Bjørn J

Jeg stiller selv ganske høye kavlitetskrav til utstyr, men samtidig skal man ikke se bort fra at rimelig og enkelt utstyr ofte kan gjøre jobben mer enn godt nok. Jeg kom til å tenke på det første kokeapparatet jeg kjøpte (etter kjapt å ha forkastet spritbrenner), den klassiske blå Bleuet gassbrenner: http://www.outdoor-gear-malaysia.com/wp-content/uploads/2010/12/camping-gaz-stove-malaysia.jpg Den brukte gassbokser som punkterte når du monterte dem i brenneren, så de måtte stå der til de var tomme. Jeg brukte den i mange år på alle mine sommerturer, og hvor mye vann og havregrøt den har kokt aner jeg ikke, men det er mye Det var aldri noen problemer med, den putret og gikk like trofast som en gammel Volvo. Ingen slange som kan lekke i koblingene, ingen ventilgjenger som kan skades. Et eksempel på at det enkle ofte er det beste.

Det er nok vanskelig å gi et generelt svar. Med "Kinavarer" mener du antagelig no-name varer, eller falske piratkopier. Kvaliteten varierer veldig. Noe er helt OK, andre ting er bare søppel. Viktige ting som jeg er avhengig av holder god kvalitet, kjøper jeg kun anerkjente merkevarer. Hvis jeg f.eks. skulle finne på å gå Nordkalotten på kryss og tvers i vinter, ville jeg ikke kjøpt hodelykt til 10 dollar fra Aliexpress. Minnekort til kamera kjøper jeg utelukkende av anerkjente merker som Lexar og Sandisk. Ting som skal puttes i stikkontakten er jeg også skeptisk til å kjøpe fra aliexpress eller dx.

De så sykt gode ut! Du har smakt på flere av dem, skjønner jeg? Kan de spises rett fra posen, som RT og de andre? Noen varianter du spesielt vil anbefale?

Helt uenig. Solnedgangsbilder er noe av det vanskeligste å prøve seg på. Nettopp fordi "alle" tar det, og alle har sett minst en million bilder av solnedgang. Derfor et det vanskelig å ta et skikkelig godt solnedgangsbilde som skiller seg ut og formidler stemningen på en god måte. Lenge leve (gode) solnedgangsbilder!

Stemmer, jeg tok feil. 83cm oppe og 54 nede er bra. Jeg tenkte på Mammut Sphere Ultralett, den er det noen som fikk litt klaus av.

Jeg har ikke prøvd Mammut kompakt selv, men har registrert at noen synes den er litt vel "kompakt", i den forstand at den er trang og smal. Det kan gå ut over komforten, men det er vel individuelt hvordan man reagerer på det. Derimot synes jeg den var tung til å være en 3-sesongs pose. Dunposer er mye lettere i forhold til isoleringsevne, men også dyrere. Hvis du har et lavt budsjett er nok fiberpose det eneste alternativet.

Siden vi bruker absolutt alt fra høyryggen (bortsett fra noen få biter talg), blir kiloprisen for kjøttdeigen det du betaler for høyryggen. Sikkert litt dyrere enn ferdig kjøttdeig, men for meg er det viktigere at jeg vet hva som er i kjøttdeigen, og hvilken kvalitet det er på kjøttet. For meg er ikke "value for money" det viktigste, men kvaliteten på maten. Derfor betaler jeg gjerne mer for økologiske grønnsaker og lokalprodusert mat.

Å lage kjøttdeig selv er såre enkelt, dersom man har en kjøkkenmaskin med kjøttkvern. Vi kjøper beinfri høyrygg i butikken (90-140 kr/kg), og kverner det én gang, porsjonspakker det i ziplockposer og rett i fryseren. Alt kjøttet brukes, intet svinn. Høyrygg har omtrent 10% fett, det er passe for meg.

Min første bil, en Opel Kadett type B, var lyseblå da jeg fikk den. Det kunne jeg selvsagt ikke være bekjent av å kjøre rundt med, så jeg malte den med Bengalakk og kost. Hele bilen. Lilla og sort . Det holdt fint i de årene jeg hadde den, men på undersiden av en pulk, på snø og over is, kanskje litt barmark også, tror jeg Bengalakken gir tapt ganske fort.

Villmarksliv hadde en test av masse turmat fra forskjellige produsenter. Det var ingen entydig konklusjon om at all mat fra én bestemt produsent var bedre, men det var stor forskjell fra rett til rett. F.eks. kunne rett A fra produsent X være skikkelig god, mens rett B fra samme produsent smakte ille. Jeg bruker stort sett Real fordi den er lett tilgjengelig, og fordi det er en lokal nordnorsk produsent

Det er nitritt i så godt som alt bearbeidet kjøtt du finner i butikkene, bl.a. i nesten alt kjøttpålegg. Det har en konserverende effekt, men det er mest brukt for å hindre at kjøtt blir grått. Matsminke, med andre ord. Folk er blitt lurt til å tro at kjøtt med rødfarge er ferskere og bedre en kjøtt med naturlig farge. Nitritt er skummelt, det omdannes til nitrosaminer i kroppen, og det er stoffer som kan virke kreftfremkallende. På 70-tallet ville myndighetene forby tilsetning av nitritt, men sterke lobbykrefter klarte å forhindre det.

Enig der. Det er selvfølgelig bare markedføring og manipulering - å bruke ordet "norsk" for å skape troverdighet, noe å stole på, trygt og godt. Men maten er altså laget i Frankrike, med ikke-norske råvarer, av franske "kokker", for det norske firmaet NQ-sport. Vel, jeg føler meg lurt, NQ-sport er kyniske, og jeg stoler ikke på dem. Men bevares, det kan godt hende maten er OK, men jeg er ikke interessert i å finne det ut.

Outnorth er basert i Sverige, ja. Men i motsetning til seuf har outnorth gratis retur - det vil si at det følger med en adresselapp du klistrer på pakken som du bare leverer på posten. Ingen porto å betale. Alle forendelser fra dem er ferdig fortollet, ingenting ekstra å betale. Jeg har handlet en del hos dem, og har kun positive erfaringer. De svarer også ganske kjapt på forespørsel pr. epost.

Det var det jeg tenkte på da jeg foreslo Trollveggen dri3. Den er som sagt helt vann- og vindtett. Stoffet i seg selv er ikke veldig pustende (ingen vanntette plagg puster godt), men alle luftemulighetene gir deg den ventilasjonen du trenger når det er varmt. Et alternativ kunne vært Svalbard Flex1, den puster bra, men er bare vannavvisende. Og den har ingen luftemuligheter, så hvis det blir varmt (det kan det bli i Nepal i april), kan den bli lor tett. Jeg har ikke prøvd Keb-buksa, men er ikke fornøyd med andre bukser i G1000-stoff.

En annen ting å tenke på med seuf.no er hvis du skal returnere en vare på angreretten, eller bytte en feil størrelse. Den må sendes til Danmark, og det er dyrt. En pakke på 5 kg koster kr 365.-, 10 kg kr 460.-! Jeg ser ingen gode grunner til å handle fra dem når Norge nærmest flommer over av seriøse nettbutikker med godt og rimelig friluftsutstyr.

Trollveggen dri3 er lettere enn Keb-buksa, og har mye bedre luftemuligheter. Faktisk er Trollveggen-buksa lettere enn en av de mest brukte fjellbuksene i Norge, Svalbard flex1. Den er heller ikke særlig varm siden den ikke har isoalsjon. Jeg synes Trollveggen høres ut som en riktig bukse til et trek til BC, den er vann- og vindtett, og har fine luftemuligheter. Men jeg ville tatt bort bib-delen, den ser jeg ikke for meg at du trenger til en slik tur.

Er det noen ulemper med å ha boksen opp-ned? Eller kan man egentlig bare ha boksen opp-ned hele tiden (dersom brenneren har forvarmingsrør)?

Det var en saklig debatt på radio om denne saken, og som vanlig overforenkler media en nokså komplisert sak. Men det er opplagt at det noen steder er for mange rein i forhold til beitegrunnlaget. Og det er også opplagt at det er noen få som ødelegger for de mange som prøver å drive seriøst og bærekraftig. Det er alltid feil å generalisere og skjære alle over en kam.

Norrøna Lyngen Down 750 har box-wall konstruksjon. Jeg har den selv, det er en fantastisk jakke. Som å kle på seg et lag varmluft.... Men lettvektsutgaven Lyngen Lightweight down750 har ikke boks-konstruksjon. Mange lettvekts dunjakker har gjennomgående sømmer.

Jeg har en Norrøna Lyngen 750, den er fylt med 250 g dun med 750-800 cu/in. (Ikke Lightweight-utgaven). Dette er en temmelig varm jakke, alt for varm til middels aktivitetsnivå hvis det ikke er særdeles kaldt. Jeg anser den som best egnet til å ta på seg i pauser eller når man har gått til ro. Er det skikkelig svinkaldt kan man ha et tykt mellomlag under, og evt. en skalljakke over. Dette er en jakke sydd etter box-wall prinsippet, de gir ikke kuldebroer slik som gjennomgående sømmer gjør. En jakke med 500 g kvalitetsdun vil bli ekstremt varm, og i tillegg vil den bli stor i volum på kroppen (tenk på Michelin-gubben). Men mengden dun er en ting, som andre sier er jakkens lengde en viktig faktor, og ikke minst konstruksjonen .

Ikke helt korrekt. 5 Megabit/s (Mbps) er 5000 Kilobit (Kbps). Mange blander sammen bit med Byte. Det er 1024 bits i en Byte (selv om noen bruker 1000 for letthets skyld). Byte skrives med stor B.

Jeg så i et annet forum der samme spørsmål ble stilt, og det offisielle svaret fra Arcteryx var at det har ingen kvalitetsmessig betydning hvor plagget er produsert. "Vi har bare én kvalitetsstandard", som han sa. Og personlig tror jeg ikke kinesiske eller thailandske eller litauske (heter det det??) arbeidere/fabrikkansatte slurver mer enn sine kanadiske/norske/amerikanske kolleger. Det avgjørende er hvilke krav produsenten stiller til fabrikken og kvaliteteskontrollen. Og der tror jeg Arcteryx har full kontroll. Selv har jeg Arcteryxjakker produsert i Kanada og Kina, og jeg ser absolutt ingen forskjell i kvalitet (sømmer, presisjon, stoff osv.). Begge er i toppkvalitet. Og det hadde jeg da også forventet.

Stemmer, det er lovlig å rippe/kopiere f.eks. en CD så lenge kopien er til eget, privat bruk.

Norrøna skriver dette om GoreTex-plagg: "Tørk gjerne plagget på lav varme i tørketrommel, eller stryk med strykejern med lav varme. Varmen hjelper til å reaktivere impregneringen". Jeg har brukt strykejern på GoreTex, men da på laveste temperatur, og jeg passet på at jernet var i bevegelse hele tiden. Jeg vil anta at grunnen til at Arcteryx fraråder stryking er at det kreves påpasselighet og forsiktighet. Det er kanskje en risiko for at membranen tar skade av for høy temperatur. Som Norrøna skriver hjelper varmen til å reaktivere impregneringen, så jeg har også brukt hårføner for å tørke en nyvasket jakke. Det fungerte fint. Men siden vi nylig fikk tørketrommel i huset er det den jeg kommer til å bruke heretter.

Strykejernet bør du være forsiktig med, du må i hvert fall passe på temperaturen. Arcteryx f.eks. fraråder stryking. Her er anbefaling fra Arcteryx for vask av goretex-plagg: Maskinvask ved middels temperatur. Skylles to ganger. Tåler ikke tøymykner. Tåler tørketrommel ved middels temperatur. Tåler ikke stryking.