Bjørn J

Å snu boksen opp-ned er et velkjent triks om vinteren, jeg har selv brukt det i svak kulde med godt resultat. Men jeg har aldri prøvd det når det er skikkelig kaldt, fra minus 15 og lavere. Jeg skulle likt å høre erfaringer fra noen som har testet det over tid i så lave temperaturer. For i det hele tatt å få gassen til å brenne i minus 20 må vel boksen varmes på kroppen en stund først, så fyre opp, og deretter snu boksen etter et par minutter. Men hvordan fungerer det videre? Må man holde hendene rundt boksen hele tiden for å varme den litt, eller går det helt fint av seg selv når først boksen er snudd?

Tja, primus sin vintergass er forsåvidt en standard blanding av propan og isobutan, men det er begrenset hvor mye propan det er mulig å ha i en standard gassboks pga. det høye trykket. Så primus fant opp en løsning for å kunne bruke gass ned til rundt 20 minus. Du kan lese mer om det her: https://www.primus.se/produktguide/primus-gas/winter-gas/ Det er altså ikke selve gassen som er spesiell, men måten boksen er konstruert på, som rayun sier over. Både butan og propan er forøvrig LPG (Liquified Petroleum Gas), altså flytende gass.

Mange erfarne turfolk mener at dunposer holder 3-5 ganger lenger tid enn syntetposer ved noenlunde lik bruk, og riktig vedlikehold. Syntetisk fyllmateriele mister isolasjonsevnen gradvis, og etter noen få år er de merkbart kaldere enn da de var ny.

Du tenker å bruke propangass på en brenner som er laget for butangass? Javel. Det står tydelig på flasken "use only with appliances designed for propane gas". Men det kan godt hende det går helt utmerket - helt til det plutselig ikke gjør det. Jeg tror jeg ville holdt meg til primus vintergass og/eller en brenner med forvarmingsrør.

Vel, i de fiskekretser jeg vanket i, var Daiwa noe man rynket litt på nesen av. Jeg hadde ei Daiwa lukket haspel, den var OK nok, men ikke ypperste kvalitet for å si det sånn.

I likhet de fleste her inne har heller ikke jeg prøvd Stella, men jeg har da noen Shimanosneller. Jeg har for det meste brukt Stradic og Twin Power, og det er ikke tvil om at sistnevnte har en annen kvalitetsfølelse - alt virker mer tight, smooth, mykt, stille - det er vanskelig å beskrive, den er rett og slett mer behagelig å fiske med. Men jeg får akkurat lite lite fisk på den som på de andre snellene jeg har.... Daiwa kjenner jeg ikke så mye til, i gamle dager var det et billigmerke av så-som-så kvalitet. Men jeg har forstått at de lager sneller av høy kvalitet nå for tiden. Likevel - det er aldri feil å kjøpe Shimano.

At bråke-111 avgir mye lukt under bruk er jeg ikke enig i. Det har jeg aldri reagert på, heller ikke ved fyring innendørs/i telt. Mulig dårligere parafinkvaliteter avgir mer lukt enn andre. Derimot kan jeg love deg at luktet ille av et halvt brød jeg hadde i samme ryggsekklomme som ei litt lekk parafinflaske 111T har jeg brukt så lite at jeg skal ikke uttale meg om evt. lukt fra den.

Nei, den lampeoljen Wilhelmsen lager er nok ikke tilsatt voks, siden de sier det. Men for alt du og jeg vet kan lampeolje fra andre produsenter være tilsatt både det ene og det andre. Poenget mitt er at så lenge begreper som "lampeolje", "tennvæske", "parafin", "lampeparafin" eller "varmeolje" er ganske meningsløse hva gjelder innhold, skal man følge produsentens retningslinjer for hvilket bruk det er tiltenkt. Nå har vi fått med oss at Blåtind tennvæske og fritidsparafin fra Wilhelmsen er egnet til primusfyring, men det betyr ikke at tennvæske fra andre produsenter er egnet til det.

Noen vasker og polerer bilen med lampeolje, så ja, det er mye som går Problemet med lampeolje, tennvæske og parafin er at det er nokså løse begreper som ikke sier så mye om hva det egentlig er, eller hvilke tilsetninger det inneholder. At lampeolje inneholder voks er ikke bare en myte - det finnes eller fantes lampeolje med voks (derav bruken på bil). Men hvilke lampeoljer i dag som inneholder voks, om i det hele tatt noen, vet jeg ikke. Det er ikke nok å lese innholdsdeklarasjonen, noen stoffer er ikke merkepliktige. Hele denne diskusjonen om hva man skal fyre primusen med er forsåvidt litt morsom siden ingen av oss er kjemikere så vidt jeg vet, men dæsken vi er flinke til å tro og mene. Men svaret er i grunnen enkelt: Stol på produsenten. Sier de at produktet er egnet for bruk i parafinbaserte primuser/kokeapparater kan du bruke det i primusen/kokeapparatet.

På Wilhelmsens sine nettsider er det spesifisert at Blåtind fritidsparafin er egnet til parafinbaserte primuser: "Utmerket for bruk spesielt for parafinbaserte koke-og varmeapparater. Godt egnet også til opptenning av bålpanner samt for bruk på parafinbasert primus. " Så det helt klart den jeg ville brukt. Forøvrig er den billigere på OBS-bygg hvis du har det i nærheten. https://portal.wilhelmsenchemicals.no/wp-content/uploads/2019/09/TDS-Blåtind-Fritidsparafin.pdf https://portal.wilhelmsenchemicals.no/wp-content/uploads/2019/09/TDS-Blåtind-Varmeolje.pdf

Det enkleste og greieste er å bruke parafin som er beregnet for bruk i trykkbaserte kokeapparater/varmekilder. Hvis det står på flasken vet du at det er riktig brennstoff. Tennvæske er laget for å fyre opp kullgriller. Noen typer tennvæske kan sikkert fungere fint i en primus, men problemet er at du ikke vet hva du får. Tviler på at produsentene gidder å bruke ypperste kvalitet råvarer på noe som likevel bare skal tenne på grillkull.

Den siste linken din er til Primus Power Fuel, som er renset bensin. Den er like eksplosjonsfarlig som vanlig bensin, men mye reinere og mindre giftig. Parafin er tryggere med tanke på lekkasje, men det er sjelden man hører om uhell med bensin i primuser. Jeg bruker parafin i mine Optimus 111, og da bruker jeg Kemetyl fritidsparafin kjøpt på bl.a. Felleskjøpet. Den er laget for slik bruk. Tennvæske kan fungere fint, problemet er at begrepet tennvæske ikke sier så mye, annet at det er beregnet på å fyre opp en kullgrill. Så den kan være tilsatt diverse stoffer som på sikt kan tette igjen filtre og dyser i primusen. Så det smarteste er nok å bruke parafin som er beregnet for trykkbaserte kokeapparater.

??? I motsetning til andre damer på tur - er det det du sier?

Det eneste riktige svaret er at du må prøve sekken (med vekt) på din egen rygg. Kropper er så forskjellig konstruert at jeg godt kan anbefale en sekk som passer meg ypperlig, men som for deg kan være helt feil, og kanskje blir direkte ubehagelig å ha på over tid.

Det er veldig mange som mener at Dermizax NX har flere fordeler enn Goretex Pro. Bedre fukttransport (nesten dobbelt så effektiv iflg. noen målinger), den har ikke porer for å slippe ut fukt, og fukttransporten fungerer derfor selv om jakken er svett og skitten. Goretex-membran kan fort bli tett når den er skitten. Dermizax er også absolutt vanntett. Jeg har ikke hørt at Dermizax er mindre slitesterkt enn GTX, og f.eks. Bergans har brukt det i mange år. Dermizax lages av japanske Toray. Det er mye informasjon på nettet om Dermizax, her er en grei oversikt over flere membraner: https://www.gearpatrol.com/outdoors/a174701/waterproof-breathable-jacket-technology-explained/

Ja, det er smart. Du må teste brenneren med den type gassboks du har tenkt å ta med. Noen typer bokser virker ikke på visse brennere - det er spesielt Coleman-gass som er problematisk.

Ja, helt enig (dersom skalljakker defineres som membranjakker av type Goretex o.l.) De fungerer rett og slett ikke på kalde vinterdager. En jakke eller anorakk av tettvevd bomull er et mye bedre valg.

Det der er jo krise for merkevaren Helsport! Aldri om jeg kjøper et Helsport-produkt før de kan tilby reparasjon og service på samme nivå som før.

Nylon er så mangt, det er ikke bare ett materiale. Biltema sine strips er laget av nylon 6/6 som tåler kulde bedre enn mange andre plastmaterialer, men det meste av plast svekkes i sterk kulde. Prøv strips av rustfritt stål. de burde holde: https://www.biltema.no/bil---mc/elektrisk-anlegg/strips/bunteband-10-stk-2000042469

Tja. Du kan ikke bære kniv i en by bare fordi du er same. Men hvis samen går med kofta regnes kniven som en del av folkedrakt, og da kan det være lov. Her en juridisk uttalelse: "I noen tilfeller kan nok det å bære kniv av kulturelle eller religiøse grunner anses som et "aktverdig formål", f.eks. hvis det er som del av en folkedrakt. Men om formålet kan sies å være aktverdig må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. En kan altså ikke bære kniv over alt, hele tiden, bare pga at man er same. Men dersom det er en grunn til det/man har et formål, så kan det være lov."

Enig, jeg sier veldig høylytt fra til sånne tankeløse fjotthau Min Nitecore hodelykt har en såkalt strobe-funksjon, lyset blinker flere ganger i sekundet med 1000 Lumen (tenk diskotek på 80-tallet ) . Kanskje sette det lyset i øynene på dem, det er utrolig irriterende og distraherende.

Eller en pakning til døra på vedovner. Klipp en passe lengde og lag en sirkel som passer i skåla, skjøt sammen endene med litt ståltråd.

Jeg kjøpte karbonfilt og klippet til selv. Fungerer perfekt. https://www.ebay.com/itm/3-5-8-10-14mm-Black-Pan-Based-Graphite-Carbon-Fiber-Cloth-Fabric-Mat-Foil-Felt/174262306792?hash=item2892d7c7e8:g:HKEAAOSwFzZbvHDf

Den lille kniven bruker de gjerne til merking av reinen, og sikkert til annet "finarbeid".

Ja, helt enig med deg. Til fjellbål blir en vanlig tollekniv/morakniv for slitsom å jobbe med, og som Galkasajdd er inne på er ikke øks egnet i det hele tatt. Samer er for det meste på vidda/fjellet med småbjørk og vier, og du skal ikke se bort fra at det er en grunn til at bruker nettopp større kniver som samekniver, og har gjort det i generasjoner. En julaften for et par år siden skulle jeg opp i skogen og spikke bjørkepinner til pinnekjøttmiddagen, og tok med ei lita øks og en 8" samekniv. Øksa var ikke egnet i det hele tatt på de tynne bjørkegreinene, det ble helt feil. Strømengkniven var helt overlegen. Å spikke av barken på pinnene ble etterhvert litt tungt med den fremtunge store kniven, da har en litt mindre kniv vært bedre. Men bevares, jeg har ikke noe i mot øks, det er et flott redskap til sitt bruk, og jeg har opptil flere. Skal man på tur i skogsterreng og har planer om å lage store bål som skal brenne lenge krever det mye og stor ved , og kanskje kløyving, og da er øks og sag det riktige valget.