Bjørn J

Kjøp også en sydvest og et par store solbriller. Brillene beskytter øynene mot løpske fluekroker, og sydvesten beskytter nakken Jeg snakker av erfaring - da jeg begynte med fluefiske fikk jeg flua i nakken et par ganger, og en gang i tinningen (!) - det var litt skummelt, den måtte klippes ut da mothaken var gått inn i huden... Det kan være en god idé å begynne kasteøvelsene med fluer der krokspissen er fjernet.

Det står i vilkårene at varene først sendes fra Danmark til den norske "filialen", deretter videresendes til kunden. I følge de samme vilkårene følger de ikke norsk forbrukerkjøpslov med opptil 5 års reklamasjonsrett, de snakker bare om en to års garanti. Og skal du returnere en vare må den sendes til Danmark - det betyr svindyr frakt og styr med tolldeklarering. For eksempel koster det kr 408.- å sende en pakke på opptil 3 kg til Danmark. Dette er ikke en butikk jeg kommer til handle fra, det er bra sikkert.

Jeg er alltid skeptisk til nettbutikker med stort utvalg, men uten at de oppgir hva som er lagervare. Da regner jeg med at de har svært få varer på lager, men satser på å bestille fra leverandør etter hvert som de får bestillinger. Da kan det ta lang tid før man får varene.

Jeg har et jeg henger over hatten, men husker ikke merket. Det viktige er at det er svart - de grønne reduserer sikten mer.

Du må nesten prøve deg frem, størrelse og fasong varierer mye fra produsent til produsent, og også fra modell til modell. Selv er jeg ca 187, og jeg har oppdaget at visse Norrøna-jakker er "slim-fit", men likevel lange i armene. Jeg bruker vanligvis L i jakker fra Norrøna og Arcteryx, mens jeg må opp i XL (og noen ganger XXL) fra andre produsenter. Når det gjelder bukser har Norrøna en lang utgave av Svalbard-buksa.

Norrøna Svalbard er jo en allsidig klassiker - den finnes i flere varianter og tykkelser. Jeg har den mellomtykke standardutgaven. Den er lett vannavvisende og tørker raskt hvis den blir våt. Så langt virker den slitesterk. Jeg har også Norrøna Bitihorn softshellbukse, den er mye tynnere og mindre vannavvisende. Perfekt på de skikkelig varme dagene, men etter min vurdering er den for tynn til allround turbruk i variert vær.

For et par år siden kom det ikke mindre enn 3 turbøker for Tromsø nesten samtidig. Personlig synes jeg Bjørn Forselv sin bok "På tur i Tromsø" er den beste. Gode beskrivelser og kart. Veldig varierte turer, fra de helt lette til de mer krevende - men ikke direkte klatring. En kjempefordel er at du kan laste ned GPS-sporlogger på hjemmesiden hans. Anbefales. http://www.libris.no/content/view/full/853

Jeg bruker veldig tynne bambussokker innerst, og Smartwool ullsokker utenpå. Ingen problemer med gnagsår eller klamme føtter - selv under nokså varme forhold. Ulvangsokker sluttet jeg med for lenge siden, de er bare en skygge av hva de en gang var.

Her er løsningen jeg bruker. Det er bunndelen av et Trangiakjøkken som jeg har skjært spor i (med Dremel) slik at den passer over kjelestøttene til en Primus Easyfuel. Det gir en særdeles effektiv vindskjerm. Easyfuel er i utgangspunktet en av de mest effektive gassbrennerne, og med denne løsningen går kokingen kjapt unna. Jeg fant idéen på nettet, tror faktisk her på fjellforum for noen år siden. Noen lurer kanskje på hvorfor jeg ikke bare bruker Trangia sin egen gassbrenner, spesiallaget for stormkjøkkenet. Joda, jeg har prøvd den, men likte den overhodet ikke. Den var ustabil og ujevn på lav effekt, og den har ikke kjelestøtter - man må bruke den andre delen av stormkjøkkenet (øverdelen), og de integrerte kjelestøttene i den. Det gir lengre avstand mellom kjelen og flammen, og du er låst til å bruke kjeler med diameter som passer. Denne løsningen er mye mer fleksibel.

Jeg har selv det Mammut-underlaget som fikk andreplassen i den testen på Klikk.no. Senest i natt var det i bruk, uten sovepose - kun en ultratynn silkelakenpose siden det var så varmt. Det er svært komfortabelt og godt å ligge på, og ikke for glatt. Den integrerte puta er en smart sak! Jeg foretrekker dette langt foran en Thermarest Pro-lite som jeg også har.

Jeg er 187 cm, og synes ikke Exped Orion II Extreme har kort liggelengde. De nokså rette endeveggene gjør at føttene eller hodet ikke kommer i kontakt med innerduken. Det jeg liker best med teltet er høyden innvendig, og at det har to innganger og fortelt. Det er også et særdeles solid telt med praktiske og gjennomtenkte detaljer.

Det står at gassbeholdere som rommer mer enn 500 ml eller 500 g er forbudt. Standard gass til turbrennere er ca 230 og 450 g, så det burde være tillatt. Men om det er tillatt med kun én boks eller flere kommer ikke klart frem.

Hekta På Tur har tydeligvis på lager: http://www.hektapatur.no/exped-orion-2-exstreme-p-1282-c-163.aspx Selv har jeg det i både rød og grønn - det er et svært robust og praktisk telt. Den ekstra høyden innvendig er gull verdt. Anbefales varmt.

Nei, havoter (Enhydra lutris) finnes så vidt jeg vet ikke i Norge. Den lever i de nordlige deler av Stillehavet. Den arten som finnes langs norskekysten er europeisk oter (Lutra lutra). Den er mye mindre enn havoteren Hvis bildene er av en havoter i Norge, er det ganske uvanlig, tror jeg.

Jeg har også de skoene, og de er fantastiske på min fot - veier lite og perfekt passform. Men det er forskjell på de skoene og det man gjerne kaller fjellsko eller fjellstøvler. På fjelltur med vekt på ryggen, og ulendt terreng, gjerne med litt steinur, vil jeg påstå de er for myke og spinkle. Kraftige fjellsko/fjellstøvler er mere stabil på foten, og har tykkere og kraftigere såle. Jeg bruker Salomonskoene på korte og lette dagsturer, og på stier er de nydelige. Skal jeg i mer krevende terreng eller på lengre turer bruker jeg Viking Vetti kraftige fjellsko. Men jeg hater å kjøpe sko, av den enkle grunn at folk har svært forskjellig fot, det tar noen turer å finne ut om de passer på akkurat min fot. Selv om andre forsikrer om at de sitter perfekt på deres egen fot Så spesielt når det gjelder sko liker jeg XXL sin fornøyd-garanti. En måned etter kjøp kan jeg bytte dem i et annet par dersom jeg ikke liker dem, selv om de er godt brukt. Det er betryggende.

Jeg tror alle mine haspelsneller har innfellbar sveiv, det gjør den lettere å pakke. Man skulle kanskje tro at bøylen er utsatt for skader, men jeg har aldri hatt noe problem med det. Jeg har vanligvis snella i en stoffpose, og passer på at den ikke ligger under noe hardt og tungt.

Enig. De sitter godt på steiner, og er lette å ha med seg i sekken. Hvis man bruker "hælbøylen" når man vader minsker man risikoen for at de sklir av foten.

Jeg tror ikke det går på den måten du ønsker, fordi mapsource må ha registeroppføringene for å finne kartene. Det du kan gjøre er å kopiere Garmin-mappa (der mapsource ligger) til minnepinnen. Så må du eksportere den riktige registeroppføringen og lagre den som en .reg-fil. Denne kopierer du også til minnepinnen. Når du så skal kjøre mapsource på en annen PC må du kopiere Garmin-mappa fra minnepinnen til denne PC-en, og den skal ligge på samme stasjonsbokstav og i samme undermappe som den gjorde på den opprinnelige maskinen. Så kopierer du reg-fila til PC-en, og dobbelklikker på den, da får du beskjed om at innholdet er tilført i registeret. Da vil mapsource fungere. Å lage en ren portabel versjon av mapsource er sikkert mulig, men ganske komplisert pga. registeroppføringene. Og skal den være ekte portabel må programmet slette registeroppføringene når du avslutter programmet - bl.a. for ikke å "søle til" registeret på en annen persons PC.

Flott turrapport, og den kveldsmaten så sykt god ut Kjekt at din første tur alene var så vellykket, det ga deg forhåpentligvis mersmak på friluftslivets gleder.

Det er veldig individuelt hvordan kroppen reagerer på høyde, noen blir lettere høydesyke enn andre. 4000 meter høres kanskje ikke så høyt ut, men jeg ble nokså dårlig på 4300 meter i Tibet - men det var nærmest uten akklimatisering. Som nevnt over bør du kanskje legge inn en dag eller to til akklimatisering, og se hvordan du reagerer. Jeg tror ikke du risikerer varig skade på såpass lav høyde som det er snakk om.

Ja, det er mange som synes det, men det er en treningssak Men det går utmerket å bruke en kraftig haspelsnelle, det er tatt mange små og større lakser på slike. Jeg synes det settet du linket til ser helt OK ut.

Det er ikke så sært! Jeg har også opplevd det med trykknapper, og det er irriterende. Jeg har en Bergans-bukse som har både trykknapper og borrelås, det fungerer godt.

Til orientering så koster blodprøvene akkurat det samme enten svaret er positivt eller negativt. Og det er et høyt respektert norsk laboratorium som samarbeider med det tyske labbet som har utstyr for å påvise borreliabakterien. De eneste som tjener godt på en positiv diagnose er apotekene og produsentene av antibiotika. I eksemplet over jeg refererer til kostet medisinen mye, mens utgiftene til privatlegen var minimale i forhold. Blodprøvene viste nedgang i mengden borreliabakterier i blodet etter hvert som behandlingen skred frem, men problemet er som tidligere nevnt at bakteriene over tid gjemmer seg i kroppens organer og er nærmest umulige å påvise. (I parentes bemerket har jeg litt over snittet kunnskap om borreliose.)

Stanga er sikkert OK, men jeg ville definitivt valgt en multiplikatorsnelle til laksefiske - den er sterkere, kraftigere og mer robust. Ambassadeur 7000 er jo "standarden" for laksesneller: http://www.skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Sneller/Multiplikatorsneller/Ambassadeur/Classic/Ambassadeur-7000-I-Salmon-special--122897-p0000054244 Jeg har brukt den mye selv, og kan absolutt anbefale den. Alternativt har du et bra sett her som ligger i samme prisklasse som det settet du linker til: http://www.skittfiske.no/Avdelinger/Supertilbud/Spinnstenger-og-sneller/Alle/HPC-Salmon-Edt-11----Ambassadeur-Seven-Supertilbud-p%C3%A5-laksepakke-137652-p0000069028 Det er en litt enklere utgave av Ambassadeur 7000, men jeg er sikker på at den holder i massevis.

En bekjent av meg har slitt i 12 år med plager som er typiske for borreliosesyke. Han har forsåvidt vært godt mottatt av helsevesenet på den måten at han har blitt utredet på alle bauger og kanter, de har tatt han på alvor, men uten at de har kunnet stille noen diagnose. Det vil si - han har fått flere diagnoser opp gjennom årene, men legene sier at de ikke er sikre på hva som feiler ham. Etter en utredning fikk han en telefon fra en tysk lege på sykehuset som var så glad fordi han endelig mente å ha funnet ut at det var borreliose som plagde ham. (Tyskland er mye lengre fremme på borrelisoeforskning enn Norge). Men siden det norske helsevesenet har svært strikte regler på diagnostisering og behandling av borreliose, fikk han en standard 10-dagers antibiotikakur. Legen beklaget at det var det eneste han kunne gjøre, lovverket hindret ham i å forskrive lengre behandling. Etterpå ble det tatt epiduralprøve, den var negativ, og dermed falt borreliosediagnosen bort siden norsk helsevesen krever at den skal være positiv for å gi en diagnose på borrelia. Selv om det er velkjent at epiduralprøven gir negativt utslag på mange som er infisert av borrelia. Bakterien har en enstående evne til å gjemme seg i kroppen og inne i organer. Han kontaktet dr. Luneng som etter en del prøver og samtaler var ganske overbevist om at han hadde borrelsose, og han gikk på antibiotika i 7 måneder. Men siden det var så lenge siden han ble smittet var Luneng meget klar på at det i grunnen var for sent til å bli frisk. Det han håpet var at behandlingen kunne redusere smertene en del slik at han ikke behøvde så store doser smertestillende. Og det har forsåvidt skjedd, han tar litt mindre av de sterkeste smertestillende nå. Men han er fortsatt alt for dårlig til å kunne være i arbeid, for eksempel. Borreliose er en forferdelig sykdom, og det er ikke bedre for de som blir rammet at det norske helsevesenet er så rigid og firkantet i forhold til behandling og diagnostisering.