Bjørn J

Jeg hadde en gang et problem med trykknappene på en Svalbard-bukse, de var for "slakke" slik at de lett spratt opp av seg selv (jada, skyld på magen, men det skjer ikke på de andre buksene ) . Antagelig en feilproduksjon av knappene. Jeg giddet ikke å sende den inn, byttet trykknappene til en stor, vanlig knapp med knapphull. Det holder!. Bergans har en bedre løsning akkurat der, de har litt borrelås akkurat rundt trykknappene, det fungerer godt.

Som nevnt er både N og B kjent for god kundeservice, og jeg har nå oppdaget at de faktisk gir 5 års garanti på alle sine produkter! Det gjør forøvrig Helsport også, som er berømt for sin service. Slik lang garanti er et godt miljømessig tiltak - først fordi produktene da må være av bra kvalitet og forhåpentligvis vare lenge, men også fordi kundene kan få reparert produktene fagmessig og gratis i stedet for å kaste dem. Om du velger Bergans eller Norrøna er neppe særlig viktig. Kjøp den buksa som passer deg og ditt bruk, og som du liker best. Når det gjelder forskjell mellom Trollveggen og Falketind er at førstnevnte generelt er robuste, kraftige klær som skal tåle mye, godt egnet for fjellklatring og alpint bruk. Falketind er lettere plagg for mer allsidig bruk, altså neppe konstruert for å tåle like røff behandling som Trollveggen

Jøss, det har jeg ikke opplevd på mine bukser. Men en svakhet med borrelås er at de har en tendens til å samle lo og andre uhumskheter, og da svekkes festeevnen. Det kan være det som har skjedd med dine?

Men Goretex er ikke softshell. Jeg er veldig glad i Norrøna Svalbard flex1 bukse (det er softshell), den er robust og ganske tykk i stoffet. Som all annen softshell er den ikke vanntett, men tåler en liten regnskur. Men den tørker ganske fort hvis den blir våt. Ypperlig bukse til allsidig bruk, men kan bli litt for tykk på de varmeste sommerdagene. I motsetning til andre synes jeg borrelåsen i livet er skikkelig smart . Norrøna har andre bukser i flex1-stoffet, både tynnere og tykkere/kraftigere. Jeg har (og har hatt) masse Norrønaprodukter, og er stort sett godt fornøyd med kvaliteten. I hvert fall ikke noe dårligere enn f.eks. Arcteryx og Bergans, som jeg også har en del plagg fra. Både Bergans og Norrøna har meget god kundeservice! Ellers er jeg enig med Gittiamo at den buksen som passer deg best og du føler deg vel i, er det riktige valget.

Nå har jeg ikke brukt Singi så mye (nettopp fått den), men jeg stusser litt på at du er skeptisk til å bruke den på langtur i vindfullt vær. Jeg har definitivt brukt dårligere/tynnere anorakker på vinterfjellet enn denne, så jeg tror ikke jeg ville hatt betenkeligheter. Det betyr vel også en del hva man har under. Den er svært romslig i størrelsen som du nevner. Normalt bruker jeg L eller XL i ytterklær, men Singi passer meg i M. Men med f.eks. tykt undertøy og en skikkelig ullgenser eller tynn dunjakke under ville nok L vært riktigere. Anorakker skal ha rom for bevegelse. Jeg får ta meg en tur ut når neste uvær kommer og se hvordan den fungerer.

Takk for konstruktivt innlegg, "turbutikk"! Din oppsummering av Norrøna Svalbard samsvarer med min erfaring, et supert plagg til kortere turer, og ikke minst til hverdagsbruk. En veldig behagelig jakke å gå med! Jeg har også nylig fått en Fjellreven Singi, den er i en helt annen klasse. Kraftigere og tettere stoff, lengre over baken, og toveis glidelås i begge sidene for lufting og lettere av- og påkledning. Hetta (med avtagbar fuskepels) er fantastisk, den lager en lang tunnel foran ansiktet som gir utrolig god beskyttelse - men du mister sidesynet Bomullsplagg bør impregneres, og Fjellrevens Greenland Wax er kanskje å foretrekke siden det er miljømessig det beste alternativet. Impregnering kan hindre fukttransport, så et tips er å impregnere fronten og ermene på anorakken, men ikke ryggpartiet. Stoffet i Svalbard er 76% øko-bomull og 24% polyester, mens Fjellreven bruker 65%+35% som du sier.

Jeg tviler på at du vil få 2000.- på Finn for den, selv om den er ubrukt. (Selv ga jeg rundt 1200.- for en ubrukt bråkebrenner av eldste type i original eske, og under 1000.- for en ubrukt 111T.) Du vil nok kunne få høyest pris på ebay, det er mange i utlandet som vil ha ubrukte hundreogellevere, særlig asiater. 2000.- pluss kan være oppnåelig hvis den er helt mint, og kassen ikke har riper eller skader. Det er også litt avhengig av hvilken modell 111 det er, de eldste med stanset logo i lokket og det smale reguleringsrattet oppnår gjerne bra priser da de er mer sjeldne. Det er også viktig at hele primusen er original, altså at det ikke er byttet deler. Legg gjerne med en Optimus rødspritflaske av metall i tillegg . Jeg solgte en godt brukt Loke til Taiwan for betydelig mer penger enn vi snakker her, fordi den sjelden dukker opp på markedet. Men da var alt originalt tilbehør med, inkl. reparasjonssett og bruksanvisning. Men bevares, det er lov å prøve seg. Legg den ut på finn og se om du får noen respons.

Her er en god forklaring på hvordan trykkprimuser virker: https://en.wikipedia.org/wiki/Primus_stove

Enig i din vurdering. Det kan se ut som noen totalt avviser Svalbard fordi den ikke er den tetteste, tyngste og dyreste anorakken på markedet. Den er jo ikke engang egnet til å krysse Sydpolen, ergo er det dårlige greier. Så langt har jeg bare fått brukt den til matauk (gå på butikken), snømåking og småturer, og jeg blir mer og mer glad i den. Den er et supert vinterplagg til turer i skogen og på fjellet, den er særdeles behagelig å ha på. Tidligere har jeg brukt Goretex-jakker til samme aktiviteter, og et par ting slo meg umiddelbart: Anorakken puster ekstremt mye bedre, jeg blir fortere våt av svette i skalljakken, den er mye mer klam og ubehagelig å ha på. Og nå har jeg skjønt hvor mye støy Goretex-plagg egentlig lager, det er deilig med en stille bomullsjakke. Dette er en jakke jeg føler meg vel i. Så får jeg heller kjøpe meg et annet ytterplagg før jeg starter på Sydpolkryssingen . Alt til sitt bruk.

Joda, hvis buksa tåler skikkelig juling og varer 2-3 ganger så lenge som andre bukser kan prisen forsvares. Og ikke minst er det bra sånn rent miljømessig at klær varer lenge.

Nei, det får vi da håpe. Ei 1,4 kg tung bukse til 7500.- med skuddsikker kevlar bør være bra

Svalbard Flex1 er den mest allsidige og anvendelige turbuksa jeg vet om, til alle årstider unntatt de varmeste sommerdagene. Med andre ord en året-rundt bukse her nordpå Den er ikke vanntett, men tørker kjapt om den blir våt, og den puster godt. Den ser ut for å være robust og sterk, og det beste av alt er at den er svært rimelig sammenlignet med f.eks. membranbukser som fort kan koste 5-8000.- . Priser som er meningsløse for ei turbukse synes nå jeg - men produsentene vet at det finnes folk som gjerne betaler det...

Samme opplevde jeg når jeg prøvde tennpasta, jeg gikk tilbake til rødsprit. Eller også de små flaskene med kondensfjerner man får på bensinstasjoner. Karbonfilt eller en ovnspakning av glassfiber i forvarmingsskålen gir mindre søl.

Du får fortsatt tak i gode gamle filmbokser i sterk plast. På ebay kan du få en 10-pakning for 30 kroner inkl. frakt . Fine å ha til fyrstikker, salt, sukker og annet småtjafs som ikke tåler fukt.

Noen av anorakkene som selges i dag har glidelås på en eller begge sidene, det gjør av- og påkledning enklere, og kan også brukes til lufting. Men det at anorakker flest må tres over hodet ser jeg ikke på som noe problem, det er knapt nok et irritasjonsmoment. I den tiden jeg gikk på lange vinterturer (gjerne opp til 14 dager på høyfjellet) hadde jeg kun bomullsanorakk som ytterplagg, en klassisk rød av ukjent merke (antagelig også noe med Fjell....... . I uvær satte jeg mest pris på den store hetta og ikke minst pelskanten rundt - den er gull! Stor kengurulomme har plass til det utroligste, og håndlommer lenger ned ble sjelden brukt siden de kom i veien for hoftebeltet til sekken. Den anorakken hadde skrittstropp, men jeg tror ikke den ble mye brukt. En strammesnor nederst på anorakken kan være kjekt for å snurpe den litt sammen. Jeg er enig i at anorakken bør være romslig i størrelsen for å ha plass til tykke isoalsjonsplagg under. Etter hvert kjøpte jeg en slik Norrøna anojakke som du viser bilde av, men jeg ble aldri glad i den. Tett stoff og god hette, men for tung og upraktisk (særlig lommene irriterte meg). Den henger i skapet ennå, klar for salg

Jeg har aldri hatt lekkasje fra 111 under transport i sekk, men du kan gjerne putte den i en plastbærepose for sikkerhets skyld. Hvis du har o-ringpumpe bør du ha med en ekstra o-ring eller to. Jeg har aldri hatt behov for reservedeler på tur på mine hundreogellevere, men jeg sjekker dem og skifter evt. pakninger når jeg føler for det. Det kan komme en liten stikkflamme der pakkboksen går inn i brenneren, da kan du stramme den (pakkboksen) med den nøkkelen som alltid skal følge med i lokket. Med parafin er ikke stikkflammen noe problem, med bensin ville jeg vært litt forsiktig. Rensenåla stikker opp av dysa når du vrir reguleringsrattet mot klokka til det stopper. Det kan du gjøre under drift hvis du er rask, når du vrir rattet tilbake til midtstilling tenner den igjen av seg selv. Men ha en fyrstikk klar uansett. Det er lurt å sjekke at rensenåla fungerer før du drar på tur. Når primusen er kald og uten trykk vil du se at nåla kommer opp av dysa når du vrir rattet slik som beskrevet ovenfor.

Du kan bruke samme dyse til bensin som til parafin. 1: Nei, du trenger ikke veke el.l. i skåla, men det er en fordel om du har det. Mindre søl. Du kan kjøpe ei ovnspakning på Biltema og klippe den til og surre litt ståltråd rundt den, eller som jeg gjorde - kjøpe et flak karbonfilt på ebay og klippe den til. Eller en bit tykk glassfiberduk som du tilpasser. 2: Ja. Det er den nest beste. Kun den gamle bråke-111 er bedre

Joda, den 111T du har kan også brenne bensin. Men mange foretrekker parafin på den likevel, de mener det gir litt bedre effekt. Jeg vet ikke, har bare brukt parafin på alle mine forskjellige hundreogellevemodeller. Med bensin slipper du å ha med rødsprit til forvarming.

111T brenner også bensin (T for triple-fuel). Den eldre utgaven av 111 (bråkebrenneren) brenner bare parafin. Så finnes det en 111B (B for bensin) som bare brenner bensin, ikke parafin.

Du kan prøve med et metallpoleringsmiddel, som Strahldur eller Autosol el.l. På mange dagligvarebutikker finner du Brasso messingpolish, det fungerer. Gjerne i kombinasjon med stålull nr 0000. Noen lager en blanding av tapetklister og sitronsyre (!) - jeg går ikke god for den. Et problem med syre på messing (som er en blanding av kobber og sink) er at sinken etses av først, slik at kobberet skinner igjennom og gir en rødrosa farge. Da er det for sent

OK, da kan det være et tips å ha med noen ekstra o-ringer, de har det med å ryke plutselig. Jeg er temmelig sikker på at de er 3/8" x 9/16" - men det er mulig jeg husker feil. Biltema har dem, en drøy tier for 5 stk.

Har nå fått Svalbard-anorakken. Dette er forrige modell - på den nye er brystlommen plassert lavere (og dermed litt lengre glidelås i halsen), og den nye har også glidelås i den ene siden for lettere av- og påkledningen. Akkurat det er ikke så viktig for meg. Men det er ikke et plagg man bruker på tur til Sydpolen. Den er lett og litt tynn i stoffet, og nokså smal i passformen. Hetta er fin, men jeg skulle gjerne hatt feste for pelskant (det er det på den nye). Skal få sydd på et slikt feste. Men jeg liker jakken godt så langt, et plagg man umiddelbart blir glad i, bare man har klart for seg hvilket bruksområde den er egnet til. Jeg har ingen problemer med å bruke den på fjellet på en dagstur vinterstid, men det er som sagt ikke et plagg for de ekstreme forholdene. Jeg har forresten også bestilt en Singi anorakk til en uimotståelig pris - tar denne kjøpegalskapen aldri slutt.....?

Legg ut et bilde så får du helt sikkert identifisert den

Jeg prøvde en Singi anorakk i dag, og er ikke enig i beskrivelsen din. Stoffet er tett og kraftig, med forsterkninger på utsatte steder. Glidelås i sidene letter av- og påkledning, og de er toveis så de også kan brukes til lufting. Hetta er romslig og svært bra, og lager en tunnel foran ansiktet når den er snørt igjen. Sammen med pelskanten gir det optimal beskyttelse. Standard anorakklomme som du også kan stikke hendene inn i fra sidene. Anorakken har snorstramming nede for tetting. Svakheten med plagget er at den er litt kort foran (for meg i hvert fall, som har lang overkropp), men den har ekstra lengde bak. Jeg ville ikke nølt et øyeblikk med å bruke den på lengre turer vinterstid. Mens jeg var i butikken prøvde jeg også en Norrøna Svalbard anorakk, og det er en helt annen type plagg. Den er til bybruk og småturer.

Tja, inntil du kan dokumentere at du også har en ekte bråke-111 har du bare fått innvilget prøvemedlemskap...