Bjørn J

Tror det er samme. Men jeg kjøpte Optimus sitt adapter, det fungerte ikke, slapp ikke ut gass. Jeg tok det fra hverandre, og det var en liten løs plastbit inni der som stengte for gasstilførselen. Fjernet den og skrudde dingsen sammen, nå fungerer den perfekt.

Det ser ikke ut for at det er riktig i dette tilfellet. Både journalist og fotograf har epostadresser i Dagbladet. Men det er ikke nødvendigvis feil at de kjøper testen fra andre, tvert i mot kan det være en fordel dersom de som har utført testen har kompetanse og gjør det på en skikkelig måte. I dette tilfellet oppgir de at de har samarbeidet med en fra DNT. Testen er neppe helt verdiløs, men disse terningkastene irriterer meg, og det at de på død og liv må kåre en vinner. Hva som er den beste brenneren for meg kan være en bortimot ubrukelig brenner for deg.

Man kan (og skal) kritisere media der de fortjener det, men at Dagbladet er kjøpt og betalt av Optimus for å kåre dem som vinner, tror jeg absolutt ikke. Jeg får ikke lest testen siden den er bak betalingsmur, men jeg tviler på at den er utført av kompetente folk som har brukt brennerne over lengre tid. Noe som bekreftes av at dysebytte anses som fiklete, og gir minuspoeng.

Haha, det er lenge siden Dagbladet var en seriøs avis!

Ha! Der tok jeg feil, gitt. Etter å ha pakket det helt ut og slått det delvis opp, ser jeg at det ikke er et Ravneskar likevel, men et Norrøna Riingstind. Det ble introdusert i 1974, to år etter Ravneskar. Jeg har aldri sett det før, så det blir moro å få satt det opp skikkelig. Dette har også to innganger og to fortelt, med inngangene på langsidene. To stenger holder det oppe. Tror det er litt mindre og lettere enn Ravneskar, selv om det er for to personer. Moro!

Ja, enig i at Singi er en god og robust anorakk. Et minus er at kartlommen er like dyp som vottelommene, slik at alt samles på et punkt over magen. Fruen modifiserte min Singi med en søm slik at kartlommen er mye grunnere. Info til de som ønsker en slik: Den er svært stor i størrelsen. Jeg bruker normalt XL i jakker ( Lfra Norrøna og Arcteryx - de er mer normale.) Denne Fjällrävenanorakken måtte jeg ned i M for at den skulle passe!

Jamming forstyrrer radiofrekvensen mellom kontrolleren og selve dronen. De fleste droner er programmert til å returnere og lande pent der den tok av hvis den mister kontakt med kontrolleren.

Takk for det. Som ventet, kanskje.

Det er en tid siden jeg ble møkk lei skalljakker som skal "puste" så bra, men det gjør de altså ikke. De er flotte til turer i regn og vått vær (fordi de er stort sett vanntette), men lite egnet i kaldt vintervær. Så jeg har sluttet sirkelen og gått tilbake til bomullsanorakk (eller egentlig en blanding av bomull og syntetstoff, ofte 65 og 35 %). Vinterstid er de mye bedre. De puster mye bedre, og de er stille! Mange skalljakker bråker infernalsk, og det høres kanskje ut som en dustete bagatell, men det er faktisk temmelig slitsomt i lengden. Jeg har Norrøna Svalbard og Fjällräven Singi anorakker. Førstnevnte er lett og tynn, og utrolig behagelig å ha på. Men det er ikke et plagg du krysser Hardangervidda med, for å si det sånn. Super til småturer og dagsturer. Singi er en annen klasse, tung, robust og laget i kraftig bomullsblanding. Mye tettere enn Svalbard. Den kan du gå på langtur med! Ulempen med alle slike anorakker er at de ikke er vanntette, og de bruker tid på å tørke. Derfor er de best egnet i godt gammeldags vintervær - hvis noe slikt finnes lengre.

Er det merkbart dårligere effekt med gass enn med bensin?

Noen ganger gjør man et kupp... Kom over en annonse på finn, "fjelltelt til 2 personer selges. Ikke vært i bruk de siste 20 år." Det var alt som sto, og det eneste bildet var av pakkposen snørt igjen, med teltet oppi. Ingen info om merke eller modell. Men jeg mente å kjenne igjen den lange, olivengrønne posen, og ikke minst fargen på snoren som lukker posen. Prisen var særdeles lav, så jeg kjøpte det, og fikk det i dag. Og mistanken min var riktig - det var et Norrøna Ravneskar versjon 2 (med gult innertelt)! Til og med de originale glassfiberstengene var med, de bytter jeg nok til aluminium etter hvert. I hvert fall hvis jeg skal bære det på ryggen. Moro å gjøre sånne kupp

Du glemte den viktigste informasjonen: Hvor får jeg kjøpt den?

Mange mener at det ikke er nok med tåbeskyttelse når man arbeider med motorsag, men at man helst bør ha verneinnlegg oppover leggen også. Selv synes jeg ikke det er det viktigste - den største risikoen for føttene er at trestammer faller på tærne, så en tåbeskyttelse er et must. Jeg har aldr hørt noen som har kjørt sagkjedet i nedre del av leggen - men det har sikkert skjedd. Jeg har sett folk hugge trær med motorsag i bare shorts og sandaler, og kun det. Idioter er overalt Man må ha ei vernebukse med beskyttelse over låret, og hansker og hjelm/hørselvern. Et vanlig sted å skade seg med motorsag er faktisk høyre skulder, når saga slår tilbake pga. ukyndig bruk. Da skal kjedebremsen slå inn. Jeg har aldri skadet meg med motorsag (bank i bordet!), men derimot kjørt ei kløyvøks rett i skinnleggen med full kraft. Da ville høye, kraftige lærstøvler hindret skaden jeg fikk. Den vernestøvelen fra Univern som Terka linker til ser super ut til skogsarbeid om vinteren.

Mine to Powerlightere har fungert feilfritt i 2-3 år, sommer som vinter. Når det er kaldt må den varmes litt i hånden før den tenner, men det er normalt for alle butangasslightere. Jeg er strålende fornøyd.

Jeg kan godt ha med en lighter, men aldri en tur uten at det er med fyrstikker i en vanntett beholder. Aldri.

Det trenger man heller ikke å prøve på. Det er bare å oppbevare fyrstikkene tørt, det er såre enkelt :-)

Det er riktig, og de som farger ullgarn med planter, sopp og lav bruker ofte skikkelig varmt vann. Et annet interessant fenomen med ull er at den er varmere når den er våt enn når den er tørr. "Ullguru" Ingun Grimstad Klepp gjorde et eksperiment der de målte temperaturen i tørr ull til 19 grader, mens den var 26 grader i samme ulla i våt tilstand. Vannets temperatur hadde ingen betydning. Hun mener at dette er årsaken til at fiskerne i Lofoten dyppet vottene i sjøen - ullvottene ble faktisk varmere av det.

Det som kalles superwash ull er ikke ull etter min mening. Behandlingen (syrebad eller plastbelegg) ødelegger alle de gode egenskapene som gjør ull unik til klesplagg. Superwashbehandling ble tatt i bruk på femtitalllet for å gjøre det enklere å vaske ullplagg i maskin. Men dagens moderne vaskemaskiner har så gode ullprogrammer at det er problemfritt å vaske klær av ekte ull. Dessuten behøver ikke ullplagg å vaskes så ofte som andre klær, ofte er det nok å henge dem ut i frisk luft. Plagg av superwash ull har også den ulempen at de mister fasongen og blir slaskete etter kort tid. Det er underlig at det er tillatt å kalle superwash ull for 100% ull.

Jeg kritiserer ikke deg for innlegget ditt, på ingen måte. Det er et helt greit og relevant innlegg i denne tråden. Og det er ingenting galt med en saklig rovdyrdebatt. Men ikke i denne tråden! De som vil diskutere den saken får starte en annen tråd. Jeg mistenker at en slik debatt kan bli lang og tidvis litt hissig....

Nå ser jeg for meg at mange kvesser tastaturfingrene. Jeg håper virkelig at denne tråden ikke blir ødelagt av ulvedebatt. Vær så snill!

Ja, jeg vet jeg er privilegert som har tilgang til rimelig og fersk fisk. Men jeg kjøper ikke direkte fra fiskebruket, det er den lokale butikken som henter den på fiskebruket og legger den i ferskvaredisken. Butikken kranglet med myndigheter i flere år før de fikk lov å hente fisk direkte på bruket for salg til kunder, normalt er ikke det lov. Fisken skal etter regelverket transporteres og distribueres gjennom flere ledd (grossister o.l.) før den kan leveres til butikker. Det er synd man ikke kan utvinne energi av idioti, da ville verdens kraftproblemer vært løst

Og siden vi forbrukere kun er opptatt av pris, og stort sett gir blaffen i etikk og miljø, er det enkelt å forstå at det ender opp slik det har gjort.

Jeg skjønner at jeg skal være takknemlig for at jeg har tilgang til en lokal butikk som nå på vinteren får blodfersk skrei hver dag fra et fiskebruk noen kilometer unna. Vi kjøper noen hele skreier hver vinter, fileterer og vakuumpakker dem i passe porsjoner før vi fryser dem. Resten av fisken (bukene) får kattene. En vinn-vinn situasjon. Slik har vi tilgang til fantastisk fisk hele året. Vi betaler rundt kr 50.- pr kilo - det aner meg at fersk skrei er "litt" dyrere hos for eksempel fiskehandleren på Frogner

Nei, det har jeg ikke opplevd. Mulig det er avhengig av hvilket pudder man bruker. Jeg kjøpte spesialpudder for føtter på en fotpleiebutikk.

Det kanskje aller verste er fersk fisk som blir sendt til Kina, der den blir filetert og pakket, og sendt tilbake til Norge som frosset fisk. Og noe av den ferske fisken blir tilsatt vann og fosfor (for å beholde den hvite fargen) og sendt ut på markedet i Europa.... Eller hva med denne måten å lage klippfisk på: Fisk fanges i Stillehavet, sendes til Kina for filetering, og deretter til Norge for salting og tørking. På veien har den vært frosset og tint og frosset igjen opptil 3 ganger!