Bjørn J

Vi var på en lengre fjelltur, og gikk tom for mat, så de siste to dagene levde vi (3 stykker) på en Toro-pose som vi delte. I tillegg hadde jeg ganske høy feber. Etter en flere mils lang marsj kom vi ned til et tettsted sent på kvelden, matbutikken var stengt, og vi slo opp teltene på den gresskledde midtrabatten i stedets eneste veikryss Det ble litt tuting på morgenen fra forbipasserende biler, men vi sov godt, og sto klar foran butikkdøra da den åpnet. Tror aldri jeg har spist så mye på en gang!

Selvsagt finnes de på ebay, til ca 25 kr inkl. frakt. https://www.ebay.com/itm/Unisex-Foldable-Reading-Glasses-Folded-Hanging-1-1-5-2-2-5-3-3-5-4-0/262202166608?hash=item3d0c778d50:m:mD_oiUGvU60UnAxIitKxWGA

Du kan kun krysse grensen på den offisielle grenseovergangen på Storskog utenfor Kirkenes.

Å krysse grensen til Russland er strengt forbudt, og du blir innbrakt dersom du blir tatt - og det er en sterkt overvåket grense Den finske og svenske grensen krysser jeg uten noen betenkeligheter.

Helt enig med Hammer her. Jeg liker stormmatter best til vintertelting, men de kan gjøre teltet for tett til sommerbruk. På telt uten stormmatter er det enkelt å legge snø mot ytterteltet.

<funfact> Det er mer vann i en agurk enn det er i sjøvann.... </funfact> 😀

Jeg trives godt alene, men to gode venner kan være veldig trivelig, det er alltid hyggelig å ha noen å dele opplevelser med. Tre stykker er ofte en dårlig idé, det blir lett to mot en. Flere enn tre er en gruppetur, da trives jeg ikke.

Det kan komme en liten lekkasje i det øyeblikket du skrur boksen fast, særlig hvis du skrur langsomt. Det er helt normalt. Hold boksen loddrett når du skrur den fast.

Jeg er en av dem som synes innføring av DAB (og slukking av FM-nettet) er meningsløst offentlig sløseri, og sikkerhetsmessig uklokt. Men jeg må innrømme at dekningen er imponerende bra. Jeg kjører ofte i øde områder, ut og inn av fjorder med fjell på de fleste sider. FM-radioen i bilen (med antenne på taket) hadde store problemer mange steder. Nå har jeg en bærbar DAB-radio fra Biltema stående i passasjersetet, med en integrert 25cm antenne. Altså ingen antenne på taket eller i vinduet. På de samme stedene jeg mistet FM, har jeg nå radio nesten overalt, forskjellen er dramatisk. Bare synd at batteritiden på reiseradioer er så kort, og lydkvaliteten så dårlig.

Da får du ikke gjort annet enn å sveive til krampa tar deg :-) En av de mange ulempene med DAB-idiotiet er at mottakerene bruker MYE mer strøm enn FM-mottakere, så jeg tviler på at en sveiveradio kommer på markedet. Bærbare DAB-radioer med små AA eller AAA batterier går fort tomme for strøm. Noen oppladbare radioer har litt bedre levetid, men da får du alt plunderet med å måtte lade dem. Hvis det er USB-lading kan en kraftig batteribank fungere.

Godt spørsmål - jeg er ikke sikker. Det er en Easyfuel II som brukes i Trangiaen min nå, men jeg har tidligere hatt en versjon I, og er bra sikker på at de er tilnærmet identiske i utformingen. Men jeg garanterer ingenting... Jeg tror Easyfuel I hadde sort piezo-tennemekanisme, mens den er rød på toern.

Det står da kr 2299.- på xxl sin side du linker til....?

Fornuften seiret - Meløy kommune sier nei til idiotprosjektet: https://www.nfk.no/aktuelt/svart-fornoyd-med-skrinlegging-av-isbitproduksjon.1018686.aspx

Jeg synes én stav hjelper veldig bra, særlig nedover og i sideveis helling. To staver fungerer dårlig for meg - når jeg ikke har ski på beina

Hvis jeg finner islandslav har jeg stående ordre om å bære hjem så mye som mulig - og ikke noe smaking! Hun der hjemme skal farge ullgarn med det

Og hvis du tilfeldigvis skulle befinne deg på kirkegårder på Vestvågøy i Lofoten kan du finne seiersløk - nydelige blader på den, og kan heldigvis ikke forveksles med liljekonvall siden dette er nordpå Men klimaendringene gjør at man må tenke litt annerledes enn før - liljekonvallen er funnet i Rana, og vi har funnet sopper i Troms som som få år siden i følge litteraturen ikke skulle vokse så langt nord.

Ja, samekniven er vakker fordi den er gjennomført funksjonell, basert på generasjoners praktisk bruk. Form følger funksjon. Ikke noe dilldall. Personlig liker jeg de med sort brunert blad, men det er en smakssak. Jeg har bare 8-tommere, men ser absolutt fordelen med en litt mindre modell til sitt bruk. Skal stikke innom Strømeng og ta en titt på utvalget neste gang jeg er i de trakter. Jeg har en 30-40 år gammel Strømengkniv som har trengt ny slire og messingring, skal få dem til å fikse den i samme slengen

Det står mye rart på internett . Skal vi forstå det slik at samene som bærer samekniv er nybegynnere i knivbruk? Det er nok slik at de som mener at det å bære samekniv er tegn på at man er nybegynner i friluftsliv, selv er usikre nybegynnere, men hysterisk redd for å gi inntrykk av at de er det... Jeg bruker samekniv på tur fordi det er den kniven jeg liker best å ha med på tur. Verre er det ikke

Det er få planter og vekster i Norge som er direkte farlige. Noen er uspiselige fordi de ikke smaker godt, andre kan gi midlertidig magebesvær. Men ja, du går nok forbi mye spiselig når du er på tur. Bjørkeskudd er nevnt, de er gode å spise rå før de er helt kommet ut. De runde, sammenkrøllete skuddene på toppen av Strutseving (en bregne) skal være nydelige å steike, men har ikke prøvd det selv. De gir jo også litt vomfyll i motsetning til det meste av planter og blomster, som mer er en smakstilsetning eller godteri. Det noen her kaller surstrå eller surblad er Engsyre, de fleste barn har vel smakt det. Den inneholder oxalsyre, som i rabarbra, så den er ikke bra i store mengder. Sopp er jo noe av det beste du finner i naturen, men som du sier, vit hva du plukker! Lær deg de 5 sikre som vanskelig kan forveksles med giftige sopper. Kantarell er jo bankers. Et annet tips er at det ikke finnes giftige rørsopper - de farligste soppene er alle skivesopper. Men det finnes noen rørsopper som smaker helt jævlig Du har fått et råd om å skaffe ei bok om spiselige vekster i naturen, det støtter jeg. Ville planter bidrar ikke så mye mot sultfølelse, men det er moro å ha den kunnskapen og prøve den ut i praksis. Her er interessant lesestoff: https://uit.no/Content/462932/Ottar 3-2008web.pdf

De kraftigste 3-lags membranjakkene fra de anerkjente produsentene (Bergans, Norrøna, Arcteryx og andre) tåler mye vær og vind. Bortsett fra Bergans som bruker Dermizax-membran, bruker de fleste andre Gore-Tex. Alle slike membranplagg har begrenset levetid. Membranen kan løsne fra stoffet den er laminert til, tapen løsner, membranen mister vanntetthet og pusteevne. Ved mye og røft bruk kan jakken fort være utslitt etter få år. Lettere og tynnere membranjakker tåler betydelig mindre slitasje, du må alltid inngå noen kompromisser. Du finner aldri den perfekte jakken :-) Nå er ikke jeg jeger, men jeg innbiller meg at for mange jegere er det viktig å ikke bli oppdaget av dyret eller fuglen man jakter på, og der har de fleste membranplagg den ulempen at de bråker mye når du beveger deg, stoffet er stivt og lager gnisselyder. Forskjellen til f.eks. bomullsplagg er veldig stor. Men jeg vet ikke hvor viktig det er for deg.

Fordi de første 111 var bråkebrennere. Vi i 111-klubben er begeistret for dem, de er mer effektive enn stillebrennerene, og de tåler mye mer vind. Og lyden (eller musikken, som jeg kaller det...) er bare helt nydelig, den er avslappende og meditativ :-) Selvfølgelig er det en del nostalgi involvert, men at de er mer effektive, særlig i vind, er godt merkbart. Det er ikke for ingenting at pent brukte eksemplarer er ettertraktede over hele verden. Hiker + er definitivt ikke innafor !! Slikt moderne tjafs er fysj og æsj! 😀

Jeg har finlest lista flere ganger, men klarer ikke å se den mest opplagte brenneren av dem alle: Optimus 111 bråkebrenner! Du kan ikke kalle det en turbrennersamling uten den... Ja, du har 111 stillebrenner, men det er ikke en ekte hundreogelleve 😀

Størrelsen er normal, vil jeg si. Rett i snittet, i motsetning til Rav-genseren som er litt innsvinget. Feral oppleves som mindre tettsittende enn Rav. Jeg kjøpte XL, men jeg liker at klærne er litt romslige. Jeg er 187 og ganske smal. Om den krymper i vask vet jeg ikke, jeg har ikke vasket den, og kommer ikke til å gjøre det med mindre den blir skikkelig utgriset av et eller annet gørr. En av saueullas gode egenskaper er at den tar til seg lite svettelukt, og om den gjør det er det bare å henge den ut til lufting. Dessuten har vel de fleste et eller annet tynt plagg under ullgenseren. Gode ullplagg av ren, ubehandlet ull skal vaskes så sjeldent som mulig. Ulvang fortalte meg at den kan krympe litt i vask, og at det er viktig at den vaskes forsiktig (ullprogram) og tørkes liggende. Eventuelt kan den strekkes forsiktig.

Tenker du på den genseren av villsau-ull jeg skryter av? Nei, den du linker til er en annen genser. Villsaugenseren heter Ulvang Feral, og er som sagt strikket av ull fra norsk villsau, og den er ikke farget. Den er tykk, kraftig, grov, og ulltråder stikker ut her og der, som værhår på en katt . En helt fantastisk og spesiell ullgenser. De har økt prisen til 3000.-, men det verste er at jeg synes den er verdt hver krone!

Mange mener Dermizax er en bedre membran enn Gore-Tex på flere områder. Et viktig poeng er at den er mer miljøvennlig under produksjon, ingen PTFE, den er laget av et plaststoff som er fullt resirkulerbart. Dermizax har ikke porer, slik som Gore-Tex. Det betyr at membranen ikke kan tettes pga. skitt eller feil vaskemiddel. Flere brukere rapporterer at den puster bedre enn Gore-Tex, og den er helt vanntett og vindtett. Skulle jeg kjøpt nye skallklær nå har det nok blitt med Dermizax.