Bjørn J

DDT er ikke giftig slik vi vanligvis bruker begrepet, du kan ta deg ei teskje DDT uten å ta skade. Problemet med DDT er at det lagres i fettvevet og konsenteres/akkumuleres i næringskjeden. På grunn av at det har svært lang nedbrytingstid finnes DDT i alle levende organismer, og i næringsmidler, og er spredt over hele verden. Så grunnen til at det ble forbudt er de enorme miljøskadelige effektene det har.

Du bør gå tilbake om ikke lenge og se etter den, og hvis den er død vil Mattilsynet ha beskjed.

Utedepot på Røros er importør. https://www.utedepot.no/

Dette er interessant! Blir spennende å se hvor effektivt det er. Litt info her: https://en.wikipedia.org/wiki/Nootkatone

Det ser ikke ut for at quifenadine (som er virkestoffet) er tilgjengelig i Norge. Det ser ut for at det i likhet med Polaramin og Zyrtec er et antihistamin, men med litt andre egenskaper. Får du det i Sverige, eller må du til "det store utlandet" ?

Jeg har brukt begge, og svaret er ja, helt klart. Helt beskyttet mot stikk er du uansett ikke, mygg har en høyt utviklet kompetanse på på finne områder på kroppen der den kan kose seg. Mange av oss mener at det er viktig at DEET er verre for helsen, klærne, utstyret og miljøet.

Samme her. DEET er noe drit på alle måter, og Autan og andre "caridin-varianter" har minst like god effekt. I tillegg bruker jeg cetirizin-tabletter (zyrtec m.fl.) siden jeg reagerer kraftig på myggstikk. Den hindrer ikke at jeg blir stukket, men jeg får mindre kløe og ikke så kraftig reaksjon.

Dette er støvler med Gore-Tex membran, og de bør vedlikeholdes annerledes enn lærsko/støvler uten membran. De med best kunnskap og kompetanse om støvlene dine er antagelig de som har laget dem, altså Crispi selv. Se på nettsiden https://www.crispi.no/faq Under Vedlikehold finner du hva de mener er den beste måten å ta vare på støvlene. Bl.a. fraråder de bruk av voks, de anbefaler jevnlig smøring med skokrem. Det har jeg sett andre produsenter også gjøre, på lærsko med Gore-Tex membran

De urealistiske og merkelige prisene er indikasjon god nok på at dette er svindel. Det er heller ingen informasjon om hvem som står bak butikken, ikke telefonnummer eller epostadresse, kun et kontaktskjema. Domenet scarpasko.no ble opprettet i august i fjor, og firmaet Scarlet AS som registrerte det står ikke i Brønnøysundregistrene. Der er oppgitt et telefonnummer som ikke gir oppslag hos 1881.no. Det er også oppgitt et navn og en adresse på en kvinne i Oslo som er riktig, men hun har et annet telefonnummer. Mulig det er ID-tyveri. Når man velger å handle hos ukjente eller tvilsomme nettbutikker er det viktig at man bruker kredittkort, ikke debetkort. Da er sjansen stor for at du får penger tilbake fra banken.

Et vakkert syn. Jeg var med på å sjøsette en nybygd fembøring for noen år siden, det er en flott opplevelse. Hurra for entusiastene som arbeider for å ta vare på kystkulturen!

En glimrende ide! Da skulle pinadø jeg også sett på! Men det vil selvølgelig sldri skje - slike mennesker er ikke kommersielt interessante for statskanalen.

Dette gjelder "ekte ull", ikke ull som er behandlet med såkalt superwash. Der er hvert enkelt ullfiber belagt med et tynt lag plast, og dermed er mange av ullas unike egenskaper ødelagt. Dessverre er det tillatt å merke plastbelagt ull som 100% ull, så man må undersøke litt selv. Skremmende mye av ullplaggene og ullgarnet som selges i Norge er behandlet med superwash/plast.

Dette visste fiskerne i Lofoten i gamle dager. Hvis de ble kalde på fingrene dyppet de ullvottene i sjøen.

Plagg med membran (goretex, Dermizax m.fl.) skal ikke impregneres med wash-in. Det ødelegger pusteegenskapene,. Bruk sprayimpregnering på ytterstoffet. Det gjør ikke jakken mer vanntett, men vannet preller lettere av. Det er en misforståelse at membranplagg blir mer vanntette av impregnering - det er selve membranen som gjør plagget vanntett i større eller mindre grad, og den kan ikke impregneres. Men ytterstoffet har godt av en spray etter vask, og kjør gjerne i tørketrommel på lav varme etter sprayen.

I denne diskusjonen synes jeg det passer å legge ut en film om en skomaker som lager fjellsko for hånd, fra bunnnen av, tilpasset hver enkelt kundes fot. Det er en en fornøyelse å se en dyktig håndverker utføre kvalitetsarbeid. Om tilfelighetene bringer meg til Korea en gang, vil jeg helt sikkert stikke innom og få laget et par eller to.

Du kan ofte finne veldig gode tilbud på outlet-nettsidene til Norrøna. Gjerne med 40-60% rabatt. Du må abonnere på nyhetsbrevet for å få tilgang, men da får du også beskjed når de fyller nytt på outlet-siden.

Strømeng i Karasjok har produsert kniver i flere generasjoner, og stålet de bruker i dag er selvfølgelig noe helt annet enn forfedrene brukte. Historien om at det ble brukt bladfjærer har sikkert noe for seg, jeg vet i hvert fall at andre knivsmeder i Finnmark brukte det før i tiden da tilgang på stål var vanskelig. Det har opp gjennom årene vært ganske mange knivsmeder som lagde kniver til samene, og jeg vil tro samene stilte høye krav til deres kanskje viktigste redskap - kniven.

Dagens Strømengkniver har 20 graders egg på hver side (så 40 grader totalt). Såpass spiss bør den være, men andre samekniver kan ha annen eggvinkel.

Steve Strømeng sier at det er et helt annet stål i dagens kniver enn det var "i tidligere tider". Og at det stålet de bruker nå, kombinert med herdeteknikken, gjør at knivene tåler hugging og hard belastning i sprengkulde.

Sttålet de bruker er som andre har nevnt karbonstål, de importerer råstålet selv fra Tyskland. Men spesielt for Strømengkniver er at de herder stålet med en spesiell prosess som kalles induksjonsherding (de er visstnok de eneste i Europa som herder knivstål på den måten). Det gjør at de kan oppnå forskjellig hardhetsgrad på forskjellige deler av knivbladet.

Begge de sidene er opprettet av samme svindlere, registrert på noen i Malaysia. Språket (oversettelsen til norsk) er så ubehjelpelig og latterlig at jeg ikke kan tenke meg at noen lar seg lure ttil å handle der.

Jeg har en annen Viking fjellstøvel så jeg skal ikke si så mye om akkurat denne modellen, men generelt har Viking alltid hatt litt bredere lest (såkalt nordisk lest) enn f.eks. italienske produsenter. Men det som har imponert meg mest med mine Viking-sko er det fantastiske grepet man får med UGC-sålen, som også den modellen du ser på har. Jeg har aldri opplevd så godt grep på f.eks. våte steiner. Jeg føler meg tryggere med Viking-skoene enn f.eks. Alfa Walk King. Til og med vinterstid sitter de godt, jeg bruker dem når jeg skal måke snø og det er for glatt til mine vanlige vintersko.

Ja, føtter endrer seg nok med alderen, kanskje mer hos noen enn andre. Men jeg tror ikke mine føtter er blitt så mye større de siste årene. De gamle Alfa-skoene i 43 passer meg like bra nå som de gjorde da jeg kjøpte dem for rundt 20 år siden. I fjor kjøpte jeg et par neoprenstøvler, der var 43 riktig størrelse. Men som nevnt må jeg opp i nesten 45 på Salomon og en del andre produsenter.

Hele mitt voksne liv har jeg vært en klassisk 43-størrelse. Føttene er så gjennomsnttlig normale som de kan bli, og det meste av fottøy jeg har brukt har vært 43. Men i de siste årene har det skjedd noe med størrelsene på sko, min erfaring er at sko designet i Skandinavia passer meg i 43. Mine gamle Alfa Walk King er 43, Viking fjellstøvler er 43, Viking gummistøvler er 43. Og Sorel vinterstøvler med innersokk er 43. Men sko designet lenger sør i Europa eller i Asia bruker andre mål - det de kaller 43 blir alt for smått. Jeg kjøpte et par Salomon, da måtte jeg opp i 44 2/3. La Sportiva må jeg opp i 44, og da er de gjerne for smale og trange. Alfa og Viking lager sko basert på såkalt norsk lest, de er altså litt bredere enn sko produsert i f.eks. Italia. Også størrelser på klær er blitt veldig forvirrende nå. Jeg er 187 høy og slank og har jakker i str. M (Fjãllrãven Singi anorakk) via L (Norrøna og Arcteryx), XL (skjorter, gensere og fleece), og faktisk en norsk designet skalljakke jeg måtte opp i XXL. Altså alt mellom M og XXL passer meg perefekt!

Best til hva? Jeg har et telt med lyst blått innertelt. Det er helt forferdelig, det blå lyset inne i teltet gjør at folk ser bleike og dausjuke ut. Mulig designeren tenkte å gjenskape følelsen av å sove ute under himmelen, men det var skikkelig mislykket. Personlig liker jeg best varmgule innertelt (som Helsport m.fl. brukte før), det virker avslappende og gir en illusjon av varme.