Tiur3

Ja, de er på samme størrelse, som Tune flua. Dvs. sett ovenifra så er de trekantet, med mørk vinge. Men andre farger. Og de har noen runde flekker oppå vingene. Ja, de kan være plagsomme.

Jeg kjøpte min Off for mange år siden, det var jo ca 1984. Og flasken bar merkenavnet Off, som tidligere nevnt. Flasken med Jungelolje, hadde merkenavnet Jungelolje. Jeg kjøpte aldri Jungeloljen, men bekjente av meg hadde den og jeg så den i noen butikker. Jungelolje ble forbudt, før Off forsvandt fra markedet. Det kan ha vært samme firma, men jeg tviler. Men dette er mange år siden og firmaer er oppkjøpt, eller slått seg sammen. Og det produktet jeg kjøpte, kan ha endret indigrensene, men beholdt navnet. Ikke vet jeg. Jeg skal forsøke noen av de nåværende produktene til Off. Og så skal jeg prøve Autan, som du foreslår. Men midlet jeg har brukt de siste årene fungerer ok. på mygg. Det er knotten (liten flue, som biter i huden) og ei flue alla Tune flua, jeg egentlig søker middel mot. Men, takk for tips. Editt: Glemte at du hadde anbefalt Autan, mot knott.

Virker som om dere som protesterer mest, ikke har opplevd betydelig forskjell i "følt" kulde, bare ved å forflytte seg en til noen kilomerer, på samme dag og tid på dagen. Hvis dere ikke har det, så har dere få referanser. Bare mangelfulle teorier. Dette er det ikke forsket på! Viser bl.a. til nedenforstående. http://metlex.met.no/wiki/F%C3%B8lt_temperatur Har sakset et avsnitt fra linken over, se under. Sitat: "Er det ispartikler eller tåkedråper i lufta, vil disse kunne smelte eller fordampe ved kontakt med hud og klær og ta varme fra kroppen. Det er uklart om det kan finnes andre mekanismer som gjør at luftfuktigheten kan påvirke avkjølingen av kroppen ved lave temperaturer." Det ikke forsket på "andre mekanismer" og hvilken betydning disse har, for "følt" temp. Og selv om luftmolekylene inneholder stading mindre vann, desto kaldere det blir. Er det fremdeles noe fukt i luften, selv om den blir minimal. Og det også andre forhold, som dere ikke tar hensyn til og det er bl.a. "ispartikkler" og "tåkedråper", de blander seg med luftmolekyklene og trenger ikke inn i luftmolekylene. (Kall dette heller mer eller mindre frostrøyk) Dette kan ha ennå større betydning. Som et eksempel kan jeg nevne, at jeg i noen år pendlet regelmessig (minst en gang i uken), til Drammen, fra mitt hjemsted. Hjemstedet ligger ca. 1,5 mil fra Drammen, med 200 meter o.h. Hjemstedet var relativt kaldt på vinteren. Men jeg kan nevne, at når det bare var eks. -15 på hjemstedet og føltes ok., men når jeg/vi kom til Drammen og det var en 5 - 6 minusgrader der, var det bitende kaldt. Og det etter en busstur på 25 min. Og når vi komme tilbake til hjemstedet, var som å komme til våren. Hvorfor? Mange slike eksempeler.

Sitat: "....hvor jeg ikke var mannskap"! Hvor har du det fra? Jeg var en av dekksmanskapet!

Båten var da ikke, PÅ New Fondland! Så temperaturen på land er da lite interessant. Jeg skrev "utenfor New Fondland", uten å anngi dette mer pressist. Og jeg har hverken seilingsruten, eller koordinatene. Men jeg kan fortelle, at båten var MS Haukefjell og vi seilte fra Nord Europa (muligens Hull, i England) og skulle til Montreal. Tidspunktet var sansynlig vinterhalvåret 1968/1969. Hvor mange "dagsreiser vi var fra Montereal, da vi hadde den høyeste tempen husker jeg ikke. Og på grunn av "frostrøyk" og dårlig sikt (omtrent som tåke) måtte vi også "gå" med redusert fart i en 2 - 3 døgn. Selv reservetåkeluren, som var steam-bassert iset til. Jeg var selv oppe i masta og hugget vekk isen, da andre av mannskapet ikke ville, eller tørte. Du har rett i en ting og det er at isfjellene løsner på ettervinteren/vårparten. Vi var omtrent i samme område, som Titanic gikk ned. Jeg husker ikke hvilken måned dette var. Og faren for isfjell var nok ikke overhengende. Men befalet ombord tok ikke sjansen, da det hadde vært en mild periode i forkant, så vi hadde 3 lyskastere i bruk. En i bauen, som utkikken svipet med. Og så hadde vi 2 store på bruvingene, som styrmann benyttet. I denne ekstreme situasjonen ble det satt inn en ekstra mann på vakta. En til rors, en på utkikk og en som vekslet mellom forannevnte possisjoner og messa, for å få litt varme i seg. Du har vel ikke hørt om båter som "iser ned" heller, du da! Det ble til og med diskutert om vår fare for nedising, enda denne stykkgodsbåten var på nesten 6 tusen tonn. Vår ising, spessielt på ovebyggning, master, bommer og lukekrarmer, skyltes ikke sjøsprøyt. Men forstrøyk! Og det har en sjelden på et åpent hav, hvis det ikke er veldig lave temperaturer. Mindre båter, som fisker i norlige farvann, på vinterhalvåret er plaget av dette. Og mange båter har forlist grunnet ising. Og dette skjer gjerne ved meget lave temperaturer. Men de har problem med både sjøsprøyt (mindre og lavere båter) og frostrøyk. Grunn til at jeg husker dette så godt, er som tidligere nevnt, jeg og de andre som var dekksmannskap frøs jæve.. og temperaturen var ekstrem! Om dere tror på dette, er opp til dere. Våre gradestokker var nok nøyaktig og begge viste samme temp. På den tiden, var også alle noske båter med på å rapporterte daglig om vær, vind og temp tilbake til Norge. Dette ble brukt av værvarslingen. Det var ikke sattelitter på den tiden, men båter. Så bl.a. gradestokkene var viktige.

Har nok missforstått grafen din, så vel ikke nøye nok på deg og trodde gradene var minusgrader. Vet ikke helt hva og hvordan de har fått resultatene, til denne grafen, så den sier ikke meg mye. Det viste gradestokkene, på bruvingene. De er nok noe mer nøyaktig, enn de en kjøper i butikken. Så det stoler jeg på. Om du og andre tror på det, er opp til dere. Og vi hadde problemer med ising på hele båten.

Tull! Grafen viser, at kurven ikke snur før ved ca. -55 grader celsius! De fleste vet, at ved lav temperatur, binder molekylene mindre fuktighet, enn ved varm luft. Samme gjelder RF i eks. trematerialer. Men det finnes fuktighet, selv om den minskes gradvis desto lavere temperaturen er! Og så langt jeg vet, er det ikke forsket på hva dette har å si for hva som er, "følt kulde", på linje med økt vind og ved samme luftfuktighet. Derfor blir det også mye synsing, fra oss! Min erfarig og mening er, at det er betydelig forskjell. Jeg har forflyttet meg mange ganger, til to områder med samme temperaturer og begge steder med svak trekk og likevell har fuktig miljø, vært mye værre. Behøver ikke forflytte seg mer enn en til to kilomerter, for å kjenne forskjellen. Jeg har opplevd -44 grader, utenfor New Fondland, i bauen på en lastebåt (speidet etter isfjell) og det var ille! (Spessielt da manskapet og jeg ikke hadde vinterbekledning. Var omdirigert). Ville absolutt foretruket 44 grader i innlandet, uten fersvann i nærheten. Selv islagt vann/elv, påvirker "følt temp", etter min mening. Men dette kan jo være psyksik, ikke vet jeg. Men et annet moment er, at i mange tilfeller så er "kuldehøl" (i lavlandet), alltid i nærheten av vann. Og tempen har en tendens til å være betydelig levere. Så det kan være flere "ting" her, som ikke er forsket på.

Insektsmidlet jeg siktet til, hette Off. Ikke Jungelolje, eller Jungelgel. Trolig samme stoff, i de to siste, bare forskjellig konsistens. Kan også være den typen jeg brukte tidligere, bare byttet embalasje og navn. Kanskje jeg burde sjekke dette ut. Og takk for tipset om Autan! Kan du undersøke, hvor det er å få kjøpt? Skal sjekke litt selv også. Men den typen jeg nevnte, var veldig bra. Husker ikke mer, enn at det sto skrevet OFF med stor skrift, og at det var produsert av Johnsen. Mulig det var SH, i begynnelsen av navnet, men tror det ikke. Firmaet kan jo ha endret navn, eller andre har kjøpt det og endret noe på navnet.

Kommer jo litt ann på "tempoet" da, hvor du snørekjøerer og din kontroll over hunden (ene) da. Er det bare traving på hunden, trenger du vel ikke lange strikken. Går det fort, og forholdene der du kjøerer krever lengere reaksjonstid, ville jeg ha valgt en lang strikk. Men god kontroll på hunden, er det ikke noe probem å kjøre med lang strikk. Hviken lengde har du brukt til nå da?

Ja, ikke sant! Nå får jeg ikke sove i natt.

Flere som liker og har tro på ull, bruker likevel "polly" innerst, da oftest av brynjetype. Jeg kjenner til det. Men, har ikke forsøkt det selv. Jeg er fornøyd, med de "pollyprodukter" jeg har.

Tviler på om jeg er mer "bestemt i mine påstander" (som jeg betrakter som meninger), enn deg og mange andre her! Ingen av oss her, har kommet med noen vitenskapelig artikkel, så alt blir synsing. Selv om jeg henviser til en artikkel jeg har lest, men som jeg ikke kan dokumentere. Forskjellige bruksområder og behov, kan også gjøre stor forskjell, Det var årsak, til at jeg skrev mye om mine bruksområder. Ut fra mine behov og erfaringer, tror jeg fremdeles at rett type "polly" produkt, er bedre enn ull. Og din påstand om, at ull puster bedere og transporterer fukt bort fra kroppen er undelig. Da tror jeg du tar feil. Tror vel heller, at det du kaller for ullnet fra Aclima, puster fordi det er mye luft og at det meste av fukten, går direkte til mellomlagsklærne. Men greit nok. Av tidliger kommentar, virker det som om du har brukt en ukjent type syntetisk dirkte på kroppen, uten å spesifisere om det var av den tette typen, eller av brynje (netting). Men for meg virker det som, om du har brukt tett syntetisk undertøy. Og i så tilfelle blir det urettferdig, mot Aclimas tilsvarende i Polypropelene, av brynje (netting) typen. Jeg har brukt begge deler, selv om jeg til mine aktiviteter, sverger til brynjetypen. Den tette typen bruker jeg i dag utenpå brynjen, om det er behov. Er det kaldt og vind, kan jeg ha 3-4 syntetiske lag, under ytterjakke. Og det uten at ytterjakken "buler" ut. Du skriver ingen ting om ditt bruksområde, så jeg under på når og hvor, du bruker disse klærne. Og i hvilke temperaturer! Til mine aktiviteter, i skog og på fjellet, brukes ikke dunjakker! Slikt bruker jeg i urbane strøk og der trenger jeg heller ikke superundertøy.

Tull prat, hvis du har dresserte hunder og vet hva du gjør! Jeg trener hunder i oppkjørte skiløyper, beregnet for skøyting. Og jeg forsøker å unngå tider, der det er mye folk i løypene. Spessielt når familiene, er ute med småunger. Fortiden har jeg bare en hund, men den er også dressert og holder seg forran meg, selv ved passering av andre, som kommer den andre veien. God plass i disse løypene. Hunden kan også høyre/venstre og trekker til siden, ved kommando. Også stopp komando, men i full fart tar det noe tid å stoppe. Så lenge andre har styr på seg selv og sine hunder, er det ikke noe problem. Problem ser jeg også normalt på avstand og da bremser jeg ned. Og ved møte/innhenting av andre (som ikke er oppmerksom på meg), varsler jeg med en gang, så de er obs, enten de er "i veien", eller ikke. Må jeg slippe løs hunden, er vi likevel forbi problem området, i løpet av sekunder. Og så jeg bruker enten stoppkomando, eller innkallings signal. Da kommer hunden tilbake! Ikke noe problem med dresserte hunder, i slik fart. De som driver med Nordisk hundekjøring har ennå raskere hunder og i harde løyper kan det gå virkelig fort. Det har aldri skapt noe problen for meg og de jeg har møtt, de 30 årene jeg har holdt på med slik trening. Men jeg har hørt om enkelte med lite dresserte hunder, som møter andre med dårlig dresserte hunder. Og om problemer i forbindelse familiegrupper, som bruker hele løypebredden og ikke flytter seg når noen kommer andre veien. Da spiller det ingen rolle om det er meg og en hund som kommer, eller en (eller flere sikløpere) den andre veien i stor fart. Skiløpere kjører raskere nedover bakkene, enn det jeg og hunden gjør, på samme sted. Jeg bremser der det er nødvendig, så jeg ikke kjører raskere enn det hunden kan løpe.

Hadde en gang et mygg- og knott middel, som hette Off, produsert av et firma som hette "Johnson", i USA. Det var veldig bra, spessielt på mygg. Kjøpte det før første kanotur, i Femundstraktene. Men ble i mange år brukt både på jakt og kanoturer. Desverre så er det mange år siden, noen importerte det. Kan nevne en episode, da jeg var på besøk i Finmark (på 80-tallet), trolig juli/august. Og da var det veldig mye mygg. Fikk under oppholdet høre at en hund, i nabobygda døde av myggstikk, i følge dyrlege. Uannsett så var det mye mygg, de var over alt. Ikke bare på huden, men inni ører, i øynene, inni nese og åpnet en munn kom de der også. Bare på snuten til min hund, anntar jeg det vare ca 200 mygg og det var tett over både mennesker og dyr. Min kammerat (som var finnmarking) brukte Eurax og helte ut ca. 1 spiseskjed i hånda og smurte på seg selv, dette gjenntok han flere ganger for å dekke hender, ansikt/hode/nakke og nederst oppunder buksen. En slik runde holdt greit ca 2 timer. Og så måtte han gjenta behandlingen. Og det ble mange behandlinger, fra tidlig ettermiddag og utover de sene nattetimer (delvis middnattsol). Da det ble ille, startet jeg med ca. et drypp (dråpe), med min olje, på meg selv. Myggplagen ble etterhvert værre og jeg så at hunden også fikk mye mygg. Så jeg brukte da 3 drypp (et og et) og smurte lett over mine utsatte steder. Så brukte jeg 2 drypp på hunden. Dette holdt 5,5 - 6 timer og så gjentok jeg behandling av med selv og hunden. Jeg aner ikke hvor mange ganger min kompis, smurte på seg, med det var mange ganger og han brukte opp neste alt av den store flasken med Eurax, på en kveld. Og jeg bruket 6 - 7 drypp. Flasken med Off, var grønn av farge og ca. 3,5 x 2 x 6 cm (skrukork på topp, ikke medtatt) En annen type hette Jungelolje og flasken var av samme type/størrelse også grønn (muligens noe mørkere) og den bel forbudt, grunnet giftstoffer. Jungelolje var ikke like effektiv, men den var trolig bra på tropisk moskito. Jeg skulle gjerne hatt tak i samme type igjen. Ser ebay har Off produker, så jeg får kanskje prøver der. Jeg er ikke redd for giftstoffene. Jeg brukte av en liten flaske i ca. 20 år og den var fremdeles minst havfull og fremdeles virksom, før jeg mistet flasken. Men til tross for, at jeg er på mange turer sommerhalvåret, er det sjelden jeg benytter myggmidel. Er ikke hysterisk for et myggstikk og er det med andre folk, trekker gjerne myggen til dem :)Så jeg bruker lite av myggbeskyttelse. Kjøpte for få år siden Mygga (roll on) og Myggolf Myggmelk (roll on). De er ok. Begge fungerer brukbart på mygg og en av dem bra også på tilfredstillende på knott og noe på ei flue lik Tuneflua. Men husker ikke hvem, som var best der. Men ingen av de to sistnevnte, kan sammenlignes med Off.

Hvis du går med en hund, eller løper, har du ikke behov for å "løse ut" stroppen til hunden, i løpet av 1 -2 sekunder! Det har jeg, når det går fort og jeg konkurerer ikke. Men samme problematikken har de, som snørekjører i konkuranse. Så det er stor forskjell på bruksområde, hvordan de blir brukt og hastighet! Og dette var grunn til, at jeg kommenterte som jeg gjorde. Fjæring i ryggen, trenger ikke jeg da jeg bruker elastisk snor (stropp) til hunden. Men hvis du går/løper og bruker et vanlig kobbel, forstår jeg det med et belte som demper rykk. Editt: For de som er interessert, så hadde det sikkert vært interessant å se det Boggen beltet. Linken din fungerer ikke.

Når vedkommede skriver så dårlig norsk og tvetydig, blir det vas for meg.

? Merklig argementasjon og dårlig norsk, så blir det bare uforstålig vas.

Denne tråden heter "Hundesele til friluftsbruk" og så diskuterer dere belter? Litt undelig, men ok. Det neste jeg lurer på, ved bruk av belte rundt livet. Å diskutere belter, uten å fortelle om hvilket behov dere har, finner jeg også merkelig. Da det er stor forskjell på, om dere bare går tur med hundene, eller om dere snørekjører. Det siste eventuelt som bare trening, eller om dere konkurerer i "snørekjøring". Behovene blir da veldig forskjellige! Så spesifiser bruk/ønsker og behov, det hadde vært mer givende. Jeg bruker et enkelt belte av lær, med krok forran. Det fungerer meget bra til snørekjøring, med hund som trekker og jeg skjøyter bak. På flatmark går det i ca. 25 - 30 km/t (avhengig av gliforhold) og i nedoverbakker kan det gå i 50 km/t. Viktig da å kunne raskt "huke av" stroppen, hvis noe skulle skje. Beltet er bra, til slikt bruk.

Nå er det vel sjelden mange minusgrader i Oslo, men det kan være surt der også. I gatene oppstår tunellefekt, så det kan blåse relativt mye i gatene og da skal det ikke mange gradene til for at det blir surt. Og så kommer luftfuktighet inn i blidet som gjør dette mye værre. Og den værste luftfuktigheten er trolig fra ferskvann. De som bygde den første motorveibrua i Drammen for ca. 30 år siden, sa i intervju, at dette var det værste de hadde opplevd. (Det var en kald vinter, men jeg tror ikke det var mer enn ca 22 - 25 grader). Men det hadde de også sagt, da de tidligere bygde bru i Porskerun. Og de hadde arbeidet i mange år, med bruer på norskekysten, i Nord norge. Tar heller 40 grader på Røros, enn 15 -20 i Drammen, eller lignende steder med ferskvann i nærheten.

Helley Hansen er proffe på alt av arbeidstøy (av de beste i verden), unntatt ytterbekledning, som skal tåle regn. De bygde seg opp på dette området arbeidsklær og arbeidsfolk bruker ikke "skall" klær. De er for skjøre og dyre å ødelegge. Men som et verdensomspennende firma, som også forsøker å tilby alle typer bekledning for både arbeid og fritid, har de også et tilbud med allværs ytterbekledning. Blir nok bedre med tiden dette også. Men det var vel ikke ytterbekledning vi diskuterte. At meningene er forskjellig, er ikke merkelig. Men det som er merkelig, er at dere som aldri har førsøkt begge typer undertøy og "mellomlagstøy", kan uttale dere om hva som er best! Prøv selv! Jeg har ikke noe problem med lukt, fra "polly" superundertøy (av brynjetypen). Og jeg bruker mindre mellomlagsklær, når jeg bruker kunstfiber, enn når jeg bruker ull (med samme ytterbekledning). Og største forskjellen, er kanskje sokkene i jaktstøvel (lang type av lær), eller med moderne gummistøveler alla Grubs og tunge skistøvler. Jeg fryser letter på beina med ull, enn med kunstfiber. Og etter min mening, kommer det raskere lukt fra ullsokker, enn kunstfiber. Men, det er samme problematikken. Vi diskutere kanskje også ut fra forskjellige forutsettninger, bruksområder og i bruk svært forskjellige temperaturer. Det krever noe mer av klær for å bruke i flellet, en kald vinterdag med vind, enn det kreves i andre enden av "skalan", som gåing på en tursti! Og så noen som løper i lengrennsløypa. Dermed blir også referansene forskjellig. Personlig så er jeg fuglejeger (skog/fjell) og friluftsmann. Om vinteren så trener jeg hund (snørekjøring), på ski med aktiv skøyting, kun i 20 til 30 min., normalt 3 ganger i uken. Er jeg i fjellet, for fuglehund trening, eller jakt, blir det normalt rolig gåing, men utenfor løypene. Kun dagsturer, men ofte i en uke, til 10 dager i strekk. Går da hele dagene, hvis vært tillater. Er det relativt lite vind, går jeg ut når det er 15 - 18 grader. Da har jeg litt å gå på, angående temp. Så det hender jo at det kryper over 20, men merker jeg at kulden "går på", eller vinden tar seg opp, begynner jeg å jakte hjemmover. Og da været kan slå raskt om i fjellet og jeg ikke har med meg utstyr for å grave meg ned, går jeg aldri langt fra bil, overnattingssted, eller veg. Helst ikke mer enn en times rask gåing/ski-kjøring, avhenig av vær, terreng, o.l. Er det væromslag, er jeg påpasselig og om nødvendig avbryter jakt/trening og tar raskeste veg, eller tryggeste veg tilbake. Alså ikke noe ekstremt, men dette er hva jeg har erfaring med, de siste 35 årene. Og det er ut fra slike aktiviteter jeg har argumentert. Jeg er ingen polfarer og overnatter ikke i snøhuler lenger, heller ikke i telt på vinteren.

Leste en test, for noen år tilbake, om isolasjonsvenen til plaggene vi diskuterer. Kan ikke huske hvor artikklen stod, men det virket som om den var seriøs. (Det var ikke noe tvilsomt, som bl.a. Dagbladet, eller Jakt og fiske undersøkelse). Gjaldt kun forskjellen mellom vanlig ull og gode kunstfiber. Testen var bassert på klær, til aktivt bruk. Og det var anbefalinger, til klær, ved forskjellig aktivitetsnivå. I tørr tilstand, kom ull NOE bedre ut, enn enn kunstfiber. Og motsatt, i fuktig tilstand! Desto mer fukt det ble påført plaggene desto dårligere ble ull! Forskjellen var ikke dramatisk, men likevell. Dette stemmer bra med mine erfaringer. Jeg har vokst opp med ullundertøy, direkte på kroppen og jeg klør ikke. Og i overgang til kunstfiber, hadde jeg også ullundertøy. Så begge ble testet på div. kalde dager. Tro hva dere vill, men jeg tror dere "henger dere på" en gammel myte, dere som sverger til ull. Ull har hår som er hole (med åpning i tuppen), som gjør at håret trekker vann som et trekkpapir, eller et sugerør. Kunstfiber har ikke noen åpninger og trekker derfor ikke vann. Med varme fra kroppen, blir fukt (svette) presset utover, fra kroppen og holder kroppen og alle kunstfiberplagg "tørre". For de som er interessert i å ha det beste, så kan dere jo forsøke et sett med kunstfiber. Start med et undertøysett, så får dere erfaring, i stedet for KUN å være påstålige.

Bruker samme jakke selv, under ytterjakke. Kunstfiber er tingen!

Men slikt må likevel måles med et offisielt utstyr, for å bli godkjent. Og slikt utstyr koster i Norge over 100 tusen kroner. Da får en alle tre koordinatene, ikke bare høyden. Så hva er da ditt poeng, med denne høydemålingen?

Ull er bra også fuktig. Men at ull er best, når en er i aktivitet og svetter noe, er jeg ikke enig i. (Jeg sikter ikke mye svetting, da har du kledd på deg for mye, i forhold til aktiviteten) Hvorfor tror du/dere at Helly Hansen, Norges og en av verdens fremste, på varme klær anbefaler kunstfibere, i steden for ull. (I de senere år, har de vistnok også laget produkter med en blanding av ull og kunstfiber, grunnet etterspørsel) Dette er klær for alle aktiviteter, som idrettsutøvere, fjellfolk, polfarere og jegere bruker. De bygde seg også opp via arbeidsklær og klær for kalde dager til arbeidsfolk, som arbeider ute hele året. Som nevnt jeg har erfaring med ull og klør ikke, selv med vanlig ull. Men jeg har skiftet til kunstfiber, som undertøy og som mellomlagsklær. Til og med mine sokker er av kunstfiber. Helly Hansen kalle sine superundertøy for "Lifa® Stay Dry Technology". Kunstfibere har flere tekniske navn.

Du får superundertøy, både med ull og med polypropelen. Mener Aclima har begge typer, dvs. ull er av typen Meningo ull. Selv holder jeg meg til pollypropelen. Og ikke bare innerst. Jeg bruker flere lag, ut til ytterjakke/bukse. I steden for tykk genser, bruker jeg "flisgenser" fra Helly Hansen, i pollypropelen, når det er kaldt. Har tilsvarende stoff i bukse. Ull varmer ørlite bedre tørr, men dårligere fuktig! Ull trekker til seg fuktighet og tar lengere tid å få tørr, grunnet hule hår. Og pollypropelen gir fra seg fuktigheten utover og blir sjelden mer enn litt fuktig. Så, jeg holder med til pollypropelen. Så kan dere andre kose dere med klær, som varmer dårligere og blir tyngere og tyngere etterhvert som dere svetter og drikker mer veske. Men bærer dere vann, så spiller vel ikke vekten noen rolle.