Tiur3

Ull har hule hår, det har ikke syntetisk! Derfor trekker vann inn i hurommet på hårene, i tilegg til det som legger seg mellom hårene. På syntetisk materiale, vil det kun ligge vann mellom fiberne og ikke noe vann/fukt inn i materialet. Så, at de tørker like raskt er tull. Syntet alla pollypropelen, varmer også i fuktig tilstand. Fordelen med pollypropelen, er at hvis en "går med hodet", bli ALDRI pollypropelen våt, knpt lett fuktig. Og da varmer den bedre, enn godt fuktig (el. våt ull). Har aldri hatt behov for å skifte til tørrt tøy, når jeg kommer til leier de siste 35 - 40 årene, jeg har benyttet pollypropelen. Har også mindre volum med klær på kroppen, selv i minus 15 - 25 grader i fjellet. Vil føye til at jeg bruker ikke ytterjakke, alla "boblejakke" på vinterstid heller. Bruker jakt bekledning, enten jeg er på jakt, eller på tur.

Litt O.T. Det er mange ledd, på det meste her i Norge. Eks. trelast. I Sverige er det 1 - 2 ledd, fra og med skogseier og til utsalg. Her i landet er det normalt 5 - 7 ledd. Og dette er nok ikke de eneste bransjene, det er mange ledd.

Det er vel de færreste, som kan kjøpe "hel" fersk skrei (el. annen fisk) på et fiskbruk. Skal vi kjøpe "hel" fisk, er det frossen fisk, da normalt "edel" fisk som laks, ørret, o.l. Da til 2 - 3 ganger, den prisen du nevner. Kjøper skjelden fersk "hvitfisk", da den er urimelig dyr. Gjerne 200 - 250 % høyere pris, kontra frossen fisk. (Billigst er jo fisk i "blokk" (ofte 400g), men det passer i alle fall ikke enslige). Da blir vel valget enkelt, for de fleste. Er nok ikke bare på Frogner, fisken er dyr. :)

Norsk saueull, er grov! Og den klør (mer, eller mindre) for de fleste, hvis en har den rett på kroppen. Værst er det hvis en blir litt klam/svett. Vokste opp med dette (i min barndom) og det ble brukt direkte på kroppen som undertøy vinterstid. Hos oss hadde vi også ullteppe i senga som laken og var det kaldt, hadde vi det også under dyna. Så hvis ikke den "norske" ulla er blitt bedre, med andre saueraser, er det nok det samme nå. Men "norsk" ull, er slitesterk og bør brukes som gensere, o.l. Vet ikke hvor du har det fra, at merino ull kommer fra en spessiel del av sauen. Det er en egen rase! https://no.wikipedia.org/wiki/Merinosau

Du nevner ikke noe om hvorfor denne er vond å sove på. Men er det fordi sengen er for smal, så er det en tilsvarende her, med større bredde. 210 x 80 cm. https://www.magasinet.no/friluftsliv/soveposer-og-underlag/feltseng-og-madrass/dovrefjell-feltseng-x-large-210cm

Jo - det har det! :) Fordi din forklaring er feil. Om du siterte Silky, eller ikke, er urevevant. Om du og/eller Silky oppfinner nye definisjoner er vel litt relevant, eller ikke? Tror du kan litt for lite om dette, til å kverulere. Og jeg mente det kun som en korrigering, av feil definisjoner angående begrep, om tenner på "håndsager".

Hva folk har behov for, burde gå frem av deres forespørsel, samme med rådene som gies! For å kutte ned vinterved, benytter vel de fleste motorsag. Det gjør i alle fall jeg. (2,5 - 3 favner pr. år). Og har de det, bruker de vel også det på trær på egen eiendom. Men jeg har forsøkt både svans (på store trær - enhånds og tohånds) ) og andre sager for å felle, eller kutte opp trær. Også "bågesag". Hvordan Silky omtaler sine produkter, er vel mindre interessant. Jeg opplyste hva "bransjen" (produsenter og brukere) har brukt, i flere genarasjoner.

Ja - kanskje det. Men da er det vel litt spesielle behov som bør oppgis, enten av den som spør, eller den som gir råd!

Undrer på hvem som har bruk for den lange Silky saga, eller ekte "bågesag" (buesag). :) Må vel være de som har camp, i lavvo på vinteren og benytter vedovn. Folk har forskjellige behov, både når det kommer til sager og alt annet utstyr. Så det at TS og andre oppgir hva de ønsker å bruke utstyret til og på hvilke turer, er ofte nyttig å vite når det gjelder råd fra andre. Ellers er det vel ikke så lange bladet som trengs, verken til vandring med telt, eller til dagsturer med bål. Har til og med kuttet trestammer/stokker, som er lengere enn bladet, på den sammenleggbare sagen jeg har hatt med. Men type blad (les; tanning, størrelse og kvalitet) har betydning. Det finnes nå mye bra på markedet, men også en del dritt. Men grenerelt, så er Silky sagene bra. At noen er så uerfarne, at de bruker makt fremover på sager, er ganske naivt. Selv på sager med andre type tanning (tenner). Da kniper veden mot saga og da kan det føre til permanent vridning av bladet og det kan brekke. Det ofte er tilfelle, på slike små tursager. Og jeg tror det når folk er opptatt av, å sage raskt og med stor kraft og ikke fører sagbladet med redusert kraft fremover. Med redusert kraft vil bare saga sette seg fast og ikke knekke. Definisjonen på antall tenner, på sager, har aldri vær pr. cm, eller for hver 3. cm! :( Men - pr. tomme! Så, det annonsen skriver er tull. Men ellers har du rett, desto færre tenner pr. tomme, desto større tenner. :) På håndsager (opprinnelig stikksag - men byggevareindustrien har jo stjålet det begrepet) har det vært normalt å oppgi både antall tenner pr. tomme og antall spisser/tupper pr. tomme.

Selvfølgelig er dette noe en må trene spesifikt på, for å få hunden til å (vende seg til) å holde seg på høyre side. Men, jeg starte ikke der. Starter med god dressur, som så mye annet. Og det første jeg lærer en valp, er NEI! (En fortsettelse av hundemors (tispa) knurring. Nei er veldig praktisk både i oppdragelsen av en valp/unghund og til resten av levetiden. (Ikke bare ros, som eneste "tilbakemelding" til hunden, som noen miljøer hevder). Jeg begynner med inntrening av høyre og venstre, allerede i valpestadiet, som en del av alle aktiviteter jeg ønsker å trene hunden på og for å forberede "voksenlivet". (men dette kan selvfølgelig gjøres senere). Etter god Grunndressur, er hunden godt kjent med å "gå på plass" (el. "fot", som Brukshund folket sier). Da skal hundens hals/hode, være ved mitt venstre ben/kne. Når dette er på plass, er det lett å trene inn venstre og høyre ved å gi kommando, i samme øyeblikk en endrer retning. I begynnelsen endrer jeg 90 grader. Etter hvert vareierer jeg gradene, bare så hunden forstår at det er en dreining til ønsket side og ikke konsekvent 90 grader. Sitter dette ved gående "Lineføring", går jeg over til å trene dette løpende. (legger også inn "Sitt" løpende og deretter innkalling ). Kan hunden dette og det repiteres noe hele hundelivet (som andre kommandoer), er det lett å overføre dette til skisporet. Også praktisk når det går fort (30 - 50 km/t) og løypa deler seg. Og til sykling med hund, m.m. Så er Nei og "høyre/penstre" inndrillet, har en to verktøy å "spille på". En starter jo med å kommando høyre. Ved minste antydling til at hunden trekker til venstre, kommander en "nei" og eventuelt med påfølgende "høyre" - om nødvendig.

Har ikke svar på spørmsålet ditt. :( Men da jeg ser det drøyer med svar (enda det er flere her som har slike klokker), så ønsker jeg å få litt "liv" i tråden din. Og jeg er undrende til, at ikke en vanlig gps ikke gir det det du trenger og mer til, med rett innstilling. De gir også riktig fart, både i "øyeblikket" og gjennomsnittsfart, selv om du krabber. Også ankomst tid, hvis det er et forhåndslagret punkt. Er flere her som har rotet med både spor , o.l., på grunn av at de ikke kan justere gpsén til sitt bruk.

Ser du har lastet ned BaceCamp, men hvor? :) Er nok meningen at program som BC (og MC) skal lasten ned på en pc, nettbrett, o.l. De programmene er installasjons programmer for både gps-enhet, overføring av kart til gps- enheten, turplanlegging, redigering av turer/kart og mye mer. Undrer på om du ikke fikk med Brukerveiledning, når du kjøpte denne gpsén på finn? Jeg ville ikke ha kjøpt noe slikt brukt, uten Brukerveiledning! Det er uante muligheter på gpsér og en mengde innstillings muligheter ut fra ønske og behov. Har du ikke Brukerveiledning, kan du jo sjekke hos Garmin. De har tidligere hatt det for alle modeller, så en kunne lasten ned gratis. Hvis ikke, så hjelper sikkert Support deg. :) Garmin har vel også veilednings videoer. Vil likevel annbefale å lære deg kart og kompass. Det er tryggere og gir en annen forståelse av dette med kart og navigering i terreng, samt raskere og bedre overasikt. Og bruke gps som en ekstra sikkerhet, samt i spesielle tilfeller. Eks. veldig dårlig sikt, behov for koordinater, haastighet, m.o.h., o.l.

Bare et par? :) Jeg har 6 -7 stykker og da regner jeg ikke radione hjemme og i bilen. Har ennå ikke kastet dem. Håper i det lengste, at myndighetere tar til fornuft og snur.

Mye bra å få kjøpt, men da kommer det ann på, om det er "øyet" (og fantasinen), eller erfaring som avgjør. En ulitmat kniv, for både hugging/batonering og praktrisk bruk finnes vel ikke. Det kommer vel frem i tråden. (Selv om alt skarpt, kan brukes). Det er jo derfor de med erfaring, har flere kniver. Samme gjelder klær og annet turutstyr. Ser en bort fra hugging/batonering, blir det noe enklere. Men størrelse og stålkvalitet, kommer da sterkere inn. Har knivfokuserte folk her, virkelig erfaring med kniv, eller later de som de har det. :) Etter min mening er alle som har behov for "søringsperre" (eller annen form for fingerbeskyttelse), liten erfaring med kniv. :( Og slike kniver trenger stropper, reimer, o.l., for å sitte i slira. Og slikt er det lett å skade, eller kutte av. Tradisjonelle norske/Nordiske kniver har ikke det. De sitter dypt, i en fleksende slire og har ikke behov for annnet feste. Tar en vare på læret, sitter kniven, selv om en "stuper kråke". :) Kniver er ikke ment som hverken brekkjern, krafse (i jord/stein), eller spett, men som et skjære/spikkeredskap! (Lengere utgaver også som egnet for hugging/batonering, men da mindre egnet for det de fleste turfolk har bruk for). Selv ikke jegerere, i alle fall ikke småviltjergere. Ser noen her er opptatt av rust, på kniver. Tja... de fleste gidder vel ikke å vedlikeholde kniv, bil og andre "ting", alt skal være vedlikeholdsfritt! :( Er det noe som er det? Ønsker folk en kniv, som er tilnærmet vedlikeholdsfri (rustffri ???) og har et bra og skarpt/holdbart stål, koster det unødige tusenlapper. Da får en det en betaler for, hvis form og funksjon er ok. Selv gidder jeg ikke å betale de ekstra kronene, da jeg finner andre kniver som oppfyller alle mine ønsker og behov. Godt karbonstål, koster brøkdelen av tilnærmet "rustfritt" stål. Min erfaring (også det jeg ser), er at erfarne friluftsfolk, bruker stort sett kniver med kort blad. :) Og det er normalt det jeg bruker, etter nesten 60 år med aktivt knivbruk, både i jobb og for friluftsliv, samt jakt. Når har turfolk (også småvilt jegere), behov for lengere knivblad enn 6,5 - 9,5 cm? Vil også nevne, at siden det er stadig avbildet kniver med "heltange" og påmonterte sideplater til skaft. Da har dere ikke brukt mye kniv, når det er kaldt. D.v.s. - uten hansker/votter. :( Slikt er noe dritt, når en bruker redskap som kniv, bør brukes med bare fingere, selv i noen minusgrader. (samme med øks). Et treskaft, er ikke kaldt å holde i, selv om det er -10 til -20 grader, i utetemperatur. Men det er skaft med tykt stål, både mot håndflater og fingere, som holder - 10 til 20 graders kaldt stål og det blir raskt veldig kaldt i hånda. :( Og hva skal dere ha den "solide" kniven til? Som brekkjern, eller noe annet jorbruksredskap? :( Lattelig! Som nevnt, så er en kniv primært et redskap for å skjære med. Til knivfantastene. Det er kanskje en grunn til, at gjennomgående tanger (klinket/skrudd), eller innstøpt tange i tradisjonelle nordiske kniver er brukt. Kanskje nordisk tradisjon, har noe å lære dere. He...he.. Men smak og behag (les; erfaring, bruk og behov), er noe annet.

Drømmer om FM! He..he... Tja.. det var det da eneste, som fungere tilfredstillende i Fjellet. Så, ønsker FM tilbake. :) Benytter gjerne nye "ting", men er ikke den som kjøper alt nytt, bare fordi det er nytt, eller mote. :)

Kan ikke si jeg vet mye, om dette med arv av våpen. (Men har tid, så jeg kan kommentere en del) Og da er nok rådet til "Gal Krokfot" et godt råd, å kontakte Våpenkontoret. Men, i distriktet du sogner til! De vet hvordan du skal forholde deg til eierskap og overdragelse fra dødsbo og deretter hva du bør ha med i en søknad. Våpnet er trolig ikke registret og forklaring kommer nederst i avhandlingen. Angående søknad, så er det flere aternative søknader. De mest vanlige er: a) Jakt, men da må du være registret i Jegerregistret. b) Konkuranseskyting med hagle, krever medlemskap i en slik organisasjon. c) Afeksjon (uten å oppfylle a, eller b), så blir normalt våpnet forlangt plombert. Utfylling av søknad, er ikke så komplisert (og Våpenkontoret kan være behjelpelig). Primært vil dette være en "lukket" (kjent eier) søknad. (Hør med Våpenkontoret). Antar det oppgis under kollonnen "Tidligere eier", oppføres: Dødsbo, etter N.N., (eller noe slikt). Under "Søkes det om": bør det med "helauto og halvauto" være greit, våpenet er ingen av delene! Du må også krysse av, om våpnet skal benyttes til jakt. Under "Våpnets art" oppføres: Dobbelt løpet hagle, (eller; hagle s/s). Kaliber er vel greit, det 12. Løpslende: Mål løpet og oppgi i cm. Fabrikkmerke: Stevens. Modell tviler jeg på at du trenger å oppgi (men hør med Våpenkontoret). Nummer. Det bør finnes et våpennr. på våpnet og da må det oppgis (kan være du må demotere fortre, for å se det). Hvis ikke det finnes, skriver du unummerert. Resten bør være greit. Har du konkrete spørsmaål, så kan det hende jeg eller noen andre kan svare her. Ellers er "Kammeret.no", stedet for jegere og skyttere. Har så vidt kjenskap til våpenprodusenten Stevens (USA) og det var billige enskudds hagler, eller kombi (rifle og hagle løp), som ble solgt i Norge på 50- og 60-tallet og kanskje litt ut på 70-tallet. Enkle våpen og de fleste med utvendig hane. Men jeg vet Stevens også produserte dobbeltløpede "hammerles" hagler. Savage hagler/kombier var av samme sort. (De to produsenten hadde vel også et samarbeid, eller kanskje det var et oppkjøp). Om haglen din (TS) er fra samme periode, vet ikke jeg. Men registreringsplikten på hagler, ble ikke innført før okt. 1990. Og den er trolig kjøpt før den datoen og uten reg. plikt, dermed ikke Våpenkort! Men politiet er sikkert interessert i en kvittering på kjøpet (hvis det finnes), det ville dokumentere både tid for kjøp og eierskap. Gamle Våpenregistere er lite troverdige.

Fine bilder og flott rapport som vanlig.

Ser du er på tur igjen, i kjente områder. :) Fine bilder og bra rapportering. God tur og kos deg. :)

Hvis dere er tidlig ute ved annkomst, så kan dere padle tilbake og hente ved, etter at dere har slått leier. Tar ikke lange tiden med en kajakk (selv ikke med en kano). Eller kan dere leie en kano i stedet, da får dere plass til mye ved. :) Men for kun 2 overnattinger, er det vel ikke mye dere trenger å ha med dere. Så, dere får nok plass til en sekk ved.

He...he... ja du er vel gammel nok, til å ha fått med deg noe av ryktet om Lier. :) Utenfor Lier kommune, så var jo Lier kjent for "jordbær og gærninger". Men jeg vet ikke om Lier Asyl (senere, Lier sykehus) i seg selv, var så godt kjent. Men asylet hadde jo plassert "passienter" (i dag er det vel "brukere"), rundt på de fleste gådrene og noen av dem gikk jo fritt rundt i bygdene på fritiden. Og det ble nok oppservert, at det var en del anderledes folk i Lier. :) Bl.a. min nærmeste nabo (bonde) hadde vekselvis 3 og 4 passienter. Så det var hundrevis, kanskje ennå flere rundt på gårder og mindre instutisjoner her i Lier, utenfor gjerdene på Lier asyl. I ettertid har det jo kommet noe mer info. ut til folket, bl.a. i et tv-program på NRK, om norsk asyl historie som er sendt min. 2 ganger. Senest for ca et år siden, der Lier og Gaustad asyl også bedrev lobotomering, i samarbeid med CIA. Var kanskje noen som visste for mye? :) Men Lier har jo vært så mye mer enn jordbær og gærninger. Kan jo nevne at 2 av deltagerene på Eidsvoll, da Grunnloven ble til, var fra Lier. Vi var frukt og grønnsakshagen til både Drammens-området, Asker/Bærum og Oslo. Var vel få andre rundt i Norge, som kunne ha både 3 og 4 avlinger på samme jordet - utendørs, for 50 -60 år siden. Vi hadde det første trelastutsalg i Oslo by, på Høytorvet (Sjåstad trelast). Kunne selvfølgelig skrytt ennå mer, men tror jeg stopper der.

Sein tilbakemelding, men jeg ser du har fått infor fra TS. :) Men for interesserte, så fåes kartet hos Kartbutikken https://www.kartbutikken.no/turkart-serien/turkart-1-50-000/finnemarka-dnt-turkart De fleste stier er nok bra merket. Det er også gjort en stor jobb med skilting, de siste 2 årene. Men nordområdene der TS har fartet er nok noe mindre brukt, enn områdene noe lengere sør og dermed så får nok Kartveket færre tilbakemeldinger om bl.a. stier.

Som Gittiamo nevner så er det ikke love til å felle trær, uansett om området er værnet, eller ikke i.h.t. lov, uten å få tillatelse av grunneier. Og i alle populære kano/kajakk områder, som bl.a. Fjorda og Femunden, er det lite brensel å finne langs vann. Så du må nok bassere deg på å medbringe ved. Fåes kjøpt i Vestfjorden. Ring dem for sikkerhets skyld, det er seint på året. Hvis dere basserer dere på å lage mat på et medbrakt "kjøkken" og bruker bål kun som kos etter at det er blitt mørkt, bør dere ha nok ved med en sekk. Dere kan også drøye veden, ved å splitte (øks, el. batonering) den noe mer og holde bålet lite. Mange brenner opp veden raskt fordi de har på for mye ved om gangen. Mate bålet med mindre vedstykker og før bålet dør ut, så drøyer en veden. Og ikke tenne opp, før det begynner å bli mørkt. I tilegg er det mye furukongler i området, lite lys av dem, men gløder og varmer bra. Og som Terka nevner, så er det nok ikke mye folk der oppe i Okt.. Det er langt utenfor sessongen. Er kanskje noe hyttefolk, men er nok ikke mange. Så mest trolig får dere området for dere selv. Men husk, bra med varme klær! God tur - uansett hvor det blir.

Har du kontaktet Garmin? Kanskje det er bedre, enn å spekulere. :)

Har du link, eller produsent og type? Har en parafinovn selv, men det er en åpen hytteovn og er da uten skorstein/pipe. :( Det er ønskeling med en parafinovn som er lett, gir mer enn 4 kW og da med skorstein/pipe.

Som nevnt, så er ikke jeg noen "data" kar, så jeg håper data kyndiger kommer inn her. De kan mye mer om dette enn meg, men de er val bare opptatt av smratphoner. Jeg har bare 4 GB på min gamle Dakota 20 og som tilsvarer omtrent din nye gps. Har over halve Norge inne, med Topo Pro 1:50 tusen kartpakker og ennå god plass. Finner det undelig, at du ikke kan bruke det Topo E., du allerede har. Har du registert kartet hos Garmin og lastet det inn med Basic programmet? Og har du gjort det riktig og at dette ikke fungerer, ville jeg kontaktet Garmin. Vet jo at de har lagt inn en sperre, så ikke kartene skulle kunne kopieres og selges. Men katene er din eiendom og kan nok brukes på flere av dine gpsér.