Tiur3

Glad for at jeg ikke er avhengig av mobilen, eller internett tilgang når jeg er på tur/jakt. Der jeg ferdes, er det sjelden dekning likevell. Selv ikke i nærområdet (Finnemarka) sentralt på Østlandet.

Kanskje på tide at folk slutter å tenke på (eller drive propaganda for), at ulven i Norge er en separat populasjon! Den er en del av den svenske, finske og den rusiske ulvepopulasjonen! Jeg er jeger, så ulven er en konkurent og det er en fare for, at den kan ta mine stående fuglehunder. Men jeg er ikke avhengig i å jakte, det er kun en viktig fritidsbeskjeftigelse, selv om det er en viktig del av meg. Så nationalt, er jeg er ikke viktig, i denne sammenhengen. Og jeg er i prinsippet tilhenger av et mangfold i naturen, også ulv. Her har jeg en todelt mening, en personlig interesse og en kanskje viktigere, den naitonale interessen! Norge er et smalt og langt land. Ingen store ubebodde områder (alla Sverige, Finland og Russland), eller områder hvor det ikke er tamdyrnæring. Uten bl.a. sau (som går på beite både i skog og fjell), blir en viktig del av næringen, for folk i utkantområdene borte. Sau, geit og kreatur i utmark/skog/fjell, holder vegitasjonen nede (les - åpent terreng) og er en viktig bidragsyter til at områdene ikke vokser igjen av skog. Befolkningen i disse områdene, er også beghjelpelig med trefelling og dyrking av mark. Har de ikke økonomisk grunnglag for å bo i områdene, flytter de ut og landskapet gror igjen av tett skog. Også bjørkebeltet i fjellet vil bli sterkt berørt og mer vil gro igjen hvis ikke grunneiere feller bjørk i dette området. Turistnæringen som er en av våre viktigste næringer og inntektskilder, er avhengig av åpent landskap i bygdene. Turistene kommer ikke for å møte, en "tett vegg" av skog! Ville vel også blitt kjeldelig, for oss friluftsfolk og jegere. Å gjete bl.a. sau i Norge, er ikke så enkelt. I barskog og i bjørkebeltet, er dette tull. På fjellet kunne det vært mulig, med småflokker. Men med vårt kostandsnivå, ville det blitt alt for dyrt. Allerede i dag, hadde det vært billigere å importere sau fra Australia og New Zeland, uten betydelige tollsatser. Så naturværnere med god jobb (eller velsituerte foreldere), bør tenke litt på hva andre skal leve av og hva som har betydning for landet. Ulven kan godt være her i Norge (for meg), men fører det til for store problemer med/for tamdyr/folk, har vi et nationalt ansvar. Alle kan ikke gå på trygd! Ulven i Nord Europa, klarer seg godt UTEN tilgang til Norge. Vil avslutte med at disse nærgående ulvene, de er nok "oppdrettsulv" og vant med folk! De er jo også mindre sky, enn ei tamkatte, som har vært på "rømmen" 2 -3 uker. Og blir den sulten nok, kan det også gå ut over også menesker. Nok å vise til et nylig ulveangrep, på et menneske i Sverige. Å argumentere for at ulven ikke angriper menesker, med henvisning til de siste hundre år her i Norge, er tullete. Da var ulven tilnærmet fraværende og ble en oppdaget, så ble den skutt. Støtter likevel den offisielle rovdyrpolitkken.

Ordet "flink", er nok ikke mye i bruk i dag. Brukes vel helst i beskrivelse av et annet subjekt. Flinkheten er ganske spessielt. Men flinkest brukes og var kanskje brukt på lik linje, med flink. Ordet flink kan vel best oversettes med "dyktig" (eller god) og på tysk tror jeg det blir "tüchtig". Eks. Han er flink i faget. Fuglen er flink til å fly. Men flinkest, er det samme som "best", dyktigste. Eks. Han er den dyktigste i faget. Han er den beste fotballspilleren.

Ser det er nevnt, men det er jo betydelig forskjell på hva en veier selv også da. Er veil litt urimelig at en på 60 kg, skal bære like mye som en på 120 kg? Som et eksempel er 40 kg nevnt. Det blir bare 1/3 av kroppsvekten til en på 120 kg. Mens det er 2/3 av kroppsvekten, til den på 60 kg. Skulle dette bli rettferdig så burde jo den på 120 kg, bære 80kg, når den på 60 bærer 40. Så det er ganske vilkårlig hva hver enkelt kan bære, avhening av kroppsvekt, fysisk form, terreng og lengde på bæringen. Har en bekjent, som trente seg opp (til reinsjakta) hvert år, med å bære murstein i store sekker opp og ned bratte skråninger i nærområdet. Før høsten gikk han med sekker på ca 60 kg og veide vel bare ca 10 kg mer selv. Men for en som ikke er vant med å bære og veier 50 kg, så kan selv 15 kg være tungt. Uansett - skal en bære tungt (i forhold til kroppsvekt), så bør nok kroppen trenes til det

Har du fått prøvd ovnen? Hadde sikkert vært interessant med en tilbakemelding. Den er jo en god del billigere enn tilsvarende ovner, som er på det norske markedet.

Ser TS har løst problemet. Men det er ikke noe problem å lage egen ovn selv, hvis noen ønsker det og har mulighet. Bør da gå for rustfritt stål! En kammerat nordfra byggde en vedovn (i rustfritt stål), for mange år siden. Han skaffet først en dør, fra en gammel vedovn (kan kjøpes ny) og så fabrikkproduserte røykrør (sammenlegbart - Lavvo ovners røykrør). Han bygde den omtrent som Lavvo ovner, en får kjøpt her i Norge, men litt større. Vekt var heller ikke det store tema for denne ovnen, da den var beregnet for å bli fraktet med traktor inn på vidda. Oven fungerte bra, spessielt med tørr ved. Noe værre ble det da vi gikk tom for tørr ved. Vi lå jo ute på vidda i 14 dager, så vi var også avhengig av ved vi fant i området. Og den var jo rå. Røykrørene tettet seg raskt med sot, så vi måtte ned med røykrørene hver 2. dag og rense dem. Kjenner til flere som bygger om disse vedovnene, til å bruke parafin. Dette er å annbefale, kan brukes både i koyer og i Lavvo. Til Lavvo så kan tanken være ute og slange inn under teltduken. Jeg skal få bygget meg en slik ovn, for bruk i Lavvo. Skal en bruke ovnen mer enn noen få dager, er tørr ved, et problem. Og vanlig parafin er billig. Pr. dags dato bruker jeg en hytteovn, uten røykrør. Det går greit, men ikke ideelt. Må være ganske obs på ventilasjon, hvis en har ovnen på gjennom natta, uten ovnsvakt. En kan risikere, å ikke vokne opp igjen. En gang hadde jeg hatt for lite inn-luft og var jeg ganske tung i hodet, om morgenen. En slik ovn produserer også en god del vann, men jeg er obs på det, så det har ikke skapt store kondens problemer. Skal andre bruke en slik hytte ovn (uten røykrør), må de IKKE bruke vanlig parafin, på grunn av avgasser! De må kjøpe Fritidsparafin, Renset parafin, eller tilsvarende.

For et par måneder siden, angrep ulven et menneske i Sverige! Håper ikke det er en ny utvikling. I så tilfelle, er det ikke bare hunden som en må passe på. Det er også uvanlig at ulven er så nærgående. Hunden her var jo like ved eieren og ikke ute i søk. Ulven var også lite redd for menneskene. Mister den respekten, kan det by på alvoligere konsekvenser, alla episoden fra Sverige. Hvis ikke hunder på jakt kan løpe fritt, kan vi jo ikke jakte. Da blir det bråk.

Tyri-stikker var jo et triks tømerhuggere og friluftsfolk, ofte brukte tidligere. De hadde gjerne enten tyristikker, eller noe tørr never i sekken. Brukte det litt tidligere, men fant raskt ut at det var unødvendig. Tyristikker kan en jo enkelt lage selv. Er noen interessert kan jeg fortelle litt mer. Men ved bruk av tennstål, så var det effektivt å "flise" opp "småbiter" og bruke tennstålet. Så, det var interessant! Da ble også tennstål, mer interessant.

Dette blir en del OT. Men interessant, i alle fall for meg. Dette er vel bare en innfløkt måte å bruke Gon på? 400 x 16 = 6400 Det brukes også Radianer, gjerne av matematikere. Så det er flere systemer ute å går.

I landmåling er det en fordel med Gon og det er at en unngår å dele opp 360 graders systemet, i minutter og sekunder. En benytter i stedet tiendeler/hundredeler/tusendeler, av en grad. Men, dette er vel bare brukt på "landjorda". Hadde nok vært en fordel for turgåere også, å benytte kompass med 400 grader. Men en må være bevisst på hvilket system en bruker, i kommunikasjon med andre, der grader bli oppgitt. Det kan blir rot hvis flere er på tur sammen (med forskjellige kompass) og oppgir gradene til en annen kompassbruker.

400 grader brukes nå i all landmåling og gradene kalles for Gon. En periode brukte også bransjen (landmålere/byggnings ingeniører) begrepet "nygrader", etter at dette ble innført. Nå brukes kun Gon. Så langt jeg vet, er det kun innen landmåling dette blir brukt. Tok min byggningstekniske utdannelse i voksen alder, gikk ut i 91 og da ble begge begrepene brukt, men kun på skolen.

Hei TomVom! Takk for svaret. Men hvis dette er det eneste fordelen, så har ikke jeg behov for det. Jeg har ikke behov for å stikke ut en så pressis kurs, på 1 - 5 tusen meters avstand, som kanskje en gameldags kanon trengte for å skyte pressist. Min kurs blir ikke mye dårligere og de fleste er vant med at en må justere kursen underveis, normalt bare ved å se på terrenet og kanskje gløtte litt på kartet. Og i terrenget, får en sjelden gått i rett linje. I en norsk skog og i fjellheimen, går jeg trolig ikke så mange meterene ekstra (hvis noen), enn de som kan stikke ut en pressis kurs. Men, opp til hver enkelt.

Til dere som vet forskjellen på speilkompass og vanlig kompass. Jeg har brukt kompass i mange ti-år og alltid klart meg med det. Og har ingen erfaring med speilkompass. Kanskje noen kan fortelle TS og meg, hva som er fordelen med et speilkompass og et vanlig kompass. Flere her nevner speilkompass og nevner bl.a. krysspeiling. Men, det gjøres da greit med et vanlig kompass også. Så hva er fordelen? Hellingsvinkel? Personlig så trenger jeg ikke et hjelpemiddel for å annslå hellingsvinkel, men alle har vel ikke samme yrkesbakgrunn og behov.

REs. Så, årsaken var uttørking. Ja da har du sikkert rett, at treverket ikke var tørket tilstrekkelig før koppen ble laget. Det tar lang tid å tørke furu. Forutsetter da at du med gjevne mellomrom tilfører treverket i koppen olje, for å holde treverket stabilt. Tror personlig at det mange trekopper, som kan sprekke uten å tilføre olje utvendig. Så jeg tilfører olje regelmessig, på mine trekopper. Ja rundstokker, som de takåsene, kan smelle ganske høyt. Og det har skremt mange. Vet ikke noe om stiming. Men frem til 60 - 70-tallet, ble tømmer "grovsjært", avhengig av hva det skulle brukes til. Så ble det lagret i min 2 år, før det ble delt opp til byggningsmatrialer. Og jeg mener trevirke til møbler, ble lagret ennå lengere. Hvor lenge rundstokker må tørke har jeg ingen formening om. Men jeg har ved flere anledninger, kontrollert importert stokker til lafting. I det værste tilfellet målte jeg en RF på 83% og anbefalte kunden å returnere varen, kunden hadde kjøpt selv.

REs. Slikt lim limer det meste det. Men hva med varmt drikke (90-100 grader) og giftstoffer? Hvorfor sprakk koppen da? Uhell eller.....

Når vi nevner "netting", så er det bare en av flere benevnelser som brukes. Andre er "brynje". Og noen bruker begrepet superundertøy (noe upressist, da det også er heldekkende superundertøy), men har den "huller" så er det også riktig. Og tidligere ble det ofte sagt helsetrøye. Men, den var av bomull. Den første linken jeg har med i min kopi/sitering, er ikke en brynje, men ei bukse av polly og beregnet som "mellomlagsplagg". Så langt ok. Etter min mening, egner den seg litt dårlig som eneste mellomlagsplagg. Av bildet er den ganske vid/løstsittende. Kanskje egnet som ytterste mellomlagsplagg, hvis du må bruker to stk. Jeg mener første mellomlagsplagg (og eventuelt eneste) bør sitte løst utenpå innerste plagg (brynjetype). Men den du har link til, er FOR løs. Ved behov, bruker jeg flere lag mellomlagsklær. Innerst og ytterst er normalt det samme, uannset minusgrader. Den andre linken din er sikkert bra, som innerste plagg. Og jeg ser det er en kombinasjon melleom meningo ull og polly. Interessant! Angående din siste link, så har jeg lite erfaring med skallbekledning. Trolig bra bukse. Selv bruker jeg jaktklær i skog og på fjellet når det er kaldt. Og så må du prøvre deg litt frem, ikke legg ut på langtur med uprøvd bekledning. Prøv i nærområdet fra hjem, hytte, o.l. da er veien tilbake kort. Litt ekstra i sekken, er også en bra ting.

Ser ikke problemet. Når det er kaldt, har jeg alltid noe annet utenpå pollyklær. Og jeg har hundrevis av turer/ovenattinger, med polly i minusgrader. Og polly bruker jeg når det er kaldt. Sommertid kan en jo bruke hva som helst. I værste fall så benytter jeg polly kun innerst, hvis det er sure sommer/tidlig høst dager og det er fare for svetting. Forøvrig så er vel de fleste av mine polly klær så gamle, at de er behandlet med flammehemmende. Har mange sett, de fleste noen år gamle. Det er vel også en type polly, i både mitt fjelltelt og i min lavo. Men, det er greit at folk er klar over faren ved bruk av div. produkter.

Magasinet har noe forskjellig. http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=39 av vannfaste fyrsikker og bl.a. Opptenningsstiks og Stormfyrsikker. Men om "ripen" er vannfaste vet jeg ikke. Klarer meg (normalt) med vanlige fyrstikker. Men bruker å ha med noe alla Opptenningsstiks, hvis det er problemer med vind. Men det krever likevel at "ripen" er tørr. Om det regner og jeg skal fyre opp bål, står jeg jo ikke "rett opp og ned" og lar fyrstikker og ripe bli våt! Jeg skjermer selvfølgelig fyrtøyet. Og for oppbevarlig på fot-turer har jeg fyrtøyet på en tørr plass, så de ikke blir våte. Normalt under vanntett jakke. Kun på kanoturer, har jeg ekstra sikring med en gammel fotorull-boks, med ekstra fyrstikker og ripe inni. Nå er det jo ikke så mange som tenner opp et bål i regnvær da, så jeg er litt usikker på problemstillingen. og da er det ikke bare tørr ripe det går på. Det krever jo litt erfaring og gjerne noen triks. Det letteste er da i barskog og helst med store/mellomstore grantrær. Der er det alltid noe tørrkvist, så en får startet bålet. Tviler på om noen tenner opp våt never, med tennstål. Men, hører gjerne fra de med erfaring. Editt: Ser nå at det Magasinet selger, er fra Coughlans. Ellers er det jo flere som har lignende produker, som ikke er "vannfaste". Bl.a. Nittedal med sine "Fyr & Flamme". En annen på markedet heter "Fyrhjelperen". Og det finnes flere.

Dette har jo vært diskutert tidligere i andre tråder. Men personlig så foretrekker jeg klær av polypropylen, helt ut til de vindtette ytterklærne. Normalt vintette jaktklær. Begynner med brynjetypen innerst (netting), bl.a. fra Aclima. Og grunnen er at "polly" transpoterer fukt utover, i motsettning til ull og da er jeg aldri klam på kroppen. Jeg brukte ull tidligere (gjennon noen ti-år) og har vokst opp med det. Men "verden har gått videre" og da benytter jeg det som er gunstigst i mine øyne. Har nå (hovedsakelig) benyttet "polly" de siste ca. 20 årene.

TS. Hvis du skal lage en hengekøye, ville jeg anbefalt en annen type. Personlig så ville jeg ikke brukt en hengekøye, som "snurper" sammen køyen sidelengs. Da blir en også tvunget til å ligge på ryggen. I alle fall på de få jeg har "prøveligget" hos bekjente. I tenårene (som sjømann, i utenriksfart), var jeg på en stykkgodsbåt hvor flere av mannskapet lagde personlige hengekøyer. Og på tropene var de greie å bruke. Så vi var vel en 8 stykker, som lagde hengekøyer. En lagde en dobbel hengekøye og vi andre en enkel. Vi benyttet seilduk, da det var tilgjengelig og sterk duk. Og vi laget en type alla denne http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Hengekoye.JPG med "tverrpinne", så duken ble utspent sideveis. Vår utførelse var nok noe andreledes, men prinsippet det samme. Er dette interessant, kan jeg forklare noe mer seinere.

Du har rett! Ser ut som jeg søkte opp en feil link på Google, men da kom det frem et levere døgnforbruk. Nytt søk, bekrefter det du skriver. Og det forsterker jo problemet med Reals middager.

Jeg siktet jo til en vanlig arbeidsdag, for folk som ikke har utpreget tungt arbeid. Men, jeg "svever" nok også på det dagsbehovet (eller noe mer), når jeg er på tur og spessielt på jakt.

Tja.... mulig du ordlegger deg noe rart, men jeg sitterer: "En real pose inneholder mellom 600 og 700 kcal, får du i deg en frokost på 800-900 kcal". Så hvor får du 800 - 900 kcal i fra? Trodde virkelig at det var fra Real du mente, se sitatet og din egen tekst! Spise mest? Hva da? Det er stor forskjell på "raske" karbo produkter og "tungt" fordøylig. At du forholder deg til "vanlige turgåere", er lite interessant for meg. De kan klare seg på det meste. Og da er det unødvendig, å diskutere med meg. For jeg sikter ikke, til turgårer som går på lettgåtte stier, noen få timer om dagen. Jeg har hele tiden poengtert mat for folk, som "går tungt" (utenfor stier - relativt tungt bekledning, oppakning og terreng) og i 8 - 10 timer om dagen. Ser det "tyter noe guffe" ut av deg, bl.a. annet karaktrisikker som jeg aldri har sett. Men jeg har registert, at du uttaler deg ofte om ting du har lite "peilig" på. At folk har forskjellige meninger er ok og at det diskuteres greit. Men at uerfarne fok er så påstålig, er også noe uvanlig. Jeg gir råd, når jeg har noe å bidra med. Og jeg diskuterer, når det er noe som interesserer meg og som jeg er uenig i. Hva du mener, betyr mindre. Tror jegere forbruker mer Real, enn den vanlige turgåer. Og ennå flere hadde det vært, med tilfredstillende middager! Så potensialet er trolig jegere og andre, som trenger mer næring.

Nå begynner jeg å lure litt og her var det mye rart. For det første, så har jeg ikke uttalt meg om frokoster, eller lunch. Og hvis du hadde lest det jeg skrev, så er det ikke tid til både middag og kveldsmat, for de som utnytter dagene. To måltider etter kl 20:00, helst etter kl 21 - 22 på kvelden? Tullete! Og regnestykket ditt........ Personlig så er jeg ikke interessert i frokostblanding fra Real og lunch har de ikke. Men deres frokostblanding inneholder 412 kcal og ikke 800 -900 kcal! Middager er maks 684 kcal. Så deres frokost og middag er på kun 1096 kcal. Men du mener kanskje, at en skal spise frokostblanding til frokost og lunch og to middager. Tja..... . I så tilfelle, blir det maks. 2192 kcal. Tror ikke du har så mye å bidra med her, hverken når det gjelder mat for folk, eller hunder som går/arbeider hardt/tungt på "lange dager". Til forkost og på dagtid (under "arbeid") trenger folk lettfordøylig karbo og det er i hovedsak kornprodukter. Men det holder ikke med bare lettfordøylig karbo, for å oppfylle dagsbehovet, ved tung gange 8 - 10 timer om dagen. Og det er her middagen kommer inn med fett og proteiner, da fortrinsvis fra animalsk mat. (Eller feit fisk, som Real ikke har) Slik tungfordøylig kost, bør en spise når kroppen har god tid til å fordøye og nyttig gjøre seg av silk næring. Jeg har etterlyst en middag som inneholder mer næring og det står ved lag.

Nå må dere huske på at et valig døgnbehov, for en mann på ca 70 kg, er på ca 1800 kcal. Men dette er jo ikke beregnet for de som jobber fysksik tungt. Og absolutt ikke for de som er på tunge turer, i 8 -10 timer om dagen. En middagsporsjon på bare 500 til 800 kcal, blir da lattelig. Dette er jo ikke mer energi, enn en trenger for vanlige dager, uten fysiksk arbeid.