Tiur3

TS har nevnt forutsettningene og da er det vel ikke så mange av Mad Rivers kanoer som er aktuelle. Journey 156 har trådstarter selv nevnt, jeg har nevnt den og flere andre. Men da Journey 156 er (i mine øyne) marginal, med hensyn på to voksne og to ban (i vekst), er denne kanoen trolig litt for liten. Og når jeg henviser til Mad River så er det ligenende kanoer og hest større kanoer hos denne produsenten jeg sikter til. Bl.a. Journey 167, er best på størrelse, men med sine 39 kg, er den tung. Hvis størrelsen på Journey 156, er ok, ville jeg ha valgt Mad River Explorer Light Royalex. Samme størrelse/bæreevne og tilnærmet lik form som Journey 156, men kun 29 kg. Jeg har padlet en Explorer Royalex (33 kg) og den var ok.

Både Mad River og Femund, er stabile nok, til det de er beregnet for. Sikter ikke til padling mitt utpå Oslofjorden, der hører ikke kanoer hjemme. Kanoer høre hjemme i mindre vann og i elver.

Tja - er nok ikke helt enig at det er noen vesentlig forskjell på kjølens bue (bunn) i de tre kanoene. Men ingen av den er noen typiske elvekanoer, de er jo først og fremst fjordkanoer. Og det er vel trolig det TS søker. Glemte å legge ut link, når jeg sjekket tidligere i dag. Men jeg så ingen, tydelig forskjell. Ellers står du jo fritt til å søke opp og legge ut linker selv.

TS. Hvis vandringen ikke blir for lang og med stor tung anatomisk sekk, hadde jeg valgt pustende regntøy (helst lang jakke og lårings) og vindtett jakke/bukse. Og heller gå i moderat tempo. Jeg brukte tidligere en lang jakke fra Peter Storm og lårings fra Jerven, på de fleste turer ca 30 år, uten fuktproblemer. Begge elastisk og pustende, veide lite og tok så liten plass at jeg kunne pakke det ned i ei lomme på militærjakka mi. Men de var normalt i en sidelomme, eller i ei lomme på lokket til sekkene. Men det er nok en fordel med en god sekk med meis/ramme, i stedet for anatomisk. Da puster det bedre på ryggen. Med lårings (fotturer) kommer all fukt fra skrittet opp og blir enkelt luftet ut. For meg har dette fungert bra. Skal du bruke rengtøy, er det også en fordel å tenke litt på bekledning under regnjakka, så det ikke blir for tett. Jeg bruker sjelden bekledning med "skall" klær, da jeg synes de er unødig tunge. Sommer og tidlig høst, bruker jeg helst lett bekledning i bommull. (Det tåler å bli brukt) I alle fall de skallklærne jeg har og de jeg har kjent på, vært tunge. (Vel å merke, av jakt-/militær type) Skall klær i + 20 grader, ville ikke jeg gått for. Men vær obs på at du kan få relativt lave temperatuerer også og husk myggen, med tanke på bekledning.

Det er mange steder i Norge, det kan få en langtur. Ser de andre har kommet med noe forslag. Her er et par til: http://no.fritid.fiske.narkive.com/SPRPfSQd/padle-fiske-karasjokka Og du kan padle fra Kongsvinger området (hvis jeg husker rett) og helt til Malmø. Det er utarbeidet egne kart, for padlig i vassdrag. Sjekk med Norges Kajakk og Kanoforbund og Norsk Speiderforbund.

TS. Skal du bruke kanoen aleine, bør du kjøpe en kano som er mulig å padle motsatt veg, som også RE nevner. Det er mye vanskeligere å padle en kano fra setet i akterstevnen, uten å ha "trimmet" kanoen godt med "pargass" og med stein. Så da må også seter være plassert riktig, i forhold til eventuelle tverstag/bærestag. Velger du en med bredde på 90 -95 cm og et sete i mitten, kan barn ungdom sitte der. Satser du på en tung kano (35 - 38 kg), bør du skaffe deg en kanotrille på sikt. For opplasting (og nedtagning) på bil aleine, bør du trene litt. Forutsetter at du er middels sterk. Løft kanoen (gjerne på en plen) og få balansen, da kan du greit bære kanoen til bilen og laste den forsiktig opp på biltaket. Det er litt tungt og "ufampete". Men, tren litt først på oppløft og balanse. Det er jo også greit at den du velger har et bærestag i mitten, da kan du legge staget ned på skuldrene, etter at du har løftet opp kanoen og lettere styre med armene. Ellers bør du en hånd litt forran staget og en bak, for å bedre balansen. Det er en fordel at det er oppdrift i kanoen, enten i form av "tette" tanker, eller beskyttet isopor. Hvis ikke må du lange oppdrift, på annen måte. Ved et velt, bør kano og "pargass" flyte. Tette Pakkesekker uten for mye vekt i, er også oppdrift. Editt: Selv foretrekker jeg å stå på knærne (med rumpa mot setet), når jeg padler. Utnytter kreftene mye bedre på den måten, da en kommer lavere og nærmere vannet. Får også bedre balanse, for de som trenger det. Men da MÅ setene være høyt nok plassert, til at en får føttene problemfritt under. Og ikke minst - ut igjen. Kanskje noe å tenke på ved et kanokjøp.

Formen på denne Old Town Penobscot, er lik Mad River- og Femund kanoene. For bruk og padling blir det nok det samme, vekten er også tilnærmet lik - ca 37 - 38 kg. Jeg har padlet flere, av de to sist nevnte. De stabile og greie å padle, fine turkanoer. Men, de er litt tunge å håntere (les: bære/sjaue) for en person. Og de er trege i vannet, i forhold til bl.a en Inkas glassfiber kano av den gamle typen, jeg hadde tidligere. Er usikker på betegnelsen (trolig - Inkas Light 533) men den var over 5 m og det var en light utgave på 36 kg. Den hadde både oppdriftmasse i begge bauer og stuetanker. Nå har Linder overtatt Inkas, med de så slik ut: http://www.guloggratis.dk/sport/baade/kano-kajak/annonce/23106069-linder-inkas-533-glasfiber-kano Rask fin familiekano for to voksne og to barn, med litt fornuftig pakking og stuing. Vi hadde også med en hund. Hadde mange turer med denne tidligere både alene, eller med "fullpakke". Litt tung å få på taket aleine. Men med litt teknikk har det gått bra for meg, senest for 2 år siden da jeg lånte min gamle kano. Har nå selv kun en lettvekter, som egner seg best for meg og noen hunder. Så når jeg har med andre folk nå - låner, eller leier jeg kano. Venonah kanoer er også raske, lettpadlede kanoer. De kan fåes i kevlar, men de er dyre i norge. http://www.aktivfritid.no/kajakk-og-kano-nettbutikk/kano/wenonah-kano Men skal det velges en rimelig kano, ville jeg heller gått for typen Mad River, Femund, eller andre lignende kanoer, til omtrent samme pris. De er ok. Her er en link til mad River kanoer. http://www.aktivfritid.no/kajakk-og-kano-nettbutikk/kano/mad-river-kano Editt: Så det ble en feil link, så den er byttet ut og så la jeg til en av Mad River.

TS. Er du usikker på vannet, så kok det da er du trygg. Men er det brukbar gjennomstrømning i vannet, er det sikkert ok. Er du litt usikker, så pørver du først med en munnfull og lar det gå et par timer, før du drikker noe mer. Men vannet har vel en bekk/elv som renner inn til vannet og en ut, ta rennende vann fra bekken/elva det er ok. Det ville jeg ha gjordt. Men ærlig talt, du har veldig lite mat med deg. Enkelte dager, er det lite fisk å få. Ikke ødelegg turen, med alt for lite mat. Da er det bedre å bære noe tilbake. Men, "skitt fiske"!

Pr. dags dato, så er det vårflom og stri strøm i Trysilelva. Men om en uke eller to, kan det hende den er ok.

Jeg bor ved Finnemarka, og er litt kjent. Det første jeg vil anbefale. er å kjøpe Finnemarka kartet. Der er det mye informasjon om hele området, alt fra boplasser for finske innvandere, til bra fiskevann og type fisk og bestand. Du får ikke kjøre inn i Finnemarka, så du må parkere ved en bom. Men det er milevis med skogsbilveier og mange bra fiskevann. Og det er minst en ulv, i Finnemarka. Det blir et stykke å gå fra bilveg/bom, så jeg anbefaler at du har med deg sykkel. Har ikke spesifikke fiskevann å anbefale, men kan gi gode tips for parkering og tilgang til Finnemarka fra Lier. Det blir også vesentlig kortere å kjøre, for deg. Send meg en PM, hvis du ønsker bistand. Editt: Obs. på at mobildekning er varrierende, så deler av terrenget er uten dekning. Men fint område, selv om deler er ganske kuppert. Mange bra fiskevann.

Forstår ikke helt kravet, med en bred elv! Og de fleste av brede (og små) elver på Østlandet, har nå stor vannføring og kanskje uegnet å padle for uerfarne. Natur og fiskeplasser har dere i eget nærområde - Østmarka. Og campe kan dere gjøre over alt i utmark, skog og på fjellet. Ellers så er det bare å se på kartet. Nordmarka ligger nære, likeså Hurumlandet. Ellers rekker dere over det meste av sørnorge, med 5 -6 timers kjøring. Bade kan dere gjøre alle steder det er vann. Og det er fisk, i de fleste vann og elver.

Trepanel både innvendig og utvendig. Spessielt på små eldre hytter. Litt forvirrende forklaring og jeg stusser på dette med isolasjonen. Håper dere vet hva dere gjør og ikke gjør "vondt værre". Men, lykke til!

Her er ei lett og limelig dress, men kan også kjøpe kun en av delene. Ikke helt vindtett, men grei jakke/dress, når det ikke blåser, eller regner kraftig. Bruker den en del på kjølige sommerdager og litt på høsten. http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=10&prodid=15406

Da har du aldri vært i myggområder, på den tiden det er myggår. Og det er da, en virkelig ser forskjell på myggoljer. Er en på en 2 - 3 ukers tur og kanskje har reist 230 mil en vei, må en ta det som kommer. Selv en 7 - 10 dagers kanotur her på Østlandet, så reiser jeg da ikke hjem, selv om myggen er på krigsstien. Heller ikke på en helgetur. Men det skal også sies, at noen myggstikk bryr jeg meg lite om. Så jeg er ikke den første, som finner frem myggoljen. Er det andre med, så slipper jeg normalt å bruke. Editt: Nå er jeg heller ikke på tur, primært for å kose meg. Men for turens skyld, avkobbling og jakt, da "lader jeg batteriene". Heller ikke maten er viktig, bare den gir meg nok næring til det jeg driver med.

7hommas. Personlig så bekymerer jeg meg lite for "noen få" mygg, da bruker jeg normalt ikke myggolje, eller litt av en "svak" type. Det er når det er mye mygg og spessielt de få gangene (les - år) det er myggår, som det virkelig er behov for gode myggoljer. Angående Eurax. Når det er "myggår" og tusener av mygg må lande på huden før den trekker seg, vil jeg likevel si den er for dårlig! Og samtidig har en mygg i ører, nese og i munn hver gang en prater. Til og med i øyene. Og Da foretrekker jeg noe bedre! Og min fortelling om den ene turen i Finnmark, viste også at en måtte bruke mye, samt smøre seg ofte. Det gjalt i alle fall på min kammerat. Han brukte en hel flaske, kun på en ettermiddag! Jeg har ikke selv testet Eurax, når det er det jeg vil kalle for myggplage. Til det har jeg oppservert for dårlige resultater, på bekjente og måtte hjelpe dem. Så jeg undrer på hvorfor denne dårlige myggoljen er er fremhevet. Angående DEET så har jeg kommentert styrkeforholdet tidligere og at det kan være andre virkestoffer, som også bidrar. Alt er ikke like effektivt, selv om noe av innholdet er av samme type. Hadde det enda vært så enkelt. Men at DEET er viktig, er jeg ikke i tvil om. Ellers har en ikke vært i myggområder, når det er myggår! Personlig så er jeg lite bekymert for den giften, de få gangene det er nødvendig å benytte et middel, med så mye DEET. Og middlet jeg nevnte, så var det kun noe få dråper som var nødvendig. Jeg hadde en slik flaske i flere 10-år og den rommet trolig kun ca. 5,0 ml. Den var ikke tom, da jeg misten den på en kanotur for noen år tilbake. Ellers er normalt ikke myggen, som er problemet her hjemme. Bl.a de to myggoljene jeg nevnte, er ok. Selv om de ikke er like effektive, som den gamle OFF myggoljen. Skal være interessant å høre, om andre har god erfaring med din Autan.

Tja - det er ikke min erfaring, at ikke mer DEET hjelper. Og i følge Lars Monsen på "chatten", under siste program på tv. Hvor mye det var i den (Off myggolje) jeg nevnte, er jeg usikker på tror det var ca 30 - 35 %. Men det kan jo være andre virkestoffer også, som gjorde kombinasjonen bra. Eks. Jungelolje hadde omtrent det samme % med DEET, men den var på langt nær så effektiv. Den var/er vel omtrent like dårlig som Eurax. At den løste opp noe plast, merket ikke jeg. Men det er sjelden behov for "sterk" myggolje og jeg bruker også lite av plast. Bl.a. så bruker jeg trekopp og skulle jeg ha med noe bestikk , så er det i stål. Hadde jeg vært redd for fiskesnøre, så er det vel bare å bruke noen tynne gummihansker (engangs) under påføring. En trenger jo ikke myggolje inne i hånda og på undersiden av fingerene. Og med den jeg har skrytt av, så ble jeg beskyttet meg med noen "striper" med olje her og der. Jeg smurte aldri inn, ALL udekket hud. Editt: Myggoljer er diskutert tidligere, i andre tråder.

Min og bekjentes erfaring med Eurax, er gennerelt dårlig. Men det er jo mange typer mygg, så det kan jo hende den er brukbar på noen. Her i sørnorge og i Sverige, har jeg har bra erfaring med Mygga og Myggolf. Den siste skal også fungere mot flott. Men kan jeg ikke bekrefte. Bruker å ha med meg noe forskjellig myggmiddel, da et kan virke bra i et område, men ikke i et annet. Så jeg prøver meg frem på tur. Skulle gjerne hatt mer DEET i myggmidlene, som en kjøper her i landet. Ca. 19 % er for lite.

Og jeg måtte bare kommentere. Jeg husker godt en gang på mitten av 80-tallet jeg var på rundtur i Finnmark, sammen med en finnmarking. En dag vi kom frem til et sted (trolig Skaidi) tidlig på ettermiddangen og parkerte ved en hytte. Vi skulle besøke en bekjent og fiske i området. Det var sol og fint varmt vær, men det var mye bjørk rundt hytta, så det var også mye skygge. Vi merket jo at det var en del mygg, med en gang vi kom ut av bilen. Så etter å ha hilst på min kammerats venn, var det ikke lenge før vi tilreisende fant frem noe myggbeskyttelse. Men det varet ikke lenge før plagen av "dobbeltdekkerene", ble plagsom. Så det ble mer klær og mer myggolje. Jeg hadde også med meg en unghund (Korthåret Vorsteh) og da det ble hundrevis av mygg bare på neseryggen, samme på ørene og "svart" i buken av mygg, måtte jeg også ofre noen dråper myggolje på hunden. Min kammerat (finnmarkingen) bannet og svor, slo etter mygg og påførte nye doser med Eurax (les. 1 spiseskje i handa, mange ganger) og det holdt ca 2 timer, før han påførte på nytt, gang etter gang. Etter første forsiktige smøring (med to dråper med min Off myggolje), måtte jeg 2 ganger til i løpet av ettermiddagen og kvelden, bruke 4 -5 dråper på meg selv. Og på hunden brukte jeg 3 - 4 dråper, to ganger. Det ryktes noen dager etterpå, at en hund hadde "dødd" av forgiftning. Ja - det var ille med mygg den gangen og slikt kan forekomme. Men jeg har da opplevd mygg her sørpå også, som har vært tilsvarende., bl.a i Femundsmarka. Men både på denne turen og div. andre, så har faktisk hørt flere finnmarkinger som har klaget og bannet til "sine" egne småkryp. Så det er nok ikke bestandig, at det er søringene som sutrer over myggen. Men selv med nåtidens myggmiddel, er vel ikke myggen her sørpå den værste. Det er vel knotten og de "helsikes" trekantede fluene, bl.a. Tunflua, som er mest plagsom. Skulle gjerne hatt tilbake den OFF oljen jeg hadde tidligere, den hjalp bra også mot knott og fluer.

Så hvis du kommer over et rovdyr, som kan drepe (eller dødlige skader) flere ti-talls av beitedyr langt fra folk, så gir du blaffen? Enda det kan ta dager/uker før det kommer noen andre folk i samme området! Undelig tankegang, synes jeg. Da får vi heller slutte med tamdyr på utmarksbeite og la landet gro igjen.

Jeg ville helt sikkert varslet, hvis det var beitedyr i nærheten. Ellers ikke.

Bjørner ser dårlig! Men luktesansen er bra og hørselen ok.

Gjete sauer på utmarksbeite, i skog og i fjellet her i Norge? Ja - ja, da får vi sikkert sysselsatt hundretusener av folk og til hvilken kostnad? Tror dette er lite gjennomtenkt og useriøst. Selv et lite skogsområde i kommunen jeg bor, som heter Finnemarka, tror jeg en måtte ha brukt tusen gjetere, samt 2-4 hunder pr. gjeter, for å holde kontroll i et kuppert skogsområde.

TS. Det er nok bedre, at du fester kameraet på deg selv. Det bør gå bra. På en jakthund som det er litt "drive" i, er det tullete, spessielt skogen.

Friluftsliv har mange "ansikter". Og folk for dreive med det de vil. At det er noen ny farsott, har jeg ikke tro på. Toppturer har vært praktisert i mange ti-tlalls av år (kanskje mer enn hundre). Vil jo tro at her på forumet er en topp en høyde, i et område, enten det er spessielt høyt, eller ikke. Det må vel ikke, være verdens mest utilgjengelige og høyeste topp. Editt: Ser jeg missforsto litt her. Det var tupper og ikke topper.

Hvis du rengjør og oljer kniven daglig, blir det ingen "platina"! Så, det er noe som "skurrer" her. Det er ingen behov for å "gnukke", men renhold, tørking oeg eventuelt olje. Da blir det ingen "platina", hvis du merer at stålet endrer farge? Du er heller ikke konsekvent, om du påfører knivene "platina" bevisst, eller om det er sjødesløshet. Det er enten - eller! Så, bestem deg! Det er ikke snakk om "hvis" det er matflekker på kniver, så blir de fjernet. Det er snakk om, bruker en kniv i matlaging, så renser en kniv (og bestikk)! Gjør du det ikke hjemme, med kjøkkenkniver? Jeg har også såkalte rusfrie kniver (vistnok ikke av de, til mange tusen kr.), de ruster også, men ikke like raskt. Selv de, trenger renhold og vedlikehold. Mest på grunn av bakteier, men også på grunn av rust. Jeg ville ikke ha spist mat, du hadde tilberedt med din kniv. Og det slipper jeg.