Tiur3

Hvis de gjør det for å ta posene med seg på tilbakeveien, er det vel greit. Har sett tendenser til slikt, noen steder, men posene henger ikke lenge. Så, jeg tror de fleste gjør dette i beste mening. Det er da ikke noe annet poeng i, å ta bryet med å henge opp posene. Da hadde de heller kastet posen inn mellom trærne.

Men jeg undrer på hvor, mange av dere går på tur, som klarer å finne så mye søppel. Det er kun noen sentrale og poppulære steder, jeg ser dette. Kom dere vekk fra steder der "alle og enhver" ferdes, så er det nok lite av søppel også. Så jeg betviler at det er så mange rutinerte turfolk, som forsøpler. Ellers så ser jeg lite søppel, bortsett fra på et lite fåtall poppulære kanosteder. I skogen og på fjellet, er det sjelden jeg ser noe. Men der går jeg for det meste i terrenget og ikke der saueflokken går. Men det er samtidig viktig å ta med nybegynnere på tur og lære dem opp, så de forstår hva som er akseptabelt.

Å bygge en steinring, samt å legge stein i bunn kommer jeg til å fortsette med, de få gangene det er behov for det. Men jeg bygger aldri en ny steinmur, hvis det finnes en fra før av. Som regel er bygging av "mur", ikke nødvendig. Det kommer også litt ann på hvor dette er. Enelte steder utpeker seg som en bålplass og da er det greit å ha en der. Og trenger en å beskytte undervegitasjon og omgivelsene fra brannfare, eller en levegg/vindskjerming, så gjør jeg det. Skulle jeg lage en på et tvilsomt sted, fjerner jeg steinene igjen. Men det er spessielt på kanoturer, jeg har sett at det kan være et problem.

Sjekket halvsteke brødvarer, i brødavdleingen i dag. I enkelte butikker var det 3 produsenter, det var alt fra hele brød, nedover til hele baquetter, halve baquetter, rundstykker og så var det noe interessant som jeg tror kaltes briketter (kvadratisk). Noe var kun i "hvitt" brød, men det meste kunne fåes som middels, eller groft brød. Men noe jeg reagerte på, var at innpakningen var omfangsrike. Og skal en bassere seg på vanlig brød de 3 - 4 første dagene og så bruke slike innpakninger for resten av en tur på 8 - 10 dager, vile en trolig trenge en egen sekk bare til brød. Gjetter på 30 - 40 liters sekk. Liten spøk. Da er det ikke mye plass igjen, selv i en stor sekk. Å steke et halvt brød, i en turkjele går nok greit. Og neste halvdel i løpet 2 -3 dager, er da en mulighet. Mindre brødprodukter, så kan en steke til et måltid (en person), med rett størrelse på kjelen, pr. gang. (Tenker på praktisk størrelse, på kjelen). Uten å utbrodere mer, føler jeg at konklusjonen blir. Stort volum å bære på. Det går med mye tid til steking, en til to ganger om dagen. (Eller steikng flere ganger, på en dag). Forsiktig steking på/ved bål, eller annen varmekilde, vil ta mye tid. Så for meg ville dette kunne kanskje være interessant, for en tur på en uke, for å ha ferskt brød, men ikke lenger. Tenker på kombinasjonen, ferskt og oppstekt brød. For TS, ville jeg nok heller satset på ferdigblandet tørrstoff til deig (porsjonspakker), for 1 - 2 dager og stekt det i en kjele. Har "fifflet" med tanken i mange år. Men så langt har jeg brukt kornblandeinger, utover de første dagene til frokost og lunch. Enkelte ganger er det 2 luncher, spessielt i tungt terreng og lange dager i terrenget.

Har ikke sett, eller sett etter, halvstekte brød i brødavdelingen. Men vet du hvor lenge er disse brødene holdbare i orginalinnpakning da? Og hva når pakningen er åpnet, tror du hele brødet må stekes, eller er kan det være mulig å steke kun noen brødskiver om gangen. Hadde vært interessant både for TS, meg og sikkert flere. Men så langt, tviler jeg på holdbarheten.

Det var vekt på gryta, jeg siket til da. Ikke brødet! TS er interessert i brød for turer på 8 - 10 dager og muligheter for å steke det på turen. Personlig så bruker jeg kun varmt vann, i kronblandinger. Mye raskere og enklere.

TS. Undrer litt på dette med halvstekte brød. De eneste jeg vet om, er frossne. Kanskje du finner ei aluminiumsform som er stor nok. Eller om du prøver med aluminiumsfolie og så legge brødet ved siden av bålet, samt snu det regelmessig. Men jeg tror brødet ditt er opptint og surt, lenge før du får bruk for det havstekte brødet. Har vel mer tro på en kombinasjon av vanlig holdbart brød, for de første dagene. Og så steke brød i panne (eller i kjele), for de siste dagene.

Egner seg vel ikke så godt på en vandring i 8 -10 dager, med ei slik gryte i sekken. Hva veider den da?

Kull kan du ta fra bålet. Ellers kan du få kjøpt kulltabletter, på apoteket, her i Norge. Og trenger du noe mer enn det som allerede er nevnt, for behandlig av sår/veskende sår, ta med ei miniflaske (boks) med grønnsåpe. Et omslag med bl.a Melolin og med grønnsåpe på, trekker ut all betennelse. Grønnsåpe kan også brukes til mye annet, bl.a. fotsopp som noen kan få på tur, med vått fottøy. Jeg bruker det også som forhudrens, på mine hunder. Jeg har brukt det på "forkjøleses sår" (herpes). Og en periode som jeg arbeidet innen pleie og omsorg. (PU), var det til slutt grønnsåpe og Melolin kompress (omslag) som tok knekken på Stafylokokker. Dette var et sår på foten, til en av våre brukere, i et bofellesskap. Det var etter flere måneder, med bruk av div antibiotika, som ikke virket (med litt sabotasje/hjelp av brukeren). Så spessielt hjemmlig så er grønnsåpen noe i bruk. Men har jeg en camp på tur, har jeg ofte med litt. Ellers klarer jeg meg godt, med det REs har nevnt. Editt: For dere som ikke har prøvd/testet Melolin. Prøv!

TS. Du må smøre inn trekoppen regelmessig, med olje utvendig. Kan bruke matolje. Og en som ikke er laget av "kåte", må du har mer vedlikehold på en de av kåte. Med vedlikehold, sprekker det ikke. Men det er jo noen regler en bør følge. La aldri trekoppen stå med veske, i over timer. La den tørke etter bruk. Ikke la koppen stå tom, lenge si sola, på varme sommerdager, eller annen ekstrem uttøring. Bruker du den bare til vann og kaffe, er det ikke nødvendig å bruke såpe for rengjøring. Ønsker du å bruke såpe etter bruk av "Rett i koppen" o.l., så påfører du ny olje hjemme, etter turen. Men gennerelt så bør du "pakke ut", når du kommer hjem fra tur. Det gjelder ikke bare våte klær, telt, men også trekopp og eventuelt bestikk, turkniv, o.l. Rengjøre, tørke og vedlikeholdsstell. Den eldste trekoppen min, er fra 80-tallet og uten en eneste sprekke. Det var en jeg kjøpte, fra Norges Jeger- og Fiskeforbund. Men den er laget av en bjørkekåte. Da jeg kjøpet min første trekopp, var jeg lei av kopper som smakte plast/gummi, hardplast - som sprakk på vinteren og stål, som var unødig varmt. En vedlikeholdt trekopp, smaker det lite av, er ikke varm å drikke av, holder vesken varm og holder evig, hvis en ikke er veldig uheldig. Mine trekopper blir sjelden vasket. Selv om jeg bruker dem til alle typer drikkende vesker, supper og til kornblandinger. Editt: Vil også nevne at tre, har en bakteriedrepende effekt.

Dette er da forklart tidligere i tråden. Men jag kan forsøke på en annen måte, uten å sjekke rette betgnelser på div. stoffer. Så jeg vil forsøke å forenkle dette. I en skalljakke, så ligger membranlaget på innsiden av ytterstoffet. Og på innsidnen av membran, så er den igjen beskyttet et stoff. D.v.s. 3 lag. Det er mulig at noen skalljakker bare bare 2 lag, men det er et beskyttende lag ytterst. I en pustende regnjakke, så er ytterstoffet selve membran. Og på gode jakker/dresser, så er det inv. beskyttet med et nett (eller stoff), for å hindre slitasje og for å bedre transport av fukt i jakka. (Mulig den også fungerer som en forsterkning). Omtrent som ei "nettingtrøye", du kan ha på kroppen. Ja, jeg er også jeger og setter litt andre krav til mine jakt- og turklær, enn de som kun går på stier, eller sykler. Så mine klær må tåle litt røffere bruk, bl.a. bli skrubbet mot kratt, stein, o.l. Det er kun rengtøyet jeg er ekstra forsiktig med, ikke andre jaktklær, eller min ene skalldress. Editt: Så det kom noe mer her. Nylon tilhører det som går under gruppen polyamider. Og her er det mange forskjellige type produkter og det utvikles stadig nye. Men typen Nylon, ble produsert allerede på 1920 - 1930 tallet og er et "hønngammelt" produkt. Må ikke blande dette, med moderne og avanserte polly-produkter.

Hvem har sagt at alt i sekken, ligger inntil yttersiden da? Det gjør det sjelden, i mine sekker. Jeg har da mer enn en ting i sekken. Jeg har i alle fall aldri sagt at pustende regntøy er mer regntett, enn ei skalljakke. Men derimot en lett bommullsjakke (impregnert), puster bedre! Og ved rengvær, tar en på pustende regntøy. For varme dager, så mener jeg dette er en bedre kombinasjon og mer holdbar på sikt. Og det er vel dette, som er spørsmålet til TS. Editt: Ser det er noen her, som ikke forstår når og hvordan kondensiering oppstår. Men det kan vi ta i en egen tråd, hvis det er av interesse.

Ja, jeg er sikker på at teltduken var pustende. Det var et tunelltelt, med innertelt. Jeg skulle gjerne hatt et nytt av samme type. For at slik membran i telt skal puste bra, må det komme varme fra innsiden. Da trykkes fukt ut gjennom taket på et tunelltelt (og på kuppeltelt), ellers ville det vil kondensere i taket. Men taket på mitt telt var fritt for kondensering og viste aldrig tegn til drypping/renning. Ved veldig kraftig regn (styrt-regn), kom det en fin dusj av fukt ned, men ikke så mye at en ble bløt. Merket det best i forteltet, da innerteltet tok det meste. Det med varme og fukt, er det samme som skjer i et bolighus. Et hus uten varme, trekker fukt også inn. Men er det varme, trykkes vam fuktig luft mot tak og yttervegger. I game trehus, uten moderne isolasjon, ble fukten trykket ut både via vegger og tak. Men moderne isolasjon, ble det nødvendig å hindre fukt i å komme inne i glava/steinull, da den binder fukt. Så etter at vi fikk difusjonstett platfolie på vehgger og tak, må utlufting skje via ventiler/mekanisk ventilasjon. Men prinsippet er det samme. Samme skjer i en skalljakke, eller en pustende regnjakke. Dårligere i en sekk og i et kaldt fortelt (med storm matter), men likevel. Selvfølgelig hjelper lufting i telt. Men du kan jo prøve å legge en tett pressening, over taket på et tunelltelt og se hva som skjer, i regnvær, selv om ventilasjone er fri. Og hvis du har hatt teltet som en camp og går dagsurer fra campen og kommer tilbake en regnværsdag. Da er teltet fuktig innvendig, tross ventilasjon. Da puster det dårlig. Så det er kombinasjonen pustende egenskaper og ventilasjon, som er viktig i moderne telt. Rundø teltet var moderne. Sikker flere her, som har kjennskap til dette teltet. Det var ganske poppulært, grunnet sin type og konstruksjon. Sekkene er da uten betydning, selv om jeg er rimelig sikker på det jeg har skrevt om dem. Og en gjennsnøret sekk, med lokk over, gir ikke rom for ventilasjon (les. gjennomlufting/sirkulasjon av luft), så .... Men både telt og sekker, er jo et sidespor.

Teltduken VAR pustende! Og til ryggsekkene, så har jeg kommentert det. Men hvorfor skulle de ikke bruke membran? Den finnes og blir produsert i store mengder. Tror du en elastisk difusjonstett film/membran er så mye billigere? Og en sekk som kondenserer ville ikke jeg ha hatt. En temperaturforandring, spessielt vinterstid og inn/ut hytte, så kan det raskt bli 40 - 50 graders forskjell. Jeg skal garrantere deg, at "varer" inne i en tett plastpose, ville ha kondensert! Forutsetter da, at den ikke blr vakumpakket. Hvis din beskrivelse av membran hadde vært riktig, er det få skallklær som har membran. For øvrig så er det for meg uinteressant, så lenge det fungere på samme måte. Regnbeskyttelse og pustende.

Både turistproviant og Snurring, er bra på smak og kan brukes både kald og oppvarmet. Men så var det vekta da. Sjekket Snurring og kom over denne: http://www.terina.no/jaedersylte/category11313.html Bare 100g, kanskje et ok tilskudd på tur. Ellers har Snurring og Turistproviant omtrent samme næringsinnhold, som Jærsylta. Men mengde og vekt varrierer. Snurring veier 375g og Turistproviant 170.

For det første så er nylon, et gammeldags produkt som ble utviklet for en "mannsalder" siden og er nok lite i bruk. I dagens telt brukes mer moderne kunststoffer selv om de dår under fellesnavnet polly, eks. pollyamid. Bl.a. Helsport bruker dette. Men også andre pollybetegnelser har vært og er i bruk. Membran - tja... hva er det? Jeg er ikke ekspert og produsentene er forsiktig med å utdype hva dette er og eventuelle forskjeller. For meg er membran et stoff som er enten difusjonstett, eller difusjonsåpent belegg (begrenset vannintrengning og pusteegenskaper). Ellers har jeg sett div. beskrivelser opp i mellom årene, på hva dette er. Og nye produkter er nok kommet til. Mitt første fjelltelt, var et Helsport Rundø 3 og ble kjøpt ca 1984. Det teltet har vært med på mange hundre døgn ute i naturen, det være seg fjellturer, kanoturer og skogsturer. Det har hovedsakelig vært brukt sommer og høst, men også noen turer på vinteren. For få år tilbake, begynte en tynn "film" å løsne fra innsiden/underside av ytterduken. Og ytterdyken var ikke lenger tett, i regnvær. Teltet er nå kassert, da for mye av denne "filmen" har løsnet. Jeg velger å kalle denne filmen, en membran. Om det er et silikonbelegg, eller noe annet, er for meg likegyldig. Det er likvel det eneste stoffet, som hindret at regn trengte i mellom kunststoffet i ytterduken. På min Lavvo fra samme produsent, i kunstfiber) er det en tilsvaresnde duk. Trolig med en "membran" som tåler høyere "vannsøyle". Men det er i mine øyne en membran. Jeg har etter hvert mange sekker (8 -9 stk), alt fra 3 L, som kan utvides til 5 L og opp til 90 L. Flere av dem har inv. beskyttelse, så det som ligger i sekkene ikke blir vått, selv i langvarig regn. På tre av dem kan jeg se belegget, på andre så det nok membran tildekket alla skalklær. Men jeg kan nevne en, en jaktsekk fra Lillsport. Den har synlig inv. belegg/membran. Jeg er ikke 100% sikker på at dette er en pustende membran. Men hvis dette hadde vært difusjonstett membran, ville jeg i flere situasjoner sett tendenser til kondensering. Og det har jeg aldri oppdaget. Så jeg er rimerlig sikker på, at det blir brukt pustende membran her også. Og hvofor skulle de ikke bruke det? Forskjellen på ei pustende elastisk regnjakke og en skalljakke har jeg forklart tidligere.

Poenget er vel at en må kle på seg, FØR hypotermia inntreffer! Du kjenner vel om det er kaldt, eller om du blir kald? I alle fall gjør jeg det. Jeg kan kle meg i en tynn regnjakke og trives i -20 grader også, med rett bekledning under. Og jeg ville valgt rett type polly- produkter. Tja... Jeg brukte tynn regnjakke på 80-tallet og polly under. Og jeg gjør det fremdeles, enten det er sure sommerdager, eller høstdager. Polly bruker jeg fremdeles, også "mittvinters", uten å fryse. Jeg vet ikke hva du prøvde ut på 80 tallet, men jeg har i alle fall annen erfaring, med de produkten jeg har benyttet. Men det er bra dere lærte noe og da håper jeg dere tar det til etteretning.

Hvis dere hadde varme klær med, så burde dere kanskje tatt dem på. Det hjelper jo ikke om ytterbekjedningen er bra, hvis en blir kald og så ligger varme klær i sekken. Eller hadde dere ikke med varme klær, i sekken? Varme klær behøver ikke ta mye plass, hvis en velger rett type, etter forholdene. Og rett type, veier lite. Bekledning for varmt/kaldt til årstiden går på sikkerhet og komfort. Jeg kler med slik jeg tror det kan være den aktuelle dagen, men har altid noe ekstra i sekken, i tilfelle forholdene endrer seg underveis. Greit at en ikke skal bære på mer enn nødvendig, men fornuftige klær som reserve bør en tenke på. For dagsturer burde dette være enkelt, litt være når en er på vandring, over dager/uker. Er en på steder det kan bli fra ca +20 til rundt null grader, må en også ha klær for dette, selv sommer og tidlig høst. Men jeg har da gjordt samme feil selv, da jeg var yngere. Og det kan skje igjen, men jeg er obs på problemet. De siste ti-årene har jeg hovedsakelig benyttet tynne plagg i pollypropen, fra innerst og ut til ytterbekledning. Da er det ikke hverken stor vekt, eller tar stor plass i sekken å ha ei trøye, langt undertøy, kanskje også ei tynn lue med. Og forholdene kan være anderledes enn forventet, når jeg kommer frem til utgangpunktet (parkering) for turen. Da har jeg litt forskjellig i bilen, så jeg kan justere bekledning før jeg går ut. Enten det er dagstur, eller for noen dager. Editt: Letter klær er greit. Men selv på dagsturer kan forholdene endre seg betydelig. Så det å ha rett type og mengde klær på seg, fra morgen til kveld, er et sjansespill. TS. kan få alt fra +20 og vindstille, til vind og regn og temp ned mot null grader og må forholde seg til dette. Jeg ville valgt en tynn og lett ytterbekledning (greit for sommervarme), som var tilnærmet vindtett. Og tilstrekkelig med inner- og mellomlagsplagg. Da har en muligheten for å varriere. Og hvis ha ikke ønsker å kjøpe en dyr lett skalldress (som puster dåligere enn bommull), ville jeg valgt en lett bommulsdress og pustende regntøy. Men, det er meg.

I ei membran jakke, er det membran som holder vannet ute. Impregneringen i ytterstoffet hjelper, men har i utganspunktet kun funksjon som beskyttelse av membran. Og impregneringen hindrer vannet å trekke inne ytterstoffet og gjøre jakka vesentlig tyngere. Er jakka dårlig impregnert, ser du den blir mørk grunnet vannet. Min skalljakke, vil trolig øke vekta med minst 1 - 1,5 kg i regnvær, uten utvendig imp. Når membran er utett, kan fremdeles jakke brukes, hvis du er flink med impregneringen. Men ei tettvevd bommulsjakke, som er impregnert, holder flere timer i øsende regn. Da gjerne 5 - 6 timer. Og jeg har gått 8 -10 timer i lettere regn, uten å bli våt under imp. bommullsjakke. Dette er i alle fall min erfaring. En av mine kammerater avbrøt en felles jakttur (dagstur) etter 2 timer med litt regn, fordi han ble våt og kald tross sin dyrt kjøpte skalldress. Hans jakke/dress var da neste 2 år gammel. Har opplevd det samme med andre. Enkelt forklart, så er pustende regntøy det samme som membran, i ei skalljakke. Det har i alle fall samme funksjon. En har slik membran i teltduk, skallklær, ryggsekker, m.m. Når membran er beskyttet av stoff, både på utsiden og innsiden, kan membran være tynnere. Og jeg tror dette begynte med pustende regntøy. I alle fall kjøpe jeg mitt første pustende regntøysett lenge, før skallklær kom på markedet. Bakdelen med elastisk pustende regntøy (jegere), er at en må være noe mer forsiktig (spessielt i skog, o.l.) da en kan stikke hull, eller få revet hull i jakka. For turfolk som hovedsakelig går på stier, burde den være bra. Konvensjonelt regntøy er difusjonstett (som plast/gummi), mens såkalt pustende regntøy (og membran) er difusjonsåpent. I hardt sprutregn, kan mindere fuktighet komme i mellom. Samme ser en på ytterduken til telt. Så det er snakk om hvilken vannstråle membran tåler og det kan være forskjellig, avhengig av produsent. Men dette blir et kompromi de velger og som vi må ta hensyn til. Så er det langvarig og krafig regnvær, er det kun difusjonstett regntøy som holder. Men, det puster ikke. Skallklær er ikke tettere, enn pustende regntøy. Og tettheten og pusteegenskapene kan varriere, avhengig av type plagg/membran og produsent. "Ting" kommer og går. En periode skulle mange som drev med jaktprøver, for "stående fuglehunder" ha "Oilskin" jakker. Det var lange tunge jakker (trolig 3 - 3,5 kg), som var oljebehandlet. De gikk til midt på låret og det virket som brukerene mente de var tette. Og det tror jeg også. Jeg så de rundt på de fleste jaktpørver (i sørnorge), mener det var spessielt på 90-tallet. Husker jeg kjente og løftet på en slik jakke, vistok til en stor person - men like vell. Den var tung.

Det er av tabber og erfaring en lærer. Lurt å ha noe ekstra i sekken. Selv på kanotur i 400 meters høyde, har jeg måttet trekke frem "makkoen" og varme klær sommerstid. Gjelder jo også fjellet, der kan det til og med komme snø på sommeren.

Jeg har flere bekjente som har hatt div. skalljakker, også fra Fjellreven. Typer vet jeg ikke. (Og flere bekjente, som er skeptisk til alt av memranklær/sko). Men av de som bruker jakkene sine (mer enn noen timer i året), så er det ingen i min bekjentskapskrets, som har skalljakke hvor membran har holdt tett mer enn få år. Men jakka kan holde, til ytterstoffet er slitt i stykker. Noe hjelper det å impregnere ytterstoffet, men det blir ikke det samme. Så det kommer litt ann på hva du mener. Mener du at membran fremdeles er tett etter nesten daglig bruk (300 - 360 dager i året) i 5 år + mye brukt de neste 15 årene? Merkelig! Eller var det fordi du hadde på deg jakka, kun en time om dagen eller.... Jeg har også bekjente som har hatt tvilsomme klær i flere ti-år, men med de bruker klærne lite. Det er timer i bruk pr år som har betydning og kanskje litt hvordan klærne blir brukt. Mine klær må tåle krattskogen også og normalt 8 - 10 timer om dagen, sommer og høst. Du nevner konvensjonelt regntøy, men det er difusjonstett og puster ikke! Jeg sikter til pustende regntøy! Men selv Peter Storm hadde konvensjonelt regntøy, men det er da lite interessant. Det er det pustende rengtøyet deres, som jeg mener er interessant.

Kanskje dere hadde for lite varme klær under. Jeg har da gått hele dagen (8 -9 timer), med temp. rundt null grader og snøslaps, med mitt pustende regntøy og vært både varm og tørr. Dvs. hendene var våte og kalde, men jeg bar på en hagle. Så det hendte jeg måtte stoppe og varme hendene. Uansett ytterbekledning, så må en ha nok og riktig klær under for å holde seg varm.

Allle må bruke det de ønsker og passer til deres friluftsliv. Jeg argumenterer kun for at andre alternativ også fungerer, i alle fall for meg. Angående regntøy (som jeg har nevnt), så har jeg gjennom like mange år (ca 30) skutt ganske mange ryper og skogsfugl, med regntøy. Så jeg ser ikke problemet, med slikt regntøy. Og det er holdbart. Tror faktisk at mitt regntøy "puster"bedre, enn min skalldress, selv med lufting under armene. Uansett, jeg har ikke problemer med kondens på tur. Men jeg svetter kanskje ikke så mye og så tilpasser jeg inntensiviteten litt (med slike klær), spessielt hvis terrenget er tungt. Kanske du skulle forsøke et annet regntøy, men opp til deg. Alle jakker heises, når du "hiver" opp et våpen til skuldra! Og fleksibelt regntøy, hindrer bevegelsen mindre, enn ei skalljakke. Tviler på at membran i skallklær, holder i 30 år! Kanskje en liten spøk, da en skalljakke brukes vel hver dag, mens regntøyet taes kun frem, hvis ikke den imp. bommulsjakka/dressen holder. Skal sies, at jeg går ikke i terrenget som et "signalflagg" og bruker derfor jaktklær, eller nøytrale farger, enten jeg er på tur eller på jakt. Og min skalldress kjøpte jeg til ca 2 tusen kroner og ikke 5 tusen og er kun et suplement for bekledning. Så ikke helt behovet, samt at det var godt kjent at klær/sko med membran, holdt kun få år. Det gjelder vel fremdeles. Min skalldress veier betydelig mer, enn mitt regntøy og en lett bommullsdress tilsammen. Og da gå med en tung skalljakke/dress, hvis ikke været er veldig ustadig og kanskje seint på høsten, er utenkelig. Men den blir brukt ved behov, selv om det ikke er ofte.

Tja... jeg brukte nå min Peter Storm jakke i nesten 30 år, uten å bli våt. Også i sprutreng. Men i sprutregn setter jeg opp telt, eller kommer meg tilbake til camp. Den kan fremdeles brukes, men har begynt å lekke litt i et par sømmer og et mindre hull. Men det var jo ikke hver dag, den var i bruk da. For lett regnvær, brukte/bruker jeg impregnert bommull (jakke/bukse) og da var regntøyet i sekken. Ellers har jeg mange jakker/bukser. Ikke bare EN jakke og bruker etter behov og erfaring. Men den peter Storm jakka har vært brukt både til turbruk og til jakt i barskog og i bjørkebeltet på fjellet. På jakt er det normalt 8 - 10 timers dager, ikke 2 -5 timer og på sti. Sjelden jag har gått på stier, jeg går i terrenget. Har nå kjøpt en ny og den kommer nok til å bli med på flere turer, enn min skalljakke/skalldress. Undrer på hvor lenge deres skallkær hadde holdt i "krattet" ? Mine bekjente, bytter skallklær ganske ofte. Hvor mange dager i året, er det virkelig behov for regntøy da? Skal sies at jeg holder meg hovedsakelig på vesiden av langfjella, ellers over det meste av Norge og noe i Sverige.

Ser ut til at noen skiller veldig mye, på dette med "flatbunnet" eller ikke. Ser nå av bildene, at Penobscot er relativt rund. Men ingen av nevnte kanoer, er helt flate. Og med tanke på manøverering har dette ingen betydning! Det har derimot stor betydning, på sideveis stabilitet! En kano som er rund i tversnittet, er mer vinglete, enn en flatbunnet. Det er først hvis en får en god del vann inn i kanoene, at den flate blir ustabil, fordi tyngdepunktet forflyttes mer, på grunn av vannets forflyttning. På en runbånnet er vannets tyngdepungt nærmere senter, ved lik krenkning i bølger. Men vanlige folk, bør holde seg unna store bølger. Så for erfarene kanopladlere, som skal utfordre høye bølger, eller vanskelige elver, velg rundbunnet. Ellers er en tilnærmet flatbunnet kano, den stødigste etter min mening og den rette å anbefale. Kommer det til manøvrering, er elvekanoer med god bue på kjølen mest viktig. Ikke bare oppsving i stavn, selv om den også har betydning, fordi mindre av kanoen er i vannet og bremser svingen. (Prinsippet gjelder jo også for fjordkanoer og kombinerte kanoer). På samme måte, er lengde på kanoen av betydning. Og da spessielt avstand fra "nullpunktet", til den delen av kanoen som under vannoverflaten. På samme måte har areal (av profilen) som stikker ned i vannet, fra nullpunktet stor betydning for manurering. Forenklet så blir det noe alla "kraft x arm". Da er det ikke vekten av kanoen (med last) som er viktig, men den massen av vann som må forflyttes. Men med større vekt, desto mer vann som må forflyttes, da kanoen kommer lenger ned i vannet. Og hvis det er kun en padler, må en se på hans/hennes plassering, som nullpunktet. Dermed så er også en kano uten bue på kjølen, mer retningsstabil (tyngere å svinge), enn en med stor bue. Så en må finne et kompromi, avhengig av bruk og erfaring. Best plassering for en padler, med tanke på manøvrering (alle veier - sideveis, forover, bakover), er mitt i kanoen og dårligst manøvrering er langst bak. Vekt har selfølgelig stor betydning, både for stablitet og evne til å svinge. En "tom" kano er mer "vinglete", enn en som har med "pargass". Og en tung kano føles stødigst, men tyngere å svinge, forutsatt lik skrogform. Men for ikke å miste for mye av retningsstabilitene, bør en enslig padler sitte ca 1/3 inn i kanoen. Dvs. en kano med minst to seter, snu kanoen og benytt det setet som var beregnet for den forrerste padleren. Det er en god kombinasjon for maøvrering og plassering av vekt. Så for vanlig folk, er jeg mer opptatt av en liten bue på kjølen, enn selve stavnen og at kanoen er relativt flatbunnet. (Kan også være helt flat, med da kun på et kort stykke mitt i kanoen). Da er den stødig og grei å manøvrere. Selv liker jeg ingen av disse skrogformene. Vil helst ha noe alla den Inkas kanoen jeg la ut bilde av tidligere. (Traper kanoene var lik) Den sklir bedre i vannet, tar bølger bedre og har en (for meg) passe bue på kjølen, for noe bedre manøreringsdyktighet, enn typer som Femund og Mad River. Men så var det effektive produksjonsformer da. Inkas/Traper må jo støpes i to forskjellige former, mens type Femund - kun en form. TS bør vel se etter en kano som er stor nok for familien og hånterbar hvis han er aleine på tur. Alle kanotyper som har vært nevnt, har brukbar form og stabilitet, så i mine øyne er ikke det som er problemet.