Tiur3

Slik jeg forstår deg, så er prinsippet interessant. Det å danne en "temperert sone" og så forflytte "nullpunktet" lengere ut. Problemet er å få til dette i praksis. For at en temperert sone skal fungere, må det være lufting både i bunn og topp, slik at luften mellom ytre og indere duk/pressening, trekker sakte oppover og ut. Dette er velkjent bygningsfysikk. Jeg kunne skrevet mye om dette, men personlig så tror jeg det blir mye unødig "blekk"

Ja du har nevnt, at du har problemer med å få i deg nok energi på tur. Men klarer du ikke å stoppe i 10 min., for å spise da? Eller har du ikke tid? Jeg vet folk er forskjellig og det er opp til dem, hvordan de løser problemet. Jeg har ikke noe med hvordan du spiser og hva du spiser. Men jeg tror du bruker feil ernæring og derfor så går du raskt tom for energi. 71 grader nord er kanskje et dårlig eksempel. De gjør det samme som deg, bare på en annen måte. I alle fall det jeg har sett av dem, så har jeg aldri sett de har spist mer enn 3 ganger, i løpet av et døgn, selv på lange harde dagsetapper. (Mulig de spiser, når "vi" ikke ser). Da er det ikke noe rart at enkelte kjendiser, går tom for energi. Og det er jo heller ikke alle kjendisene, som er i like god form da.

Dine muslipakker, inneholder også havregryn. Og de fleste andre kornblandinger fra samme produsent, har havre som en fast indigrens. Så du trenger ikke å tilføre mer havre, slik linken viser til. Jeg har ikke brukt havregrøt som turmat, på minst 30 år. Da oppdaget jeg div. konblandinger i enkelte butikker og testet. Og noe melkestyr, holder jeg meg også unna på tur. Og jeg koker ikke opp i noen kjele. Så de siste ti-årene har jeg brukt kornblandinger, bl.a. fra Axa. Det er ferdigblandet med div. korn (også havre), og med div. annet som gir smak. Bl.a. kan du få med tørket tropisk frukt, rosiner, nøtter, m.m. og div. smakstoffer. Energien er det samme, som i havregrøt, men her er det mer smak. Er jeg på en langtur (i tid), har jeg ofte med to forskjellige blandinger for variasjon. Det hender jeg mikser litt. Eks. rosiner, nøtter, i en banding som er uten nevnte indigrenser. Skal det være noe poeng med melkepulver og kron, bør det oppkokes i en kjele. For mye bryderi og unødig vask. Jeg bruker (normalt) kormblandingen som den er fra posen, har det i en trekopp og heller varmt vann på. Lar det trekke i 5 -6 min og så er det opplødt og kan spises. Koppen skylles (med naturens oppvaskbørste) i vann og er rein. Samme med treskjea, som alltid er i bryslomma. Så en matpasue på dagen (og når jeg bruker korn), tar det ikke lenger tid å forberede og spise, enn å spise brødniste + 5 minutter. Etter min mening er det god smak i slik oppblødt blanding, ved bruk av KUN kokvarmt vann. Og så er det enkelt og raskt. Men smak og behag.

Antar Grimner sikter til både tørket kjøtt og kurtonger i første rekke, for å tilføre vann/fukt. Men også for at smak av alle indigrensene skal blandes. Bl.a. Real turmat "trekkes", for at det ska bli oppbløtt (bedre fordøylighet) og gi smak.

Sikkert bra når det er kalt i været og som en "siste puff" opp bakken. (tenker på tekst, i artikklen) Men hvis det er kun en siste puff, så kan en sette seg med og spise litt sjokolade. Eller innta et par tabeltter, med druseukker. Det gir ennå raskere effekt. Dine energi bomber er sikkert bra for dagsturer, eller i kjølig vær. Men så var det holdbarheten, ved lengere opphold på tur da? Spessielt sommer- og varme høstdager. Tviler ikke på at de er gode. I motsettning til noen fabrikk produserte energibarer, jeg kjøpt og testet. De smakte pyton. Da spiser jeg heller korn.

Jeg vet ikke hva du spiser på tur. Men starter du med eks 2,5 - 3 dl energirik kornblanding (trekt i kokende vann) til forkost, går du nok langt på det. Og da du ikke er avhengig av variasjon, kan du jo legge innpå 2 - 3 dl oppbløtt korn, en til to ganger, på dagen. Så klarer du deg nok til kvelden. Om nødvendig, justere med noe større porsjoner. Så hvis du går tungt over mange timer, er det bare ditt tempo, du evuentelt du må justere på. Med en slik diett kan jeg gå 7 - 10 timer om dagen (ute 8 - 11t), i tungt terreng, sommer/ tidlig høst. Skal også sies at jeg legger ann et tempo, som jeg kan klare på en hel dag, i aktuellt terreng. Og jeg legger inn et og annet stopp, hvis det er behov. Men det kan være alt fra " å rette ryggen" i 2 min. til å sette meg ned 5 - 10 min. og kanskje med en kopp kaffe. Jeg forstår at noen bruker slike turer, for å forbrenne kroppsfett. Hurtig slanking. Men det er den energien, kroppen må slite mest med for å forbrenne. Det er mye værre enn feit mat. (PS. Da vil det også lukte også "stramt", av din svette). Så for turens skyld, er det en dårlig ide, å forbrenne kroppsfett. Men for slanking, er det jo bra. Men da er det heller ikke rart, at dere går tom for energi. Går dere tungt, så forbrenner dere mer energi enn kroppen klarer å omdanne til energi, fra kroppsfett. Personlig så regner jeg ikke på noe nødvendig energibehov. Har noen ti-år med erfaring, for hva som fungerer for meg. Og har alltid mulighet for å spe på, hvis jeg merker at jeg går tom. Jeg går nesten alltid med varmt vann, i en thermos og da er det litt kornblanding i trekoppen, trekke 5 - 6 min og så spise litt. Så et slikt måltid tar bare 10 - 15 min. Og hvem har ikke tid til det? Jeg undrer på de som har det så travelt på tur (i naturen), at de må gå og spise. Og jeg tror mange bruker feil mat og at det også en en av årsakene til at noen går tomme for energi. Når jeg kommer hjem fra "lang" tur (i tid), enten det er 1, 2, eller 3 ukers tur, med daglig "lang" gåing, veier jeg normalt noe mer enn da jeg startet. Også et tegn på, at jeg fikk nødvendig energi på turen.

TS. Ser du har fått forslag til energibehov her. Men slik jeg forstår deg, er det kun oppstigningen som er tung. Så selv med tung sekk, i relativt lett terreng og med dager på fiskeplasser, er det vel ikke så mye energi du trenger daglig. Du får selv vurdere, men du bør nok ligge på et sted rundt 2500 kcal. Tror ikke dine luncher er så effektive på vandring, men sikkert ok, hvis du ligger stille, eller til middag/kvelds. Sjokolade går rett i blodet og har kun virkning i få minutter. (For meg, er ikke sjokolade mat) Nøtter er vel tungt fordøylig og lite egnet for lunch, hvis du er under vandring. Vet ikke hva du har av plass i sekken. Men brød kan du jo bruke de første dagene, til lunch og så gå over til pasta/spagetti, når brødet er slutt. Både brød og pasta tar en del plass, men er lett å bære. Som eksempel så får du en lett lunch, med en liten pakke med nudler. Tenker da på de ca 65 g flate kinesiske pakningene. Og du kan bruke spagetti (eller annen drumhvete), samt litt forskjellig buljongpulver og porsjonere selv. Eller bruke pasta fra Real. Er det varmt og du svetter en del, bør du huske på saltbalansen i kroppen. Ellers trenger du ikke salt for ris, eller pasta. Bruk buljongpulver og ha det i små tette bokser. Bare noen forslag. Lykke til og "Skitt fiske"! Editt: Ser ikke du har nevnt potetstappe, eller ris. Hvis du ikke allerede har beregnet det, kan dette være noe å tenke på til middag, når du ikke bruker Real. Kanskje ved siden av fisk og som variasjon. Spessielt potetstappe er lett å bære.

Selv tenker jeg, at til frokost og lunch(er) er det relativt raske karbohydrater jeg har bruk for. Så litt avhengig av tur, men da er det brød, kornblandinger, eller pasta det går i. Brød/korn går en lenger på, enn pasta. Så pasta (drumhvete) bruker jeg eventuelt til lunch. Mat med mer fett og protin, bruker jeg kun til middag. Det trenger mer tid til fordøyelse. Men også viktig for å vedlikeholde muskelatur, ved daglig gåing. Kanskje spessielt, for de som ikke har fett på kroppen. Er ikke lenger på "vandring" i fjellet, men går hovedsakelig dagsturer ut fra camp. Men til gjengjeld, så blir det normalt "lange dager" i terrenget. (gjelder ikke korte hjemmlige turer) Da blir det kun middag, seint på kvelden. Nøtter er vel også tungt fordøylig og bør vel helst bare brukes på kvelden. Det som opptaes raskest i blodet, er som REs nevner druesukker, så sjokolade, m.m. Men, det hjelper bare for noen minutter. Kan være en god psykisk motivator og hjelp i ei "kneik", eller en tung bakke, da en raskt får energi tilbake. Men å gå på silk engergi, anser jeg for tull. Og selvsagt kan det være kos med søtsaker, men for meg er det ikke mat. Og det er sjelden jeg har noe med. Og har jeg med litt, regner jeg det ikke med i energibehovet. En kan få mye tips ved å se på hva sykkelister og bl.a. langrennsløpere bruker av mat. Så prinsippene er der, men på tur skal også maten være holdbar. En skal også få nok energi for hele turen og ikke bare for noen timer. Og for de som bærer på alt (mat/utstyr), er det er alltid et kompromi når det kommer til vekt. Ser en spesifikt på langrennsløpere (eliten), så er mitt inntrykk at de som går korte distanser, helst bruker pasta (eventuelt korn/brød). Men er det 5 mil., er det konsekvent korn det går i. Ellers så legger de innpå både fett og protiner, for å gjennoppbygge muskelatur etter hvert løp. Det gir vel også en "pekepinn" på hva turfolk trenger, hvis de er på tur over mange dager.

Så lenge det ikke blir innført "Totalforbud" på Norsk (eller Svensk) side, så kos deg med nyervervelsen. Bare tenk litt på plassering, eller ha noe beskyttende under. Men dette har du tenkt på. Kanskje teste litt hjemme, hvis du har tid.

På feil sted ja. Gjelder vel alle primuser og de fleste gasskokesystemer. Tradisjonelt rødspritapparat utvikler mindre varme og er også konstruert på en måte, som unngår for stor stråling under. Ikke uten grunn at det, er det mest brukte kokeapparatet. Det er også det jeg bruker mest.

Ja strålevarme, kan gjøre mer enn å lage sviemerker i vegitasjonen. En ting er at den kan starte brann i grass, lyng, o.l., men også starte en ulmebrann i jordsmonnet og DET er betydelig værre! Slike jordbranner en vanskelige å slukke uten veldig mye vann, eller med graveredskap. Så viktig å plassere varmekilder på et trygt sted, eller legge noe under så det ikke blir for varmt mot undervegitasjon/jord.

Er vel et håpløst prosjekt, som TS bør glemme. Har selv lavvo, en enstangs og har hatt snø på den. Men jeg ville ikke brukt den som bolig vinterstid. Med en enstangs, må en være forberedt på å enten å ta ned lavvoen, ved store snøfall. Eller være tilstede og være våken, når snøen kommer og fjerne snø nederest, ved jevne mellomrom. Uansett om det er dagtid, eller på natta. Jeg har bekjente nordpå, som lar sin lavvo (ikke en-stangs) stå oppe i lange perioder og bruker den som hytte på vinteren. Som varmekilde har de en ombygd lavvo vedovn (ca 6,5 kW), som går på parafin, med tank ute. Tror dette hadde vært lettere med rett telt og camping i villmarka, enn i sentrale strøk. En avtale på en campingplass, kunne vært en løsning, men ikke med en en-stangs. Og da kunne TS sikkert like gjerne leien en camping hytte. Eller leie en campingvogn. Men så var det leieutgiftene da! Tror TS bør satse på å leie en leilighet, eller finne et bofellesskap.

Dette er vel en lett tur og kan sykles tur/retur. Ellers går det kanalbåter frem og tilbake. Og du kan også bruke tog, buss og fly tilbake. Tror det er overnattingssteder, men med telt kan du jo campe der det passer. Hvis du ikke setter deg inn i reglene for camping i Sverige, så spør lokalbefolkningen.

TS. Da bør du først tenke over om du velger en jakke, eller to. Jeg bruker to. En tykk impregnert bommullsjakke(militærtype), som er vindtett og tåler en del regn. Den er robust og tåler bruk. Og så har jeg med en tynn fleksibel og pustende regndress, som tar lite plass og vekt. Noen vil kanskje kalle dette for et "skall" plagg, da det ettervert er blitt lite forskjell mellom "lette skallplagg" og min type regnjakke/dress. Min type regnjakke/dress (og superlette "skall plagg"), er tynt og du må være valdig forsiktig med. Det brukes med forsiktighet, kun veg kraftig regn. Fordelen med en bekledning som jeg bruker, et at en behøver ikke være forsiktig med slik bommulsbekledning. Og den puster bedre, enn mitt pustende regntøy og trolig også annen tynn skallbekledning. Så er også bommullsjakka sitteunderlag på svaberg, på sand/stein/grus, på bakke med kvist, den er hodepute, m.m. Ellers vil andre ha tips, hvis du tenker på tynn skallbekledning. Er du i lavlandet, må du kun sikre deg for vanlig sommertemp. Er du over 350 - 400 m, må du sikre deg mot temp ned mot null grader, med tanke på varme klær. Er det en tur uten (eller lite) bæring, kan du sikkert klare deg med joggesko og eventuelt ha med et par "seilerstøvler" (lette gummistøvler).

Kanskje du skulle gi oss noe mer info. For det første, hva mener du med "lange" kanoturer? I tid, eller distanse? Sommer, eller høst? Lavland, eller 4 - 600 m.o.h., eller på fjellet? I utgangspunktet kan du bruke alle vanlige type klær, som er litt robuste. Men du må også ha med klær, som er varme nok for området og du må sikre deg mot vind og regn. Og så er det et spørsmål om du ønsker å se ut som et "signalflagg", eller nøytrale farger.

Nå tuller du, trekopper som er riktig behandlet, sprekker ikke! Se innlegg her no. 11. Mine kopper har alltid blitt brukt til, alle typer drikker, sommer som vinter. Det være seg alt fra kaldt vann og vin, til varme supper, te, kaffe, sjokolade, "karsk" og mye annet. Og den eldste er fra 80-tallet og er den koppen jeg har brukt mest og den er fremdeles uten sprekt treverk. Editt: Mine to trekopper er ikke så tynne, så det kan være en del av forklaringen. Men jeg tror ikke det, da jeg har bekjente med tynne trekopper de har laget selv. Og enkelte av dem, er eldre enn min eldste kopp. Kanskje en fordel å ha litt "peiling" på treverk.

Da ville ikke jeg ansett MyggA som bra. Kanskje finne noen andre typer og ta med de også. Er jeg i et område hvor en type virker dårlig, bruker jeg noe annet. Men en kan jo sikre seg med hansker og mygghatt også. Har det også, men aldrig brukt det.

TS. Vet ikke hva du skal med reimene. Kan du ikke bruke tau tau da, hvis du har problemer med å finne egnede reimer?

Da forstår jeg behovet for packraften, pumpe og åre. Men, bl.a. vadere? Men Da håper jeg den myggoljen, fungerer der du skal da. Har selv flere typer, også MyggA. For meg så har den fungert brukbart enkelte steder, andre steder heller dårlig. Det er tusenvis av forskjellige mygg her i landet og jeg vet ikke om du har forsøkt MyggA i dette området? Eller fått anbeflalinger.

TS. Forstår ikke hvorfor du skal dra på en packraft (m/utstyr), vadebukser o.l., hvis du skal "vandre". Litt mer stedbunnen, så hadde jeg tenkt anderledes. Men, deg om det. Kanskje jeg hadde kuttet ut de ca 5 - 7 kg og heller spandert på noen flere typer myggolje. Skal du på "Finnmarksvidda" eller i Østfinnmark? Uannsett - lykke til og God tur!

En havkajakk, er vel ikke så ideelt i elver. Har ikke er faring med det, men kanskje du skulle revurdere hvor du padler med en slik kajakk.

Greit det DAG, så lenge det er forbudt. Da regner jeg også med, at du andmelder all annen ulovlig jakt. Men det er lite seriøst å legge ut slike bilder, av useriøs jakt med bue fra utlandet. Det finnes nok av bilder av skadeskutte dyr, som er skutt med rifle og hagle. Skal vi andre da legge ut bilder av dyr med avskutte kjever, avskutte bein, eller med tarmer hengende ut av magen? Nok av slike bilder fra utlandet. Har til og med sett slikt avbildet her i landet. Det siste bildet du la ut, viser heller ikke bilde av en jaktpil! Hadde dette vært en jaktpil, så hadde ikke gåsa stått på beina. Og det burde vel si noe seriøsiteten, til den som skjøt. Tullinger finnes over alt, også i Norge. Og dem, må vi slå ned på.

Tja... jeg er ikke så sikker på det. Det var helt på vippen, til at et forskningsprosjekt ble vedtatt nå nylig, for å få mer data på slik jakt her i Norge. Enda det er mye data fra utlandet, på at slik jakt ikke er mer problematisk, enn jakt med kruttvåpen. Og vi har gode data fra Danmark. De gjenomførte et lengere forskningsprosjekt og kom til samme konklusjon. Så, da ble buejakt tilatt i Danmark og det har det vært noen år. Klart det var motstandere av buejakt, som saboterte vårt forskningsprosjekt. Men, dette er bare "lagt på is" foreløpig. Og et slikt eget prosjekt i Norge, er også unødvendig, da datane fra Danmark er ganske entydige. Men uansett, jeg har god tro på at slik jakt også blir tillatt i Norge om noen år. Forsvarlig buejakt er da ikke mer grotesk, enn annen jakt. Og i de fleste tilfellene, så dør dyrene raksere, enn med kruttvåpen. Så, jeg vil kanskje hevde det motsatte. Men dette er likevel en avsporing, selv om det er greit å kommentere at buejakt pr. dags dato, er forbudt i Norge.

Det er KUN en landgrense, en behøver å krysse for å drive med lovlig buejakt. Ellers er det lovlig å skyte på blink, med både bue og andre skytevåpen her i Norge.

Gå inn på Kammeret.no og stil spørsmålet der. Der er det hovedsakelig jegere og skyttere. Også buejegere.