Tiur3

Jeg har ikke "peiling" på fly og vet heller ikke hvor mange vann som er lange nok i Norge, til at det kan være forsvarlig å bruke dem. Men synes dette er litt interessant og har fulgt litt med fra sidelinjen. Du var nok i nærheten med ditt siste annslag, på nødvendig lenge på en fjord. ca 1350 meter. Se link. Men, er det kritisk kan jo også sjøvann brukes. http://en.wikipedia.org/wiki/Bombardier_415 Men norske kommisjoner, har ikke så veldig stor tillit her hos meg. Likevel er det mulig du og de kan ha helt rett. Se likevel en link, om en nordmann som fløy Catalina her på 80- tallet og hva han mener. Interessant, enten han har rett eller ikke. http://romeriksavisa.no/?p=4372 Ser du nevner våre 2 Bell, som kan ta 3 tusen liter hver. Greit det. Men når det er behov for flere helikoptere, så er det helikoptere med poser på 1000, til 1500 som har blitt brukt og som brukes. Samme har vært i Sverige nå. (I Norge er det vel kun en gang forsvaret stilte med 5 stykk, muligens samme Bell type). Men når flertallet av helikopterene kun får med seg 1 - 1,5 tonn om gangen, er ganske lite når Catalinan kommer med 6 tonn og kan også blande inn kjemikalier ved behov. De flyr kanskje høyere, men kan slippe vannet på en mer kontrollert måte. Så i mine øyene, burde både Catalina og helikoptere være med i beredskapen. I Canada, flyr Catalinan brannovervåkning og reagerer med en gang det ser brann. Ja selvfølgelig er det sogbrannfare omtrent samtidig. I alle fall, er det på sommerhalvåret. Om det tilfeldigvis skulle bli en storbrann i to land samtidig, eller i samme periode. Går det likevel ann å avklare slikt i forkant, i en samarbeidsavtale. Ser ikke det problemet. Men den som lever får se, om endringer kan komme. Norge må i så tilfelle bare ha, en 2 - 3 nye kommisjoner.

Flere kilometers lengde? De trenger da ikke det i Canada! Pilotene i Widerø, få da trening i å "dukke ned", div. steder i Norge. Får de regelmessig trening, så kan vel de trekkes ut fra Widerø og gjøre jobben. Vet jo at et helikopter kan hente vann fra et lite tjern, men likevel .... Og i slike tilfeller med få vann (som er store nok), i rimelig nærhet, er det jo bare å bruke helikoptere. Det må jo ikke være enten, eller! Men "Catalina" flyene kan også hente vann lengere unna og likevel være mer effektive. Hvorfor tror du andre land bruker de? Og ikke nevn de store innsjøene i Cannada.

Synes det er tragisk, nesten uansvarlig å ikke ha bedre fly til slukkings arbeidet. Mener det blr vurdert for 20 -30 år siden, å kjøpe inn "Catalina" fly, som bl.a Canadierene brukte og trolig bruker ennå. Er vel noe av det samme som disse franske og italienske flyene som hjelper til nå. De bruker sekunder på å fylle tanken, tanken er større og de flyr raskere, så de pøser ut mye mer vann pr. dag, enn det som er mulig med helikoptere. Men den beredskapen koster jo litt og de flyene egner seg jo ikke til mye annet. Men kanskje Sverige og Norge kunne gå sammen om å kjøpe noen. Kanskje Finnland også bør bli med.

Må kanskje korrigere litt. Pr. dags dato har jeg kun 2 kløver, en fra Gresshoppa og en ubrukt fra Kennel. Hadde også en annen fra Kennel tidligere, men den ble byttet bort. Alle er beregnet for komte. Men kan brukes uten, da med en reim tvers over brystet. Den ubrukte er trolig fra slutten av 80 tallet og skulle erstatte den som ble byttet bort. De andre ble kjøpt tidlig på 80-tallet og begge ble brukt en god del, både for ukes vandrings turer og spessielt på dagsturer (8 -10 timer i terrenget, pr. dag) på jakt og jakttrening av hunder. På jakt/trening benyttet jeg mest Gresshoppas kløv, da en hund var i søk og en annen gikk med kløv. Men de byttet på, så de fikk vel halve dagen hver seg med kløv. Hverken på jakt (fra 7 - 14 dager), eller tidligere på "vandring" opp til en uke, (med tunge kløver) oppdaget jeg antydning til gnagsår på mine KV. Men en må være nøye med hva og hvordan en pakker, spessielt i slike kløver. Bunn av kløv hang da ned til området albuledd, før oppstrammeing av "stablisator" reimene, som trakk nedre del av kløven ut fra albuer og sidene på hunden. (Så det går ann, å "spenne ut" disse kløvene også. ) Kløvene er i prinsippet bygget på samme måte, men volum i veskene mine er forskjellig. Gresshoppas sine sidevesker rommer hver 5 - 6 liter. Og den fra Kennel 7 - 8 liter. På vandring, bar ofte mine hunder også noe oppå kløven. Men oftest noe lett som sovepose, o.l. De siste årene har jeg nesten ikke brukt kløv. Mulig at kløver som den "non-stop" fra Amundsen er bra, jeg har ikke testet. Frykter at volumet blir lite og at kløven blir unødig topptung. Men har dere lite vekt i den, så spiller det vel liten rolle. Men forsatt lykke til med din kløv.

TS. Stusser litt, på om du har med nok mat. Men, jeg vet du håper på fisk. Likevel... Og de ferdigpakkede frokostpakkene dine, veier de 10 pakkene kun 150g? Drikkesystem må du glemme. Du må heller lære deg å ofte nok. Det er sjeden lite vann i fjellet, hvis det ikke er ekstremt tørt, eller du er på enkelte toppturer. Det er i alle fall mitt intrykk. Personlig, så er det også sjelden jeg har med vannflaske. Skal ikke komentere alt på kjøkken. Er ikke kjent i dette området, men det er vel skjelden kaldere enn -5 så tidlig i september, i norske fjell. Så er det opp til deg å vurdere sovepose, eventuelt ligge med noe klær som du nevner. Oppladbare batterier ville jeg lagt igjen hjemme. Eller startet med dem. Og brukt vanlige batterier som reserve, de holder på effekten. Det går ikke mange dagene, før mye av effekten på de oppladbare batteriene er betydelig svekket. Jeg aner ikke hvor mange timer du/dere antar, at dere skal bruke batterier hver dag. Kanske noe å tenke litt over. Men gode batterier holder ganske mange timer, både i GPS og i lykter med led lys. Ser du nevner å slå av og på GPS. Da får du ingen sporing. Så skal du se på dette om kveldene og kanskje også når du kommer hjem, bør GPSen stå på. Det er sparefunksjon på den, så den bruker ikke så mye strøm. Du bør også regulere hvor ofte enheten skal plotte sporene. Dette kan du sjekke (loggføre) før turen hjemme, så er det lettere å beregne forbruk av batterier. Har et tips til batterier. Kjøp "Co tech" hos Clas O. (Kjent produsent, men da annet merkenavn) De holder ikke like lenge som de dyreste og beste batteriene, men du får mye for pengene. Hvis du ikke skal lage spor, bør du vurdere bruken av GPS. Vær nøye med å få allt ned på lista di, det er både huskeliste og kontroll plan/liste. Lagre en mal og så lager du nye for div turer.som kan bli anderledes og lagrer dem også. Malen justeres selfølgelig i ettertid, hvis du ser det er manger, eller ting som er unødig.

Morsom video og dyktige padlere. Å legge kanoen på siden leste jeg om tidlig på 80-tallet, i en bok av Preben Mortensen. Metoden er grei den, men ikke alle kanoer egner seg like godt til det. Er vel i første rekke en hjelp, til å padle rett frem på innsjøer. Men på brede kanoer, får en padleåren betydelig nærmere relingen og en utnytter kraften bedre. Kraft x arm, blir mer gunstig og fremdriften bedre. Men når jeg bruker det, legger jeg ikke kanoen så mye over. Har forsøkt flere vinkler og det er litt avhengig av kano, men jeg har alltid noe mer fribord. Nå ska det sies at (relativt) flatbunnede kanoer er også greie å padle rett frem, uten å legge kanoen på siden, når tekknikken er god med vanlige J-tak og en trimmet kano, som REs nevner. Det er også en fordel å dra åren parralet senter av kanoen og ikke langs med relingen. Da er det ikke mye korrigereng som skal til. Har testet å sitte mitt i kanoen, men har ikke bruk for de manøveregenskapene. (Padler mest på innsjøer og eventuelt rolige elver). Er nok ikke like dykitg som det ble vist på videoen, men får da kanoen rundt. Derimot det å kunne forflytte kanoen sideveis er nyttig, spessielt når en skal legge til land sideveis. Den "stille" padlingen som ble vist, var ikke så imponerende. Det sprutet av årebladet og jeg så eksempler på at åren ikke ble ført rett frem i vannet. Ser heller ikke hensiken i å rotere åren 180 grader, for å gjøre slike tak. Jeg vrir kun 90 grader og tilbake motsatt vei. Funker bra det. Og jeg har sett andre benytte det samme.

Har lyst til å fortelle en liten historie, om mine første erfaringer med polly, på 70-tallet. Da jeg arbeidet som tømrer, kunne jeg klare meg uten noe på hendene ned til 15 -18 minusgrader, hvis det ikke blåste. Men rundt null grader og snøslaps på matrialer, ble det raskt kaldt på hendene. Tidligere så brukte jeg (og andre) da ullvanter, eller når det var mulig ullvotter. Det ble likevel kaldt på hendene, nå ullen ble våt. Selv etter regelmessig vridning og risteing av ullplagget. Ullvottene/vantene, ble også raskt utslitt. Så var det noen som kom med Helly Hansens syntetiske vanter og votter. Og det tok ikke lang tid før jeg også kjøpte slike, for å prøve pollyvotter. Når de ble våte og jeg kald på hendene, ristet jeg bare av vannet. Eller så tok jeg av meg votten og slo den mot en stolpe, et bord, e.l. og da kom varmen tilbake i hender og fingere. Det var betydelig forskjell på våt ull og våt polly. Sikkert flere håntverkere som har opplevd dette, da disse produktene var og er poppulære. Og holdbarheten på de vottene, er enestående. Men det tok ennå noen år før jeg tok skrittet og kjøpte de første settene med polly undertøy. Var vel en gang på 80-tallet. Noen år vekslet jeg litt og testet under ulike forhold. I ettertid har jeg nesten utlukkende brukt brukt pollyprodukter, når det er kaldt og jeg er på tur. Ull er ikke dårlig, men etter min mening er rett type polly bedre, når det kommer fukt/svette fra kroppen.

For milioner av år siden, hadde en heller ikke datamaskiner!

Ser du sammenligner ull og bommull. Bommull er da ikke syntetisk! Og våt bommull er det værste en kan ha på seg. Bommull er greit, når den er tørr og det ikke er for kaldt. Men både rett type polly og ull er mye bedre i "kulda". I tørr tilstand, er det nok ikke noe som er bedre enn ull, på grunn av hule hår. Men jeg ser du nevner, at ull trekker lite vann. Få plagg trekker så mye vann som ull. Og grunnen er at hårene er hule og fylles med vann. Tror du meg ikke, så fyll en bøtte med vann og hold en tykk ullgenser nede i vannet ca 5 min. Løft så opp genseren, så skal du se at 4 -5 liter vann er borte i bøtta. Og genseren har blitt 4-5 kg tyngere! Tidligere så var det vanlig å vaske slike ullplagg, i bøtter og kar. Det tar da 1,5 - 2 døgn, å få det tørt i rommstemp. Hadde du gjort det samme med et pollyprodukt, så får du mye mindre vann med deg ut av bøtta, da stoffet ikke trekker vann. Men det er noe vann mellom trådene. Og det renner, av i løpet av få min. Tørkes helt tørr, i løpet av få timer. Poenget med rett type polly, er at det aldri mer enn litt fuktig (ved mye svetting, ellers tørt), fordi det transporterer all fukt utover. Mens ull samler mye fukt, i hulrommene og blir dåligere. Ved idiotiske tester, har med gjennom bløtt ull og polly og da testet varmeegenskapene. Men dette er da en tullete måte å teste på! Eneste gang dette er reelt, er hvis en faller i vann og blir gjennombløt. Da ville jeg hatt ull. Men til turbruk, så blir sjelden mitt polly undertøy fuktig og derfor bedre enn fuktig ull. Jeg har vokst opp meg ull og brukt det i flere ti-år. Har også fremdeles ullplagg, men foretrekker pollypropelen, eller lignende produkter fra innerst til ytterjakke. Men det er opp til dere, hva dere velger.

TS. Jeg har ikke merket flott på mine hunder, etter skogsturer lokalt her i Lier. Og sjelden hjemme på min eiendom, hvor jeg har noen mål tomt som sjelden blir slått. Der er det en del laaangt grass, de største som trær. Jeg har oftest fått flott på dem, når jeg har med hundene der det er fuktig grass, som myrområder, eller langs vann her i området. Men det har aldri vært et stort problem på mine tidligere KV hunder, eller den eldre SV jeg har nå. Enkelte år ingen flott, andre 1 - ca 5 stk. På kanoturer i områder som Femunden, Fjorda, o.l., kan jeg ikke huske at jeg har hatt flott på dem. For et "par" år siden kjøpte et middel (mygg/knott) for meg selv, som jeg har brukt litt på min SV, når vi har vært i utsatte områder. Og da har det i alle fall, ikke vært noe flott på han. Men jeg har merket at middlet virker brukbart på noe type mygg, på en del knott og skal fungere mot flott. Det heter for Myggolf Myggmelk. Så sist jeg var på apoteket, at samme produsent hadde en ny type, spessielt beregnet for flott. TS - jeg ser du setter et spørsmålstegn, om slike midler blir vasket bort ved bading. Jeg tror ikke det, da konsistensen virker som olje. Men, jeg er ikke sikker. Og det går jo ann å påføre mer.

Den bonden var nok "langt ute på jordet". Hvis jegere jakter i hans skog/mark uten tilatelse, er det ulovlig jakt, uansett gjerder eller buskap. Og de fleste steder jeg jakter, er det buskap (sommerhalvåret), eller rein. Angående det andre du har kommentert. Jeg synes jeg en diskusjon om hvordan det kan bli her, om det ikke fantes menesker i Norge og eventuelt om et tusen år, hører hjemme i en annen tråd. Men kan opplyse, at i Norge så er en "gammelskog", en skog som har vært urørt av mennesker i mer enn et hundre år. Jeg forsøkte kun å formidle, hvor raskt det blir kratt hvis det ikke beites, eller at gresset slåes.

Greit at du like villniss, der det var dyrket mark. Undrer på hvor mange andre kjentfolk som like det. I Harstad-området er vel tregrensen ganske lav og da begynner det å bli dårlige vekstforhold, bare "litt oppe i fjellsida". Men det er vel ikke "oppe i fjellsida", denne tråden dreier seg om. Det er vel lite dyrka mark der. Men gjerder kan det likevel være, hvis gårdbrukerene (som fremdeles driver) har husdyr.

Inngjerding av privat område, er opp til hver enkelt. Jeg har kun 3,5 mål tomt og ikke husdyr. Men det er opp til meg, om jeg gjerder inn min eiendom. Men jeg har ikke lov til å sperre en tursti, eller en sti det er hevd på. I tilegg har beitelag, visse rettigheter. Til og med på statlig grunn. Inngjerding har nok med flere lover å gjøre, en kun Friluftsloven. Men for turfolk så er det i første rekke Friluftsloven vi må forholde oss til. Editt: Vi har selvfølgelig ikke rett til, å "trampe ned" gjerder. Er det et sted det bør vær en port/le, o.l., går det ofte bedre å prate med grunneier og komme til en løsning.

For meg som bor relativt sentralt (likevel på bygda) på Østlandet, er det utenkelig å campe rundt gårdsbruk. Det er da nok av steder utenfor dyrket mark, å campe. Må også si at for meg har det (i voksen alder) vært lite interessant å campe, i nærområdet. Der går jeg dagsturer, sykler og går på ski. Skal jeg campe, reiser jeg nok en del mil avgådrde og da velger jeg ikke innmark. Det finnes veier her som sperret, eller delvis sperret. Men dat finnes da andre veger/stier. Da bruker jeg dem! Samme er det de steder jag har besøkt andre steder i landet. Men et springende punkt her i denne diskusjonen er kanskje, hva er dyrket mark/innmark. Slik jeg forstår det, er det nå et område som enten dyrkes (mat, frukt, bær, korn, grass, o.l., men også plantefalt), eller mark hvor grass blir slått. Er det kun beite, er det lovlig å ferdes og campe. At grunneiere (og beitelag) har rett til inngjerding, er vel klart. Det er vel også noe som heter gjerdeplikt. Men det er forskjell på inngjerding og "sperring" av veg/sti, eller område. Sperring er kun lovlig i enkelte tilfeller. At noen gjør det likevel, er noe annet. Det må vi bekjempe.

Hva så, det er utenkelig så lenge det finnes mennesker i Norge? Editt: Kanskje vi skulle komme oss tilbake, til gjerder og allemannsretten.

Er en liten avsporing, men har lyst til å kommentere litt. Tror du at hvis vi la ned alle gårdsbruk her i landet i et tusen år, ville få ÅPEN gammelskog? For det første, ville kulturlandskapet vært borte! (les selv, hva kulturlandskap er) Alle steder det kunne vokse trær, ville grodd igjen i løpet av få 10-år. De fleste steder, med ugjenomtrengelig skog. Spessielt der det er løvskog. Selv på fjellet ville gradvis mer og mer go igjen. Beiting, lyngbrenning og kultivering (hogst av fjellbjørk), er viktig selv på fjellet. Og under tregrensa, ennå mer viktig. Der tar det ikke lang tid før løvtrær, har overtatt og blitt til kratt. Norge har ikke lenger vekstforhold for gammel edeltreskog (ser bort fra noen mindre områder, bl.a. i vestfold), med høye trær og tette kroner. Barskogen er på tilbakegang, så det ville bli mye kratt av vanlig løvtrær. Og de vokser tett. Selvfølgelig ville noen hardtresorter presse seg frem. Men for at de skal få noe ovetak i enkelte områder, kan det gå mange hundre år, før mindre og mer hurtigvoksende trær dør ut. I barskog (gode vekstvilkår) går det kanskje noe raskere, men her vil det også ta lang tid, før det stabliserer seg og undervegtasjon dør ut i enkelte områder. Og i hele denne tiden, ville friluftsliv være nesten umulig fordi det ville vært ufremkommelig de fleste steder. Turisme og matproduksjon nedlagt. Kan nevne at her jeg bor tar det 2 - 3 år, før små løvtrær har vokst seg høyere enn vanlig grass. (Gjelder i første rekke et belte på 0 til ca 4 - 7 m, fra tett løvskog) Og deretter går det raskt, hvis ikke området blir slått, går det bare 10 år før trærne er 5 - 8 meter høye.

Ja, men det er en del forbehold. Bl.a. går veien kun til bolig, eller igjennon gårdstun (eller nær), m.m. kan også gående/syklende nektes adgang. Men noe dere ikke har nevnt og det er gammel "hevd" på veien/stien. Men så er det noen krav der også som må være tilstede for at hevd, fortsatt skal gjelde. Groft sett regelmessig bruk gjennom "lang" tid. Er det slik hevd, bør folk hevde dette og ikke la grunneiere sperre ved/sti.

TS. Mulig det er litt forskjell fra telttype, til telttype. Men som flere har vært inne på, tørking i telt går greit, med litt sunn fornuft. Min erfaring fra felltelt av tunnel typen og i dem går det greit. I Lavvoer (med ovn), er det ennå enklere. I fjelltelt typen har jeg også tørket impregnerte bommulsklær (mil. type), uten annen varmekilde enn kroppsvarme i teltet og tilfredstillende lufting. En gang var vi to stykker som ble våte (litt fukt inn til kroppen) og vi slo opp teltet (Helsport Rundøy 3), tidlig på ettermiddagen. Vi la først vått tøy, i ytterteltet. Fikk på oss tørt tøy. Spente så opp en tørkesnor i toppen av innerteltet og etter en stund (litt oppvarming, med kroppsvarme) begynte vi tørking av ei og ei jakke Jakkene tok litt tid, men etter dem gikk det relativt raskt med buksene, så annet som skjorter, trøyer, m.m. Før vi la oss til natta, var alle klærne tørre, uten å benytte kunstig varmekilde. Har en gulvplass, går det også ann å spre tøy (noen plagg om gangen) på bunnduken og vende litt på det en gang i blandt. Bra gjennomlufting (i toppen), så går det greit. Ennå bedre, hvis vinden hjelper til med luftgjennomstrømning. Døråpning er selvfølgelig lukket, hvis det er mye fukt ute. Men jeg er kritsk til enkelte telttyper, som har for dårlig gjennomluftingsmulighet. Det er i dårlig vær, en kan vurdere telt.

Les dine egne linker. Så vil du oppdage, at naturværneren Ketil (med følge), kom til sammenrast lavvo. Noe som forundret han. Virkelig en friluftskar. Det er mange som har skrytt på seg, at de har bodd i naturen. Og så har de tilbrakt mye av tiden, andre steder. Og hvis de kun sover der en gang i blant, så har det vel ikke så mye med å "bo" i lavvo, eller i naturen å gjøre. Du må også se litt forskjell på et menneske som skal daglig ut blandt folk og de som kan gå i de samme klærne, i flere måneder alla inuitter. Så samenligninger med inuitter, o.l. er dårlige referanser. Folk på ekspedisjoner, er også dårlige refranser. Klart det går ann å bo i et telt, et helt år, med noe erfaring og god planlegging. Men at det er så enkelt, som noen av dere vil ha det til. Ser også en her som har prøvd seg, med vedkommede måtte da hatt det ganske kummelig. Og bl.a. vedkommedes tips, om tørking av soveposer, viser også at vedkommede hadde lite peiling og har lært lite. Jeg unner ikke TS den opplevelsen. Skal hun benytte telt, så må det planlegges med folk som har litt peilng.

Jeg vet vi er forskjellig Elisabeth. Tidligere så spiste jeg også som deg, men kanskje noe mer. Har lyst til å fortelle en liten historie, om hvordan jeg fikk bevis på hvordan min egen kropp merket forskjell på tung (feit) mat og mat med mye karbo. Om dette gjelder alle vet ikke jeg, men jeg tror jeg har forskningen med meg. For 25 - 30 år siden hadde en kammerat og jeg, et jaktterreng øverst i Hallingdal. Det var to veier til området. En var rett opp bratte skråninger og en annen var en lang transport etappe, fra en annen kant. Vi vurdete å opprette en camp i terrenget. Men valgte å bo i en campinghytte hos en av grunneierene, der den bratte stien var. Og min jaktkompis, sverget til mye bacon og egg til forkost, samt påfyll av andre brødskiver. Campingplassen lå på ca 550 moh og vårt terreng lå på 1100 moh og videre opp. De første gangene med "tung" frokost, så brukte vi litt over 2,5 timer på turen og vi var ikke i bedre form, enn at vi måtte stoppe noen ganger på veien opp. (Stopp er inkludert i totaltiden). Syra kom raskt. En gang jeg var aleine der, testet jeg med kron. Jeg spiste ca 3 dl med kron og tror det ble et per brødskiver i tilegg. Men, ikke noe fett pålegg. Da gikk jeg samme turen på 1 t og 25 min. og uten pause! Jeg behøvde heller ikke pause, når jeg kom opp. Etter denne episoden har jeg vært veldig oppmerksom på hva jeg spiser, spessielt hvis det blir tung gåing. Jeg har registret det samme, hos venner. Mens noen andre gir blaffen og SKAL ha tung frokost. Jeg går ikke raskt, men jevnt. Jeg går også lengere, med en god dose korn (og eventuelt med noen brødskiver), enn kun brød, før jeg mister energien. Du får gjøre vil. Men jeg tror du spiser for lite kornproduker og for sjelden, hvis ikke kron holder.

Ja, prinsippet du foreslo, ville forsterket lavvoen betydelig. Telt fra forsvaret er sikkert ok, spessielt en stor lavvo. (Personlig så tror jeg gammeløsninger/knappetelt er dårligere, med tanke på tung snø på taket og langt fravær fra gammen på dagtid. Ellers er gammme ok.) Og med den nye dyre parafin ovn (mulitfuel), ville det sikret varme og ly. Men jeg tror den koster 12 - 13 tusen kr. Kan være mulig å få tak i utgåtte parafinovner fra forsvaret, til en billig penge. Mye upraktisk med en vedovn. Krever bl.a. store menger tørr ved og "tørr" lagring av ved. Eller regelmessig tilførsel. Eneste fordel - billig som brukt, fra forsvaret. Skal det brukes ved, må den være tørr. Eller må pipa feies ofte og røret må da normalt ned. Piperøret tettes raskt med bek og sot, ved bruk av rå, eller halvtør ved.

TS. Men, det er lite næring i risgrøt da. Bare ca havparten, så mye energi som korn og spessielt karboinnhold er dårlig. Editt: Endret tekst (dvs. slettet) etter at jeg så det var porsjonspakker fra Toro.

Ja - ja, får håpe det går bedre for TS, Andreas og kona, enn det det gikk for Kjetil da.

Ja vi er alle forskjellige og har forskjellige erfaringer. Når jeg har kommentert her, så er det i hovedsak for å komme med mine erfaringer og mulige tips, til de som IKKE får nok næring på tur. Dagstur, eller todagers tur (i lett turantrekk), så er det vel ikke så mye næring en trenger utover forkost. Har da mang en gang gått ut i skogen her hjemme, med intensjonen om kun en par timers "luftetur", uten mat og drikke. Og så har det endt opp med en 6 - 7 timers gange og klart meg fint. Og i starten av mitt friluftsliv, som 5 - 6 åring, var det stas å ha med seg noe mat og litt saft, når jeg og gjevnaldrende var på 2 - 4 timers skogstur, eller badetur. Det var kos. Men sluttet raskt med niste, på slike korte turer for noen timer. Unødig bryderi. Det er greit at du (og andre) forbrenner kroppsfett og det er opp til dere. Men for turens skyld, så er vel kroppsfett den vanskeligste næringen å omdanne til energi. Og da mener jeg dere får en tyngere tur, enn nødvendig. Men det er andre her, som kan mye mer om ernæring enn meg. Jeg basserer meg kun på mine og mine bekjentes erfaring, samt en del jeg har fått med meg fra media. Tråden gjelder en 14 dagers tur, vistnok med hviledager, men likevel. Det er ikke snakk om 1 - 2 dagers turer. Kan nevne at mine jakthunder kommer også tibake fra 1, 2, og 3 ukers jaktturer tyngere, enn når vi begynte jakta. Og det etter daglig jakt, med "lange" dager. Samme om jeg har brukt kun en hund på turen. Hund - som eier. Jeg stopper også etter ca 2,5 - 3 timer, for å spise. Men jeg gjør det to ganger om dagen, hvis det er tungt terreng. Men så er jeg normalt ute i grålysningen og det hender jeg må bruke lykt, for å komme tilbake til camp på høsten. Men jeg tar meg tid til en hvil og en kopp kaffe, eventuelt litt vann fra en bekk, ved behov. På tur, spiser jeg unormalt mye. Hjemme så spiser jeg normalt, fra første dag. Så ja, vi er nok litt forskjellige.

Det er lavvoer å få kjøpt, med innertelt. Det gjør nok samme nytten og mye enklere.