Tiur3

Nei, jeg vet ikke hvilke vindstyrker teltet ditt har vært utsatt for! Men slik du skriver, tviler jeg på dine antatte vindstyrker. Og du pressiserer ikke, at du har målt vindstyrken! Få folk har begrep om vindstyrker, uten vindmåler. Er ingen ekspert på vindstyrker, har heller ikke med meg vindmåler i fjellet. Men med bl.a. annet bakgrunn fra 5 år i utenriksfart, som sjømann (dekk), har jeg opplevd en del værre vindstyrker vi snakker om her. Da jeg seilte på 60 og 70 tallet, var hele den norske handelsflåten rapportører til "Metrologisk Institutt", som dannet grunnlag for værvarsel her hjemme og for oss sjøfolk. Vi hadde vindmålere! Det var regelmessig registrering av temp og endringer i vindstyrke og nedbør. Dette ble oversendt via kortbølgeradio. Og vi mottok resultater tilbake. Noe som gjorde, at vi kunne unngå de fleste "ille" uvær. Men likevel var det ikke til å unngå, at jeg/vi opplevde div. div vær/vindstyrker, også div. orkaner og tyfoner. Vi måtte fremdeles være på dekk, eller gå over dekk. Denne erfaring, samt en del ti-talls overnattinger (spessielt i høstfjellet), hvert år de seneste 35 - 40 år, har gitt meg en del erfaring med vind og telt. Og rapporter fra venner og bekjente. Samt noen 2. og 3. håndsinformasjon om uheldige episoder, har gjort meg skeptisk til div. telt og deres utforming. Greit at det kanskje er sjelden, en har bruk for ekstra hemper nederst på teltet, ekstra bardunfester og stormmatter. Men så kjedelig de gangene (kanskje de årene), en har behov for den ekstra sikkerheten.

Er delvis enig med deg. Har en ikke erfart kraftig vind (med sikker målig), er det vanskelig å vite hvor mye det blåser ved forskjellige vindstyrker. Men det er noen som har vært ute i hardere vær, enn det vi prater om her. Bl.a. undertegnede.

Det er vel sommertelt vi diskuterer og vind i fjellet. Så jeg undrer på om den vindmålingen din var målt i sommerhalvåret, eller på vinteren? Og der telet sto. Ser du nevner dårlig pluggfeste. Ja det er også en del av greia, som jeg har nevnt før. Og en god grunn til, at stormmatter er nødvendig. Det kan være mange årsaker til at det er vanskelig å få godt feste i bakken for alle pluggene, enten det for hempene nederst på teltet, eller til bardunene. Og selv om en ser etter egnede steder hvor teltet kan få mye beskyttelse, samtidig egnet for pluggfester, så er det ikke bestandig mulig å finne det. Da må en ha et telt som står likevel. Min påstand er at et telt med stormmatter og tilstrekkelig med både hemper og bardunfester er de beste sommerteltene. Noen av teltene jeg kritiserte i utganspunktet, hadde ikke stormmatter og etter min mening for få hemper og for få bardunfester. De egner seg dårlig i fjellet. Det var ikke de beste teltene til Hillberg. Men uten vinter og snø, ville jeg heller ikke brukt dem på sommer/høst i fjellet.

Tråden gjelder sommertelt. Lite snø å grave opp, inntil teltet da. Heller ikke mulighet for å "grave teltet ned". På vinteren egner sikkert Hillbergteltene seg bra i vinden. Men jeg ville ikke hatt dem i fjellet (sommerhalvåret), når det blåser opp. Men, hver sin smak. Min erfaring er at de fleste rømmer fjellet, når det er dårlig vær. Så da kan jo folk ha med seg hva som helst.

Og jeg nøyer meg med et gammelt Olympus kompaktkamera, med bare 3 MP. Og får bra bilder! Merkelig. Til og med bedre, enn mange mobilkamera med 12 - 14 MP. Det er spessilet vanskelige forhold og avstandsbilder (panorama) en ser det. Men, jeg er ikke naturfotograf. Så lenge det fungerer, bruker jeg penger på noe annet.

Tviler på at du har vært i fjellet, i storm! Og i alle fall ikke uten stormmatter, på teltet ditt. Selv med strommatter, er det fare på ferde og med god plassering. Kanskje en grunn til, at gode ekstremtelt har stormmatter. Selvfølgelig så betyr plassering, avstand til bakken mye, men ikke alt. (Jeg vet at sug, er det som oftest tar eks. hustak og andre gjenstander, men...)Tror du får få deg noen hundere døgn til, i høyfjellet. Kan heller ikke se at Hilberg har ekstremtelt, selv om noen av dem ser brukbare ut. Da grunnet konstruksjon og antall bardunfester.

Hvis en har litt peiling på mekanikk/fysikk, så burde vel svaret gi seg selv. Det er forskjell på et drag på x- antall kilo og det samme antall kilo, i et rykk!

Tja.. nå er jeg litt uenig med deg. Sauene har i alle fall ikke noe på europa-/riks- og fylkesveger å gjøre. Burde vel også gjelde kommunale veger også. Da må noe gjøres med gjerdene. Så langt har det ikke skapt problemer dyrene, eller meg på nevnte veger. Men her jeg bor oppstår det stadig farlige siuasjoner, da sauer løper ut og på og i en fylkesveg. Undrer på hvor mange ganger jeg (og andre) har varslet samme eier, om sauer på vidvanke. Og jeg har mer enn en gang, hjulpet til med å fange dem. Her er det gjerdeplikt! Nå har jeg misstanke om at det er ei "utbryter dronning", som er på ferde og at den burde vært avlivet. Det er lovet, men den har ofte 3 lam, så problemet fortsetter.

Ser du igjen nevner oppgaven til Otto Sandmo, som et forsvar til bruk av gjeter og vokterhund. Og jeg vet ikke om du kan like lite om bruk av statistikk som han gjør. Eller om begge forsøker, å gjøre gjeting mer gunstig enn den virkelig er. Jeg har mange ankepunkter mot oppgaven og måten den er utført på og bruk av tallmaterialet. Jeg ser også mangelfull beskrivelse og dokumentasjon på hvordan de har kommet frem til tallmaterialet. Men jeg skal likevel anta att tallene i tabell 1, er riktig. Tar for meg noen ankepunkter. Jeg skal i første rekke kommentere O.M´s bruk av statistikk. Og litt om bruk av forhåndsdata (tapstall fra 8 foregående år), lite representativt antall sau og som i hovedsak beitet på snaufjellet. Selv om noen forsøker å beskrive resultatene, beiting i blandet terreng. Hjelper ikke om terrenget var blandet, når dyra oppholdt seg på snaufjellet neste hele tiden. Alle som har lært om statistikk og bruk av dette, vet at en skal være kritisk til unormale resultater og bruk av slikt i statistikk. Tabell 1. viser unormalt høyt tapstall for 2001 og da å bruke dette i statistisk materiale (og tabell), da det vises til tallmateriale for KUN 8 år, er forkastelig! Hadde tallet vært som en del av materiale fra minst 30 – 50 år hadde det blitt noe annet. Da kan en også ta med unormale svingninger. Men ikke, når det dreier seg om så få år! Så tapstall fra 2001, skulle ikke vært tatt med i tabellen, eller i utregning av gjennomsnittstall. Og da faller hele fordelen med gjeting bort. Gjennomsnittstallet for de 7 andre årene, blir da 31,8 %. Tapstallet (prosent) for 2007 er 31 %. Og de to neste årene ble gunstigere. Men som rapporten beskriver, så var det nok på grunn av kortere sesong på utmarksbeite. Og det var i begynnelsen og i slutten av sesongen tapstallene var høye. Da er det ikke lenger helt reelt, å sammenligne med tall fra før forsøkene startet. Forutsetningene ble endret! At seinere utplassering og tidligere innsankning, har hatt en betydning for tap, er riktig. Henholdsvis 8,8 % og 11,2 % gir et snitt på 10 % for de årene. Men det blir feil å bruke dette i statistikk, for å se betydning av gjeter/vokterhund, kontra tidligere år. Undrer likevel på hva som hadde skjedd på sikt, når bjørn (og andre predatorer) lærte at sauene var i området til andre tider. J Nevner likevel at de tre siste år så var så var snittet på 17 %, mot mitt tall på 31 %. Men hadde man hatt kortere beitesesonger FØR forsøkene ble startet, så hadde nok også tallet 31 vært betydelig redusert. Selv om tall fra et år er tvilsomt, legg likevel merke til at tapstallet for år 2007, er sammenlignbart med snittet for tidligere år. Ingen bedring! Så, dette er ganske tvilsom dokumentasjon og bruk av statistikk. Vil også nevne at antall sauer som ble gjett, var veldig lite og lite representativt for næringen. Det kan være ganske tilfeldig om et lite område og en mini-besetting, får rovdyr problemer. Og jeg undrer på om disse hundene hadde forsvart sauer de ikke kjente. Det er vel også godt kjent at det er relativt lite tap på snaufjellet, hvis en ser bort fra områder med en del jerv. Det er i skogen, rovdyrtapene kommer! Og hva med de som kun har sauer/tamdyr i skogen? Det er heller ingen lønnsomhets analyse, lønn til gjeter, investerings kostnader og kjøp og drift (for kostnader, veterinær, m.m. og kanskje kun 4 -5 års brukstid) av hundene, GPS, m.m. Bare lønn til gjeter ville i følge oppgaven til O.S., beløpe seg til ca 100 tusen kr. To hunder ca kanskje 30 – 40 tusen som valper og for/stell i 2 – 3 år før de kan brukes og brukstid kanskje 4 – 5 år. Og dette for en liten besetting på ca 100 sauer? Undrer på hva dette kjøttet skulle ha kostet. Tror det skal mange gjetere og hunder til, for de som har 2 – 5 hundre sau på skauen. Og personlig så tror jeg det er håpløst, for i skogen så sprer sauen seg og det er uoversiktlig.

Antar at det er pollyproduker. Ja, pollyproppelen er varmt og det puster. I vanlig telt bruker jeg ikke noe spessielt på føttene, om nødvendig raggsokker. Men i Lavvo (med bunnduk), bruker jeg "lodder", noe "alla" tykke raggsokker, bare med tykkere ulltråd og de går kun så vidt over anklene. Ikke beregent i skotøy. Jeg bruker de i første rekke fordi de ikke skader bunduken i en lavvo, dernest fordi de er varme. Jeg har fått dem i gave - fra bekjente i Finnmark.

TS. Greit at du ønsker større skjerm. Men når det gjelder utstyr, så går det også på kompromier. Selv med 4" skjerm, er det for lite til å ha god oversikt kilomertervis rundt deg i terrenget. Til det, trenger du et "papirkart". Og som en sikkerhet trenger du likevel et papirkart, så stor skjerm, er kanskje ikke så vesentlig. For meg er GPS kun et hjelpemiddel, spessielt i dårlig vær og for de nærmeste 2- 3 hundere meterene. Og det, kan du se på ennå mindere skjerm. For meg, er da batteritiden vesentlig. Større skjerm, kortere levetid på batteriene. Så hvis det er av interesse, sjekk hvor mye strøm div. GPSer bruker av strøm. Det er dramatisk forskjell! Jeg er godt fornøyd med min Dakota 20 og den har ennå mindere skjerm enn din. Valget er ditt.

Kanskje du skal skrive litt om hvor dere bor, eller fra hvilken kant dere kommer fra. Det har også vært noen andre tråder om Finnemarka her, selv om de to siste skulle fiske. De var også fotgjengere. Finnemarka er stor og det er mange skogbilveier og stier. Sykkel egner seg bra.

Hei! Ser du ikke har fått noen svar. Jeg har samme GPS, bruker MapSource og er ikke noe ekspert. Har muligens noen tips, men avventer respons fra folk som kan mye mer om dette enn meg. Men her er det nok ikke typen garmin, som er problemet. Så kan folk gps, kan de sikkert hjelpe deg. Jeg har ikke lagst spor hjemme på MS på mange år og det var til en modell uten kart. Nå har jeg ikke har bruk for, å lage spor hjemme. Tror likevel at du gjør noe feil. Vet ikke hva du mener med "synket" inn på Dakota? Har heller ingen erfaring med frikart, men det skal vel ikke ha noen betydning. Før jeg avslutter, kommer jeg likevel med et par spørsmål. Hentet du opp kartet fra GPS til BC og lagret sporet på kartet? (husker ikke utrykkene) Aktiviserte du det samme kartet (i gps), før du gikk i terrenget? Har du sjekket innstillingene (spor), for hvor ofte gps skal registrere spor? Editt: Drøyer det med svar fra folk, utdyp hva du egentlig har gjordt. For meg er det litt forvirrende.

Rune H. Å teste jevn vind fra ei vifte, som blåser luft med en fart på 27m/s, forteller lite om hvordan teltet står i kastevind! Vet du ikke det? Det er kastevindene, som knekker teltstengene, ødelegger bardunfestene i teltet og setter store krav til innstrammningene på bardunsnoren og ikke minst festet i bakken! Blir festene i bakken også for få, setter det meget store krav til bakken.

Hva som er komfortabelt, har vel en del å gjøre med kroppsvekt også, kjønn og om folk er trent/utrent, samt terreng. Det er også betydelig forskjell om en går på sti, eller i terreng. Det er jo litt forskjell på en mager/slank person på 55 kg og muskuløse folk på 120 kg, er det ikke? Kanskje vurdere ut fra kroppsvekt, selv om lette folk ofte er vant med å bære/sjaue uforholdsmessig mye, i forhold til kroppsvekt. .

Vet vi kan importere bl.a. spor. Mitt ankepunkt, er at du KUN får importert et om gangen. Jeg tror ikke at det er mulig å "merke" alle og så importere. Tror ikke din løsning fungerer. Men det er andre her, som kan mer om dette.

Teltet ditt har for lite bardunfester og for lite fester/hemper nederst (mot bakke) til å klare sterk vind. Bardunfestene er kun to, på hver side (i enden) og den øvre, er omtrent på mitten! (Ingen bardunfester i toppen, eller den øvre endnen - stor belastning på teltstenger, fare for knekk). Teltet basserer da kun på disse festene på hver side og KUN 2 fester i bunn av forteltet, nede ved bakken. Jeg tviler meget sterkt på, at dette teltet kan stå i kuling (20 m/s) og ennå mindre når vindkastene blir ennå sterkere. At folk har problemer med balansen, forteller meg lite. Noen har problemer i frisk bris og andre holder seg på beina i storm. Og som produsenten skriver om egnethet, sitat: "...och i mer skyddad terräng". Jeg har hatt sterk vind, med bl.a. kuling med storm i kastene, på fjelltelt med stormmatter. Og er ikke stormmattene godt trykt ned til marken, med nok stein (og annet), har det vært utrivelig mye vind i teltene. Og unødig kaldt. Da har det vært ut og legge på mer, så det blir rimelig tett. Kroppsvarmen hjelper lite som oppvarming, hvis det blåser for mye mot innerteltet. Selvfølgelig kan det være forskjell på innerteltene, men.... Jeg ville aldri brukt slike telt i fjellet. Kjenner flere som har fått ødelagt turen, når det har blåst opp. Først og fremst fordi teltstenger har knekt og teltet har gått fyken. Eller bardunfester ikke har holdt. Enten så har det vært for få bardunfester og for mye belastning på de få bardunfestere. Eller så er ikke alle brukt og så har selv gode telt blitt ødelagt. Først må en ha gode telt som tåler vind (og vær), men en må også kunne bruke teltet. Bl.a. Hillberg har bedre telt for fjellet, enn dette.

Bra info. for de som fra tidligere kan lite om landmåling, navigering på sjøen, eller har god erfaring med kart og kompass. Og spessielt om hvordan sattelit navigasjon fungerer. Litt "tørt" de første kapittlene, med tanke på bruk av gps. Da det er spessielt siste kapittel, som er interessant. Savner en liten ting, for de som er interessert i høyder. Og det er en utdyping, for hvor viktig det er å kalibrere for høyden, på et kjent punkt, i det området en skal gå på tur. Hvis det er mange mil fra første kalibrering (eller ingen), blir høydeangivelsene en del feil. Reiser en noen ti-talls mil, bør en kalibrere på nytt.

Da får vi kanske rapport etter turen. Jeg bruker Mapsource og har brukt det i ca 15 år, på håndholdte GPSer. Men, ikke så veldig avansert bruk. Stusser likevel på din forklaring. Kan du forklare litt bedre, hvordan programmet "slår sammen" sporene? Har mine tvil om, at det er så enkelt.

Venter egentlig på kommentar fra walle. Usikker på hvordan han tenke å løse dette. Det du nevner, tror jeg ikke er så enkelt. En må trolig først hente opp kartet, så hente inn, et og et punkt. Jeg har ikke tenkt å forsøke. Ønsker jeg spor, så er GPSen påslått med skjermsparing. Og justert hvor ofte sporing skal foregå. Da går det lite strøm. Personlig så er jeg relativt lite interessert. Men min gps er normalt avslått, hvis den er med. Jeg har likevel testet en del, for å bli kjent med den og se noen aktuelle muligheter for meg. Men den har vært god å ha, enkelte genger med dårlig sikt. Og det, helt ned til 3 -4 m sikt. Og selv godt kjente steder, blir ugjenkjennelige, når sikten er få ti-metere. I flatt terreng, kan en gå greit med kompass selv i dårlig sikt. Men i kuppert terreng og med flere nødvendige retningsendringer, kommer virkelig GPSen til sin rett. Og jeg synes den kan være bra, til å sjekke det nærmeste området (spessielt i skog), kontra papirkart. Men, papirkart gir mye bedre oversikt de nærmeste kilometerene. På jakt i skogsområde vil jeg alltid ha med gps. Ellers kan det være litt fra tur, til tur. Grei sikkerhet å ha med i fjellet også, selv om jeg har klart meg noen ti-år uten.

Ser du ikke forstår problemet. Erfarne folk, ønsker kontrollerbar lufting. Åpning i nedkant, gjør seg kanskje ok på badestranda, eller i skogen. Men, ikke når det blåser i fjellet! Og om teltet ikke revner, så blir det ganske kaldt når det er rundt null grader. Selv på sommeren, i lavlandet ( 400 - 600 m.o.h.) har jeg hatt 2 - 4 varmgrader og med vind, er det nok lite trivelig i slike telt.

Tettvevd og tykk bommull, som det er i gamle militærklær og jaktdresser, bråker for mye på smygjakt! Samme med de fleste Gore Tex klær, jeg kjenner til. "jakro" kommer med gode forslag til klær, i innlegg 5. Gennerelt så må klærene være av en myk type. I dag fåes også en del spessielle micorfiber klær som blir benyttet, men en kommer langt med det jarkro foreslår. Og så må en gå rolig og forsiktig (dyr og fugler ser lett bevegelser og hører bra, med noen unntak) og en trår en selvfølgelig ikke på kvist. Spessielt tørr grankvist. Unngå åpne flater. Og tette kratt, som ofte skaper noe lyd, selv om klærne ikke gjør det. Stopp ofte og lytt. Søk opp dyre- og fuglelyder på nettet, eller kjøp noen "lydkasetter"/CD. Eks. et kallesignal fra rådyr, høres ut som en fugl, for de som ikke kjenner låtene. Så bør en lære seg litt om steder der dyr beiter og når. Eks. de fleste dyr er mest aktive i grålysningen og i skumringen. På dagen ligger de og hviler og er mer på vakt. Gennerelt så gjelder dette også for skogsfugl, men de sitter da i trærne på dagen hvis de har fått nok næring. Er det vind, regn, tåke/snøvær, er de utrygge på bakken. Men det å lære seg smyging, er ikke så lett og det tar tid. Noen blir aldri gode! Og som eksempel kan enkelte smyge seg inn på rådyr, men da kommer de sjelden inn på skogsfugl. På skogsfugl, må en etter min mening ha raskere fremdrift. Ofte stopp, vente 15 - 30 sek. og gå igjen. Skogsfugl ser godt bevegelser (også farger) og hører godt! Hjortevilt ser ikke farger, men bevegelser og kontraster, samt at de hører godt. De har også god luktesans, så en må bevege seg i motvind. Men i kuppert terreng, kan vinden skifte, så dette er ikke så lett. Det går ann å gå stille med vanlig skotøy, uten å ofre en raggsokk uten på skotøyet. Men ripelyd mot en lærstøvel, gummi og annet som lager lyd, må da unngåes. For skogsfugl er farger på klær viktig, men det må ikke være cammo. Helst grønt, eller farger som passer med vegitasjonen. For dyr, er ikke farger så viktig. En kan også selvfølgelig oppservere dyr og fugler, ved å sitte rolig på rett sted og til rett tid. Dette var noe, spessielt om hjortevilt og skogsfugl. Med andre dyr, kan det være annet en må vite litt om.

Blir ikke denne litt stor for å putte i ei lomme? Spessielt ei brystlomme.

Kanskje TS bør avklare om det er en lommekikkert han/hun ønsker, eller om det er av de store til å henge rundt halsen. En får selvfølgelig mest for pengene om en velger det siste. Men så var det volum og vekt da?

Jeg har hatt flere lignende hatter, med luftehull i toppen. Problemet med slike hatter, er at i regnvær og litt vind, så regner det inn og det renner ned langs hodet. Det er i alle fall, ikke det jeg ser etter.