Tiur3

Denne turen skulle foregå sist helg. Kanskje vi får avvente svar.

Hadde vært interessant med en tilbakemeldig fra turen, når du spør om tips. Reiste du og hvordan hadde du det?

Etter min mening bør folk velge både klær og fottøy, etter tur og værforhold. Å gå med lett "opppakning" (eller uten sekk), på stier/veg, sommerstid når det er tørt i marka, skogen og enkelte fjellområder, er nok ikke et problem. Sommerstid så tørker det raskt opp i terrenget etter regn. Men seinhøstes, suger ikke trær og plantevekster vann lenger og bakken blir raskt mettet med vann. Og det forbilr der lenge. Så på denne tiden av året er det bløtt og mye vann de fleste steder i skogen, selv på stier. Samme kan gjelde enkelte fjell områder, etter at lauet på bjørka faller av og det er myrlendt. Tung oppakkning, eller på steinet grunn, mener jeg folk bør bruke skotøy med støtte for anklene. Samme gjelder for de som går utenfor stiene. Og skal en til ukjent område, bør en sikre seg med godt skotøy for alle forhold. Kanskje en grunn til, at de som går mye i fjellet bruker fjellstøvler.

Jeg er ikke kjent i området (vær,vind, temp., m.m.) og har ikke kjenskap til dørene som er brukt. Har jo heller ikke sett problemet. Men da "Johann" kunne få bladet på spaden mellom karmen og dørbladet, var trolig ikke døren FOR trang. Det mest trolige er at karmen er dårlig montert og har seget (på en av sidene), så dørbladet har seget nedpå tersklen, eller opp i toppstykket. Hvis det er det som har skjedd, har dere gjort dere selv en "bjørnetjeneste". Hvis jeg har rett, burde karmen vært justert og ikke høvlet på dørbladet! Desverre så er det mange som gjør slike "lettvindt" løsninger. Er det lite som blir høvlet, har det ikke stor betydning. Værre er det hvis det, blir fjernet mange mm. Da kan ikke karmen rettes opp igjen og må forbli skjev. Og håpe på at den ikke siger mer. Å reklamere på dette i ettertid, når en selv har høvlet på dørblad, eller karm, er trolig håpløst. Dører må også ha tilfredstillende glippe/åpning, mellom dørblad og karm, for å få på tilfredstillende "værbeskyttelse" som bl.a. maling. Brukes beis, tyri, o.l. sveller dørblad/karm og glippen bør være større. De fleste dører som leveres i dag har grei åpning, for begge typer behandling. Men er det utfordrende værforhold, må en kanskje være litt obs. på foran nevnte problem. Elles blir døren for trang, med tilfredstillende værbeskyttelse. Er døren for dårlig værbeskyttet (få strøk), sveller både karm og døblad unøding mye med vekselnde værforhold. Og alt fra råte, til dørblad som sitter fast, kan oppstå. Men, lykke til.

Hun ble tydeligvis våt på beina og kald. Hun nevner også at hun følte hun gikk i bekker. Så mye vann, var det i skogen. Og så skulle hun opp i høyden, der det kunne være kuldegrader. Vanskelig å holde kroppsvarmen også med dårlig sikt. Da blir en usikker på hvor en skal gå og en må gå mer forsiktig. Er en i tilegg litt marginalt kledd på kroppen/hode, taper en for mye kroppsvarme og det kan være farlig, hvis føttene mister mye temp. At du går i joggesko når det er mye vann i marka/skogen og det er rundt null grader, er opp til deg. Sommertid blir noe annet.

I tilfellet jeg sikter til, så var det en undom på 15 år. Og når hun skulle opp til denne prøven, så burde hun vært berde instruert og fått bedre opplæring. Eller nektet henne å gå ut på denne prøven, hvis lederene viste noe om området og så fottøyet. Hadde hun ikke tilfeldigvis truffet denne joggeren, hadde det trolig blitt en større leiteaksjon. Og området er ikke så lett å søke i, spessielt etter mørkets frembrudd og tåke. Ser eksemplene dine. Men jeg mener likevel at opplæringen er for dårlig, når de stiller så dårlig forberett. Selv om jeg vet, at en ikke kan sikre seg helt mot dumskap.

TS. Å bruke sporline, vil jeg fraråde. Ganske farlig hvis hunden snur/svømmer rundt. At usikre hunder "krabber oppå" eiere/folk er ikke uvanlig. Dresser hunden og leik med hunden i vann, gjør den fortrolig i vann, så slipper du dette. Og er den ikke pansik (men likevel "klatrer), er det bare å si "nei" når den forsøker. All tilvenning (og dressur) tar noe tid og tolmodighet.

Leste om ei speiderjente (i Drammens Tidene), som også fikk problemer nå sist lørdag. Hun var fra Sætre i Hurum og skulle ta en prøve som kalles Rover. Har ikke vært i speideren og ikke noe kjenskap til prøven hun skulle i gjennom. Det skrives at hun er erfaren med vær og vind. Hun ble plassert ut nær bebyggelse. Og skulle ta seg frem i kuppert skogstereng, i søndre del av Finnemarka (også kalt Drammensmarka). Hun starter på ca 200 m.o.h. ved Årbogen. Ankomststed er Eiksetra på ca 400 m.o.h., ca 1 mil i luftlinje. Litt avhening av valg av rute, men det meste av terrenget er på 4 - 550 m.o.h. De siste ukene har det vært mye gråvær (med en del regn)og noen steder ligger det igjen noe snø, skogsbunn er mettet med vann. Og det var fare for både tåke og noe nedbør i helgen. Kunne også komme som snø, med minimalt væromslag. Hvordan hun var kledd vet jeg ikke, men hun hadde JOGGESKO på beina! Og det for å gå i et ukjent skogsområde? Er ikke så godt kjent selv, i den søndre delen av Finnemarka. Men ser av kartet, at turen kan være utfordrende, hvis hun skulle bruke terreng/stier og ikke tilatt å bruke skogsbilveger. Et virvar av stier, med mange kryss og muligheter for å gå feil. Selv om jeg sjelden bruker merkede løyper selv (som hun forsøkte), vet jeg fra andre deler av marka, at stiene kan være utydelige og dårlig merket. Som artikkelen viser så fikk hun også tåke og regn. Vil også nevne, at gennerelt så er det meget dårlig mobildekning i Finnemarka. Selv NMT450 hadde problemer der. Der hun befant seg var det dekning, men hun hadde dårlig batteri. Så at hun gikk feil og havnet ca 1 km sør for mål, før hun forsto hun hadde gått seg bort, er kanskje ikke så rart. Tror en skal holde "tunga rett i munn" på en slik tur, uten loklakjennskap. Les selv: http://www.dt.no/nyheter/takker-joggeren-som-fant-henne-i-skogen-1.8648015 Men jeg undrer på hvilken opplæring de får i Speideren, om å kle seg etter forholdene. Her skotøy! Og om bruk av kart og kompass. Hvis ikke jenta selv forsto, at hun burde hatt noe annet på beina, så undrer jeg meg også på foreldre som sender jenta avgårde med joggesko. Og ikke minst på de som er ansvarlige for prøven, hvordan kunne de tillate at hun startet i dette området, unnder slike forholder, med joggesko? Burde kanskje vært en egen tråd om speideren, eller om å rote seg bort med dårlig utstyr/lite forbredt. Vet bl.a. at trådstarter har mange år i speideren, selv om jeg antar fokus kan være litt varrierende fra gruppe til gruppe. Kommentarer?

REs. Jeg har ikke konkrete "ting" å komme med, har heller ikke søkt på nettet. Men så vitt jeg erindrer, etter samtaler med folk fra østfinmark, så var han trolig i pensjonsaldren, da jeg (og trolig du) var i tenårene. Så han er nok borte for mange år siden. Og så langt jeg vet er det ingen som overtok og drev hans smie videre. Sikkert noen som har noe mer konkret. Skal være en bra samekniv, så jeg ville ha restaurert den.

REs. Bra at det gikk godt, til tross for utfordringer. Er ikke kjent i vestlandsfjella. Men jeg hadde nok ikke gått i slikt terreng - i mørket, hvis jeg ikke måtte gjøre det. Og etter at jeg anskaffet GPS, er den alltid med. Var det ikke du som laget en egen tråd, om hva folk brukte sine GPSer til? Dette var et klasisk eksemplel på, når GPS kommer til sin rett. Bra at du delte historien med oss, både for de med erfaring og kanskje spessielt de med lite erfaring.

TS. Dette har vært forespurt, både her og på kammeret.no før. Tror du har feil tekst på din tråd. Bare en tilfeldighet at jeg "gadd" å se hva dette gjalt. Og jeg er både jeger og friluftskar. Men søk med relevant tekst her og på kammeret. Dagsturer i nærmiljøet, krever normalt lokal tilknyttning til jakt- og fiskeforeninger, eller kjenskap til grunneiere, som kan selger (tillater) jaktkort (jakt). Og få røper sine nærområder. Mange jegere i oslo-gryta. Anbefaler å bruke "inatur", selv om det er få grunneiere på Østlandet (og nær Oslo) som benytter dette stedet. Statskog vel beste mulighet for deg. Hvis du ikke har fuglehund, er jo ikke ulv noe problem. Bruker selv stående fuglehund og holder meg unna de værste ulveområdene. Men har likevel jaktet over det meste av Østerdalen. Så en må ikke overdrive problemene. Det er mye annet, som også kan skade en jakthund alvorlig. Skitt jakt!

Finnemarka har vært diskutert 2 -3 ganger før med litt info. Søk på navnet. Tviler på at det blir mye snø nå. Er mer bekymert for, at det kan bli glatt på veiene. Og det er noen bakker som kan skape problem.

TS. Da kan du like gjerne gå inn fra liersiden. Hvis du har piggdekk pålagt, kan du reise opp til Eiksetra og parkere der. Det er bom på toppen av bakkene, men du kan også betale og kjøre frem til Eiksetra. Har du ikke lagt om, har jeg andre forslag.

TS. Hvor bor du? Det er mange forskjellige "angrepspunkter", spessielt på østsiden. Og et som peker seg ut på vestsiden. Må regne med litt snø i morgen, kanskje også på lørdag. Mesteparten av området ligger fra 4 - 600 m.o.h.

Han ønsker torv på taket. Og da det nok ikke noe fordel, med større vinkel på taket.. Burde helst være litt mindre vinkel. Men 27 er greit nok, spessielt hvis han bruker ferdigtorv i det øvre laget.

Min 8" Strømeng kniv, veier med slire 300 g. En 9" veier 400 g. Andre her, har tyngere kniver. Greit at små turøkser veier ca 1 kg. Så da sparer en riktignok 6 - 700 g. Men jeg skulle like å se, dere batonere noen 10 -15 cm tørre vedkubber med kvist, på bare 6 - 7 min. Tenker det raskt ble 10 min. pr. kubbe jeg. Og jeg undrer på hvor dere finner vedkubbene, som dere batonerer til fyringsved. Har dere med dere motorsag, eller har dere et hemmelig lager med ferdig oppkappede vedkubber i skogen? De få gangene jeg har batonert for morro skyld, har jeg hatt med sag. Og jeg har også testet en del hjemme, på kubber for vinterveden. (Hugger noen favner hvert år) Ved dere finner i skogen med dim. under 6 - 8 cm, behøver de ikke batoneres. Det finnes da annen ved til opptenning og da kan slik ved brennes uten batonering! Ser også at noen andre har lovpriset slike kniver som god til bl.a. brødskjæring, smøring av brød, sløying av fisk m.m. Den dårligste kniven jeg skjærer ferskt brød (alla kneip) med, er min 8" samekniv. Og en trenger ikke langt blad for å skjære brød. Selv turkniver med 6 cm blad, skjærer alt vanlig brød. Og i smørpakka, egner den seg kun når pakka er full. Etter noen dager på tur og en kanskje deler smørpakka med en til to andre personer, får en nesten ikke smør på knivspissen. Og så var det en som uttalte at en kunne smøre hele skiva i "et dra". Tja... kanskje fra et full smørpakke. Etter en 7 -10 dager på tur, er det ikke fulle smørpakker! Sløye fisk, ja stor fisk går greit. Men den fisk vi normalt får på tur, er den lite egnet, bedre med et kortere blad. Flåing og partering av storvilt går greit. Men, ikke på småvilt. Skal en bærsje må en også passe på, ellers kan slira subbe nedi dritten. Er det sølete, henger også slira ned søla, hvis en ikke er oppmerksom. Kniven er også så tung, at hver gang en åpner beltet må en passe på, ellers trekker tyngden av kniv og slire ut av beltehempene og kniven detter ned. Det er så mye negativt med en stor kniv, at det bruker jeg sjelden. Men for de som ønsker å bruke dem, så er det vel bare å bruke dem. Jeg klarer meg bra med en kort turkniv og sammenleggbar sag. På enkelte turer er turøksa med.

I følge mine opplysninger (lest), så dreide det seg om stål beregnet for bladfjærer til svenske lastebiler. I så tilfelle, trolig svenskt stål. Og hvorfor ikke, den kvaliteten var nok betydelig bedre. Det var en annen kjent kar fra Østfinmark, som benyttet stål fra Tyskland. Dette var også "fjærstål", beregnet for bladfjærer. Hvor stålet har kommet fra (de siste årene), etter at de innledet samarbeid med Brusletto vet jeg ikke. Men, det spiller vel mindre rolle. Strømeng bestemmer selv type og kvalitet på stålet og da er det nok flere som kan levere den kvaliteten.

Vet ikke i hvilken kommune dette dreier seg om og om de er "snille" med godkjenning, som Selvbygger. Men de vil nok ikke godkjenne dette, uten at dette er dimensjonert av et kompetent firma, som har ansvarsrett bygningsteknisk prosjektering, i min. Tiltaksklasse 1., avhenigg av bærekonstruksjon. Trolig kreves det Tiltaksklasse 2. De oppererer med omtrent samme timepriser, så ta en prat med kommune først. Og kontakt et kompetent firma etterpå. Skal du ha en praktisk hems, tror jeg det er en god ide å øke bredden på utvendig veggliv og lage skisse (i plan) deretter.

Da forstår jeg hva du tenkte på, jeg missforsto. TS har ennå ikke kommentert, om dette dreier seg om en hyttetomt i tregrensen, i et snørikt område. Men hvis det er det, så fører en slik løsning til en del dimensjonsøkninger på stolpene (bindingsverk) i yttervegger og en unødig økning av dim. på enten overgurt, eller undergurt. Og er det store snølaster vi tenker oss, er nok også hanebjelken nødvendig, for å spare unødig økte dimensjoner på bæresystem. Så da krever nok din løsning, en tradisjonell A-takstol. Og den stjeler takhøyde. Den krever også en godkjenning for bygningstekisk prosjektering/godkjenning, i Tiltaksklasse 2. Men det går fremdeles ann å bruke mønedrager, selv om taket utkrages. Er tvilsom til løsningen, hvis det er et snørikt område og med torv på taket.

Tenker du på en utkraging og trapping av vegglivet? I så tilfelle, tror jeg det er bedre måter å øke høyden på hemsen. TS trenger uansett en (el. flere) prof., for å prosjektere dette og de kan ta seg av detaljene. Trolig også bedre å diskutere detaljer med dem. Er tømer kjent/avgjordt, har han/de sikkert også innspill å komme med.

TS. Synes personlig en slik hems blir noe for lav og lite utnyttbar, selv om det går ann å krabbe rundt for unger. Men under leik, skal det ikke mye til før de skaller i himlingen. Samme hver gang, de skal reise seg opp fra madrassen, etter å ha ligget nede. Og en gang i blandt skal det også rengjøres og vedlikeholdes. Husk også på stige/trapp. Den vil ta plass i rommet nede. Og en vertikal stige tar ikke plass, men bør vel ikke brukes av småunger. Har både bygd og prosjektert (bl.a. tegnet) en del skråtak. Av praktiske årsaker, som oppsetting og senere vedlikehold og bruk, er det fordel å bruke en knevegg. Der det skal soves, bør gennerelt høyden være så stor at en kan reise seg opp i sittende stilling, enten det er i en seng, eller på en madrass. Gennerelt anbefaler jeg ikke lavere knevegg enn 70 cm, men det er opp til deg. Men ved å legge møneretning den andre veien, så kan du få brukbar høyde på hemsen. men da blir hytta vesentlig høyere. Du kan også øke bredden litt, på opprinnelig plan. B lik 5,5m, eller 6m

Teorien på høyde stemmer bra, hvis vi ikke tar med detaljer som kledning under sperrer, tykkelse på gulvbord, tykkelse på madrass og mulig "garpehugg" i sperrer ned mot toppsvill. Så det "krabber" nok ned mot 1,2 m under mønet, eller noe lengere ned. Og det forutsetter at sperrene felles inn mot mønedrageren og ikke legges oppå. Forutsetter minst en søyle for å støtte opp drageren, litt avhengig av hvor i landet denne hytta skal oppsettes. Enkelte steder i tregrensen kreves det 6,5 kN bare i snølast og så kommer ca 30 cm med jord/torv, som også må regnes med. Ellers er jeg enig med deg.

Her finnes det folk av alle kategorier, fra nybegynnere til polfarere. Noen som går en 2 - 3 timer i nabolaget, andre 9 -10 timer om dagen. Mange går nok ganske lettpakket , mens andre går med tunge sekker i tungt/vanskelig terreng. Og til de som trener til Birken, eller større oppgaver. Noen hovedsakelig sommerhalvåret og andre året rundt. Noen er kun ute på vinterfjellet, når det er fint vær. Andre går videre og om nødvendig graver seg ned i snøen. Det er lite pressisering av hvordan dere bruker klær, til hvilke type turer, da må det bli forvirrende, spessielt for de uerfarne. Selvfølgelig finnes det ganger en ikke har behov for mellomlagsklær, men da har en vel heller ikke bruk for superundertøy! I alle fall ikke jeg. At folk ikke engang klarer å pressisere, om undertøyet (også er brukt som mellomlagsklær), må etter min mening være forvirrende. TS spurte om mellomlagsklær og beveger en seg bort fra hovedspørsmålet, bør en vel være litt mer spesifikk. Det var derfor jeg kommenterte. At du bruker flere av dine superundertøy utenpå hverande, er opp til deg. Mine mellomlagsklær er noe videre (og skal være det), enn det jeg bruker som undertøy. Kanskje en fordel for deg også, at ikke dine mellomlagsklær sitter helt "tight", innpå ditt superundertøy. Editt: En må kle seg for den type tur en skal på, etter vær og vind og eget bruksområde, samt måte å bruke terrenget/naturen på. Dermed kan bekledning varriere mye fra tur til tur, forskjellig terreng og fra person til person. En må nok teste ut litt selv.

Etter å har tittet på tråden noen ganger, er jeg litt forundret. Gjelder i første rekke "mellomplagg"! Virker som mange anbefaler undertøy, som mellomplagg. Mellomplagg er da vel et plagg mellom undertøy og ytterbekledning! Og undertøy, et plagg inn mot hud. Greit at TS spør om ullprodukter og ikke pollypropelen (lignende), eller de som er blanding av polly og ull. Undrer også på de som bruker superundertøy på sommeren, uten å pressisere at de er på eks. sydpolen. Selv bruker jeg pollyprodukter både som undertøy og mellomlagstøy (opp til flere lag) helt ut til ytterbekledning. Men, dette har jeg nevnt før. Til turbruk på sommeren, holder det lenge med bommull, selv om det hender jeg har med noe reserveklær i sekken (av "lang mako"), over tregrensen. Superundertøy kommer først frem, når det begynner å bli en del minusgrader og det er behov for polly, eller ull. Uansett om en bruker polly, eller ull, er det en fordel å benytte flere plagg (etter behov), som mellomlagsklær. Da er det lettere å justere hva som er nødvendig bekledning.

TS. Jeg håper for din del, at dette går bra og at du får låne en hund. Men, jeg ville aldrig ha lånt ut en hund til ukjente. Og det er kun et fåtall av mine bekjente og jaktkammerater som er kompetet, eller som jeg ville ha overlatt noen av mine vorsteh hunder til. Har også noe erfaring med andre aktuelle raser.