Tiur3

Jeg er enig med deg, at skal en på poppulære steder, bør en kanskje ha med noe medbrakt og la bjørka være i fred. Ellers har bjørka har stor evne, til å reparere seg selv. Og en en trenger ikke store biten, for å få start på et bål. Og en skal aldri fjærne barken helt inn til stammen på treet. Bjørkenever består jo av mange lag. Og min et lag bark, bør væe igjen på treet.

Og er det småkvist, på tykkelse med fyrstikker (helst uten bark) under den tette grana (mellomstore og store grantrær), så trenger en ikke never heller. Da holder det med en fyrstikk. Er det bark - fjern den). Og det er alltid mer "tørr" kvist på samme grana, eller andre i nærheten, for et lite kaffebål. Ønsker jeg bål for grilling (på glør), eller et som holder lenger, planlegger jeg stopp lang tid i forveien og stopper der jeg ser mye tørrkvisk, en tørrgran, o.l. og tar rasten der. Om det er en halv time tidligere enn beregnet, eller en for seint, hva så. Slikt tar jeg høtyde for. Det er ikke lett å finne brennbart virke, hvor som helst. Spessielt når det regner.

I fjellet er det olje/tjære, i det meste av busker. Så har en noe å starte bålet med, kan en bruke både røslyng, vier/dvergbjørk, m.m. for å få fart på bålet. Er det vått så rist av vannet. Bl.a. røslyng, er det en fordel å vri så barken sprekker, da kommer oljevekstene frem og det brenner raskere. Samme med bjørkeris. I lavlandet kan også granbar/furubar, brukes for å få fart på bålet, hvis det trengs. Men det må være undervarme. Mer enn bare litt nevner. Når baret tar fyr, flammer det opp 1 - 3 min., avhening av hvor mye en legger på bålet. Kan være greit i enkelte tilfeller, for å tørke overflaten på noe utvedig fukt på ved, som en legger oppå. Hvis jeg ikke husker feil, så brant også blåbærris også fint en kort stund. Test litt selv! Bruker selv ikke tennstål. Holder meg til fyrstikker. En slik eske, forsvinner inne ned i lyngen og blir borte. Og lett å finne, hvis en mister den på bakken. Små tunge ting, mener jeg er noe dritt, for det er så lett å miste. Og når en trenger tennstålet neste gang, så er det borte. Tidligere hadde jeg med meg enten tyristikker (selvlaget), eller noe tørr never. Men brukte det skjelden. Rå never brenner også bra. De siste 20 - 25 årene har jeg hatt med noe kjøpe greier fra Nittdals (Fyr & Flamme), alla det Tonn viser til i innlegg 15. Men det er sjelden behov for slike hjelpemidler, for å få start på et bål, hvis en har erfaring. Men, det er da ikke noe galt å ha med hjelpemidler.

"Indianer metoden" fungerer greit, (med tørr ved), men ikke så godt hvis det regner. Og ennå dårligere, hvis noe av veden er litt fuktig på utsiden. Da er det fordel med varme fra undersiden. Metoden du beskriver, tenner vel også opp hele vedhauen og ikke bare på toppen. Hvis en får fyr, brenner alt nesten samtidig og en får et unødig stor flamme. For de som kan bruke metoden, er den perfekt for å ha bål gjennom hele natten. Men det krever lite vind, eller et skjermet sted. Lettere å skjerme et bål (i bunn), ved den vanlige bålformen, men det må "mates". Lærte metoden for mange ti-år siden, men benytter den skjelden. Er en i barskogen, kan en tenne opp et lite bål under et egnet (tett med bar) grantre. Da sitter en tørt og bålet får lite vann på seg. I åpent lende, er det vel ikke mye poeng å tenne bål i regnvær, selv om en klarer å tenne opp.

På sommerfjellet bruker jeg verken ull, eller polly produkter, det er det vel ikke behov for. Da bruker jeg bommull. Har nok noe varmere i reserve. Men blir det ikke kuldegrader, klarer jeg meg greit med bommull. Men nå går jeg ikke på isbreer, o.l., og da er det sjelden minusgrader.

Det er ingen dyr i den norske naturen, som lager slike lyder du beskriver. Det må være fugl. Og dette er nok en ravn, selv om du mener størrelsen ikke passer. Ravn har manger forskjellige lyder/signaler, å "spille" på. Ravn kan bli opp til 1,3 m mellom vingespissene og kan bli opp til 50 år gammel. Gammel ravn har ofte noe mørkere lyd enn en ung ravn, i tilleg kommer alle nyanser i div. signaler. Her er et par lyder fra ravn. http://www.naturesongs.com/raven1.wav Rådyr bruker "pipelyder", både som angstskrik og kallesignaler. For uinvidde, kan det høres ut som div. småfugl. Kun rådyrbukken har en annen låt og det er hans brøl.

Dette er tullet å diskutere. Men i ditt tilfelle, så er motoren patronen og bilen hagleladningen! Og betongblokken er våpnet! Men formelen, er likevel; avgitt = motatt. Eller omvendt. Angående følt rekyl, er større forskjell på en "tung" ladning (bly/krutt), kontra en lett ladning (alla lærduepatron), enn et par hekto haglevekt. Bruker en eks. en 32 grams ladning i en kal 20 og det samme i en kal 12 og begge ladninger gir samme hastighet, er følt reklyl omtrent det samme. Bredde på kolbe mot skuldra har også større betydning, for følt rekyl. kN/cm2. Jeg skøt med div. hagler fra jeg var 12 år. Min første hagle (kal. 12) kjøpe jeg selvstendig, da jeg var 14 år og den andre, da jeg var 15. Har skutt en del med både kal. 20, kal 12 også noe med kal 16. For noen ti-år tilbake, var utvalget på hagleladninger begrenset, tross bra utvalg av fabrikk patroner. Og da var hagel ladningene, mer standarisert. Kal 20 en hagl vekt , en annen på kal 16 og en tredje på kal 12. Da ble det noe merkbar forskjell, men ikke betydelig. Rekyl i ei hagle, kan da unger/tenåringer mestre. Så jeg forstår ikke problemet/maset om rekyl. Men det er det siste fra meg, om rekyl. Skal dere diskutere dette videre, får dere diskutere med andre.

Tror du bør stille dine spørsmål på kammeret, som jeg har tipset om.

Tro hva du vil. Jeg gidder ikke å diskutere med deg. Og eksemplet ditt, er lattelig.

Ja, ikke bry deg så mye om hvilket kaliber og rekyl. Men til ditt budsjett, må du kanskje kjøpe brukt, eller legge mer penger i dette. Er ikke oppdattert på hagler. Jeg har hatt det jeg trenger av dem, i mange år. Så jeg har ikke fulgt med, på hva som er i forettningene nå. Er heller ikke kjent med hva det er av forettninger i N.Trønderlag. Spør på "Kammeret.no", der er det hovedsakelig jegere og skyttere. Men jeg anbefaler på det sterkeste, at du også legger penger i tilpassning av haglen. Og da ikke kun lengden av kolben! Fall og "kast off" må også tilpasses! Og du skal jo også ha råd til å trene og da går det raskt mer en 2 -3 tusen kroner. For nybegynnere og de som treffer lite på fjellet, så anbefaler jeg en tur der de har skytesimulator for hagle. På lærduebanen trener du på lærduer og de starter som en "rakett" og går i en bue saktere og saktere. Slik er det ikke i virkeligheten på fugl. Når fuglen flyr opp fra bakken, starter den med tilnærmet null hastighet og så øker hastigheten gradvis. Stikk motsatt, av det du vil oppleve på banen! I en simulator ser du også etterpå, hva eventuelt du gjør feil og en trener på virkelige situasjoner. Der jeg har vært i oslo-gryta, kunne de også justere for å få enkle skuddsjanser og gradvis vanskeligere. Yppelig trening. Tror flere burde spandere på en tur, til slike anlegg. Meld deg på et kurs, eller få instruksjon av folk som er dyktige hagleskyttere. Da sparer du både amo og frustrasjon. Lykke til.

Det er jo lett å ta feil av røyskatt og snømus. Foruten at røyskatten er litt større, så er den svarte haletippen og lengden på halen det sikreste, for å avgjøre om det er røyskatt. Vi ser ikke halen, men grunnet fargen i pelsen (på ryggen), er nok dette en av flere underarter av snømus. Flere av dem skifter ikke til hvit, over det hele. Men, både vanlig snømus og røskatt er hvite på vinteren.

Du har kanskje rett, i at det kun er to forskjelige beskrivelser av samme sak. Men slik dette ofte beskrives (også du), så tror uerfarne, at kraften/rekylen er større med en lett hagle. Det er den jo ikke. Det blir et lettere, men raskere trykk bakover. Og jeg tror dette skremmer mange. Det er kruttet i patronen og dens trykk mot vekta av hagl, som skaper trykk! Ikke vekta av hagla. En tung hagle, beveger seg bakover med samme kraft, men saktere. (Avgitt = motatt). Forutsetter samme type patron. Derimot så skaper en typisk lærduepatron (lite krutt og lite hagl) lite trykk, i forhold til en normal jaktpatron. Ennå værre blir det hvis en går fra lærduepatroner, til hardladde jaktpatroner mye bly. Da begynner det å bli forskjell. Motsatt ble ofte kal. 20 anbefalt, da tidligere patroner i dette kalibret hadde mindre krutt og lettere blyvekt, som ga betydelig mindre rekyl. Det er ikke nok å nevne, at hagla må være i skuldergropa. Til uerfarne (og folk som plages med rekyl), må det pressiseres at kolben MÅ presses tilbake mot skuldren.

Grunn til at hagler "slår" enkelte personer, er etter min mening i første rekke feil ved oppkast og at haglekolben ikke presses tilbake mot skulder. Ved oppkast må haglekolben presses tilbake mot skulder, så det er god kontakt. Blir det mellomromm, spessielt når det skal "gå raskt", alla jaktsituasjon (uten hund). Da kan både feilplassering av kolbe mot skuldren skje og at presset mot skuldren blir for lite, så en får et ubehagelig slag. Utføres riktig oppkast og nødvendig press mot skuldren, har 2 - 300 gram i vektforskjell lite betydning. Og det bør ikke gjøre vondt, for folk som er gamle nok til å kjøpe egne våpen. Men trening sommerstid (med lite klær), forsterker eventuelle problemer med "slag". Tren med bekledning som tilsvarer jaktbekjedning på høsten. I tilegg går det ann å få montert en kolbekappe, som demper ekstra. Men med rekyl fra en hagle, bør ikke dette være nødvendig. Tren heller på rikig oppkast! Men det finnes også gassoppererte hagler (auto), bruker en del av "kraften" (les:gasstrykket), for å bevege sluttstykket (utkast av brukt patron og lading av ny) og opptak en god del rekyl. At noen mener en lett hagle slår hardere, er etter min mening feil. Det blir en raskere rekyl, men kraften forblir det samme. At noen mener litt kjappere rekyl er ubehagelig, er noe annet. Smak og behag. Men etter min mening har bæring av "tung" hagle på jakt, liten betydning. Det blir likevel bare noe få prosent økning, i totalvekta kroppen skal bære. En rypejeger går normalt med tung bekledning, patronbelte, sekk (mat, thermos, o.l.), i tilegg til hagla. (Tenker på de som går hele dager og ikke bare en "svipptur" på jakt.) Så, kjøp den hagla du ønsker.

Ganske vanlig tillgroing, mange steder i Norge. Fraflytting, mindre beitedyr og mindre vedhogst, tror jeg er hovedgrunnen til gjenngroing de siste 50 - 100 år. Gunstig for CO2 fangst, selv om den ikke skal taes hensyn til. Er vel eneste land, hvor dette ikke er med i CO2 regnskapet.

Ja, de første jegerene jaktet rein, lenge før det kom elg inn i landet.

Når det gjelder overbeiting i Finnmark, så fikk samene annledning til å regulere dette selv for mange år siden. De ønsket ikke innblanding fra sentrale myndigheter og fikk muligheten. Husker ikke hva samenes organisasjon hette. Men dette var mange år, før Sametinget ble opprettet. Sistnevnte overtok ansvaret, men har heller ikke klart å gjøre noe med problemet. Så da må sentrale myndigheter gripe inn og ta værstingene. På tide at noe skjer. Håper bare at reduksjonene blir hos de, som har førsøkt og forsøker å presse de minste ut. Men nedbeiting av lav, har ikke ødelagt min naturopplevelse, eller jakt i Finnmark. Nå har jeg selvfølgelig ikke vært over alt, men en del har jeg sett. Også via div. tv-programmer. Det jeg har reagert på, er "stygge sår" i naturen, av veier etter traktorer, ATWer og små 4W biler mange steder. Det er stygge naturinngrep. Men noe må en vel akseptere, i en moderne reinsdrift.

Håper ikke du er blind, på begge øya. Jeg har aldri hatt det problemet. Jeg ser hvor jeg trår også hvor jeg setter teltet.

For svenske samer, med "hevd" på viterbeite, gjelder vel også Troms fylke.

Tviler på, at problemet er tilskuddsordninger. Heller en posisjonering og et politisk spill fra en del samer, som begynte for 20 - 30 år siden. De forsto at det ville komme reguleringer, på grunn av godt kjent overbeite. Og "invisterte" i mindere uttak og oppbyggning av sine reinsflokker, også oppkjøp. Dette spillet har foregått over mange år og de værste budre få sterke krav om betydelige retydelige reduksjoner, i sine folkker. De har drevet med dyreplageri, for å possisjonere seg før reduksjonene kommer. Også svenske reindriftssamer har hevd på vinterbeite (i Norge), men spillet tar ikke hensyn til det. På tide at sentrale myndigheter undersøker hva som har foregått og tar reduksjonene, der de bør være. For ansvaret ble for mange år siden overlatt til samene selv, men de kommer ikke til over enes. Gjør dette "nogelunde" rettferdig, ta utgangspunkt i hva tilstanden var for ca. 30 år siden..

TS. Vet ikke hvor erfaren du er. Men av kommunikasjonen over, tror jeg du trenger noe MER enn litt utstyr, for å få en velykket tur med andre uerfarne. Kanskje du skulle lokke med deg en/noen her, fra oslo-området på lavvotur, nå FØR dine gjester kommer. Da vet du mer hva du går til og trenger av utstyr og klær. Det har også vært diskutert lavvo i en annen tråd her, med tanke på kald bakke, bunnduk og tetting langs bakke, m.m. http://www.fjellforum.no/topic/34140-polyester-eller-bomullsduk-på-vinterlavvo/#entry310846 Angående ved, så må du nok regne med å bære inn den veden dere trenger. Jeg er ikke kjent i det området, men jeg tror det er godt besøkt og da finner du lite kvist og annet brennbart på bakken. Stående trær, er ikke lovlig å felle. Med tanke på at det kan bli mange i lavvoen, kan det hende at et åpnen bål på bakken ikke er å anbefale. Kanskje noen har noe alla denne, å låne bort: http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=-5040&prodid=4307 Det finnes andre typer. Men slikt, må prøves i forkant! Ikke reis på tur, med uprøvd utsyr. Kanskje du bør legge ut en pakkeliste for klær og en liste for utstyr, her på forumet. Da kan du sikre deg noe bedre.

Elisabeth-91 og Cornix. Tror nok mange av eksemplene dere diskuterer nå (i ettermiddag/kveld), kan forklares med tankeoverføring. Har mange eksempler på det, ikke bare mellom dyr. Men også mellom dyr og menneske. Også mellom mennesker.

TS. En del bruker sammenlegbare feltsenger, for å komme opp fra bakken i store lavoer. Det fungerer bra, men det krever god plass. En kommer opp i høyen, men må lenger fra ytterduk og ved bruk av ovn, kan det bli marginalt i din lavvo. Jeg har tidligere brukt reinsskinn, som underlag mot bakke/snø, etter en aha-opplevelse på vidda i Østfinnmark på 80-tallet. (Før denne episoden, brukte jeg kun et tynt liggeunderlag under soveposen). Fikk så låne noen reinsskinn og de isolerte vesentlig bedre, også bedre enn tykke liggeunderlag. Så jeg kjøpte tre reinsskinn, som jeg brukte i mange år. Men fikk ødelagt dem for få år siden, med for dårlig tørk (før lagring) og det gikk møll i dem. Vurderte å kjøpe nye, men oppdaget at Biltema solgte rimlige oppblåsbare madrasser. Og med erfaring med slike fra oppveksten, kjøpte jeg en slik for å prøve. De isolerer bra mot bakken og en kan ha liggeplassen lengere fra ovnen. Selges i bredder på 90 og 150 cm. Jeg har en på 150 cm og brukbar avstand til min parafin ovn. Vil nevne at lavoer har jeg kun brukt som camp, på høstsessongen (jakt/jakttrening) og har ikke hatt de lave temperaturer som kan komme seinere på vinteren. Når det er kaldere, har jeg gått over til å bruke hytter og fjellstuer. Men har bekjente som bruker lavvo ned til -25 grader. Skal du benytte mer underlag som granbar/kvist og ved bruk av luftekanal, er det bedre å bruke en i PVC (alla drensrør), enn i aluminium. De tåler mer press/trykk og håntering, men tar mer plass under frakt.

TS. Har intrykk av at bommull isolerer noe bedre (ikke mye), Men, blir tyngere på pakke/bære. Tror likevel unødig trekk/lufting og kanskje for dårlig ovn, er største problemet. Når det er nok snø (for å tette ned mot bakken), burde problemet med uheldig lufting være løst. Det kan være vanskelig å finne nok stein (og annet), for å legge oppå stormmaten. Med lite snø og barfrost, blir ofte et større problem tettet godt og det trekker over alt. Spessielt med en del vind. Og under slike forhold har jeg hatt litt problemer med varme, i min 8 -10 manns polly lavvo. Det med en ovn, som gir 3,5 kW. Og jeg har ikke hatt mer enn ca. -10 grader, i den lavvoen og med den ovnen.

TS. Snøforholdene vet jeg ikke noe om. Men området rundt Valdresflya, er fint skiterreng. Og den eneste gangen jeg har sett jerv, var i det området. Var på jeg en jaktprøve (stående fuglehunder, på vinteren), så den på 4 -500 meters avstand. Og heldigvis så var det ingen hunder, som oppdaget den. Men har både gått på jaktprøver og for jakttrening i området, høst og vinter. Men vinterstid, har jeg overnattet på Maurvangen.