Tiur3

virker som det er krise, om det ikke er toalettpapir på hyttene. Men hva gjør turfolket, når de må "bærsje" før de når ei hytte? Hvis dere ikke med dere papir (en selvfølge), så er naturen full av "papir" dere kan bruke. Har vært mye i naturen, også i fjellet, i mange ti-år. Aldri besøkt en NTF-hytte og jeg tviler på, om det kommer til å hende. Forbered dere litt, dere er da ikke på hotell!

TS. Bilene er nok på din disk (pc) et sted. Men det enkleste ville vel vært å laste dem ned på nytt, hvis du ikke har slettet dem i kameraet. Og er de slettet, ville jeg begynnt på samme vei Omnilite foreslår. Ta et nytt bilde (med samme kamera) og når du har åpnet programmet som overfører bilde filene, vil det se en adresse (bane) til stedet/katalogen bildet skal lagres, hvis du ikke endrer på noe. (Bare godtar programmets forslag). Så før du "klikker" på "Ok" (eller "lagre") vil du SE adressen. Da har du noe, å søke etter. Eller du kan søke deg frem, ved å åpne alle "mappene/katalogen i adressen. Dette var en metode jeg benyttet for noen år tilbake, da jeg hadde lastet ned bilder og tydeligvis "ikke var helt med" og styrte prosessen.

TS. Hvis det er brukt olje på knivskaftet tidligere, kan du bruke kokt linolje. Det beste er nok å påføre et strøk med pensel (eventuelt myk klut) og la det tørke. Påfør nytt strøk, så snart oljen er tørket inn. Behandlingen gjentas, til treverket ikke trekker mer, etter 2 - 3 dagers med tørk i rommstemperatur. Hadde det vært ubehandlet treverk, burde du benyttet rå linolje først, men da utblandet med terpentin. Ellers trekker det ikke inn i treverket og blir liggende i det ytre laget og det blir meningsløst. Der skal den kokte linoljen være. Husker ikke blandingsforholdet (for de som er interessert), men det er bare å google. Har en oppskrift, men må leite den frem. Som Gisle Uren nevner, så skader ikke linolje stålet. Men får den herde, blir det en gulaktig hard hinne. Jeg bruker å påføre med forsiktighet og unngå stålet. Søler du, bør du bruke terpentin på filla/papiret og tørke vekk oljen.

Hva du forklarte Helsport, aner ikke jeg og det er uinteressant. Svaret de ga, tyder på riktig ventilering med den laveste enden mot vinden. Og det er et riktig ventilasjons prinsipp! Jeg har ikke forsøkt teltet, så jeg vet ikke noe om hvordan det takler vinden. (Personlig så tror jeg det takler vinden bra, ut fra bildene). Men det krever jo, at folk kan sette opp telt! Og om nødvendig sette opp flere barduner. Hvor en setter opp telt har også betydning. At det finnes andre Helsport telt, med justerings mulighet (av ventil åpningen) i begge ender/sider, viste jeg da fra før. Og jeg menr det er en fordel, spessielt på telt med stormmatter nederst. Om det har noe virkning på omdiskutert telt, vet jeg ikke. Ser ingen grunn til å diskutere dette videre. Selv om vi kunne hatt en lang diskusjon om både vindseil/vindtrykk, vindsug, samt div. andre ting, som påvirkere en konstruksjon. Undrer andre folk, som kan de selv ta kontakt med Helsport. Men, still entydige søprsmål! Og forsikre dere om hvilken ventil, som skal være mot vinden! Da er det ikke til å missforstå. Jeg er 100% sikker på hva, som er rett prisnipp.

Kjøp nå et telt som er høyt nok innvendig, til at du kan kle av og på deg i sittende stilling. Liggende, er da unødvendig knotete. Og sørg for at teltet har brukbare ventilasjons muligheter. Har ingen formening om teltene du nevner, da jeg ikke kjenner dem. Det du nevner om utsikt, ville jeg ikke lagt vektpå. Jeg tror jeg aldri jeg har beundret utsikten, fra innsiden av et telt. Utsikten ser jeg på fra utsiden. Men, det er meg. Jeg tilbringer mest mulig tid på utsiden av fjelltelt.

Da tror jeg du missforstår svaret. Men det var da et dustete svar, som kan missforståes. Hvis du står på siden av et slikt telt, hvilken vei heller taket? Og den siden som heller, skal da mot vinden. Og det, er det samme som jeg har skrevet. Laveste enden mot vinden, betyr også skråtaket mot vinden. Dette er også noe av poenget med en lav side, d.v.s. mindre vindseil. Mindre vindseil, betyr for meg mindre "kraft" fra vind, som påvirker teltet. Og mot vinden, er det viktig å kunne justere ventilen for innluft. Og det har du bekreftet, at KUN er i den lave enden. Enkel bygningsfysikk, tilsier dette er den rette måten. Og som jeg tidligere skrev, best naturlig ventilasjon får en med lav ventil for "innluft" og høy ventil for "utluft".

Lav ventil skal være mot vind og høy ventil, skal være på "le side"! Da er det heller ikke så viktig å regulere den høye ventilen, da det er her ut-luft skal komme. Men det er i dårlig vær, en får testet om teltet er godt eller ikke! Så sprutregn, vind med kuling og kanskje liten storm (i kastene), da får en testet både telt og kunskaper om hvordan sette opp telt. Nå er det vel ikke meningen at en skal oppholde seg i fjelltelt på varme sommerdager. Men luftingen bør være tilfredstillende, for varme morgener. Ellers er det tidlig til sengs, så er en oppe før det blir for varmt. Tunelltelt egner seg vel dårlig med tanke på mye kram sne. De er vel 3 sesongers telt, selv om jeg vet om folk som har brukt de på vinteren fordi det ikke var annet å få kjøpt.

I så tilfelle en dårlig løsning, uten justeringsmulighet! Kanskje Helsport har inngått et kompromi her, for å spare vekt. Men hvor mange gram sparer de på det? Må være vekten av noen cm, med glidlås det da., For 3 - 4 dm2 med innerduk/myggnetting, er da knap mulig å veie.

TS. Det å lufte riktig i telt, er en kunst og en må forsøke seg frem under ulike forhold med eget telt. Og det er stor forskjell på telt og hvor god lufting det er mulig å få. Det er gjerne noen kompromier som er tatt, for å utvikle forskjellige telt, til forskjellige formål. Men det er en fordel å forstå prinsippet. Prinsippet som det diskuteres, er såkalt "naturlig" ventilasjon (ikke mekanisk). Og den mest effektive ventileringen da, er (min.) en ventil lavt nede (mot vindretning), i en side og (min.) en høyt oppe på motsatt side (le-side). Varm luft kan inneholde mer fukt, enn kald luft. Varm luft stiger og bringer fukt med seg. Og en luftstrøm, i en retning, er en fordel, samt at en kan kontrollere luftstrømmen bedre. I så måte tror jeg tunelltelt, har en fordel i fuktige omgivelser. Også når det er snakk om å fjerne fukt fra klestørk i innertelt. Fjærning av fukt i yttertelt, kan det være mer avhengig av ventiler som ventilerer forteltet. Det er forskjell på kuppeltelt og tunelltelt, når det gjelder luftemuligheter. Tunelltelt (med tetting nederst) blir omtrent som lavvo og det gir noen begrensninger. Tetter ikke tunellteltet nede ved bakken, kommer det også inn luft (også fukt) der, og vil stige mot toppen av teltet og forhåpenligvis ut øvre ventil. Dette kan være gunstig i enkelte tilfeller, hvis en får en svak trekk på innsiden av all ytterduk. (samme på tunelltelt, som ikke tetter mot bakken). Problemet er helst ved høy luftfuktighet ute og vind. Blåser det da for mye, hjelper det kanskje ikke å stenge ventil (helt/delvis) på vindsiden og en mister varme i innerteltet og ytterteltet blir som ute. Men jeg tror at den største forskjellen ligger i om teltet har "storm matter" nederst på ytterteltet. Eller ytterduk går tilnærmet ned til bakken, eller om det er 4 - 5 cm klaring rundt hele teltet. Men alle har sine fordeler og bakdeler. Uansett - så er det ikke en metode for å ventilere alle telt, på en god måte. En må kjenne teltet og dets svake og sterke sider. Og så utprøve dette selv, under vekslende forhold.

Uten at jeg kjenner teltet ditt, tviler jeg på at du har rett i, at den gule innerduken og myggnettingen er en del. Det er to deler og det er to forskjellige glidlåser. Dette er vanlig på Helsports telt. Den ene for å åpne begge dukene og den andre, åpner kun den gule innerduken. Så, jeg tror du bør sjekke en gang til.

En stor vaskeklut, fjerner det meste av vannet på hunden. Kan vris opp, opp til flere ganger. Og tar liten plass i sekken.

TS. Vet ikke hvor du får tak i RSP og forsvaret har jo sluttet å kjøpe den boksmaten. Så trolig må det blir noe gammelt. Men holdbarheten er god, som annen hermetikk, så kommer du over noe så er det vel bare å kjøpe. Ellers finnes det jo tilsvarende utenlandske produkter, å få kjøpt. Leste også en tråd her (husker ikke navnet) om en rusiskt versjon, som fikk skryt for smaken. Ellers er jo Turproviant og Snurring, noe av det samme. Bedre smak synes jeg, men litt mindre fett og proteiner.

TS. Vet ikke hvor i Buskerud du bor, din profil forteller ikke noe om det. Nå er det ikke all gås, som det er lov til å jakte på. Og den som er i Drammensområdet, tror jeg ikke er lovlig, ellers hadde jeg også vært interessert. Jeg vet det er blitt felt en del (som skadedyr), da det har vært problemer i Eiker bygdene med nedbeiting og møkk over alt. Men, jakta er nok overlatt til lokale jegerforeninger, med disp. Mulig det er noe lengere nord i Buskerud, men jeg tviler. Da ville jeg nok hørt om det. Så gåsejakt er nok ikke utbredt her. Kan hende det er noe i nordre Vestfold, men jeg tviler der også. Det er nok helst lengre syd, eller sørlandet og oppover/nordover langs kysten, en finner jaktbar gås. Det er kal. 10 og kal 12 som brukes mest og gjerne de lengste patronene i kal 12 (12/76 og 12/89) Har ikke hørt noe spessielt negativt om hagla.

TS. Du har fått noen gode råd. Men husk nå kart og kompass og forsikre deg om, at du kan bruke det før turen. Selv på en korte tur (i fjellet), kan du bli overrasket av dårlig sikt og miste stien, selv merkede stier! Flere går seg bort hvert år, av nevnte grunn.

Og så er den holdbar, i mer enn et par dager.

Sjelden jeg har med meg tallerkner. Spessielt hvis jeg er aleine på tur. Standard er turkniv, treskje og en trekopp. Og da kommer jeg langt. Men så bruker jeg også en av kjelene til å spise fra, hvis jeg lager potetstappe, o.l. Gaffel er for meg unødvendig, jeg har fingere. Trekoppen er stor nok til en porsjon korn, "Rett i koppen", o.l. Treskjea er lang nok til å brukes i poser med frysetørret mat, den er også rørepinne i "gryta" og i trekoppen. Treskjea er alltid i bryst lomma (på en av mine jakker) og sold nok til at jeg kan sitte på den uten at den brekker. Jeg har selvfølgelig mer uystyr. Og hvis vi er flere på tur, hvor noen MÅ ha annen mat og som krever noe tallerkner og mer bestikk (tursett i stål) tar jeg også dette med. Men, privat synes jeg dette er unødvendig. Men så velger jeg mat, som kan spises på en enkel måte. Selskapsmat kan jeg spise hjemme. Men, smak og behag.

Da missforstår du igjen. Jeg har advart mot på padle over store vann og annbefaler ingen å gjøre det. Jeg har påpekt at folk bør planlegge bedre, så de unngår å padle over store vann! Så det er ingen sammenheng i det du tror og det jeg har skrevet. Når jeg nevner kryssing (mot vind, med vind), så har det ingen ting med å krysse en innsjø å gjøre. Og dette ble skrevet i forbindelse med, at hvis bølgene var for høye, i forhold til bølgelengden. Da slår bølgene inn over bauen! Og for å unngå det, så kan en benytte krysse opp mot vind. En legger kanoen (båten) noen grader til side (vinkel er avhening av bølgelengden), for bølge/vindretning og padler et stykke slik, inntil en kommer for nære land, eller for langt ut. Så snur en og krysser en noen gradet til den andre siden. Slik kan en veksle på, selv om bølgene er litt store. (Nå er jo også tråden delt, å jeg har ikke sjekket hva som er med her) Poenget med telling og utnytte litt dårlig vær, var også beregnet for erfarne folk, når de padler langs land. Men for å få med alt, må du lese alle mine innlegg i dene saken. At du tror det er en mye med intervaller (eller var det faser) på 7, er opp til deg. Men som nevt, tallet er uvesentlig

Hvis du skal diskutere mitt utsang, bør du forholde deg til en type bølge og rett bølgetype. Det finnes trolig 12 - 15 forskjellige "havbølger". Så skal du søke, så får du søke på rett type bølger. Jeg gidder ikke å søke, jeg vet. Og antallet er vel også uvesentlig. Poenget er vel, å utnytte de lave bølgene! Editt: Så langt jeg vet, så søkes et gjennomsnitt ved modelering av sinusbølger. Og Ikke ugjevhetene, i overfaltebølger, skapt av vind.

Det er nok noe, du ikke forstår. Og ditt sitat, er for gennerelt. Havbølger er så mangt.

RE. Burde kanskje også føyd til at ved kryssing, så kan ikke vinklen en går mot bølgene bli for stor, eller for liten. (Og det er vel det samme for alle båter). Og vinklen må tilpasses avstanden, som er mellom bølgetoppene. Så en forlenger "bølgedalen" og tid til neste bølgetopp, Men en må jo holde balansen da. Og forlenger en "bølgedalen", slår ikke vannt inn på siden av bauen.

RE. Tror ikke du kan sammenligne en seilbåt og en kano uten seil. Og helt forskjellige skrog, som tar sjøen helt forskjellig. Da jeg først nevner dette med kryssing, så var det jo ikke myntet på nybegynnere, men for de med litt mer erfaring. Men, jeg burde pressisert, at det må være to i kanonen, som kan padle og samarbeide! Da går kryssing, for å klare bølger som er for store til å ta forfra. Aleine tror jeg dette blir vanskelig, i kano. Så er jeg aleine på padletur og bølgene vokser seg så store, at de er i færd med å gå over bauen, går jeg på land. Men det er da ikke noe stort problem, å padle mot store bølger, hvis en har litt erfaring. Editt: Problemt med å padle i motvind/sjø, kan være at vind, bølger og understrøm KAN bli for sterk, så en ikke har fremdrift. Men, da kan en jo ikke padle.

Det er naturen, ikke noe å bekymnre seg for. Det er mye farligere å kjøre bil og ennå værre å gå langs en veg. Men er du/folk redd, for å dø da? Jeg er forberedt på at jeg kan dø i trafikken, gående langs veg og aleine i fjellet (skogen), ved uhell og jeg er normalt utenfor mobildekkning. Men, det hindrer meg da ikke å gå. Jeg kan jo også snuble på stuegulvet og slå meg til døde der også. Uhell kan skje i naturen som en ikke rår over, men er rår vel ikke over "sjebnen" heller, uannset hvor mye en sikrer seg. Klart en bør værte litt mer forsiktig hvordan en beveger seg i terrenget, hvis en er aleine og uten mobildekkning. Men, hva så?

Ser du etterlyste referanse, til min teori. Var ment som en praktiskt opplysning og folk for ta det som de vil. Men jeg skal komme med en forklaring, til mitt utsagn. Bølger er så mangt og det er mye som påvirker dem. Men i denne tråden (relatert til Rogen ulykken), er det snakk om overflatebølger, skapt av vind. Og når bølgene blir et problem for kanopadlere (også båter), er når bølgehøyden er stor/høy, i forhold til bølgelengden. Som igjen er avhengig av avstand til sjøbunn. Eks. Ved storm i Skagerak, er bølgene høyere, enn på dypt vann med samme vindstyrke i Atlanteren. Min praktiske erfaring både som sjømann (5 år i handelsflåten, på stykkgodsbåter og verden rundt) og som kanopadler i div. kuling, støtter mitt utsangn. I tilegg, har jeg fått noe teoretisk skolering, hvor bl.a. skjematisk fremstilling av Sinusbølger i fase, var fremstilt med forskjellige høyde på bølgetoppene. Og da i serie på 7. Da jeg først fikk erfaring med dette, var som sjømann på 60 og noe på 70-tallet. Jeg seilte som dekksmanskap, på stykkgodsbåter (10 - 13 tusen tonns båter og 170 - 185 m lange. Og ved så dårlig vær, at det kunne være farlig å bevege seg (spessielt på fordekket) på dekk, fikk vi beskjed om å telle bølger. All vår redskap, var i forpiggen (under bakken) og så sant det var mulig, måtte vi jo arbeide, selv om det rusket litt. Når bølgene slo over bauen, eller i forkant av den, var det viktig å følge med på store og små bølger. Ved små bølger, så hadde vi noe tid til å løpe frem og komme i dekkning av bakken. Samme tilbake. Husker ikke om det var spesifikt 7 bølger i rekke. Men vi var obs. på nest største, den største og den deretter, så løp vi. Det var mens det noen mindre bølger. (Slo det over hele tiden, kunne vi jo ikke være på utsatt sted). Men på dekk mått vi, bl.a. for å få mat. Bygningsteknisk skolering (i voksen alder), pressiserte at det finnes bølger i fase på 7. Ved kanopadling i liten kuling og kuling, bl.a. på Femunden, måtte vi telle og bruket prinsippet om 7 bølger i fase. Goft sett - noen små, noen middels og en stor. Men ingen ting er statisk, selv om det er periodisk. Så enkelte ganger kan en føle/se en ekstra stor bølge og andre ganger har en førelsen av at det er to like store bølger. Og bølgetoppene behøver ikke å å være like høye i alle faser. Det kan også være faser, som er litt utydelige. Men hvis en fortsetter å telle, så er det et system. Søker en på nettet om dette, så finner en helst modelering av "sinusbølgfer i rekke" og da liker forskere å finne gjennomsnittshøyden og bruke dette i sin modelering og beregninger. Ikke de faktiske bølgene! Så det er ikke lett å finne skjematisk fremstilling av slike bølger, selv om jeg har sett det! Kanskje jeg hadde funnet det i mine gamle skolebøker. Men det var vel heller et eksempel, vår lærer med "Cand Mag" (i fysikk), kom med på Forkurs til ing. høyskolen (gammelt real artium pensum- ikke modrene videregående pensum), trakk frem angående bølgelære. Selv om jeg ikke har funnet den skjematiske framstillingen jeg søkte (etter (et raskt søk), legger jeg ut to linker. Ikke det at dette er så viktig for meg, men det kan ha betydning for andre, som er interessert og kan ha praktisk nytte av dette. Eks. ved "kryssing" mot/med sjø, av båt/kano/kajakk. http://www.batforerskolen.no/index.php?post=21&page=8 Og her er det mye om bølger, for de som er interessert, uten at det pressiserer min påstand. http://www.marin.ntnu.no/havromsteknologi/Bok/Kapittel%201.pdf For skepikkere begynn å telle, hvis det er liten kulig (eller noe mer) og bølgehøyde er ca 50 - 80 cm og bølgelengden 10 - 14 meter, på Femunden. (Bare et annslag og eksempel). Da er det nok litt enklere å telle. Det har stemt for meg (så langt i livet), når bølgene er store nok.

Men folk tar store sjanser, når de krysser større vann som bl.a. Rogen og Femunden i åpen kano! Det kan raskt blåse opp og bli farlig, selv for erfarne. Ikke uvanlig at folk drukner, ved slike kryssninger på bl.a. Femunden. Folk burde kanskje planlegge litt anderledes og unngå kryssninger av store vann. Er også en grunn til at det er annbefalt å padle langs land. Selv 50 - 60 meter i kalt vann, tar på kreftene. Og en bruker kanskje en del krefter på å bærge kano (fra å drive utover), før en svømmer mot land. Så er er det en del vind (og bølger) som vil trekke en utover, bør en være forsiktig selv langs land. Går vind/strøm mot land, kan kanoen klare seg selv og strømmen hjelper også padleren å komme raskere til land. Og kanoen finner en da senere langs land, på samme side av vannet. Men er det motsatt (vind/strøm utover) og stort vann, forsvinner utstyret og en er våt og uten tørre klær/utstyr. Så det gjelder å følge noen enkle forsiktighetsregler, da er det større sjanse for at det går bra. Editt: Vil føye til, at selv med en del padleerfaring og god balanse, så en ikke velter kanoen, kan kanoen fyle seg med vann, når bølgelengden blir kort og bølgene for høye. (Oppstår ved grunnt vann). Da må en "krysse" (som seilbåtene), for å unngå at bølgene slår inn i kanoen både forfra og fra sidene. Så kanoen tar bølgene på skrå, enten det er forfra, eller bakfra. Men da må kanoen snus ganske raskt, når det størrste bølgene har passert. Det er gjerne 7 bølgetopper, som går i serie. 1 STOR bølge, 1 litt mindre, 3 ganske små og så 1 middels og så den store. Når det er på tide å krysse (enten fare for å gå på land, eller for langt ut), lar en de største bølgene passere og så må en rekke å snu kanoen, mens de minste bølgene passerer og før de store kommer tilbake. Men dette bør trenes på, eller holde seg på land. Det har også vært kanoer, som det er mulig å får overtrekk til. Men, er det værdt det.

Ja, tragisk. Og de hadde redningsvester. En av dem skulle også være en erfaren friluftsmann, men vet ikke om han var erfaren padler. Velter en, så forsvinner kreftene raskt i kaldt vann.