Tiur3

TS. Er ikke kjent i ditt område, men XXL butikkene bruker å ha deler.

TS. etterspør lokket for å justere flammen. Og for slike spritbrennere, er de viktige. At du mener slike brenner har for dårlig effekt, er opp til deg. Personlig så bruker jeg primært rødsprit apparat, hele somerhalvåret (inkludert høsten) og er godt fornøyd. Jeg venter aldri på at slike apparat skal koke, så jeg kaster ikke bort noe tid, som noen bruker å skylde på. Jeg gjør noe annet i mellomtiden. Lokket (m/justering)egner seg godt etter oppkok, for å "småkoke" div, retter. Samt "ting", som skal ha en forsiktig oppvarming. Og ikke kun for å slukke flammen. Undrer meg stadig over personer, som teller sekunder på et oppkok.

Undrer på hva folk her skal med sine kniver og jeg undrer også TS sitt søprsmål, om at samekniven er overvurdert. Til hva? Forutsetter nå, at det dreier seg om store samekniver, som,. +/- 8 " kniver. De har et marginalt bruksområde for friluftsfolk. Er det til normalt friluftsliv, eller tenker folk her på "survaiel knives" (beregnet for jungelområder), eller at de er fallskjermjegere/soldater, eller er de umodne og uerfarne friluftsfolk som trenger store kniver? Til hva? Drepe andre, eller til å smøre en brødskive? Har sett mang en tråd på div. forum, der det diskuteres tulllette ting som "batonering", o.l. Batonering av hva? Har dere med mortorsag, "bågaesag", eller hva? Å hugge ned trær, er også ulovlig! Så, hva skal dere dere med kniver for batonering? Tror det er for mange her, som ikke kan bruke kniv og vet hva en kniv til friluftsliv betyr. Selvfølgelig så er det litt avhengig av, hvilket friluftsliv. Men er det med dagers/ukers overnatting og bruk av kniv i leier/camp (eller på vandring), bør fokuset være.noe annet enn bl.a . batonering og andre utfordrende sære oppgaver. Undrer dere ikke på hvotfor erfarne friluftsfolk (30 - 60 års erfaring), benytter relativit små kniver, med bladlender på fra 6 - 10 cm? De kan brukes til alt, unntatt felling/kapping av store trær. Til lovlig nedfall, så brukes små økser og samenleggbare sager og ikke store kbniver! Tror det er for mange såkalte friluftsfolk her, som er mer på internett/you tube, enn i naturen! Og de burde vel få seg noen tusen timer i naturen, før de er så basatante når det gjelder både kniver, og utstyr.

Du har helt rett, det er en 20 år gammel film. Likevel en fin sykletur, for folk i området. Og det er mye gammel historie, som ikke ble nevnt.

Ja, jeg fikk også med meg det programmet til A. Nævera og kompissen. Bruker å være bra programmer det. Men det var også et program fra Røyken og Lier (Buskerud) i kveld, på samme kanal. Sykkeltur på gamle nedlagte jernbanetrasser. Fin tur. Men de kunne nok vist mer av den flotte naturen, selv om noe kom frem.

Har aldrig betraktet temaet som viktig, men det kan jo være interessant å diskutere dette. Jeg har registrert, at jeg glemte en annmerkning på oppsynets rolle, når det gjelder våpen og Våpenkort. Men slik jeg har forstått dette, har ofte fjelloppsyn også "begrenset politimyndighet" og kan kreve mer, enn et ordinært jakt- og fiskerioppsyn. Det er mange lover å forholde seg til (ikke bare Våpenloven) , når det gjelder jakt på fjellet. Og i tilegg kommer div. forskrifter og lokale politivedteker. Så det er ikke så enklelt, som noen tror. Personlig så ser jeg ikke det store problemet. La de kontreollere. Selv har jeg bare vært kontrollert en gang, i forbindelse med jakt. Og det var på en av mine jaktturer i Finnmark. En kontroll (av politi folk), av ca 45 jaktdager i Finnmark, er min fasit. Ellers er jeg kun kontrollert et par ganger av fiskerioppsyn i Femundstraktene, på en av flere kanoturer. Og dette i løpet av ca 40 år med jakt- og friluftsliv. Og jeg har jaktet i de fleste landsdeler/områder fra Haukeli/Rukan området i sør, til Finnmark og en del i Sverige. Det dreier seg om flere hundre døgn med jakt og overnatting i fjellterreng. Det er også med undring. Hvordan kontrollere "bag limit", hvis en ikke kan kontrollere sekk/bagasje.

Selv om jeg ikke tidligere har vært opptatt av problematikken, synes jeg dete er reelt å diskutere.

Deres jobb er å kontrollere om jegere og fiskere har papirene i orden, samt eventuell fangst. Og for jegere innebærer også kontroll av våpen og ammo. Dette for å avsløre eventuell ulovlighet. Det er jo poenget. Dette har også en forebyggende virkning. Så all honør til dem. At du ikke liker å blir kontrollert inne på en DNT hytte, er noe annet. Kanskje litt kjedelig hvis det dunster hjemmebrygg, hvis politiet kommer.

Nå er det vel ikke forbudt å bruke disse hyttene for jegere heller. Og i de små steinbuene på fjellet, er det vel ikke det store problemet. Er vel ikke plass til så mange likevel der. På ei rifle kan en sikre våpnet, ved å ha slutstykket i lomma. Men, hva med ammoen da? Og hva med hagla? Editt: Dette med sikkerhet, er vel en avsporing. Bare en kommentar, da jeg stiller meg undrende til dette. Det er vel kontroll som egentlig diskuteres.

Lisenskontroll og skatteetaten, slipper du nok i fjellet. Men er du i nærheten av en av grensene, kan jo også tollere kontrollere i.h.t. fullmakt. Normalt så er "oppsynet", både jakt-og fiskerioppsyn og kan kreve at du legger frem nødvendig dokumentasjon, som Fiskekort, Jegeravgiftskortet og Jaktkort. De kan også kreve å få se hva du har i sekken. Hvis politiet er med, eller har slik funksjon (bl.a. i Finnmark), kan de kreve det samme, samt Våpenkortet. Tviler på at de fører tilsyn på hytter (på natten) etter at det lyset er slukket på hytta. Ellers er det jo greit.

Jeg undrer på hvorfor enkelte jegere benytter disse hyttene, som er åpne for alle. Det er jo fare for at uvedkommende kan få tak i våpen og ammo. Jeg ville aldri ha benyttet en slik hytte på jakt, annser det vel som en sikkerhetsrissiko. Har også mange bekjente som jakter og har aldri hørt, at noen av dem heller har benyttet hyttene på jakt i fjellet.

Kontroll av våpenskap, våpen og ammo hjemme (fast bosted), skal varsles i forkant. Men i unntakstilfeller, kan de likevel kreve kontroll. Litt usikker på reglementer da. På privat hytte, er jeg usikker. Men disse hyttene vi diskuterer her, er da ikke å beregne som private. Blir vel å betrakte som det "offentlige rom", på samme måte som bl.a. en togstasjon.

Greit nok, men du glemmer seperasjonsamngst. Folk kan ikke forvente at hunden skal være rolig og uten "lyd", når "flokken" forlater den. Dette gjelder både inne og ved plassering ute. Vi vet ikke eksakt hva dette er (uten å ha sett hunden og stituasjonene), men hunder må trenes og tilvennes å være aleine hjemme. Også være plassert ute i band, eller i hundegård. Først dressur og så tilvenning. Tror ikke dette er seperasjonsangst. Men en hund som er aleine og får gjøre som den vill, oppfører seg ofte slik. Og uten dressur og korrigereing, vil dette trolig eskalere. Hunder (også spishunder og typiske vakthunder) kan trenes til å stå ute, uten å "gaule" på alt og alle, i tide og utide. Også forsvar av territorie, kan fjernes ved rett dressur. Men har en ikke kunskap (eller får hjep til dette), bør ikke hunden stå ute aleine.

Uannsett hvor langt du går, er det alltid en bekk i nærheten. Forutsetter at du ikke KUN går på toppen av morenerygger/fjelltopper, o.l. og det skal godt gjøres. Et kart hjeper mye. Men det er da ikke så vanskelig å tenke seg hvor vannet renner og hvor det samler seg, uten kart. Turer bør også planlegges, samt at mot slutten av dagen (en time, før en planleger stopp), bør en søke mot bekk (eller se etter slike), eller et vann. Så slipper en å bære på vann. Rutinerte turgåere, har ikke behov for å bære vann.

Ja, selv om det smaker av myr. Er en tørst drikker en og vannet er ikke farlig.

TS. Det er sjelden jeg bærer på vann. Men det hender jeg bærer på en thermos (0,3 -05 L) med kaffe, eller bare varmt vann. Da spessielt på korte turer. Og jeg har aldri benyttet noen renseproses på vannet jeg finner i skog og på fjellet, i løpet av mer enn 40 år (i voksen alder) og mange hundre døgn i bare fjellet. Men jeg har normalt med meg et kokeapparat, så skulle jeg være utrygg, koker jeg vannet. Men, selv det er skjelden. Koker normalt bare for mat, kaffe, o.l. Rennende vann er rimelig trykt. I motsatt ende, så er vann fra skogstjern (med lite gjenomstrømning), betenkelig. Er jeg tørst så bøyer jeg meg bare ned og drikker direkte fra en bekk, eller bruker hendene som øsekar. På kanotur bruker jeg gjerne å ha en kopp lett tilgjengelig i kanoen. Men jeg drikker heller ikke hver 1/2 time, bare litt mer når jeg trenger det. Skal sies at jeg har skjelden utfordrende turer i sommervarmen, så vannbeholvet er ikke så stort. Camper alltid i nærheten av en bekk, eller et vann med gjenomstrøming.

Nei de fleste kart, er fremdeles i papirformat. Men en får kjøpt både laminerte (for mindre områder) og og nå også myke plastkart. Men med laminert blir, så det over et ganske begrenset område. Og en få lite oversikt. Og store lamminerte (eller plastkart) vil "i alle fall" ikke jeg ha. De nye plastparten har jeg ikke kjenskap til. Men jeg har aldri hatt problemer med papirkart og kartmappe, i de ca 40 år jeg har benyttet dette. Og alle kartene er fremdeles i bra stand. Og jeg har aldri hatt et ødelagt papirkart. Så personlig, så fortsetter jeg nok med dem.

Hvem har nevnt - store fellessætre i fjellet? Og hvem har nevnt - okser? Ikke jeg, jeg skrev kreatur. Årskalver av okser, kan slippes fritt på beite. Samme med kviger og kuer. Og jeg skriver om både utmark/skog og fjellet. Det er ingen forbud mot å slippe hest på utmraksbeite, men det krever normalt noe bedre gjerde enn sauegjerde. Kanske ikke så vanlig lenger, men det brukes fremdeles og hovedsakelig under tregrensen. Så, jeg tenkte ikke på område for "hesteslippet" i fjellet. Ja, både kuer og voksne gjeiter, må melkes hver dag. Hva så, det gjøres jo på sætrer. Og de andre som jeg har nevnt, melkes ikke! Kongehuset et pyntebruk! Tja... kanskje det. Men de er (har vært) blandt de største melkebønnene her i landet og det er ikke få ungdyr de har på skauen. Kanske du skulle sjekke litt.

Nå er jeg sjelden lengere vest, enn til Sneisene-/Nykjua området. Men jeg var innom området du nevner, for en del år tilbake. Og minnes et område med store åpne områder og noen skogsbelter innimellom. Å utvide løypene der, tar minimalt med skog og hvis de har brukt noe mer maskiner for å utvide/utbedre, kan det sikkert synes et pr år. Men så er det tilgrodd med gress. Og bearbeidede skråninger, gror igjen med både gress og trær relativt raskt. Så jeg ser ikke problemet, men vi har nok forskjellig syn. Men jeg går heller ikke rundt å leter etter skogsbilveger, eller løypetrasser. Sykler likevel noe både i Finnemarka, Kjekstadmarka og i Vestmarka, for å trene hund. Ellers går noe på stier, men mest utefor. Enkelte store hogstfelt, kan se ille ut noe år. Men jeg har forståelse for, at skogen må drives rasjonellt. Og oppdager jeg et slikt område, så unngår jeg det i mange år. Undrer på hvor du finner kommunal skog i området? Jeg vet ikke noe om det. Så langt jeg vet er dette (og har vært) kun privat eiendom. Men for ca 3 år siden, overtok Stats Skog, det som tidligere tilhørte Børresen Skog. Og de har nok ikke hatt noe innvirkning på de skiløypene, du nevner. Så jeg tror du bryr deg med privat eiendom og hvordan den skal drives. Men du ønsker kanskje å værne all privat eiendom, eller.... Det finnes noen mindre værnede værnede "teiger", i området. Men jeg har ikke sjekket om de løypetrassene er innom dem. Men i så tilfelle, har det vært en lang prosess for å få det godkjent. Det du nevner om helse, tyder på at du ikke forstår mye om hvorfor folk trener i skiløyper (og andre steder). De trener fordi de ønsker å bli som deres forbilder og da må det legges tilrette med gode treningsforhold. Alle er ikke som deg, som ønsker at skogen skal stå urørt. Og så må en brøyte seg frem mellom trærne, for å komme frem. Ja, en får nok trening da også. Men det er ikke den fom for trening unger, ungdom og voksne ønsker, samt eliteløpere ønsker. Da hadde noe ennå flere sittet på rompa.

Da har ikke du vært mye ute i naturen, her i Norge. Det er riktig, at det er flest individer av arten (artene) sau i utmark/skog og fjell. Men både kreatur, noe hest og geit er også på utmarksbeite. Selv konghuset har en betydelig mengde, med kreatur ute i skogen (Vestmarka) og jeg har sett kuer på oppe til 1100 m.o.h. Av sau, så er det hovedsakelig to arter som det er mye av i Norge. Og det er Spælsau og NKS (Norsk Kvit Sau). Spælsauen blir regnet som en "kvistspiser" (30 - 50 % av dietten) og spiser mye lau og småkvist av bjørk, vier, bregner, i tilegge til div. typer gress. At NKS foretrekker gress, er så. Men også den spiser noe noe av lauvirke, som bl.a. vier (og andre bregner), samt noe bjørkeløv hvis det er lite annet. Kreatur spiser også av lautrær, i tilegg til gress. Og er med på å holde lauskogen nede. Så all beiting i utmark, hjelper på igjengroing og gjelder både i rene skogsområder, tregrensen og på fjellet.

Det finnes nok naturens papier, ennå høyere. Så sant det gror noe fra planteriket, som er lengere enn noen få cm, er det papir i fjellet også. Bl.a. mose, gress, røslyng, m.m. Og hjemme brukte vi avispapir opp til ca 1960, på vår utedass. Det brukes ennå på enkelte hytter, hvis en går tom for dopapir. Så, dette er ikke noe kuriosa. Som kurositet har jeg i barne årene benyttet; grass, mose, granbar, furbar, også kongler, ved lek og opphold/turer i skogen. Og enkelte ganger i voksen alder, har jeg også benyttet enkelte av nevnte "ting", for å tørke meg bak. Og flere steder i verden, den dag i dag, benyttes kun hånda og vann! Så det er ikke bare i "forna dager", at folk benyttet noe annet enn dopapir. Bare bruk fantasien, så finner dere nok "naturens dopapir" Lykke til i naturen.

Virker som du hater alt som har med skisport å gjøre, spessielt hvis det legges en trasse på en eiendom, du ikke har noe med. Kan vi ikke da legge ned alle idrettsanlegg også fotballbaner og bygge noe annet der. For folk kan jo trimme på eksisterende veier og alle har maratonløpere som inspirasjon, for sin trening eller trimming. Og folk har jo ikke forskjellige interesser, som kan motivere dem for aktivitet. En annen ide, er jo å la skogen gro igjen. Så kan du (eller dine etterkommere) hugge seg igjennom, med en "machette". Det måtte vel bli det ultimate friluftsliv? Men få hadde vel brukt skogen da, kanskje du fikk den for deg selv. Hva med folkehelsa da? Angående Finnemarka, så er det vel ikke noe kommunal skog der. Skal du diktere, hva folk gjør med sin private skog? Tviler på det. Jeg diskuterer ikke veier i værnede områder, da jeg ikke vet nok om årsaken til diise omtalte vegene.

TS. Er du avhengig av frukt hver dag, er det bare å reservere plass i sekken for den frukten du ønsker.

Kjenner ikke hytta, 17 stykker høres likevel mye ut. Men desverre så er du nok inne på noe viktig. Folk forventer at andre ordner opp for dem og ikke tar ansvar selv. I denne situasjon, så forventes trolig at det er toalettpapir på hyttene. Personlig så stoler jeg ikke på ukjente og sikrer meg. Jeg har vært på private hytter også, hvor en skulle tro at det fantes tolalttpapir, men hvor det manglet. Da var det bare å bruke naturens paipr og det har jeg kjent til siden barneårene. Nå kom det frem her, at det fantes dopapir, sikkert gjemt i frykt for stjeling. ellers kunne en sikkert hatt et oppslag om hvor lagret var. Hvis det er grunn, kan en sikkert ha et oppslag om et reservelager, men ikke om hovedlagert.

TS. Beste råd jeg kan gi, er å raskest mulig melde deg inn i en lokal jegerforening og håpe på det beste. Men, det begynner å bli "lovlig seint" nå. Nå er folk opptatt med jakt, eller forberedelser til jakt og har nok liten tid til ukjente. Og enkelte Jaktkort ble kjøpt for et 1/2 år siden og andre jaktrettigheter er allerede avtalt. Så, sjansen for å bli med noen er liten. Men du får leve i håpet. Kanskje det finnes noen her, eller på Kammeret.no, som likevel kan hjelpe. Ser det er noen, som aventerer etter jaktkompisser til jakt, på div. forum. Oppsøk foreninger som driver med jakt. På skytebanener, som avholder "jeger trap" er et annet sted, en kan bli kjent med jegere i nærmiløjøet. Men det er fordel å starte, noen måneder FØR jakta. Bare et tips, for ettertiden. Personlig så skal jeg kjenne folk relativt godt, før jeg tar med meg (eller blir med) andre folk på jakt. Dette går både på kjemi og våpenbehandling, m.m.