Tiur3

Er ikke kjent i Bergen, men anntar du lå leite godt i hele Norge for å finne et "sy-verksted"/systue. Har du fremdeles garanti på jakka, kan du prøve å reklamere på den. Hvis ikke, kan det hende fabrikken "fixer" dette mot et honorar. Du må vel trolig kontakte dem for å få tak i rett glidelås også. Ellers er det sikkert flere i ditt nærområde og bekjenskapskrets (eks. din mor, eller annen familie), som kan hjelpe deg. Å skifte en glidelås, er normalt ikke så komplisert.

Må ærlig talt si, at dette var ganske amatørmessig! Merkelig at grønnskollninger legger ut noe slikt, på You Tube. Men, han fikk jo fyr til slutt. Er ellers enig med Radiosugge.

Har sett noen av programmene, til både "Bear Grylls" og "Dual Survival". Er delvis enig med deg. Bear Grylls som er tidligere "spessial" soldat, kan mye om ørken- og jungelstrøk. Men han kan virke ganske vill, til tider. Har sett halsebrekkende ting, av den karen. Men dette er mer show, enn "real life" og han har jo hele tifden et "ream" som er med og de har bærget han fra alvorlige skader. Så en episode her i Norge, hvor han "dreit" seg ut og unnskylte seg gjentatte ganger, da han ikke klarte oppgaven. Ikke så merkelig, da oppgavne var tilnærmet umulig. Men han tjener masse penger på sine show og sin markedsføring. Vi må bare være klar over settingen/opplegget og vurdere naturen og utførelsen ut fra dette. Dual Survival er nok mer realistisk. Survival program, er vel gennerelt ganske urealistiske.

Vet ikke hva du mener med, "at opphenget (lærreimen) har løsnet"? Reimen SKAL være løs, men er montert slik at den danner en "renneløkke" rundt øvre del av sliren. Tyngen av kniven, vil føre til innstrammning av sliren, der skaftet er smalere. Dette fører til at den tykkeste delen av knivskaftet, vil møte motstand når en trekker kniven ut. Så blir sliren og opphenget behandlet med lærfett og kniven bæres på hoften, er dette normalt ikke noe problem. Da strammes "renneløkken" der den skal og kniven sitter tilstrekkelig godt, selv etter fukt og opptørking. Hvis en snur sliren (med kniv) opp/ned, bør kniven henge igjen. Men selv om den ikke gjør det, så detter ikke kniven ut av en slire som er montert på beltet og hoften, samt "flexer" når en beveger seg. Etter min mening, bør en turkniv være på hoften og ikke i sekk, eller utenpå sekk! På hoften er også øvre del av sliren mer beskyttet av jakke (i regnvær), enn på utsiden av en sekk. Utenpå en sekk, blir knivskaft og øvre del av sliren, mer utsatt for vann/regn i toppen av sliren, vil oftest føre til mer vann siger inn mellom skafet og slire (og ned i slire) og det i det viktige området på sliren. Det som holder fast kniven og dette er uheldig. Hvis du likevel føler deg utrygg på å håntere slire (med kniv), kan du oppbløte sliren i lunket vann en stund (til læret er blitt bløtt), avhengig av hvor mye lærfett du har tilsatt læret og type lær. Jeg ville først ha demontert opphenget og innsatt det med "Mink oil", "Kløver vaselin, o.l. (Legg merke til knuten på opphenget, så du ikke glemmer knuten). Etter oppbløting av sliren, ville jeg latt den tørke (uten kniven), til overflaten på læret er nesten tørrt/litt tørrt. Påfør knivbladet olje, fett, vaselin, o.l., og sett kniven i sliren. Ikke bruk makt, kniven skal ikke helt i bunn! Etter ca 2 - 4 døgns tørk (romms temp), kan du påføre ny lærsmurning utenpå sliren. Hvor raskt læret tørker, er avhening av type lær, tykkelse og romstemperatur. Er du usikker, så er det bedre at kniven sitter i sliren, til sliren er helt helt tørr og så påfører nytt fett. Men litt fukt inni læret og nytt fette utenpå, så vil fordriving av fukt (inv.) hjelpe til å trekke fett inn i læret. Så det er en fordel at læret ikke er helt tørrt, før du påfører nytt fett utenpå. Tilslutt kan du montere opphenget. Etter min mening, bør opphenget være noe mykere, enn sliren. Derfor vil jeg annbefale, at en vekselvis innstter det med Mink oil og lærfett, annen hver gang. Da dette bør være smidig og mer fleksibelet, enn sliren. Helst en gang i året. Vet ikke hva du gjør, men en liten påminnelse til alle som leser dette. Mange bruker makt, eller "slår" kniven det siste stykket ned i slira. Gjør aldri det! For det første så kommer kniven stadig lengere ned i sliren og en dag kommer den ut i bunn av sliren og sliren er ødelangt. Og en utvider øvre del av sliren, noe jeg tror er negativt, for å holde på kniven i slira.

Tror det er en dårlig ide, å benytte koordinatsystemet til papirkartene. TS bør nok bruke koordinatsystemet som det digitale kartet er beregnet på og det står vel i bruksanvisningen. Hvis en har bruk for koordinatene (eks. ulykke) og oppgir koordinatene til GPSen, vil et annet koordinatsystem gi feil plass.

Tror nok du overvurderer, hva andre lært på skolen i speideren, o-lag og lignende. Jeg lærte IKKE å bruke kompass på skolen, etter den korte inføringen og ingen repetisjon. Da vi (to) vokste opp var nok speideren, ganske poppulær. Men selv da, var det nok ikke så stor andel av befolkningen som deltok der og så lenge, at de lærte å bruke kompass. Hverken jeg, eller noen av mine bekjente gikk på speideren. Kjenner heller ingen som har deltatt i noe turorientering, eller løp. Og slik tror jeg det er med flertallet av folk i Norge. De vet knapt hva et kompass er! Tviler på om Rimmen noensinne har lært det: Og da blir sammenligningen med sykkel ganske feil, fordi en aldri har lært å bruke kart og kompass tidligere. Blir vel også litt feil å sammen ligne en ting som en godt innlært balanse og en teknisk ting, som det å bruke kompass. Det siste blir vel som, å huske regneregler en lærte på skolen, men senere aldri har brukt. For meg personlig så tok det vel ca 20 år, fra jeg først hadde kontakt (tatt i, en gang) med et kompass og til jeg selv kjøpte et, Tross at jeg vokst opp nær skog og mark og det var både lekeplass og turområde - sommer som vinter. Og jeg måtte nok lære meg å bruke kart og kompass selv. Nei det er ikke vanskelig å stikke ut en kurs, hvis en kan det.

Den oppgaven er vanskeligere, enn mange her på forumet later til å tro. Tror det er kun et lite fåtall av forumets medlemmer (aktive), som hadde klart dette. Ser nå bort fra Rimmens tragiske forsøk. Oppgaven var nok for vanskelig, for en "grønnskolling". At en "stand-ind" kar, har en annen tilnærming, synes jeg er greit.

han fikk da fisk. Men, her er tid et aspekt og et poeng! Og selv om vi i ettertid, vet at Monsen hadde god tid, er tid et poeng. På vanlig tur med lite mat, blir matsanking prioritert, av de som satser på det. Jeg har dårlig fiskelykke, så jeg satser aldri på matsanking.

Er i utgangspunktet enig, i ditt inlegg. Og at 71 grader nord deltagere, ikke kan mer om "basic" kart og kompass, skuffer meg. Tror nok sammenligningen med sykkel og kart/kompass, er litt feil. Husker min første introduksjon om kart og kompass på 60 tallet (Folkeskolen og 7 klasse.), en meget kort forklaring i klasserommet. Men en positiv gruppeoppgave i naturen etterpå, hvor vi skulle finne en "post", alla Rimmen. Vanskelig nok i tett skog og da vi var oppdelt i grupper, hvor dominante fikk medhold, usansett hvor ille forslagene var. Tror jeg og flertallet lærte lite av det! De færreste kunne sette en korrekt kurs og lese terreng på kartet, viste vi lite om. Usikker på om dette, har vært en del av opplæringen i ettertid. Mitt intrykk, er at befolkningen kan "lite og ingen ting" om kart og kompass. Gjelder nok mange her også, tross noen polfarere og folk med god erfaring, som uteblir med sine kommentarer. Når folk begynner å sykle, så sykler de fleste daglig og de lærer for hvært minutt. Mens for kart og kompass, så lærer en pr gang, da en selvstendig setter kurs og gjennomfører turen aleine. Ganske stor forskjell! Minutt, kontra pr. gang! Og jeg er usikker på hvor mange her på forumet (som uttaler seg), som er kompetenet med kart og kompass, på en tur aleine. Jeg tror det med fordel komnne vært ennå mer, om kart kompass og det å lese terrenget, som en "folkeopplysning" da programmet er poppulært i befolkningen. Kanskje et eget program. Skulle gjerne sett mer av naturen og hva Monsen gjør både i leier og underveis, men det hadde blitt et dyrere program.

Fordi det er flere (norske folk), som trenger en påminnelse om kart og kompass er viktig! At hun som "grønnskoling", ikke klarer oppgaven uten hjelp og litt flaks, er da greit. Oppgaven er da ikke så enkel, som noen her later til å tro. Tror det er flere her på forumet, som ville fått problemer! Tror også at det på forumet, er flere som tilbringer mer tid på internet, enn de er i naturen. Rimmen er en bra progrmleder, ikke noe friluftsmeneske (tross klærne og "girly" vesen), men hva så?. At hun er søt og blid er ikke noe bakdel, samme med hennes uerfarne innsikt i friluftsliv. Det viser problemer nybegynnere og uerfarne hvilke problermer, som kan oppstå Og hva de bør lære seg. For mange stoler på GPS.

Han måtte selvfølgelig hatt tilstrekkelig avstand, mellom selve flåte og uteliggeren. Da kunne han padlet i mellom.

Vi så ikke fellingen, av alle stokkene. Men han begynte på tørrgraner og de bruker å ligge på ca 20 - 25 prosent, i RF. De brude gi ganske god oppdrift. Mulig han fant noe på bakken også og da kan RF skyte i været. Og våt bark, veier også ganske mye.

Dette var vel en gammedags Bergans sekk (alla 1950) og de er ganske romme i bunn. At han ikke strammet bærereimene, så den satt inntll skuldrene i toppen, var Monsens feil. Men jeg tror buen på meisen i bunn, var for liten, så det skar inn i rygg hofte. Trolig hadde strammere reimer, fått sekken høyere og mer intil i toppen så hadde han også unngått ubehaget i ryggen.

Riktig at Arkimedes lov, generelt har betyning for oppdrift. Og forenklet sagt, "stor tetthet" i et materiale, har dårlig oppdrift. Saktevokste trær har stor tetthet og bærer dårlig, selv tørket. Og Ibenholdt, har stor tetthet og synker som en stein, selv tørket. Jeg er ingen fysiker, men tror dette er mer nyansert og komplekst. Treverk trekker vann og desto rakskere det har vokst, des mer vann (RF) kan det inneholde. Og dette påvirker oppdriften. Så det er ikke bare tetthet som er avgjørende, men også egenvekten - kg/m3 (totalvolum). Noen kommentarer, til dine punkter. Han bygde med flat bunn. Men så bygge han også i høyden og det var dumt! (som du er inne på) Han påførte flåten mer vekt, uten at det hjalp oppdriften. At han måtte forsøke seg frem med bredden på flåten, finner jeg naturlig. Men at han prøvde seg med en flåte, som var like høy, som den var bred, burde han kanskje ha fortstått med en gang. Og så smal i forhold til høyden, så gikk det selvfølgelig ut over stabliteten. Han kunne brukt uteliggere, for både stablitet, og for bæreevne. Men også, greit at stokkene ligger inntil hverandre. (Han kunne bedret oppdriften med å snu den første konstruksjonen, men like dårlig stabilitet og da hadde han ikke fått noe å sitte på). Begrenset med tid og sikkert umulig å få duken tett, så er det utenkelig at en V-form, eller et annet skrog, hadde nyttet. Stokkene oppå, var jo kun for å ha noe å sitte på. (De hadde ikke noe annen funksjon). Han hadde ikke lyst til å stå. Men har kunne han spart mye vekt (totalvekt) og bedret oppdriften, samt fremdrift, ved en annen sitteanordning. Eks. flere kubber, der han skulle sitte. 4) Litt undelig, at Monsen ikke viste noe som helst om flåter. Han må vel i det minste, ha sett noen bilder. Så, dette knoteriet var kanskje meningen. 5) Å lage et ror, ville tatt mye tid. Kjøl, er vel ikke noe poeng, på en flåte. Å lage, samt rigge til mast/seil, ville tatt en del tid uten sikkerhet for at det kom til nytte. 6) Den neste posten, var på andre siden av et vann. Av kartet ville det vært spekulativt å prøve å gå rundt, så han måtte over på den ene, eller den andre måten. 7) Han kunne brukt noe tynt tau og laget et nett, som han kunne hatt under mokasinene. Men, så var det dette med tiden da? Mindre vekt på fåten, hadde gjort den lettere og raskere å padle/stake. Kanske 100 kg for tung. Men stokkene var også dårlig kvistet og barken på stokkene, skapte unødig friksjon. En kløftet grein, til padleåre er smart. Men burde kanskje funnet noe stivere og som var rett. Registrerte også at han ikke padlet, da han hadde hadde meddrift. Der tapte han en god del fremdrift og tid. Men, han var kanskje for trøtt og sliten. Baug på flåten, hadde sikkert gjort den raskere og sammen med en stokk i mitten som stakk ut bak, hadde han fått mer retningsstabil. Det kunne også hjulpet på fremdriften, når en kun har en padleåre. Selv synes jeg både serien og programmet er bra. Skulle gjerne sett mer av naturen og av Monsen underveis. Men det ville vel ha blitt dyrt for NRK, med en egen fotograf. At han ikke løser alle oppgaver, er da greit! Her synes jeg at de mokasinene var tullete, selv om han kunne gjort noe med underlaget på dem og i tilegg benyttet en (eller to) vandrestaver. Praktisk å ha med seg, både for elvekryssninger og i vanskelig terreng. Ganske vanlig, i "gamle dager". Anne er programleder, søt dame, kanskje litt fnisete og "girly". Men at hun som (tydelig) grønnskolling, får prøvd seg litt, må de være interessant for andre grønnskollinger? Så, jeg synes de innslagene er ok.

Riktig at alle dyr (også høner), har mer intelligens og hudkommelse, enn mange tror. Selv om de er indiuelle forskjeller, er forskjellene likevel ganske store. Kunne fortalt mange eksempler om div dyr (som mange andre). Men, til hunder. Her er det også store forskjeller, rase til rase. Noe er medføtt, eks, som "engelske stående fuglehunder", søk, finn og stand på fugl, er det lite behov for å trene på. Det ligger i genene, bare litt rutine, så er de dyktige. Men alt utover dette, krever oftest mye trening, hvis det i hele tatt lykkes. De kontenitale stående fuglehundene, er mer allsidige og lettere å trene inn nye ting. Men de glupeste, er nok "sauehundene", det er en helt annen verden. Men jeg skal ikke uttale meg om de indiuelle forskjellene, når det gjelder hukommelse. Bare konstandtert, at både høner, gris, kreatur og div. andre dyr, kjenner igjen mennesker, etter noen år. Enkelte ganger ved syn, bevegelse og andre ganger ved lukt, eller kombinasjoner. Samme med "ting" de har opplevd i bl.a. terreng. De husker stedet.

TS hadde ikke GPS! Hva hadde skjedd med Elginnen og følge, uten GPS? GPS og fornuftig bruk av den, redder en ut av slike situasjoner. Men det er en del av oss, som har vokst opp uten GPS og måtte klare oss da også. Ville aldri stole på GPS, som det eneste sikkerheten. Og er sikten dårlig nok, hjelper det lite med teltlys, reflekser, knekte greiner, o.l.

Er vel ikke så mye rein der, men ca 6 tusen sau.

TS. Tror du gjør lurt i, å unngå raser som har mye jaktblod i seg. Og de fleste som er annbefalt her, er enten jakthunder, eller polare hunder. Jaktinstinket kan varriere innen begge katorogier, men jeg ville værken satset på polare hunder, eller jakthunder, hvis hunden skal kunne gå løs. Er det et brukbart jaktinstinkt, vil alltid hunder forsøke å finne vilt. Selv med en godt dressert hund, blir det bare mas, da hunden alltid vil søke ut hvis den finner "godlukt". Finn en rase som hvor jaktinstingtet er så "utvannet", at dette ikke blir et problem. Har ikke noe godt forslag. Men en mulig hund kan være "Risensnauser". Den har lite jaktinstinkt, bærer 1/2 kroppsvekten i kløv (med trening, lett terreng) og bra trekkhund. Tøff nok, men det fikser du med din erfaring. Ellers er jo Golden, et ok valg. Bakdelen for begge , er vel vinterstid. men det går ann å "fikse".

TS. Du hadde tydeligvis værken gps, eller kompass. Selv den billigste gps (ca 1000 kr), hadde vist deg veien tilbake til telt. Ser noen har kommet med mer, eller mindre fantasielle forslag. Men etter min mening bør du (alle) være forsiktig med disse løsningene. Beste rådet, er å unngå dette problemet! Tett tåke, eller snøvær (med god sikt i 3 - 10m, selv noe bedre) , er ingen spøk og mange har rotet seg bort på sti, eller få meter fra camp, hytte, bil, o.l., (Erfarne folk har normalt en sikkerhet i bakhånd, så de berger seg, eller gjør de rette tingene). Tåke og mørkt, gjør dette ennå mer utfordrene. Men som uerfaren, bør en være forsiktig! Hvorfor rote rundt i mørket og atpå til, med tåke (dårlig sikt). Leier/camp må en sette opp før mørkets frembrudd, dette gjeler også alt i campen som skaffe vann, ved, m.m., før det blir dårlig sikt og mørkt! Så enklet, er dette! Det gjør selv erfare folk, selv om de også hadde fikset din situasjon i et krisetilfelle. Vil også påpeke at 100m fra vannkilde (uten snø), er unødig langt unna. Og er folk på vanding (med oppakning), må en hele tiden vurdere når en må avbryte vandringen og rigge leier/camp. Rask oppsetting av telt (5 min.) og rigging av leier, kan være vitalt.

Det er helt sikkert flere på dette forumet, som har erfaring med dårlig sikt, enten det gjelder tåke, eller tett snøvær. Men da du stiller dette spørsmålet hadde du nok ikke GPS. Men før vi kommenterer videre, bør du utdype hva du hadde av hjelpemiddler. Eks, hadde du kompass?

Er helt enig, i, hva du skriver i første avsnitt. Mer uenig i resten. Jeg ser og forstår argumentet ditt, når det gjelder å gå på linje, ved "støkkjakt". Og da jeg begynte med fuglejakt i voksen alder (80-tallet), hente det en del ganger at vi gikk på "på linje", alt fra 2 - 5 personer. I åpenet flatt fjelltereng (over tregrensa), kunne det være veldig effktivt med flere enn 2-3 personer. Værre i, eller under tregrensa og i skogen. Noen terreng egner seg for dette og andre ikke (eller lite)! Jeg har også opplevd at jaktkompisser har forsvunnet (ute av syne) i kratt/skog, for en kort periode. Og folk som ikke klarer å holde marsfarten og til stadighet kommer forran oss andre, eller faller bak, når det er litt tett vegitasjon. Men det er noen regler en må følge, for at dette skal være forsvarlig - sikkerhetsmessig ovenfor andre på jaktlaget. En ting er avstand til neste jeger. Marsfart, så en holder linja. Så skyterettning (sideveis) og vinkel (både horrisontal og vertikal). I flatt terreng, er det kanskje ikke så farlig om det kommer et skudd (noen meter) over hodet på kammeraten, men det er likevel uansvarlig. Ennå værre er det å skyte fremmover (horrisontalt) i kratt/busker, uten å kunne se trygg bakgrunn. Etter min mening, bør en ikke være flere enn 2 - 3 personer på linje i skogen, da det ofte blir for utfordrende med flere. Og blir det for tett, må jegerene søke sammen på linja. Og i værste fall, avbryte linja, til skogen åpner seg igjen. Noen steder er det likevel for tett skog/kratt, til å jakte fugl. Så med tanke på (det du også nevner), artsbestemmelse og kjønn, er det ikke bare sikker skyteretning som gjelder. Hvis alle følger dette, er signalfarger unødvendig, hvis en kun ser på sikkerhet og ikke utbytte. En skal SE hva en skyter på og det i sikker retning, ellers må en la være å skyte! Den dagen det blir påbutt med signalfarger, for å gå/oppholde seg i skog, mark og i fjellet og får ALLE til å overholde et påbud, så er jeg enig i at dette kan ha et poeng. Men med en henvisning til bl.a. påbud om bilbeltebruk (som mange bryter), tviler jeg på om det er realistisk å påby og forvente at både grunneiere, friluftsfolk, bærplukkere, joggere, jeggere, m.m., skal følge et slikt påbud. Og da tror jeg de som bruker signalfarger, gjør andre brukere av naturen en "bjørnetjeneste", som kan føre til mange flere vådeskudd. Da tror jeg det utvikles (mentalt) en mer uforsiktig holdning til dette med sikkehet og sikker bakgrunn og at alt som ikke er signalfarge på kan påskytes. Og jeg tror nye jegere lettere vil gå i denne "fellen" og gjøre jakt mer utrygg.

Deg om det. Men jeg håper, for sikkerhetens skyld, at du/dere ikke skyter på ALT som ikke har signalfarge! Jeg tror faren ved dette, er missforstått sikkerhet og kun sikkerhet for de som går med signalfarger. Hva med ALLE andre? Jeg har sett både turgåere og andre jegere uten at de har sett meg. Og en vet aldri hvor og når det er andre folk, i nærheten. Så det må være sikkerhet for ALLE og ikke bare for kammerater. Jegere SKAL SE, hva de peker på (med våpen) og skyter på, før det smeller! Ellers er de uansvarlige jegere!

Har i ettertid undret litt på siste episode og feilnavigeringen. At han klarte å gå nesten snorrett tilbake (det meste av veien uten kompass), var imponerende. Spessielt da det var et vanskelig kuppert terreng og tidvis tåke, som gjorde det ennå vanskeligere å finne gjenkjennbare punkter i terrenget. Så at han til slutt avvek fra "kursen", var ikke undelig. Men selv etter at han fikk litt sol og oppdagent at han hadde svingt over mot vest og begynte å gå sørover, endret han ikke kursen. Da burde han ha gått nordover, men fotsatte sydover på grusvegen. Var dette bevisst og overlagt, for å vise hvor galt det kan gå, eller var det kun en tabbe?

Og ingen kroppsvask, på 3 mnd. Men, det endte visst opp med noe kompromi der. Kanskje våtservietter?

Undrer på dette med rypers og skogsfuglenes luktesans. Det er i alle fall meg ukjent, at den har noe betydning i jaktsammenheng. Ryper har i alle fall godt syn, også fargesyn. Og skogsfuglen er avhengig av både god hørsel og godt fargesyn. Hvis noe (eks. vind, dårlig sikt, o.l.) oppstår, blir de urolige og da skal ikke mye til får de setter seg trykt i trærnene. At en kan komme overraskende på ryper (i kuppert terreng, eller med skjærmende vegitasjon), uansett bekledning og få skuddsjanse, er ikke så merkelig. Men er det mer åpent, blir sjansene færre. For de som forfekter at farge på klær ikke har betyding på fuglejakt, får prøve seg på gås, eller duejakt, med signalklær. Lykke til!