Tiur3

Det er tilbud på telt hos Magasinet, til under 800 kr. 3 manns med storm matter. https://www.magasinet.no/friluftsutstyr/telt-lavvo-gapahuk/dovrefjell-vidda-tunneltelt-3p De har også en "gapahuk" type til under 350 kr. https://www.magasinet.no/friluftsutstyr/telt-lavvo-gapahuk/dovrefjell-backpacker-classic-ii-gapahuk

He..he....Ja - du har litt rett, da du oppga næringsinnhold i 100g oppbløtt vare. Jeg så du skrev det. Men reflekterte ikke mer over, at da er 5 hg veske tilført og totalen blir på ca 570 g og da blir jo næringstoffene per 100g oppbløtt vare drastisk redusert. Men næringsinnholdet i en pakke, endrer seg ikke! Blir vel noe forvirrende, å oppgi næringsinnhold per 100g, etter at vann er tilført! Ikke sant? Det med egg, har å gjøre med en type proteiner som utvinnes i prosessen. Jeg husker ikke navnet på de proteinene. Interesserte kan jo Google drum hvete. Så all pasta av drum hvete, har disse proteinene. Men pasta kan jo ikke erstatte en middag, med vesentlig mer fett og proteiner.

Nudler i en passe prosjon, er ikke ille. Men de småpakkene gir lite energi, så da må en tilføre litt, eller legge inn flere måltider. Det finnes da mye annet, enn ren havregrøt. En får da kjøpt poser hvor det er div. kornblandinger (3 - 4 forskjellige), med div tilbehør som gir smak. Det er noe helt annet enn havre. Selv bruker jeg mye brød, så lenge det er praktisk. Men selv da inntar jeg en porsjon kornblanding, men den blir jo mindre enn hvis jeg ikke har med brød.

Tror regnestykket ditt er litt feil. Jeg har også en pakke Eldorado nuddler (med kjøttsmak) liggende. Pr.100g er det følgende: Energi 358 kcal, fett 3,3 g, karbo. 71g, protein 10,8g., samt div annet. Pakken min inneholder 68g nudler. Så kan folk regne selv. Men, jeg kommer til 243 kcal og 48g (71 %) karbo. Ser en på vanlig pasta, som ikke har med energi fra buljong og olje, er tallene pr. 100g: 360 kcal, fett 2g, karbo 70g, protin 13g. Data er fra ei pakke Sopps makaroni. Men, det er tilsvarende innhold i andre pastatyper. Så, det er ikke fullt så ille. Og en kan jo enkelt øke mengde pasta og vann (og kanskje noe buljong), for å få noe mer næring per måltid. All pasta (nudler, spagetti, makaroni, div. pasta), er jo av drumhvete, noe som inneholder noe høyere andel protiner, enn norsk hvete. Men den har noe mindre mineraler, da mer av det ytre av kornet er fjernet. Drumhveten lages vel også av en annen hvetesort enn den vi bruker i Norge. Er ingen ekspert på kosthold, uttaler meg mest av egen erfaring og noe testing opp i mellom årene. Pasta er rik på raske karbohydrater. Og mitt intrykk er at en "går" ikke så lenge på dette, som med oppbløtt/kokt havrekorn, eller blanding av div korsorter. Tross tilsvarende næringsinnhold! Tror dette går på måten kornet er produsert på og hvordan vi forbrenner de ulike korntypene. Det fungere i alle fall slik for meg. Men sprintere i bl.a. langrenn bruker mye pasta til frokost. Og "Sydlendingene", bruker det nok til mer en sprint, men de går ingen 3, eller 5 mil på pasta. Å forsøke å leve på pasta i fjellet, uten skikkelig middag (fett og protiner, m.m.) i løpet av døgnet, er i alle fall tull. Men jeg går lengere ved å benytte brød, eller kornprodukter både til frokost og lunch, enn pasta.

Prøv å lage en god smak, kun med vann. Dette til tross for at det er enkelt. Da slipper du problemet med slim. Og du bruker vel ikke Biola, i oppvarmet kornblanding? Spiser du det kaldt? Korn bør trekkes i varm veske. Jeg er praktisk og da ønsker jeg det enkelt på tur! Men dette er ikke så ille, som mange tror. Forsøk selv og test litt forskjelig. Ser du igjen nevner havregrøt, fortsett å teste kornblandinger. De jeg nevner, har 3 - 4 typer korn. Det gir mer smak, enn den kjedelige havregrøten. Greit med nøtter, for smakens skyld. Men vær klar over, at det er i hovedsak fett og proteiner. Du går lengere på kornprodukter (om dagen), enn på nøtter. Spis heller nøtter på kvelden, hvis det er mer enn for smakes skyld.

Jeg har brukt de i mange år, kanskje 25 - 30 år. Husker ikke når jeg oppdaget den produsenten og produktene. Fra oppveksten benyttet vi ofte havregrøt, eller havrevilling. Men jeg har mange fått mange aha- opplevelser, på av forskjell på "tung frokost" og frokost med eks. egg og masse bacon, kontra korprodukter. Axa har mange typer, men groft sett samme energi innhold. Men de varrierte tilsettningene, som rosiner, nøtter, o.l., endrer energi innholdet per porsjon. Men finner en en blanding en liker, kan en også tilføre slikt. Test forskjellige og eksprimenter litt og om du trenger å tilføre noe ekstra. Bruker vel ofte å velge en blanding med tropisk fukt (som du) og om nødvendig tilføre litt ekstra annet. Har ofte en par forskjellige typer med meg på tur, for å varriere litt på smak. Som oftest er en med musli også med. Bruker ikke melkepulver. For meg er det bare bryderi og jeg synes kornblandingene er bra uten.

Jeg spiser ikke - havregrøt! Kanskje du skulle forsøke en (el. flere) av de mange korblandingene som er på markedet. Bl.a. Axa har mange som er bra, men det hender jeg tilfører litt ekstra, selv om de har blandinger med både tørket frukt, rosiner, nøtter, m.m. Men så bruker jeg kun vann og ikke noe melkepulver heller. Det er jo annet også som gir tilførsel av raske karbohydrater. Turbo karbohydrater er vel pasta, men en går ikke lenge på det. Må vel "legge inn" 1 -2 ekstra småmåltider, hvis en skal bruke det fra morgen og utover dagen. Fett og proteiner er jo grovt sett, mat for å reparere skadde muskelfibere og bygge nye, så det bør vel i hovedsak spises til kvelds. Det er karbo, som gjelder på dagen. Du finner nok noen som passer deg, hvis du tester litt forskjellig. Husk også (som du er inne på), at mye er vane og det er utrolig hva en kan venne seg til.

Tørket korn, er det vi ofte kaller "raske" karbohydrater. Men de er ikke så raske, hvis kortet ikker er trekt i varmt vann/veske, eller småkokt i min . 5 min. Da er kornet mer tungtfordøylig og næringsopptaket dårligere. Jeg koker aldri mine kornblandinger. På tur heller jeg kun kokende vann over og lar det trekke i 6 - 7 min og legger et lokk oppå koppen. Da er kornet gjennombløtt og en får raskere efekt av karbohydratene.

Er enig i at kart uten missvisning påført, er å ta sjanser, spessielt i Nord. Men I Sydnorge er det (normalt) lite å bry seg om. Har holdt meg til Tropografiske kart i alle år og der er det oppført. Men, regnestykket ditt er vel litt feil. Er vel litt drøyt med 4 km feil, på en distanse over 20 km. Prøv x = 20 x tan11 Flertallet i 71 grader nord, vet jo ikke forran og bak på et kompass. Men det finnes jo unntak, som bærger dem i "havn".

Gratulerer med dagen! Er i samme situasjon som RE, så det blir ikke barnetog på meg. Få se på det lokale toget fra sidelinjen og litt på TV, da jeg selv har spilt i skolekorps i 5 år. God korpsmusikk og fin marsjering er en nytelse. Her er det overskyet 12 grader, men det regner ikke. Mulighet for bedre vær utover dagen, så jeg er litt avventende. Vet en del likesinnede venner og bekjente bruker å møtes i Drammen på ettermiddagen for feiring og med utepils, el. annet drikke og kanskje noe mat. Men det betinger bedre vær, ellers blir det håpløs trengsel på kafeer og resturanter. Da er det bedre noen andre løslige avtaler. Men, været vil avgjøre en del i ettermiddag og kveld.

Et totalforbud, bestemmes vel av kommunestyret og ikke av brannsjefen. Men at de gjør det etter råd fra brannvesenet, er noe annet. Uannsett - da kalles det et Totalforbud, i aktuell kommune.

I prinsippet er jeg enig i, at den nye "loven" er en oppmykning av forskriftene. Men, så var det praksis. Etter min mening, tror jeg ikke brannmannen mente loverket/forskriften, men følgene av hvordan "allmuen" tolket den. Nemmelig folks oppfattning av forskriften. Noe jeg forsøkte å forklare i går kl 19:54 og i første avsnitt. Men jeg har også tidligere sett at brannvesenet har misstolket lov og forskrift, både skriftelig og opplevd det muntlig. Kan være at de ikke kjente lovverket, men jeg mistenker en bevisst feilinformasjon! Vil også nevne, at jeg tror "allmuen" oppfatter den nye forskriften som en skjerpelse og ikke en oppmykning. Fordi de ikke vet hva den innebærer. Ser nå bort fra folk her og på forum, hvor dette er klarlagt. Det er ikke alle turgåere/jegere (hundre tusener), som er værken her eller på aktuelle forum. Ellers er jeg enig i, det du skriver.

En kvistbrenner, er kanskje noe lettere å kontrollere, enn et bål. Og med noe mindre fare for jordbrann, enn et bål på mark. Men faren for gnister som kan fyke (ved et vindkast), er vel omtrent det sammen som et lite kaffebål. Så dette er, etter min mening kun litt bedre enn et vanlig lite bål. Vil påstå at et apparat, enten det er rødsprit, parafin og gass er tryggere, så sant apparatet står støtt og er under tilsyn er tryggest. Noe mer skepisk til bensin på primusen. Det apparatet jeg strekker meg lengst med, er et lite Esbit kokesystem. Men en må ikke brenne noe heller, hvis en ikke har rett utstyr, eller det er utrykt.

Interessant. Men, forklaringen er vel enkel. I den gamle loven/forskriften, hadde selv brannvesenet sev bevist, eller ubevist feiltolket lovverket, og benyttet ordene "skog og mark" som forbudsone. Det gjalt jo ikke i hager, utmark og på fjellet, selv om det ble bedyret bøter i madia for brenning. Men media opplyste aldri, hva som skjedde med de, som nektet å betale boten! Så det oppsto nok en trend (som brannvesenet ønsket), at folk flest ikke brant i sentarale strøk og var forsiktig også i skog, utmark og i fjellet. Ved medias hjelp (bevist, eller ubevist) ble det mye fokus på såkalt ulovlig bål, eller brenning. Kan nevne et av flere hysteriske tilfeller, jeg har opplevd etter bråtebrann på egen eiendom. Normalt så brenner jeg av ca. 3 mål, av min eiendom med "daugrass" hvert år. I prinsippet, så lager jeg en branngate, etterhvert som det tiner på våren, i delvis skrånende terreng. Så det som er bart og tørt, så brenner jeg, så sant det ikke er fare for sprening, eks, vind. Denne gangen ble jeg anmeldt for brenning av en forbipasserende taxisjøfør, fordi ha så det røk av et lite "belte" rundt min innkjørsel. Han så ikke at det var snø i det meste av området, bare at det røk. Ingen mulighet for spredning, selv med vind, noe som ikke var tilfellet. Eiendommen ligger langs en fylkseveg, men er også beskyttet av en elv og en veg som går rundt eiendomen, Må en del viind til, før det skal bli fare og tørt i området rundt. Men brannvesenet rykket ut, da det i andre deler av kommunen var bart og de hadde fått en anmeldelse. Må også skyte inn, at en av deres "inspektører", bodde ca 200m fra min eiendom. Han visse om forholdene og kjente min eiendom. Dette var på dagtid og han gikk nok ikke turnus. Mulig han ikke var på jobb, men.... Uansett, brannvesnet annkom og forstod at dette ikke var noen fare. De kom likevel med noe formaninger, Noe jeg kviterte på, med å henvise til forskriften. Da ble det stille. Etter at jeg flyttet til denne eiendommen for ca 20 år siden, har det vært noen episoder med brannvesenet grunnet "bråtebrenning", også kvistbrenning, men aldri mottatt noen bot. "Etterhvert" ringte jeg konsekvent til brannvesenet i forkant, når jeg skulle brenne noe etter "bålforbudet" inntråde. Det må jeg fortsette med, også etter den reviderte loven, da unngår jeg mest ubehagliheter. Kan innskyte at brann (ut av kontroll) på min eiendom (er etter min mening), lite fare for omliggende områder. Benytter også tåkesprøyte, for å begrense og kontrollere branngatene ved behov. Selv om jeg ikke er en godkjent branmann, har jeg likevel en del kompetanse opp i mellom årene. Allerede fra 6 - 8 års alder (med bråtebrenning/bål,) var jeg en del av brannsikkerheten, både for hjelp til naboer og eget småbruk. Vi hadde ikke tilgang til vann, så vi benyttet (tette) grannkvister for å "slå ut" flammene. Tilsvarende benyttes også i dag. Også en del av brannberedskap på skip (med røkdykking), selv om det er urelevant her. samt div. brannkurs. Har også erfaring fra bekjempelse av jordbrann, bl.a. i et STEINBRUDD! Vi klarte etter flere timer å slukke brannen, ved hjelp av spader, hakker og krafser. Både gravemaskin og brannvesen ble vurdert. Men faren for ukontrollert spredning var liten. Men jordbrann er noe av det skumleste jeg vet om og har like mye respekt for, som vind. Så, være forsiktige, spessielt i skog med myk grunn (mye humus). Er en utrygg, la være å brenne.

Når jeg leser mange av svarene her, kan jeg ikke dy meg. Og jeg får sikkert kommentarer tilbake. Sikkert mye interessant, for enkelte folk. Og jeg vet, tur - er tur, uansett hvor lang den er. Men, når jeg leser slike tråder, undrer jeg på hvorfor folk er på tur i naturen? Mulig at TS ønsker å gå/vandre kun et par km/dag og bruke resten av tiden til matlaging. Ikke vet jeg. Men virker som enkelte bruker mer tid på å lage frokost, lunch og middag, enn de er på vandring! Er det dette TS etterspør?

På kortere turer, er det ikke kritisk med grønnsaker. Men av det du nevner, får en i poseform. Brokoli holder seg dårlig i varmen, blomkål noe bedre. Men alle grønnsaker mister vel mye av sine viktige vitaminer i varmen.

Hvis folk er på vandring, blir det tungt med å bære på en feltspade og en finner vel ikke myrer over alt heller. Men på kanoturer, hender det jeg benytter meg av det. Eller er det lite kjølige steder, hvis det er 25 - 30 grader i skyggen. Og under gange, kan det likevel bli ganske varmt i sekken, hvis det er slike temperaturer i skyggen. I sola kan det nok bli 35 - 40 grader. Men dette kommer jo ann på vær, sted, o.l. Selv går jeg lite i hetebølger, benytter mest kano på den tiden.

Frysetørkede middager som Real er jo både lett og praktisk. Selv om en også får både frokost og lunch fra Real, har jeg aldri benyttet med av det. I steden for havregrøt, kan du kjøpe korblandinger fra bl.a. AXA. De har mange forskjellige typer og med forskjellig smak. Og med tørket frukt, rosiner, nøtter, m.m, sammen med div. kornsorter, er det brukbar smak UTEN melk. Så jeg koker kun opp vann, heller over kornet og lar dette trekke i min. 5 min, i en trekopp/kopp, så er kornet oppbløtt. Enkelte av korblandingene har ikke rosiner/nøtter, men det kan kjøpes seperat og tilføres, hvis en likevel ønsker en blanding uten dette. Kjøp noen forskjellige pakker og test hjemme. Selvfølgelig så er det ikke melkesmak på korblandingen, men for meg er dette greit. Bruker en brød/polarbrød, er det mye å få på tube. Div. tubeost (skinke, reke, bålskimmer, m.m.), makrell i tomat, kaviar. Det finnes også hermetisk makrell i tomat i små beger og mindre bokser. Ellers klarer både (salt) spekeskinke og saltpølse seg bra i varmen. Prøver likevel å skjerme maten/pålegg i sekken, så det ikke blir unødig oppvarmet. Selv om Toro har mange gode suppeposer, blir det for mye suppe for meg, på aleineturer. Da er posene til Knorr bedre, kun 0,5 liter suppe. Foreløpig er ikke utvalgt så stort, men trolig kommer det mer. Spessielt suppene med sopp og den med asparges, kan annbefales.(hender jeg benytter dette hjemme også).Tilfører gjerne litt snarkokt makaroni, hvis jeg tar bryet med supper, da får en også med lettfordøylig hvetekorn. Bruker selv mest korn og brød til frokost og lunch sommerhalvåret. Har ingen tips til Snacks. Hvis det ikke er for varmt, hender det jeg har med litt sjokolade, ellers ikke noe.

Det med utheving, gjelder kun et såkalt "Totalforbud" og skal varsles i media. Endringenen i lovverket er en lempning av regelverket om det kan benyttes bl.a. "åpen varme", selv om områdebegrensingen er fjernet. Det tidligere feiltolkede ordet Skogsmark, kommer fra Skogbruksloven. Og den definerte skogsmark, som drivverdig skog. Men vær obs på, at det forbudet kan innføres på "kort" varsel!" Ofte gjelder det fra samme dag det varsles. Kos deg med bål, hvis forholdene tilsier at det er forsvarlig.

Bomull fungerer over det meste av landet (fra sør, til nord), ser bort fra sør vest- og Vestlandet. Bommull kan også impregneres, da tåler det mer, enn en liten regnskyll. Mulig det da mister noe puste egenskaper, men har ikke sjekket forskjellen. Alle mine jakker og bukser i bommull, er impregnert. Men det finnes også reserveløsninger mot regn og regnbyger. Tynt elastisk tregntøy, som en kan ha i sekken hvis været er utrykt. Veier lite og tar liten plass. Og kombinerer en lang jakke og lårings, tar det 1 - 3 min å skifte, eller ta på regntøyet. Etter min mening er også tett bommull, det beste på vinteren. Jeg har mange jakker/bukser, noen tynne og luftige, andre noe mer tette og til de tetteste. Og det brukes etter årstid og behov. Ja jeg har en Gore Tex dress også, samt noen vadmels klær, men de brukes lite. Microfiber uten membran, er også luftig hvis en trenger et lett ytterplagg, som puster godt.

TS. Som andre har nevnt, meld deg inn i raseklubben snarest, alternativt en annen raseklubb som er aktive i nærmiljøet (de kjenner treningsmetodene). Det er også en del jegerforeninger (jakt og fiske), som har gode og aktive fuglehundgrupper. Det får du råd og kan bli med på treningssamlinger. En fuglehundjeger (i nærområdet) kan også bidra like bra, forutsatt at han har dresserte fuglehunder. Det finnes enkelte Valpekurs, 3 - 6 mnd. Men å vente (med viktig dressur) noen måneder, kan by på problemer senere for uerfarne hundeeiere. Kommer ikke til å lage noen utfyllende oppskrift og den passer heller ikke for alle hunder og hundeeiere. Men etter min mening, bør hovedfokus nå være å få valpen renslig. Dernest etablere gode rutiner med foring og lufting, hva som er lov og ikke i hus. Husk at et lite nøste av en valp ikke bør få lov til "ting", som en voksen hund heller ikke bør få lov til. Et eks. Valp får lov til å hoppe opp i møblementet/sofa/senger. Hva når hunden blir voksen, er det ønskelig at hunden får lov til å være i sofa, senger, o.l.? Kanskje den kommer inn fra tur og hopper opp i møblementet med sølete bein/pels. Skal det virkelig være nødvendig å både vaske poter, bein og kanskje hele hunden, etter hver luftetur? En GS (langhårede hunder) er støvsuger for bøss og skitt/søle. 1) Av tidlig dressurkommandoer, mener jeg det er viktig (fra første dag) å lære en valp hva et NEI er! Det danner grunnlaget for for hva som er lov og ikke, både i hus og utenfor. 2) Innkallings kommandoen, ønsker jeg personlig at skal være innlært, FØR valpen kan løpe fra meg! 3) I vanlig Linedressur (grunndressur) inngår en særs viktig kommando, for stårende fuglehunder og det er "Sitt kommandoen"! Den vil senere bli en "stoppkommando" (stemme/fløyte), som går på både sikkerhet og nødvendig på både på jakt og jaktprøver. No 2. og 3. er veldig viktige i jaktdressur, men no 1 er med på å danne grunnlaget for kontroll. Tren aldri, uten at valpen har fokus på deg. Ungå mange repetsjoner, gjerne bare 2 -3 repetisjoner. Mister valpen fokus - stopp. Litt lek mellom hver repetisjon (innlæringsfase - senere bare litt ros) og noe mer etter økten er ferdig. Forlang ikke, at alt skal være perfekt med en gang, men ros all fremgang. Og ikke mist tolmodigheten, prøv å være rolig og veiledene. En kan trene flere økter en kveld (og mange en fridag), bare valpen får litt fri og annen adspredelse mellom, kanskje også mat og litt hvile. Husk også at valper, er som unger, de glemmer lett, selv om de forstår en kommando. Ellers er selvfølglig kos og trygghet viktig, i begynnelsen. Det med rypevinge, er ikke noe du bør ha fokus på nå de første ukene. Og meningene er delte om dette. Jeg benyttet det litt for maaange år siden, men på senere hunder har jeg ikke benyttet det. Det blir mest "synsstand", noe som jeg ikke har noe tro på. Men det kan selvfølgelig brukes for å trene reis og stoppkommando, hvis valpen/hunden ikke "låser" seg i stand. En av bakdelene er, at en kan få "trege reisere" på enkelte hunder. og som "standtrening" mener jeg det er bortkastet energi. Hunden skal lære å bruke nesa, ikke øynene på jakt. Skal du bruke det, kan det godt vente minst en måned. Tror jeg stopper der, før det blir en avhandling. Men, kan anbefale "Tuppen og lillemor" på FB. Der er det tusener av jegere og opretttere av stående fuglehunder, samt dommere for stående fuglehund prøver. Mye info å få der, selv om det er "mange veier til Rom" og det kan bli forvirrende. Beste er å ha en dyktig gruppe, eller veileder i nærområdene dine. Lykke til!

Selvfølgelig vet ikke jeg noe om dine kunskaper, eller deres felles vennetjenester. Men for meg virker det som du kommer trekkenede med fler og fler særordninger, som gjelder deg, etter hvert som det diskuteres. Da burde du kanskje ordlagt deg andreledes i begynnelsen. Og ikke fremstå som, at dette var ok, for alle her på forumet. Og det er mulig du har kompetanse til tynning. For jeg antar det er det, du vil frem til. Hvis ikke, er det et verditap for grunneier! Hverken jeg, eller noen hundre i bekjenskapskretsen, har så snille (dummsnille) bekjente. Så jeg tviler på, om det er mange som får til slike avtaler. Men det jeg ikke forstår,er at en mann med din kompetanse om tynning, IKKE klarer å finne annet lovlig brennbart virke i skogen? Det overgår min forstand. Men har ikke påstått, at jeg er så "glup".

Fremdeles er det tusenlapper, i hvert tre! Må være dummsnille grunneiere. Så dette er nok ikke noe folk skal bassere seg på, at de får tillatelse til å gjøre. Og jeg undrer sterkt på hvor erfarne folk er, hvis de må ty til friske trær. Jeg har mer en 50 år erfaring fra skogsområder og har aldri behøvd å benytte med av friske trær. Heller ikke på årlige kanoturer. Ser nå bort fra planter som røsslyng og einer i fjellet.

Minner om innlegget til Bjørn, på søndag (#6) og siterer første setning: Läs Straffeloven kap 27 §323.

Det er vel ikke tynning, vi diskuterer her. Og de færreste friluftsfolk vet hva dette er og hvordan det skal gjøres.