Tiur3
-
Innlegg
1 623 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
2
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av Tiur3
-
Skal komme med noen kommentarer. Kan ikke si at jeg kjenner produsenten, det var vel mange av dem i Solingen. Men de var kjent for yppelig kvalitet og produserte alt av kniver, ikke bare barberkniver. Min far sverget til sin lille lommekniv fra Solingen og med tønnemerket. Den hadde svart bakelitt, som sideplater og stålet var godt karbonstål. Men da Sveitzerene kom med sin billige kopi, la de vel ned produksjonen. Tragisk! Type og form på kniv er kjent og mange produserte lignende kniver og med hornskaft. Var å se i de fleste sportsforettninger fra 60-tallet og senere også i endel i våpen- og jakt butikker til 80-tallet. Og noen blir vel fremdeles produsert. Har vel en selv (i en eske, et sted), men den har noe mer Bowie preget blad, eller ganske lik og med sideplater i horn kjøpt på 60- eller 70-tallet. Men, det er en Puma kniv. Ser ut til at stålet har fått gravrust, i så tilfelle må det files (dragfiling)/slipes, eller pusses vekk med smergelpapir. Om du velger å overlate dette til en proff, eller "fikser" dette selv er opp til deg. Hvor grovt smergelpapir du bør bruke vet ikke jeg, det er avhengig av hvor dypt gravrusten går. Så du får prøve deg frem. Kjøp litt forskjellige ark, fra min. P180 og oppover til min. P800. Da blir det nok brukbart, men når du går på noe slikt burde overflaten blitt polert, da er det mindre fare for ny rust. I så tilfelle bør du også kjøpe P1200 og avslutte med polering. Det kan være en fordel å lage slipestikker og feste smmergelpapiret med dobbeltsidig tape, for alle rette flater. Trolig har også tangen fått rust, så det hadde sikkert vært en fordel å løsnet skruen på toppen (en slags knopp) av skaftet, demontert skaftet og stoppet rusten på tangen. Du kan sikkert lage en "nøkkel", for å løsne skruen. Antar det er lærstykker, som er mellomlegg i skaftet, det bør innsettes med fett. Du får kjøpt egent nål og tråd, hos flere, bl.a. Skinnlåven. Da kan du fikse sømmen selv.
-
Er vel bare arbeidstøy og de tykke militære jakkene i bomull, som er av de mest slitesterke. Vadmel er nok både slitesterkt (har 3 jakker, men lite brukt) og tåler glør godt godt, men de er ganske varme for allsidig bruk. Den jakka jeg har brukt mest, er en tykk militærjakke i tettvevd bommull, ble kjøpt i Nordamerika, i 1968. Mener det er en amerikansk M67 model, ensfarget grønn. 4 store utvendige lommer og med hette i krage. Utover 70-tallet og til litt inn på 80-tallet, brukte jeg den (som aktiv konkuranseskytter), ca 4 d/uke, året igjennom. Fra ca 84 begynte jeg også med kanopadling og jakka var en natulig ytterbekledning og har vel vært med på ca 350 - 400 dager bare med kano. Og hvor mange hundre dager den har vært brukt i fjellet (på jakt og noe tur) fra 85 vet jeg ikke. Den ble jo også brukt en del på jakt i skogen, de første årene. Men spessielt for skogsjakt, så har jeg kjøpt en del andre jakker, som har vært brukt mer. Var først for ca 8 - 10 år siden, at jeg kjøpe min første dress i gore tex, men den/de blir fremdeles lite brukt. Den M67 jakka har vært pensjonist, de siste 10 - 12 årene fra jakt og lengere turer. Men blir fremdeles tidvis brukt hjemmlig. Utvendig er det lite slitasje å se, bortsett fra på ryggen. Stoffet der har fått antydning til slitasje etter div, sekker, både "tunge" rammesekker og div andre mindre og lettere sekker. Lommene er fremdeles intakte. Inv. har foret blitt slitt i stykker nederst, ellers ok.
-
Kan ikke så mye om kikkerter, er bare bruker. Men til padling så er vel 6, eller 7 ganger forstørrelse maks. Og vet jo ikke noe om ditt budsjett, men her er en jeg tror ville passe: https://www.kikkertspesialisten.no/nettbutikk/monokular/zeiss-mono-6x18-t De har jo billigere kikkerter også, men med litt urolig underlag, er det ennå viktigere med kvalitet på linsene. Og det må en betale for.
-
Innkjøp av ny håndholdt kikkert. Budsjett 3000,-
Tiur3 svarte på mmmpils sitt emne i Alt annet utstyr
Er ikke noe ekspert på kikkerter. Selv om jeg også er jeger, har jeg ikke behov for jakt i skummring, eller mørke. Så, dette er litt utenfor min erfaring i felt. Har vel heller følt det store behovet for dyre kikkerter, selv om jeg tidvis har sett i andres. Mine er billige, både lommekikkerter og litt større. Og det jeg helst bruker er lommekikkerter. Men som tidligere sjømann (med noen års erfaring, fra stykkgods båter), var det mest vanlig at det ble benyttet 7x - 7,5 x kikkerter, av grunner Bjørn J nevner. Kun på en båt hadde vi også en 8x, blandt kikkertene. I rolig sjø, var den bra. Likevel var dette kvalitets kikkerter og som også var beregnet på skumring og mørke. Å kjøpe billige hånholdte (under 10 -25 tusen), med forstørrelse på over 8x, er bare tull. Linsene er ikke nøyaktige nok og en får litt flimring i kikkerten, som gjør at en i beste fall ikke ser bedre enn i en 7x (uten støtte) og ofte dårligere. Flimringen er nok oftest vanskelig å SE, men med kvalitets kikkerter, så SER en bedre og tydeligere. Mye jegere på kammeret.no, men de kommer nok med forslag om kikkerter til 15 - 40 tusen. Dyrest - er best. Har TS annledning til å besøke en forhandler, som har litt utsikt (fra butikken), så reis dit og test forskjellige. Magasinet i Drammen, er en av dem. -
TV-program om ekspedisjon i Finland/Finnmark
Tiur3 svarte på Bendiken26 sitt emne i Ski og vinteraktiviteter
Mener L. Monsen hadde en lignende tur, for mange år siden. Men, det kan jo være andre også. -
Ok, brukt sag. Men hvis han ikke var proff, tviler jeg på at sverdet er utslitt. At det blir grader ut på sidene av sverdet (etter eks. antall timer), er vanlig og mest i front. Men det er vanlig vedlikhold, å file, eller slipe vekk. Men er sverdet skadet, kan jo dette være årsaken. Om tennene er skadet (dårlig filt), ser du på tuppene. Da er de blanke, som på en vanlig sag som har slitte, eller skadde tenner. Jeg kontrollerer alltid etter filing, at jeg har filt tilstrekkelig, så det ikke er den minste antydning til blank spiss (bue på sagkjede). Sikkert fornufitig å kjøpe egen sag, da har du bedre kontroll på sagen og hvordan den blir brukt. Jeg låner ikke ut sagen til hobby brukere, selv ikke egen familie.
- 14 svar
-
- 2
-
-
-
Fikk lyst til å kommentere dette, men må komme med noen spørsmål først. Tror ikke du er tømmerhugger og da undrer jeg på hvordan du har klart å slite ut et sverd. Jeg er heller ingen tømmerhugger. Kjøpet en velbrukt Husqvarna sag i ca 93 (med velbrukt sverd) og har siden felt og kappet opp ca 2,5 faver hvært år siden. Av utvendig slitasje, var nok saga brukt av en proff og ikke hobbybruker. Sverdet er fremdeles like bra i dag! Men det må vedlikholdes og det gjøres hvert år. Rengjøring (trykkluft), fjene grader og snu sverdet 180 grader hvert år/regelmessig. At en hobbybruker skal være nødt til å bytte sverd, tror jeg tilhører skjeldenhetene. (Men også litt avhengig av måten saga blir bukt på). 1) Har du kjøpt ny sag, eller brukt? 2) Hvor mye har du brukt saga? Du skriver at kjedet er nesten nytt, men jeg har også inntrykk av at andre har tilgang til saga. 3) Er du sikker på, at ikke du (eller andre) har vært intill metall/stein, siden du monterte nytt kjede? 4) Hvis kjedet er filt, er du sikker på at det er filt bra og likt på alle tennene? 5) Er du rutinert nok til å holde samme vinkel på fila (hele veien) og på hver tann? Hvis saga er relativt lite brukt, tviler jeg på om sverdet er kaputt. Selv i et nytt sverd og med nytt kjede, er det litt slark i sporet (tolleranser). Og hvis sagkjedet er skadet, eller filt feil "hugger" sagkjedet til en side, når kjedet vekselvis tar tak og slipper (tar lite) på dårlige/skarpe tenner. Da blir det en viberasjon i kjedet, som også skaper slike spor du viser til. Et for slakt kjede, forsterker dette! Selv et slakt kjede kan skape noe av det samme, hvis ikke brukeren er rutinert. Å sette taggene (på saga) i veden, før du begynner å sage, vil hjelpe deg å føre saga rett igjennom. 6) Du nevnte at kjedet er riktig strammet, er du sikker på det? En må bruke litt kraft, når en sjekker strammingen. Er du noe usikker på om alle tennene er perfekte, kjøp et nytt kjede. Og vedlikehold det sverdet du har. Løser det problemet, er det filingen, eller skade som har oppstått. Er du god til å file, kan du selvfølgelig file over 3 - helst 4 strøk, på hver tann og se om dette løser provblemet.
-
Ser du har vært en del i Drammensområdet, også i Finnemarka. Og kartet har du også. Hvis du velger løsningen med buss 71 (sjekk! Tidligere i dag, viste den feil reiserute, men nå ok.) fra Asker, har det ingen hensikt å få taxi til å komme til de stedene du nevner. Bjørkesvingen er et sentralt sted på Tranby, hvor det ofte står taxi. Men er du på bussen 71 fra Asker, så korsponderer den med Sylling bussen, ved Lyngårkrysset. Bussen går videre ned til Lierbyen, som er hovedknutepunkt for bussene og hvor taxi har en hvilebu. Du får sjekke tidene i tabellen, men trolig er det like bra å bli med bussen til Lierbyen og reise tilbake med Sylling bussen. Skal du bestille taxi, så få den heller opp til Lyngåskrysset og Kivi butikken der. Uten å ha sjekket, anntar jeg det er minst 1 mil, fra Lyngåskrysset og opp til Asdøl og det tar tid. Du må gå i veibanen omtent hele turen og normalt er det en del trafikk. Ikke å annbefale. Det er ingen skog, mellom Tranby og Drammen. Det er en snarvei via opprinnelig Kongevei ned til Lier sykehus (nedlagt) og derfra til Lierbyen. Men det blir for knotete å forklare. Og jeg mener du har bedre løsninger.
-
Vil jo være tullete å måle oppå "lenkene"! Det er en ca 2,5 mm tynn metaltråd, som er bøyd. Mittpunktet på den, kanskje 1 mm2, får omtrent samme flatetrykk som spissene på piggene. Det som kommer under der, blir knust. Og på de marginale sidene (av tråden), så sklir snø (selv bløt is) til sidene. Med noen cm snø oppå is, vil de aldri få noen betydning for bærevene. Dette gjelder tildels også platene, som piggene er bøyd opp fra. Uten å ha målt og regnet på det, er det trolig ikke mer enn ca 8 - 10 cm2, fordelt på flere punkter. Disse flatene får så stort flatetrykk (kanskje 5 - 6 ganger større kraft, enn det en har under hele sålen på støvel/sko), at i de fleste tilfeller er også disse uvesentlige, for hvor dypt piggene vil nå. Først ved spessielle forhold med bl.a. veldig bløt is, kan de få betydning for bæreevnen. Men da er allerede piggene presset ned 14 mm ned i underlaget, så en går nok trykt.
-
Er du interessert i Finnemarka (Drammensmarka, er en del av Finnemarka), bør du kjøpe turkartet Finnemarka. Selv om en kan benytte Norgeskartet (div. digitale løsninger) for å navigere, så er det mye både historisk info., stedsinfo., detaljert fiskeinfo., turforslag, m.m., som er vanskelig - tildels umulig, å finne andre steder. Så, det er værdt pengene. Det er også en egen gruppe på FB.
-
Er ingen isklatrer, eller fjellklatrer, men å prøve seg på Asdøljuvet nå, så tror jeg du trenger mer utstyr enn det du har. Jeg har samme brodder og pro. versonen, men ville aldri forsøkt meg på dette området nå. Selv å gå med truger (utenfor juvet), vil nok fungere dårlig i de tildels bratte skråningene, uten helløfter på trugene. Selv om du kommer opp, et det en del kuppert terreng nord til skogsbilveien, som kommer inn mot Asdøltjen i nordenden. (ikke brøytet helt frem) Er sikkert noe reiseinnfo. i linken jeg har lagt ut tidligere, også skiforeningen i Asker, har noe. Men kan informere litt om offentlig transport i området, enten det blir brukt nå eller sommerstid. Det er ruteselskapet Brakar, som kjører bussene i Lier. Asdøl og Asdøljuvet ligger jo like før (syd) tettstedet Sylling og langs Ringeriksvegen - Riksveg 285. Fra Oslo, er nok det enkleste (og dyreste) å benytte tog til Drammen og så benytte buss derfra. Men det ser ikke ut til å direkte buss fra Drammen og opp Ringeriksveien lenger, så da er det to alteernativ. Buss 63 kjører fra Drammen, via Lierbyen og så opp Vestsideveien (innfallsport til Finnemarka) til Sylling. Vente på buss (62) sørover, eller gå ca 1,5 - 2 km, til Asdøljuvet. Alterniativ 2 er tog til Asker, buss (usikker på nummer - noe tull, så sjekk selv) videre til Tranby og Lyngås krysset, eller til knutepunktet i Lierbyen. Overgang til rute 62 (Lyngås, eller Lierbyen), opp Ringeriksveien til Asdøl. Kommer en ned skogsbilvegen fra Asdøl, så kommer en ut ved Østre Enger gård, til Ringeriksvegen. Derfra er det ca 2 - 300 meter sydover til Vikerkrysset, tar en så til høyre, så er det noen få hundre meter bort til Sylling sentrum. Der er det direkte buss tilbake til Drammen. Er nok det enkleste tilbakeveien fra engerområdet. Bussene i Vestsideveien går min. en gang i timen, mer usikker på bussruten i Ringeriksvegen. Brakar har noen busser som går helt til Oslo, men trolig er det bare "arbeidsbusser". Det går også noen Ekspressbusser, som korspongerer noen steder etter Asker. Men sjekk en ruteplanlegger, for hele strekket.
-
Vet ikke om noen som har gått Asdøljuvet på vinterstid. https://utiskogogmark.wordpress.com/2015/08/26/asdoljuvet-lier/ Tror det kan bli utfordrende, uten utstyr for isklatring. Det er flere partier som kan bli vanskelig, spessielt en foss. Hvis du ikke har gått der før og er kjent, så ligger det mange bilder på skiforeningen.no. Tviler på om det er noen stier, som kan brukes nedover på tilbakeveien - vinterstid. Men skogsbilveien fra Viker og opp til Asdøltjern brøytes (nesten til vannet), så den kan du bruke på tilbaketuren. Kort veg nordover, til den veien. Se kart. Vil tro Kjøsterudjuvet i Drammen er enklere.
-
Har ikke sett videoen, men forstår problemet, når du løper med disse på slikt underlag. Da må en selvfølgelig regne mer mer slitasje.
-
Vet ikke når du kjøpe dine Pro. brodder. Er du sikker på at det er pro. versjonen? Jeg kjøpte mine for 2 år siden og målene bekreftes også av andre. Så her må det være forskjellige produksjons serier. Når kjøpte du dine? (egentlig er det vel produksjonsår, som er viktig)
-
Nei, de blir ikke lengere. Men, ikke så mye kortere heller, kun noe redusert lenge grunnet slitasje. En filer jo ikke på toppen, men brekker sidene opp til toppen. (er hva jeg ville gjort, for å beholde mest mulig styrke). Men tror vel at mye slitasje kan unngåes, ved bruke broddene på is (islagt underlag) og ikke på asfalt og grusveger. Dette uten at jeg vet, om du gjør det.
-
Ha...ha... De som jobber der "nåtildags", vet knapt hva 2" x 4" er, det går i mm. Samme med gamle betegnelser som tommestokk. Egentlig et eldgammet utrykk, fra "forna dar", tommer, fot, alen, o.l. Men bl.a tommer var/er et praktisk utrykk, i steden for 48 x 98 mm. Men byggevarer har også endret og feilaktig gitt nye produkter feilaktige navn, som var opptatt. Eks. stikksag (el. vippesag), men det er en vanlig håndsag, som heter egentlig stikksag! Teoretikkere uten tilknyttning til bransjen, kan komme mange ulike benevnelser. Og da forstår de ikke andre, eller tidliger etablerte betegnelser.
-
Piggene kan du jo slipe/file opp igjen. (egentlig synes jeg du skulle gjøre det nå, etter å ha sett bildet av dine). Holdbarheten går vel mer på gummien.
-
Tror det er flere her, som må frem med tommestokken.
-
Ser du annta mye her. Jeg har målt de, det gjorde jeg før jeg skrev innlegget. Mine Pro. Sowline måler 14 mm! Det er kun målt med tommestokk, men jeg ser greit forskjell på +/- 0, 2 mm, som bla. a. tidligere tømrer. Kan selvfølgelig måle med skyvelær, men jeg tviler på om jeg bommer med mange tiendeler. Har også micrometer som måler tusendeler. Jeg har kun pro. versonen og kan ikke uttale med om forskjellene på de to. Reklame bryr jeg meg mindre om, det er kun en hentydning og noe en altid må være skeptisk til.
-
Har en eldre bror (passert 72 år), som skaffet seg slike sko med pigger. Og han er godt fornøyd med dem til løping/jogging. Han er vel ikke den typiske friluftskar, mer en tidligere idrettsmann, som liker å holde kroppen i gang. Men når han ikke kan løpe på ski (min. 3 ganger i uken) av div. årsaker i nærmiljøet, løper han på brøytede bygdeveier. Og da er nok sko, med tynne 9 mm pigger bra nok. Å løpe med Snowline, er nok ikke behagelig, uannsett type. Jeg har bare pro. versjonen, men bruker dem ikke til løping. De har 14 mm pigger og når det er noen cm med snø oppå isen, så klemmes vel også montasjen på 2 mm ned i snøen, noe som gir 16 mm "pigger". Samtidig bruker jeg dem på sko (og fjellstøvler), med grov såle, som gjør at piggene kommer ennå lengere ned i snøengrunnet større flatetrykk mot pigger og knaster på skoa/støvlene. Dette gjør at de tåler en del snø, før det glipper. De er også greie å ta av og på (etter behov), med litt styrke i fingerene. Så til sitt bruk, tviler jeg at det finnes noe bedre i dag. Bra på is uten snø, på is med en del snø over, også bra isete snø, hvor tynne pigger ikke får tak og sko/støver vil glppe. Men er en utsatt for en del isete forhold gjennom vinteren (eller enklete vintere), bør en vel ha noen alternativer. Det har jeg, selv om de kan være lite brukt enkete år. Jeg har aldri opplend dem som værken klompete, eller ustabilt når en går.
-
Ser jeg glemte Slettsnoken, men den har jeg nok aldri sett heller. Men den har vel både et stort brunt merke oppå hodet og to rader med brune flekker bakover på ryggen. https://no.wikipedia.org/wiki/Slettsnok Så jeg vet ikke om TS så hodet, før den forsøke å gjemme seg? Bildet er jo også tatt på litt avstand, så alle detaljer er ikke så tydelige. På mørke snoker/bueormer, er det jo vanskelig å se tegninger. Men den avbildede er jo lys og den gir kanskje også litt motlys (refleksjon), så her burde jo flekkene på ryggen synes godt. Ser ikke noe av dette, når jeg "klikker" på bildet til TS og zoomer inn. Mulig det er en snok, men jeg heller fremdeles til at dette kan være en Bueorm. Bueormen er også i snokfamilien og den største av dem. Vannsnoker finnes vel ikke i Norge, men i syden. Men slettsnoken skal trives godt i fuktige omgivelser også i vann.
-
Vet ikke om det finnes Bueorm, uten de gule flekkene. Men det er kun 2 store reptiler her i landet og dette er ikke hoggorm. Stålormen har til forveksling ganske lik i farge som Bueormen, men bare halvparten så stor og tynnere. Blir vel skjelden mer enn ca 40 - 45 cm lang, men fargene er vel stålgrå og brunaktig.
- 17 svar
-
- 1
-
-
TS. Det er nok en Bueorm. Som regel ikke større en ca 1m, men kan bli større. De kan varriere i farge, men er som oftest grå, eller gråbrun. Men kan være helt mørk. Beste kjennetegnet er 2 gule flekker bak på hodet.
-
Finnskogen med ski og pulk i uke 11/2018
Tiur3 svarte på Smaltur sitt emne i Ski og vinteraktiviteter
Samme regler i Norge. .:) Norge og Sverige har vel omtrent samme regelverk på dette området. Men, noen tar seg nok litt til rette. -
Er ikke noe ekspert på dette og så har jeg jo annet hofteparti enn deg. Men den sekken ville jeg kastet, eller brukt kun med noe småtteri nedi, som veide lite. For meg er ikke dette hoftebelte. Dette er jo bare en smal stropp, mest for å holde sekken inntill rygg/rumpe. For meg skal hoftebelter være brede (helst polstret, ved stor vekt i sekken) og de skal sitte nedenfor toppen av hoftekammen. Nede på hofta, hvis beltet skal bære noe vekt. Hvis du justerer sekken ca 5 cm lengere ned (enn på øverste bilde) og har noe vekt i sekken, kanskje det blir bedre. Antar at problemet er størst når du har lite vekt i sekken. Du kan jo også forsøke sekken, uten belte. Har selv mange sekker som er uten belte. De fleste gamle, men de fungerer da fremdeles.