Tiur3

TS. Usikker på hva du mener med teksten din? :) Hvis du tenker på en krysspeiling, så hjelper vel ikke det noe på missvisningen. Men du kan finne koordinatene, til det punktet du befinner deg i. Men en krysspeiling er litt mer omstendelig en det du beskriver. Ellers tror jeg du overdramatiserer det med missvisning, i nevnte område. Personlig tror jeg du burde være mer bekymret for avdrift. En GPS vil nok være et godt hjelpemiddel.

Hvis det brukes tørr ved og helst uten for mye bek i veden (eks. bjørk, fet furu), kan du brenne vekk alt av bek. Blir da erstattet av sot. (kan også brenne ren en pipe, med samme prinsipp). Bek isolerer og fører til dårligere varmeoverføring, så bunn burde nok rengjøres på bålkjeler. På sidene, er det vel en fordel med isolering. Har et par "rene" bålkjeler og jeg er ikke så nøye med dem. Det hender jeg rengjør noe, men er ikke konsekvent. De havner normalt i en pose etter bruk. Selv om jeg tidvis bruker mye bål, er det veldig avhengig av tid og sted, om jeg bruker bare bål, eller bål og andre kokemuligheter. Eller kun primus, rødsprit, eller Esbit. Og da har jeg med kjeler, som alltid rengjøres.

På åpent hav, kan en jo teoreitisk følge en rett kompass kurs, hvis en ikke har øyekontakt (sikt) til målet og det ikke er sjær som kan være til fare. Og ved bruk av kompass, bør en jo over lengere avstander ha oppdattert feilvisning med, før en "setter kurs". Men også oppdaterte marine kart (draft). Men som det er nevt i tekst her, missvisning er relativt komplisert. Den endrer seg hele tiden. For bruk på land, har dette skjelden stor betydning (ser bort fra enklete områder og i spessielle tilfeller), da en går like mye etter kart og terreng, som etter kompassert. Men til bruk på sjø, er det mer enn missvisning du må ta hensyn til, for å komme til rett sted etter kompasset. Og det er avdrift (vann i drift/strøm og vind) og det kan ha ennå større betydning for hvor du havner.

Hvilke typer våpen var dette? Og fikk du krav om plombering? Har nok vært meningen, at våpen som overdras i forbindelse med arv og uten å oppfylle vanlige vilkår for kjøp, skal plomberes. (relativt sikker på at det har vært slik). Vet ikke om reglene er endret, eller om det er praktiseringen av reglene som varrierer.

Skyttere og jegere får ikke "Bæretillatelse" på våpen! Det får et Våpenkort, med tillatelse til å oppbevare det forskriftsmessing hjemme og frakte våpen "nedpakket" (og uladd) til og fra bane, eller jakt. Få mennesker i Norge har, eller vil få Bæretillatelse. Ved behov, får folk med beskyttelsesbehov bevæpent vakt. Ellers er det nok mye riktig her. Men det med arv, kan jeg spesifikt lite om.

TS. Har ikke lest hele innlegget ditt, så jeg er muligens ikke berettiget til å kommentere. Men første spørsmål fra meg blir jo, er det noe poeng å overvinne høydeskrekken da? Det er opp til,deg. :) Da må du trolig utfordere deg selv gjentatte genger i høyde, til du overvinner skrekken. Selv søker jeg ikke slike utfordringer! (Kanskje da jeg var guttunge) . Men gjør det som er nødvendig, hvis det er viktig, bl.a. i jobb med fare for eget liv. I et av tilfellene, kunne det berge ca. 45 menneskers liv, uten sikring av meg selv. Andre nektet drittjobben, med fare for alle andre også båten. Ikke er jeg oppatt av topper heller, jeg klarer fint å nyde naturen, uten å sitte på en topp! Men, hver sine interesser.

Angående snarer, så benyttet min far snarer på duetrost. Kjenner prinsippet, men aldri forsøkt selv. Benyttet oftest rognbær, som lokkemiddel. Nå er det vel lite av den fuglen og den er også fredet.

Så du var frempå og antydet noe om Lier og "gærninger", i en annen tråd. Trodde ikke du var gammel nok, til å ha fått med deg det ryjktet om Lier. Jordbær og "gærninger på folkemunne, utenfor Lier. Det har sin naturlige forklaring, men en annen historie. Men,her var det dynamitt. Min far fortalte om en innvasjon, av århaner på Lierskogen. Det var tusener, på tusener, som plutselig dunnet opp og slo seg ned i trærne nær flere hus. Og noen benyttet halve dynamitt gubber og fikk kastet opp i trærne. Blåste i filler både trær og en del årfugl. Men, det ble fangst også. Og dynamitt for å få fisk, er velkjent.

He...he... Bra den ikke knakk bena da. :) Det er vel flere av oss, som har sett gamle fangstgroper for rein i fjellet. Så, metode fungerer den. :)

Enig i, din første og andre setning. :) Kan nevne at øksa du viser til, er testet av REs og han mente øksa var bra. Har selv en gammel turøks fra øyo. Den har innlagt eggstål (kullstoff) og en kan barbere seg med den. Eggen holder lengere, enn på Fiskars øksene. Antar den du viser til, har samme kvaliteter.(Og Øyo bekrefter i alle fall innleggsstål, på sine hjemmesider). Dette er nok bare et tilbud og derav prisen. Har holdt denne øksa i hånda (i en butikk) og følelsen var bra. Men ikke kjøpt den. Har nok av økser, vet ikke helt hvor mange.

Angående bryner, så kommer folk flest langt med et vanlig Foss bryne, med en fin og en grov side. Enten det er til små turøkser, eller kniver, hvis de skal kvesse eggen uten en jigg, o.l. Er det behov for å ha noe med på tur, ville jeg gått for et diamant bryne. Bl.a. DMT har 4 forskjellige graderinger. Sort er den groveste og normalt helt unødig grovft, hvis en ikke har store skader i eggen. Rød og blå, er i mellomskiktet er og mer annvendlige, både til hjemmebruk og på tur. Fine kjeramikk bryner, er mer for hardt stål og for spesielle brukere. Samme med Arkansas bryner, enten det er ekte Arkansas stein, eller støpt. Og til enkelte, se litt mindre på You Tube og test selv. Eller hør på folk, som har lang erfaring.

Har ingen erfaring med den øksa. Men det er en Øyo øks, meg godt kullstoff stål, så den er trolig bra. Og i følge REs som testet øksa, viser til denne tråden (side 2) Så er øksa bra. :) Han har sikkert fått brukt øksa mer nå, så kontakt han.

TS. Begge øksene er ok, som turøkser. Og de veier nok omtrent det samme. Vekta på Øyo sin, gjelder kun øksehodet og så kommer vekta av skaftet i tilegg. (Se Øyos hjemmeside.) Men økser har vært diskutert i flere tråder her på forumet og kan nevne en her: Når det kommer til egenskaper så har bl.a. REs gode forklaringer, som flere burde merke seg! Det er mer enn vekt på øksa og lende på skaft, som er viktig ved kløyving. Har en med en liten sag, blir det kun behov for klyving. Selv om Fiskars øksa er grei nok, har den lettere for å kile seg fast grunnet profilen på tversnittet. Det eneste jeg er uenig med REs i, er holdbarheten på skaftet. Prinsippet som Fiskas bruker, har jeg testet på ei klyveøks nå i over 20 år hjemme, med vedklyving. Ca. 2 - 2,5 favner ved hvert år og det meste er klyvd med Fiskas øksa. Litt med ei tyngere klyveøks og noe med kiler og slegge. :) Klyveøksa har fått noe skrammer, men plasten er holdbar. Er nesten så jeg undrer på hva som skal til, for å ødelegge den ved håndmakt. Selv om jeg ikke har nevnte Fiskas x7 øks selv, har jeg på flere turer lånt og testen den. Bl.a. 3 uker på Finnemarksvidda for noen år tilbake, med daglig fyring i lavvo ovn. Og de andre overlot kløyvingen til meg. Så, jeg har litt formening om øksas egenskaper. Selv har jeg en tidligere utgave av Øyo øksa, da ble den kalt for sportsøks. Samme vekt og lengde på skaftet. Øyo har bedre stålkvalitet (og med innlagt eggstål) og den har en profil på eggen som egner seg bedre til kløyving. Samme er det vel med Hultrafors/Granfors øksene. Jeg ville valgt Øyo sin øks (tross at en må følge opp treskaftet, som på kniver, turkopp, o.l.), men som nevnt Fiskars øksa er ok den. Ditt valg. :)

TS. Takk for sist. :) Du lager flotte turrapporter og viser mye fin natur fra turene. Selv har jeg en tendens til å glemme kameraet, som ligger i sekken. :( Men som "Lierbøring" er jeg skuffet over, at Lier ikke er nevnt i din omådebeskrivelse. Snufs...snufs... Kommunen Lier omkranser hele østsiden av Finnemarka og besitter trolig det største arealet, med Modum som nr. 2. Sylling er bare et lite tettsted i Lier. Vil tilføye, litt om marka. Ser du ikke møtte noen, på siste turen og det var vel ikke mange på "Tyrifjorden rundt" heller. Nordområdene er nok ikke like mye brukt, som det mittre- og søndre områdene. Men det er flere innfallsveger, også til nordområdene, bl..a. Røyne på Øverskogen fra østsiden. Og noen kommer parkeringen i Rustdveien, på Solberg/Kanada. Også parkering for skiløpet etter Torleif Haug. (Lierbøring, fra Vivelstad). Samt sørfra, oftest via Saga og Glitreveien, fra Sjåstad. Har selv syklet opp den veien, til Sneisene og Nykjua. Og fra Rustadveien. Og gått inn, fra både Sjåstad og Solberg. Og noen vest fra. Er nok ikke mange som benytter innfart fra nord mot Bredli og Bredliflaket med 702 m.o.h. Men gennerelt så brukes Finnemarka ganske mye, det meste av året. Ikke bare av folk som bor rundt Finnemarka, men også av Asker- og Bærums folk. Kanskje spessielt på vinteren. Men det gåes dagsturer, fisketurer, tur for plukking av sopp, molter, blåbær og tyttebær. Og det sykles mye på skogbilveiene. Veldig mye, både dag og natt. Samme med skigåing på vinteren. En del rir også i marka. Og det jaktes mye på høsten. Så det er mye aktivitet, men hovedsakelig dagsturer. Marka har også mange predatorer, både av fugler og pattedyr. Tidvis streifdyr av ulv og gaupe, samt grevling, rev, mår og de mindre artene. Av rovfugler har vi Kongeørn, fiskeørn, falker, hauker, våker, ugler, m.m. Finnemarka er rik på historie, ikke bare gruvedrift og tømmerdrift og fløting, som mange andre steder i landet. Men navnet er jo etter finsk innvandring, fra 1600 tallet og det er mange gamle boplasser, spesielt det mittre området rundt Glitre. Mye historie rundt dem også, bl.a. Finnemarks slaget. Det er flere heller og grotter, som rommer fra 5 til ca 20 mennesker i marka og som kan brukes både sommer som vinter. Men marka har oså sin krigshistorie, fra syd til nord. I syd gjemte motstandsfolk seg i huler, like ovenfor Nøsted, (i Lier), da tyskere var på sporet etter dem. Et engelsk reknogerings fly, ble skutt ned og falt ned i Sylling. 2-3 døde og en som mirukaløst overlevde høyt fall. Og syd for området du har beskrevet i denne tråden, ble 2 motstandsfolk skutt av tyskere/hirdfolk, men en klarte å unnslippe. Stedet er ved den syd/østlige delen, av Vesle Nykjua. Det er en hytte og noen små uthus på stedet, som var base for flere motstandsfolk. Men det var kun 3 -4 der, da de ble overrasket av tyskerene. Det er minne sermoni der, hvert år. Kan nevne at rett syd for Nykjua, ligger Sneisene. Og ved Nord Sneisa, er det en åpen gapahuk (nord(øst), med bålpanne. Fisk i vannet der også. :) Men det er flere hytter og gapahuker i Finnemarka, som kan benyttes. (og noen private, for kjentfolk). noen åpne og noen må leies. Bl.a. Statsskog har flere muligheter der. Vil igjen nevne papirkartet Finnemarka kartet. Det er rikt på både historie. Alle vann (og viktige plasser/steder, er nummerert og kan finnes i registret, med navn, noe historeie, type fisk og bestand. Turstier, skiløyper, m.m. Kan annbefales. Kunne nok skrevet noe mer, men det er et lite bidrag for interesserte. Det er sikkert andre her på forumet, som kan bidra mer. Vil avsluttningsvis fortelle at raskeste veg fra Oslo til Finnemarka, er nok til Eiksetra (eller Vivelstad dalen) og tar bare ca 45 min! Kanske 5 min. lengere til Sjåstad, med 2 innfallsveger. For interesserte, så har også dette området sin egen FB gruppe. "Finnemarkas venner". https://www.facebook.com/groups/547815468605478/

Vet ikke hvilke typer madrass du tenker på. Men jeg har vært godt fornøyd med Biltemas madrass så langt. De er tykke (ca 8 - 10 cm, oppblåst) og fåes i både i 90 cm og 150 cm bredde. Er nok mye arbeid å blåse opp med håndpumpe, så jeg har kun bassert meg på å bruke madrassen, når jag har camp like ved veg. Og da har jeg benyttet elektrisk pumpe, som går på 12V. Har kun brukt de som underlag/seg i lavvo, med bunnduk. Ikke solseng i terreng, eller bademadrass.

Hvorfor "gå omveier" og gjøre "ting" mer uklart? Denne tråden viser vel, at det som burde være naturlig, ikke sjekkes og bare forvirrer. Gå direkte til rett kilde, så ser en om det er gitt noe ekstra forbud og om de gir noen unntak. Er det ikke noe ny informasjon, hos aktuell kommunalt brannvesen, er det ikke innført noe Totalforbud.

Fortsett med å søke info, hos de som har myndighet. Har de ingen ny informasjon, så gjelder jo Forskriften og da kan vi selv tolke. Men i denne tråden henter du og andre informasjon hos "noen", som ikke har myndighet! :( Da blir det bare deres tolkning. Og det kan forvirre ennå mer, når det vises til Monesnturen. Og tro at det gjelder i alle aktuelle kommuner (og del-områder av kommunene), der turene hans nå foregår. Og det, er da ikke sikkert! De kan har fått forhånds godkjenninger. Som andre ikke får.

Har de innført Totalforbud, er det nok opplyst! Kan jo også forsøke direkte hendvennelse på dagtid, til aktuelle brannvesen. Uansett, DNT har ingen myndighet!

Kontakt de lokale brannvesen! De har svar på, om det er innført Totalforbud. Og om det er noen unntak i forbudet.

Hva er uklart, i det svaret? De mener nok det samme som meg, hvis du leser svaret om igjen. :) Lokale brannmyndigheter som bestemmer, ikke DNT! Se nå bort fra linken til Monsenturen. De kan ha fått egene godkjenninger og godkjente plasser.

TS. Dette diskuteres på Kammeret. no. (Muligens din tråd). Uansett, er nok mer kompetanse der.

Hva DNT mener om Totalforbud, er vel uvesentlig. De har ingen myndighet! I beste fall, har de link til lokale brannvesen.

Er det innført Totalforbud i kommune, gjelder det all form for åpne varme! Men unntak kan gies, i det samme forbudet. Da er det jo opplyst hos kommune/brannvesen. Noen kommuner/brannvesen benytter bare begrep som Totalforbud med bål, eller Totalforbud for all åpne varme, o.l. (og teksten kan varriere). Og det er kanskje noe forvirrende. Men så sant det ikke gies unntak i Totalforbudet, tror jeg en må se på hva Forskriften mener om "bålforbud". Der nevnes "all form for åpnen varme". (Ser nå bort fra unntaket i Forskriften). Så for meg er det ganske klart, hva som menes med Totalforbud. Så søk informasjon hos kommunalt brannvesen, det er de som har fått myndighet til å innføre Totalforbud.

Har jeg planlagt en tur (sommerhalvåret), hvor jeg må reise 50 - 250 mil en veg, skal det nok virkelig være meldt storm og orkan i flere dager, før jeg avbryter. Det har hendt jeg/vi har utsatt reisen et par dager, men tur har det blitt. Kanskje ikke eksakt turen (veivalget) som var førsteprioritet, men i samme område. Er det noen få dager det er litt for ille (på snaufjellet), har jeg/vi bare trekt ned i tregrensa til det værste er over. Og så opp igjen. Med litt erfaring, er det heller ikke noe problem å utnytte terrenget for å unngå de værste vindkastene i fjellet. Og fiskevann ligger da ikke på toppene, så det går ann å finne fiskvann som ligger noe i le. Og er det for utrivelig å sitte å fisk, kan en jo bruke tiden til forflyttning, eller sløve i teltet. Men vi er da inne i en stabil periode nå (her i Sør Norge), så jeg synes ikke TS skal være så opptatt av Yr. Kom deg på tur og gjør det beste ut av det.

Skal være fin tur det, selv om det vel er en del bæring i begynnelsen. :) De kan padle videre helt til Malmø (via noen sluser), eller en svipptur bort til Stokholm. Så ingen grunn til å avbryte i Gjøteborg.