Tiur3

Interessant tilbakemelding. Men en riktig kalibrert GPS hadde nok også gitt gode resultater.

Du får trolig mer korrekt angivelse av høyder, ved å kalibrere GPSen ved å bruke et "kjent referansepunkt" (i området), enn ved bruk av GPS signaler (triangulering). Tenker på høydemåling, ved bruk av barometer. Og en skal være oppmerksom på at barometer trykk, endrer seg fra sted til sted og kan endre seg fra dag til dag. Så hvis høydeangivelse skal være så riktig som mulig, må det kalibreres a) på stedet, kjent referansepunkt, c) samme dag. TS har fått svar, men jeg skrev kommentaren mer for andre og for diskusjonen.

Forskjellene TS nevner er ikke så store, men min erfaring er at en riktig kalibret GPS (kjent referansepunkt, i området), stemmer målingene bra, +/- 10m, når en benytter barometertrykks målinger. Så jeg undrer på hvordan TS (og kompis) hadde kalibrert sine GPSer. Kanskje de stod på samme sted og gjorde sammen feilen. Det nevnes bare, sitat: "GPSene var satt opp til å benytte GPS-høydene". Men jeg aner ikke hva han mener med de ordene. Hva menes med "satt opp"? GPS-klokken hadde kanskje automatisk kalibrering, via GPS signaler (triangulering), som jeg tror er mer unøyaktig, enn "riktig kalibrering" av GPSer. Likevel fikk klokken, mer riktige resultater. Jeg tolker dette dit, at GPSene var unøyaktig kalibrert. Vær også oppmerksom på at såkalte "referansepunkter" kanskje ikke har riktig høyde. Eks. tenker på en parkeringsplass, et torv, o.l. En må forsikre seg om at referansepunktet, har en sikker høyde.

Hvis GPSen skal kalibreres etter triangulering fra sattelitt, blir den vel mer unøyaktig, enn anbefalt kalibrering for håndholdte GPSer? Sikkert greit for ei GPS klokke, men jeg ville vel anbefalt en vanlig GPS som er riktig kalibrert, på kjent referansepunkt, i aktuellt område. Da blir vel høydemålingene mer riktige, hvis tilnærmet riktig høyde er viktig.

Jeg er ingen ekspert på dette her. Men jeg undrer på, om ikke du blander i sammen høydemåling bassert på gravitasjon/tyngdekraft, med måling med barometertrykk! Så hvitt jeg vet, er ikke dette det samme. De GPSer vi prater om her er vel håndholdte GPSer alla Garmins modeller. Og de måler barometertrykk, ikke gravitasjonskrefter! Noen håndholdte GPSer har vel også muligheten for høydemåling, med GPSsignaler (triangulering), men det er en tredje metode. Dine "linker" henviser til begge til høydemåling, bassert på gravitasjon og er vel da ikke relevant.

Vann på tur, i naturen? Nå går jeg ikke "toppturer", selv om jeg har vært på noen topper. Opp til 1700 meter. Når jeg er i fjellet, så er det for turens skyld og ikke for toppens skyld. Og jeg både trener hund i fjellet, går på jaktprøver og jakter i fjellet. Når vi jakter, er det under hovedjakta, gåing fra morgen til kveld, 6- 9 dager i strekk. Opp til 9 - 10 timers gange. Og plundrer vi med å finne rype, hender det vi går opp og ned skråningene hele tiden. Likevel er det sjelden jeg drikker noe annet, enn det som er på min thermos. Og jeg bærer ikke på vannflasker i naturen. Vanlige høstdager har jeg normalt bare med meg en 0,5 liters thermos. Er det dager det kan bli varmt og det ikke er for tung gåing opp til jaktterrenget, velger jeg kanskje en større termos. Blir jeg overasket av varmt vær, finner jeg alltid en bekk med vann. En må ikke drikke vann hele tiden, bare passe på at en ikke blir dehydrert. Men få blir det, av vanlige turer i skog og fjell. Føler at det nå er noen som har skapt et vann-drikke hysteri. En periode, så en også folk fly med vannflasker overalt. De drakk gående på gata (hvert 5 - 10 min), på bussen, på toget, o.l. Det har til og med vært hysteri, for at folk ikke fikk ha med seg drikke-flasker på fly, grunnet sikkerhetskontrollen! Lattelig! Jeg har da vært på 14 timers flytur og fikk nok drikke ombord på flyet. Jeg drikker heller ikke noe mer på vinterjakt, i fjellet.

Jeg er litt usikker på hva du mener med "800-1000 høydemeter". Er det tur der du forflytter deg 800 - 1000 oppover i fjellet? Eller en tur der toppen ligger på 800 - 1000m? Og det, kan være dramatisk forskjell.

Det er vel større fare for å bli skadet, ved "å gå" (bevege seg) i trerrenget, enn det å telte. Spessielt for de som går aleine og uttenfor moblidekning. Et beinbrudd, eller annen alvorlig skade, langt fra folk, kan bli raskt bli kritisk. Og spessielt for de, som ferdes utenfor turstiene.

Morsom historie! Men den 357en, var vel heller ikke så mye å forsvare seg med da. Det er jo mulig den kunne skremt en isbjørn, men å stoppe en som kommer igjenom teltduken tviler jeg på. Ville nok hatt noe grovere skytts.

Og moskus, hvis en er dum og ikke respekterer viltet. Også jegere og andre med løs med hund, kan bli utsatt. Elg og moskus er de dyra, som skader folk i naturen. Men veps, bier og i noen tilfeller flott, fører til flere alvorlige situasjoner. Norsk natur er ikke farlig! Men at folk kan skvette litt, hvis de blir overrasket av noe uventet, er vel naturlig.

Så, det var ikke temaet til tråden? Merkelig. Din tråd heter "Etter elgjakta" og du innleder med et spørsmål om løshunder og at de kan spise på restene av et dyr. Og du viser også et bilde av dyret, på en skogsbilvei. Tydelig at du er missfornøyd med den plasseringen. I neste innlegg, er du "raskt frempå" og kommenterer transport, uten å spesifisere nærmere hvordan du vet det og hvem som er ansvalig for dette! Videre utvikling av diskusjonen og tråden går på hva, hvorfor, hvordan og hvem som eventuelt kunne være ansvarlig for dette. Så det var en naturlig utvikling av din egen tråd og som du bidro til. Når du selv forklarer deg ufullstendig, ble det flere unødige kommentarer og spekulasjoner bl.a. meg. Dette kunne vært ungått, hvis du tidligere i tråden kom med relevant informasjon. Jeg undrer fremdeles, på din forklaring! Du skriver ikke, at du har sett naboen frakte slakteavfallet dit! Heller ikke at du har troverdige opplysninger fra nabo/bekjente, om hvem som har plassert det der! Du avslutter med en kommentar om traktorspor. Skal DET være "bevis", for at naboen har fraktet det det dit? Traktorsporene beviser ikke annet, enn at det har vært en traktor på veien. De kan ha kommet der uker i forveien, omtrent samtidig, eller etterpå. Det bruker å være traktorspor på slike veier. Så jeg undrer på om du har noe konkret å komme med, eller bare gjetter du?

Merkelig "jeger", men det finnes noen merkelige grunneiere også. Men, hvorfor fortalte du ikke dette med en gang?

He... he... kanskje det! Tror heller det er noen tyvjegere, som har spikket ut det de konne få med seg i en vanlig bil. Editt: Jeg hadde visst mer hvis jeg hadde sett dette i virkeligheten, men det er hva jeg tror.

Jeg ser at elgen ikke er stykket opp, på vanlig måte! Og det har jeg beskrevet. Men hvorfor tror det har foregått, på den måten du (usammenhengende ) forklarer? I så tilfelle, er det en vanvittig måte! Bl.a. så er sidestykkene (med ribbestykker) til en mellomstor elg, tykkere enn på en gris. Ingen grunn til "spikke" av kjøtt på ribeina, en mister flere kilo kjøtt. Bedre å behandle det som ribbestykker på bl.a. gris. Og det gjøres da, av de jeg kjenner. På mindre dyr som bl.a. rådyr vet jeg om folk, som pirker og skjærer vekk det tynne og vesle kjøttet som er mellom ribeinene. Men det er da også tull, etter min mening. Sidestykkene på rådyr kaster jeg, det er ikke bryet verdt. Vet at begge metoder benyttes på mellomstore dyr. Uannsett, så tror jeg ikke dette er lovlig jakt. Så, "gå videre" med dette!

Folk har blitt angrepet av ørn tidligere. Også av våker, falker, hauker og ugler. Men i våre dager, er det helst forskere og i noen tilfelle naturfotografer. Opplevelse var det sikkert. Men, trolig lite hyggelig. Ørn kan gjøre betydelig skade, hvis den er hissig nok. Det har også vært en episode, der et lite barn, eller spebarn ble tatt av kongeørn ,eller havørn. Tror det var for 100 - 200 år siden. Jeg har bare lest historien. Og jeg mener den var sann, dvs. bekreftet av vitner.

Da må hundene og kattene være raske, for det er ikke mange dagene det er kjøttslintrer der. Det er borte i løpet av få dager. Og ikke bare slinterene. Predatorene tar også med seg mindre bein og gnager på ute i terrenget. Forresten så er det få av dagens hunder, som spiser rått kjøtt, hvis de ikke er tilvendt det. De er for bortsjemte. Litt merkelig sted og noe merkelig at bl.a. sidestykkene ligger igjen. Vanlige jegere bruker også å stykke opp slakt, enten i terrenget eller helst hjemme, etter at de har "vommet ut" i skogen. Gjør de det i skogen, fjernes først bakbeina ved bekkenbeinet og om nødvendig deles kneleddet. Likedan med forbeina. Og halsen skjæres av. Så skjæres halsen av. (Rekkefølge kan varriere noe). Så fjernes det av innmat de ønsker (normalt alt) og så skjærer de først ut indrefileten. Deretter så skjærer de langs ryggraden med sag (eventellt hugger med øks) og kapper sidestykkene opp i bærbare stykker. Da blir det lite igjen på oppdelingsplassen. Her ser det ut som om de har skjært vekk kjøttet på plassen og det er undelig. En jeger parterer også minst mulig i terrenget. Undrer på om dette er tyvjakt, av amatører. Så jeg ville ha varslet grunneier, eller Politiet.

Diskuteres det årsaken til, at jegere bruker grønne klær, eller når man begynet å felle elg her i landet? Jegere har da jaktet mer enn bare elg! Og at både spredning og tetthet på elg, økte på 70 tallet trenger vi andre ikke google. Vi vet det! Og til din opplysning (du kan google så mye du vil), så har det i området der jeg vokte opp (i Lier), vært drevet Elgjakt i generasjoner. I tillegg til annen jakt. Men fra mine barneår og der jeg vokste opp, var det mest fokus på elgjakt, av grunner jeg har nevnt tidligere.

Korrigert svar. Selv om jeg misforsto, det med de 2,5 km, så er det bare tull å skrive slikt. Å antyde at turgåere er sikre, hvis de er 2,5 km, fra alle veger, er lite relevant diskusjon og skaper i værste fall falsk trygghet. Poenget var, om det jaktes i helgene! Og det gjør det, i hele Lier og nabokommunene. Du fortjener ikke flere svar. Dette blir for dumt!

I mine barne og undommsår, var det ikke "jaktklær", eller militærlignende klær å få kjøpt. Folk jaktet med de klærne de hadde, gjerne noe gammelt og litt røffe klær, i mørke farger. Og i mitt område, var også jakten mer eller mindre, forbholdt grunneierene. Spessielt elg- og harejakt. Folk flest hadde lite penger og det var ikke noe "busniss" i å selge jaktkort, eller det å leie ut jakt terreng, før på 70 tallet. Få jaktet rådyr og fugl. Jeg fikk "allernådigst" lov til å jakte litt skogsfugl, men det var aldri snakk om betaling for jakta. De første jeg så, som benyttet seg av klær fra militære overskuddslagere, var bønder som kjøpte utgåtte svenske militær bukser og jakker. Da i grått Vadmelstoff. De brukte disse klærne både på gården og til jakt. De første jeg så med grønne militærklær, var HV- personell, som benyttet klærne på jakt og på skytterbanene, på slutten av 60 tallet. Og det dukket etter hvert opp noen forettninger, som solgte utrangerte grønne militærklær. Jeg tror de første grønne jaktklær, produsert for jegere, dukket opp i sportsforettningene ca 1970, muligens noen få år tidligere. De første var vel importerte vadmels klær og så kom de mer vanlige jaktdressene. Tror ikke norsk produserte jaktklær, kom i forettningene før tidlig på 80-tallet. Så tradisjonen med grønne jaktklær er ikke så gammel, i Norge. Men på kontinentet, hadde baroner og andre store godseiere brukt stilige grønne vadmelsdresser og fine hatter, i mange år. At jaktklærne er grønne, er nok at både militæret og jegere, mener de går mer i ett med terrenget og ikke blir så lett oppdaget. De ønsker ikke å bli oppdaget, hverken av mennesker eller dyr. Først de senere år har vi jegere fått vite, at dyr i hjortefamilien ikke har fargesyn. Men, det har bl.a. fuglene.

I ditt første innlegg skrev du, sitat: "Jeg bor rett ved Kjekstadmarka og kan bekrefte at det ikke skal jaktes der i helger. Gjelder også Vestmarka og Finnemarka." Dette er feil! At du i neste innlegg og svar til meg, nyanserer din første påstand, foranderer ikke på det faktum, at det jaktes i helgene. Og deter flere enn "lieskauinger" som jakter i Kjekstadmarka. Om det jaktes storvilt, eller småvilt, er uvesentlg for turfolk! Ser du fremdeles påstår at det er en "sikker" sone på 2,5 km fra veg. Dette er tull å komme med og kan skape en falsk trygghet for turgåere! At ikke du har truffet jegere langs veier, betyr ikke at ikke det jaktes der! Som jeger, ser jeg mange turfolk/joggere, utan at de ser meg. De kan passere på 10 -15 meters avstand (på stier), uten å se meg. Og dette gjelder også andre jegere. Det eneste som kan forsvare noe av din tankegang, er at ved posterings jakt (med rifle), så har jegere normalt ikke en post i nærheten av veier.Og så lenge det bart, eller lite snø, holder hjortevilt seg unna veier med folk. Og postering med rifle, så sitter jegerene ved åpent område og er lettere å se. Harejegere kan også sitte åpent, men ikke alltid. Men posteringsjakt, er bare en liten del av jaktformer som drives. Og ved andre jaktformer, så går/smyger jegeren rundt hele tiden. Så slutt med slike påstander, når du ikke vet hva du prater om!

Ingen kan nekte deg å gå i skog/utmark (heller ikke på innmark, etter innhøsting), så gå hvor du vil. Dette var nok en overforsiktig jaktleder/grunneier, som kom med denne henstillingen. Det er skjelden jeg hører om slikt. Men har hørt om det før, fra forskjellige steder i Norge. Foresten noe undelig, de fleste turgåere benytter likevel stiene og ikke terrenget utfor (bortsett fra bær- og sopp plukking). Det skiltet, står nok ikke der i år. Du er tryggere i skogen under jakt, enn det du er som fotgjenger langs en veg, selv om du hadde grønne klær.

Jeg vokste opp på Lierskogen, men bor ikke der nå. Jegere i Lier har en del kontakt da vi har felles interesser. Hadde det vært et forbud, hadde jeg nok hørt om det, selv om jeg ikke jakter elg. Men jeg kan fortelle at elgjegere på Lierskogen, er noe for seg selv. De har nesten utelukkende bestått av grunneiere, dvs. bønder. De har sikkert ikke behov for å jakte i helgene og dermed innført en selvbestemt regel, hvis det er en regel. Men grunneiere og andre som disponerer jaktområdet, KAN innføre slike krav. Loven sier ingen ting om det! Gennerelt så jaktes det mest i helgene (hele Norge), av lokale jegere. De som tar seg fri, for å reise til andre deler av landet, jakter jo hele uken. Og etter mine opplysninger så jaktes det "småvilt" (dvs. innklusiv rådyr) i hele området, så jakt pågår også i helgene i Lier , Røyken og Hurum! Det er kun elgjakten, som disponeres av grunneierene selv. Småviljtjakten og rådyr, blir satt ut på anbud. Allemannsretten gjelder! Men det er lov til å jakte 50 meter fra veg, så jeg undrer på de 2,5 kilometerene dine.

Vet ikke hvilken del av Kjekstadmarka du sikter til. Det er jo alt mellom Hurum, Røyken, Lierskogen og Asker. Jeg ferdes en del ut fra Liertoppen-området og kjenner ikke til skiltingen du nevner. Og det er ganske sikkert ingen helgefredning (for jakt) i Buskerud. Jeg er fra Lier og jeg er jeger. Slikt ryktes.

Hvor har du dette fra? Jeg er fra Lier og jakter fugl, i Finnemarka! Ingen helgebegrensning, for jegere der. Eneste begrensning småviltjegere har, er en periode som elgjegerene har for seg selv. Og det er lite trolig at det er noen helgebegrensning i Vestmarka og Kjekstadmarka heller. Slikt ryktes, blant jegere. Og det er ganske uvanlig i Norge. Jeg har jaktet fra og med telemarkt, til og med trønderlag, samt Finnmark og så i Sverige. At det kan finnes slike lokale regler, er mulig, men lite trolig. Det er opp til grunneier/grunneierlag, eller de som forvalter området. Men for vanlig jakt, har jeg bare hørt påstander om dette. Og i lovverket, er det heller ingen slik brgrensning. Editt: Ser dette er en noe gammel tråd, men det kan likevel være av interesse.

Når jeg går aleine i skog, eller på fjellet for jakt, eller fuglehund trening, er det ingen som vet at jeg er der. Så klarer jeg ikke å komme meg tilbake selv, får nok naturen et festmåltid. Og jeg går i grønne klær om høsten og normalt hvit overtrekksdress, på vinteren. Jeg har selvfølgelig tenkt over farer, som kan oppstå. Og jeg er enig med Srx, naturen er noe ikke det værste sted å dø. Og en kan aldri sikre seg mot alt. Bare vise litt ekstra forsiktighet, når en er aleine. Er en av den forsiktige typen, så lag en turplan (om nødvedig på kart) og informer familie/venner og hvor du går. Og da med daglig rapportering. Eller unnlat å gå i naturen alene!