Tiur3

Ja...ja, da er ikke jeg ekte villmarking. Jeg har alltid hatt med meg kart og kompass. De siste årene også en GPS. Det villmarkinger opplever, er at det er ikke alltid sol og stjerner, å navigere etter. Det hender sikten bare er 5 - 10 meter og hva navigerer du etter da? Nesa di, eller er villmarkingen bare ute i klarvær?

Ikke noe galt å treffe på folk i naturen og er de i nærheten, bruker jeg å prate med dem. Men friluftsfolk reiser vel ikke ut i naturen, for å skravle med andre folk? For mitt vedkommede er jeg der, enten for å nyte naturen og stillheten. (Er vi flere, er de normalt av samme type/legning - lite prat i naturen) Eller for å jakte. Og da er jeg sjelden, der andre folk er. Der jeg er oftest i kontakt med andre, er vel på mine kanoturer. Nyttig å følge med på værmeldinger, men også været, når en er i fjellet. Spessielt på vinteren. Men på høsten er det sjelden at været påvirker om jeg er ute, bare bekledning, o.l. På skogsturer bryr jeg meg mindre, bare kraftig regn, eller tykk tåke hindrer meg i å gå ut. Men de siste årene har jeg nesten utenlukkende gått dagsturer.

Tørrgran med dim på 80 cm! Har du med deg motorsag, på tur i skogen? Eller bruker du en enhånds svans? Kanskje dine turer er på tunet hjemme! Men du nevner ikke noe om kvister, som jeg påpekte, i min tidligere kommentar. For å klyve en kvistfri tørrgran, kan gjøres med nesten hva som helst, også en liten turøks! Men slikt har jeg ikke testet i skogen, der tar jeg mindre ved. Men hjemme har jeg for morro skyld testet, både på tørrgan og div. ved, med passe tørk. Har bare 40 - 50 års erfaring med kløyving av ved, da i hovedsak hjemmlig og alt for "hånd". De siste 20 årene, ca 2,5 favner i året, hovedsakelig hardved, men også blandingsved. Øks og kniv, har også vært en del av min hverdag, som tidligere tømrer. Så noe kan jeg, om ved og redskap. I tilegg har jeg vært på tur med hundrevis, av jegere opp i mellom årene. Noen som jeg jakter med, noen som jeg har jaktet med, men de fleste i forbindelse med innstruksjonssamlinger. Og din metode, har vært et sjelden syn. De fleste er rutinerte nok, til at de bruker øks til å klyve med.

For det første, så gikk det ikke frem av deres tekst, hvilken metode dere brukte for å kløyve ved i skogen. At dere forutsetter at alle har tid, eller interesse av å se alle dustete videoer, som blir lagt ut på din tråder, er dere forutintatte. Lær dere å skrive entydig, i steden! Jeg har aldri nevt Morakniv! Jeg har aldri har problemer med å sette opp Samekniver! Heller ikke det som er hardere og for hardt for vanlige bryner og "diamantbryner"! Din metode for å klyve vedkubber på tur, med å slå på knivryggen har jeg kommentert. Og det du klarer å klyve på den måten, skal jeg klyve med en liten turøks og vesentlig reskere! Du kan ikke mye erfaring med bålved i skogen, hvis du ikke vet hva en liten turøks kan utrette. Og jeg har nevnt at jeg kjenner godt din metode og bruker den kun i nødstilfelle, da den er lite effektiv. At du begynner å prate om en stor klyveøks, for å kunne konkurere med din kniv er latterlig. Tror du virkelig at du har oppfunnet nytt? Når du nevner at din metode er tryggere, enn å bruke en øks, bekrefter du også min mistanke og at du er lite erfaren med verktøy, for å arbeide med ved/bålved. For de som kan bruke ei øks, er den trygg nok og betydelig raskere.

Hvis du ikke "messer" om, at Smart telefoner, er bedre og det eneste du trenger i skog og fjell, er du trolig ingen Smart telefon entusiast. Så, da mente jeg nok ikke deg. Det er forskjell på å gå 2 - 5 timers tur, eller daglig. Og 8 -10 timer om dagen! Og det er det få som skiller på. Timer i terreng har betydning, ikke kun dager. Det var grunn til at jeg nevner "få timer". Du nevner noe om, at du går et par turer i uka og at du har holdt på noen år. Er det 64 år, eller..... Personlig så vil jeg aldri finne på, å gå til DNT hytter. Gå på stier, tråkke etter folk, o.l. Ok, hver sin smak, det er bare ikke noe formeg. Jeg går i terrenget og da møter jeg lite folk. Jo da, turer rundt 0 grader, gjerne med "sludd" og vind, kan være ufyselig det. Også liten kulig og snødriv i fjellet, med -20 grader. Jeg har vært i fjellet, under de fleste forhold. Men hvis jeg ikke blir overrasket av uvær og skiftende tem, så holder jeg meg unna, når det blir -15 til -20 og vind. Så ekstrem kulde og vind i fjellet, har jeg lite erfaring med. Det har jeg opplevd andre steder. Ja, du er et par år eldre enn meg. Og jeg har bare holdt på med jakt og friluftsliv (i voksen alder), bare drøyt i ca. 35 år. Da regner jeg ikke med min ungdomstid, som også besto av en god del friluftliv og andre perioder av mitt liv, hvor friluftsliv har vært litt mer sporadisk. Selv om det kanskje var like aktivt, som mange her inne. Hvor mange timer, eller fulle dager (7 - 10 timer, eller fra morgen, til mørket kommer) du har i fjellet vet jeg ikke. Men det virker som det er mange. Kunne vært interessant å høre. Det er ikke alltid, det har virket slik på det du har skrevet her inne og som jeg har lest.

Nå har jeg "klikket" på alle linker, til videoer her inne og den eneste jeg fikk åpnet, var den enderste av de Turbo-henrik, la ut den 30 des. Så hvis det er denne metoden, med å slå en vedkubbe oppå knivryggen for å dele ved, du sikter til. Da undrer jeg på deg, for dette er lite praktisk og effektivt! Metoden lærte jeg for drøyt 50 år siden. Og jeg har også ved nødtilfelle brukt den, bl.a. med min Samekniv på tur. Så de som kaller dette rasjonelt og praktisk, har etter min mening lite erfaring med friluftsliv og bålbrenning. Videoen viser også en metode, hvor to mann plundrer med å få delt en vedkubbe. Til slutt snur den ene seg og dekker kubben, så jeg ser aldri om de klarer å dele kubben. Dårlig instruksjon, kanskje de ikke hadde så mye erfaring de heller. De hadde vel aldri klart å tenne et bål, uten å være flere stykker - stakkars folk. Men kun kniv, er det to måter å dele ved på. Den ene er å hugge og da må det tyngde til. Og det kan være effektivt, hvis veden er uten kvist og ikke for tykk. Den andre er å benytte noe, til å slå oppå knivryggen, som vist i videoen jeg så. Det siste har jeg kommentert og egner seg vel kun i nødstilfelle. Og det samme kan gjøres med en stor Samekniv. Du får kanskje prøve litt forskjellig, da kanskje du lærer noe nytt. Du hadde i alle fall ikke noe nytt, å lære bort her. Det var som forventet.

På meg så virker det som de fleste Smart telefon entusiaster her, er relativt uerfarne friluftsfolk. Er dere kun ute, når det er varslet solskinn og fint vær? I deres argumentasjon er det lite som tyder på, at dere er friluftsfolk, men kanskje er på noen få timers tur, en gang i blandt. Har samtidig sett noen Smart telefon entusiaster, som har fått testet sitt utstyr i vanskelig terreng. Men ikke i tåke, kraftig regn, snøvær og kanskje med vind og kulde.

Sitat: "Er ikke sikkert det og gå med bikkjene kvalifiserer som 'alene tur' da!" Nei, sosialt er en ikke aleine. Men i denne forbindelse, så hjelper ikke hundene meg (og andre) å finne rett veg! Dermed er vi å betrakte som aleine! Trodde virkelig alle forstod det. Jeg og andre rypejegere overnatter ikke på DNT hytter! Men for slike turer, er det de ferreste som overnatter i telt, eller snøhuler. Selv om jeg kjenner noen, som benytter lavvo, også på vinteren. Så vi overnatter på private hytter og i noen tilfeller på Fjellstuer og så bruker vi bil, til et godt utganspunkt for dagsturer. Men turfolk er så mangt og noen er også på vandring i fjellet vinterstid, over flere dager. For meg personlig, så får jeg nok natur på vinteren, med dagsturer. Og det vi debaterer så kan en halv time, til en time, endre forholdene så mye at en trenger kompass/GPS (mer eller mindre) i hånden hele tiden. Og det er vel det som er diskusjonen, rett utstyr for friluftsliv! Og for meg, er ikke en Smart telefon noe alternativ.

Undrer på hvilke stor kniv du tenker på? Er det en 1,5 - 2 kilos lang sak, eller... Kanskje du ikke kan bruke ei øks? Jeg kan bruke begge deler!

He... he... ja "idioter" har vi alle vært og er kanskje fremdeles. Men lærer vi av erfaring, så er vi kanskje ikke så idiotiske likvell. De dumme matcho videoene, er vel mest for unge uerfarne folk. Og ikke for folk, som har vært ute noen ganger før. Så de gidder jeg ikke se på. Hvis du med "vridde bjørkekubber", mener ved nær roten (på en bjørk), så er den likevel lite egnet da den er både vridd og sammenvokst. Og da er i alle fall kniver helt uegnet, grunnet for lite tyngde. Er de ikke for vanskelige, kan de klyves med øks, etter noen dagers tørk. Slik ved, forsøker jeg å unngå og tar ikke den nedre delen. Gennerelt så bruker jeg skjelden bjørk til bål, unntatt til små kaffebål og da er det ikke behov for noe særlig kløyving. Bjørk i trebeltet, er full av fuktighet og ennå værre er normalt trær som er i ferd med å dø. Delvis råtten bjørk, har ennå mer fuktighet og krever mye glør som undervarme. Ellers ligger det bare å ryker. Dårlig bål. Det er i alle fall min erfaring, enten det har vært i Finnmark, eller på fjellet i Sørnorge og en del steder i Sverige. I barskogen er det bedre alternativer, enn bjørk. Da er det i beste fall neveren, som kan være interessant. Skal jeg ha bål som brenner en stund, ser jeg først etter tørrgran/tørr grankvist, før jeg slår leir, eller tar pause. Men jeg velger utstyr (bl.a. kniv, øks, sag,o.l.) ut fra tur, turområde og om jeg vil ha behov for bål til matlaging. Eller også bålkos om kveldene, ved overnatting. Er enig at Samekniven er noe utdattert. Men for de som hadde/har en turkniv, var/er den et ok altenativ. Jeg er ikke ening i, at knivstålet som brukes til Sameknivene fra Strømeng og Helle er dårlig. Mine norske og svenske samekniver kan du barbere deg med og eggen holder bra, når knivene blir brukt til det de er egnet for. Og "satt opp" deretter! Så en skal opp i pris, for å få noe som er mer holdbart og skarpt! Vet at noen klager på, at de er vanskelige/tidkrevende å "sette opp", grunnet hardheten i stålet. Men jeg ser ikke det som noe problem, selv om jeg har kniver med forskjellig hardhet, foretrekker jeg som regel relativt hardt stål til jakt og turbruk. Men, det er en smaksak. Jeg har aldri hatt problemer med lakerte skaft på sameknivene, enda de fleste andre knivene jeg har er med oljet overflate. (Lager noen kniver selv også) Er det et problem, er det bare å fjerne lakken og erstatte det med olje. Utforming av skaft på de fleste samekniver, er praktisk og hele kniven blir borte i sliren. Uten slik utforming, må en ha stropp, eller annet "rallemikk", for å holde kniven på plass.

Øksa mi er tykkere i bladet enn din, så du får se på denne type øks. Den er jo heller ikke dyr, så det er bare å kjøpe en og prøve. Du kan også slipe den til, så eggen blir noe mindre vinkel på, så bryter den bedre. Men som sagt, jeg har ikke problemer med din type øks heller. Det eneste kan være, at din øks oftere setter seg fast i kubben. Da er jo det gamle trikset, å snu øksa (med kubben i) og slå øksehammeren i en stubbe, eller noe annet i tre, til kubben deler seg. Vanlig gammeldags vedhugging, før kløyveøksene kom. Bruk av øks på tur, så er det nesten bare fantasien som begrenser deg. Selv om jeg også bruker øksa mest til å kløyve ved. Og det er kanskje da en har en camp på samme plass, for en uke eller to, at brukområdene øker. Men kan nevne noen eksempler. Bruke øksehammeren til å slå ned teltplugger, der det er hard grunn. God hjelp, ved laging av enkelte gapahuker, eller vindskjermer. Av kubber, har jeg kløyvd og teljet tynne skjærefjøler, stekespade, emne for treskje, og mye mer. Men ei skarp øks kan den også konkurere med en skap kniv, på enkelte områder. Kan også nevne, at første gang jeg var på kanotur på Femunden på 80-tallet, hadde vi behov for å tørke klær. Det fantes ikke småved, enda vi gikk mer enn hundre meter inn i skogen og søkte. Tidligere padlere hadde tatt alt. Men jeg fant ei tykk tørr furu, som andre hadde sjauet til en bålplass, i nærheten. Dette var nok tømmer, men andre hadde allerede brent en del på den, så jeg annså ikke at vi gjorde noe galt, ved å bruke stokken. Vi flyttet og laget leier der. Uten småved, er jeg glad jeg hadde noe mer enn våre nyinnkjøpte Strømengkniver. Å begynne å hungge i den ca 40 - 45 cm stokken, med min 8" kniv hadde vært bare tull. Vi måtte jo ha mer ved, enn bare til et kaffebål. Heldigvis hadde jeg sikret meg og hadde med en liten turøks. Hadde en liten sammenlegbar sag, men her var den ubrukelig. Så jeg hugget jeg meg ned i stokken (kilespor, eller fallhakk), først to steder, for å få flis og opptenningsved. Så utvidet jeg avstand mellom "kilesporene" for å få noe lengere vedstykker. På den måten fikk jeg tent opp under stokken og fikk fyr på den. Måtte selvfølgelig mate, med ny ved under. Men der brant det i mange timer, etter at klærne var tørket. Uten en egnet øks, hadde vi ikke fått tørket klærne da. Vi hadde selvfølgelig klesskift, men ønsket å få tørket klærne, som etter for mange timer i regn og "sjøsprøyt" (overvann) hadde trekt vann. I dette tilfellet ville ei øks alla kløyveøks, vært håpløs å bruke. Så en god øks kan brukes til mangt, mye mer enn jeg har nevnt, spessielt for de som er litt praktiske.

Det er da sau hele "veien" fra Elverum og opp til Røros. Så ser en på det nordøstlige delen av Hedemak (over halvparten av arealet), så er vel sau og rein det vesentligste, av det som de driver med lokalt. Det er i hverfall lite korn, i samme område.

Da steller du ikke godt nok, med knivene dine! Det er stor forskjell på en kniv, med tilnærmet bare kullstoffstål og en tilnærmet "rustfri" kniv. Jeg har kniver fra begge ytterpunkter, men mange med kullstoffstål. Mine kniver er ikke rustne, selv ikke de som er over 40 år gamle. Som eksempel, kan jeg nevne en kjøpekniv som Helle Viking, med kullstoffstål. Den og lignende kniver, må passes godt på. Ved behov, blir den renset/oljet flere ganger om dagen. Men det er verdt det, selv om samme kniven kan kjøpes med rustfritt stål. Mine to norske samekniver (fra Strømeng), har blad med en del karbon i stålet, så de må også passes på. Som jeg gjør, med både våpen/ kniver og annet utstyr.

Nå kan jo et egnet liten turøks brukes til mer, enn vedkløyving da. Men jeg kan holde meg til bålved. Bl.a. kvisting av tørrgraner, hugging av (oppdeling) av kvist til småved. Og hvis det er lite småved, med ei tørrgan som kan felles og kappes opp, kan en med ei god øks lage alt, fra fliser til opptenning og dernest småved. En typisk klyveøks, egner seg kun til å klyve kubber, for å få større vedstykker. Om det noensinne blir laget en liten klyveøks for turbruk, så kommer jeg fremdeles ikke til å kjøpe noe slikt. Vet ikke hva du mener med "bredere hode", på øksa! Er det øksehammeren, eller øksebladet du tenker på? Eller er det tykkelsen på øksebladet, for å få bedre klyve egenskaper? Selv klarer jeg å klyve all nødvendig bålved i skogen, men den minste turøksa til Øyo. Og den er skarp, kan til og med høvle med den. Kan nevnes at den er noe tykkere i øksbladet, enn din Fiskars øks. Men jeg har heller ikke kløyveproblemer, med de minste Fiskars øksene heller. Har også prøvd den med et miniskaft, beregnet på å henge i beltet.

På fjellet, med vierkratt er rettestedet for en samekniv. Ellers er den lite egnet på tur, som alle andre store kniver. Selv har jeg sjelden kniv med lengere blad enn 6,5 - 7,5 cm blad. For vedkapping/kløyving, o.l., bruker jeg etter behov sammenleggbar sag og liten turøks.

Kniver ruster ikke, hvis du rengjør og steller kniven! Rustne kniver, forteller mye om brukeren.

Det skulle vært morsomt, å se deg klyve noen 20 - 30 cm lange kubber av en tørrgran, med kvist og en dim på 12 -15 cm, med den store kniven din. Store kniver, er normalt lite egnet for turbruk, i norsk fauna.

Jeg har aldri skrevet, at jeg sliter ut membranklær, etter noen dagers bruk. Og kommentaren om ortoped, er vel også noe malplassert! Min første setning til deg, var en innvitt til å fortelle hvor mange timers bruk dine GoreTex klær holder. Trodde du forstod det. Å nevne anntall år, uten å fortelle noe om bruken, eller hvor mye du bruker klærne, sier i alle fall meg lite. Og det du nevner av bruk, behøver ikke slite så mye på klærne. Jeg satte fokus på holdbarheten, av membran på innsiden av ytterstoffet, i GoreTex klær. Det diskuteres eventuelle ulemper, med GoreTex klær. Og da er min mening at holdbarheten på membran, er et problem. Vidre så er de lite egnet på "varme" dager. Og for de som ønsker å bevege seg stille i naturen, enten det er jakt, eller for å oppleve naturens lyder, er slike klær unødig bråkete. Å nevne andre klær, som det kan legges membran på, har da lite med GoreTex klær å gjøre! Og når det nevnes, så er det eneste plagget som kan konkurere på lyd, er flisbekledning med membran. Men jeg ønsker ikke mine klær fulle av kvist, barnåler og annet rusk. Bruker heller andre klær. Relevansen med lydløshet burde være ganske relevandt. Enten det er for militæret, eller mange andre turfolk, selv om ikke du vektlegger det. At klær holder lenger med lite og forsiktig bruk, er jo en selvfølge. Så at dine klær holder i mange år, kan jo også bero på at dine klær ikke blir brukt så mange timene i året. Og din bruk, skaper lite slitasje. Jeg vet ikke, men miljøene jeg er i, har ikke de erfaringer du nevner.

Smøre inn! Tenker du på "Oljskinn" jakker? De er unødig tunge. Bommulsjakkene min blir impregnert. Det holder ikke en hel dag i regnvær. Men er jeg på dagstur og det er utrykt for mye regn, har jeg alltid med meg tynt fleksibelt og pustende regntøy. Samme hvis jeg reiser bort, for en langhelg, 7 - 14 dagers turer, er slike klær med i begasjen, så det er disponibelt. Bommullsklær (jakt/militær) er mer behagelige å gå og bevege seg i enn skallbekledning jeg har prøvd. Men jeg har bommullsklær i forskjellige tykkelser, så jeg har noe for alt fra sommerdager, til kalde vinterdager. Det er mye mer behagelig å bruke slike klær, når en ikke må/bør bruke skallbekledning. Gamle og mye brukte bommulsklær holder ikke impregneringen like lenge som nye, men for meg har ikke dette vært noe problem. Regnjakken fra Peter Storm og lårings fra Jerven, veier vel ikke mer enn et sammenlegbar tursag, eller 2 -3 brødskiver og tar ike noe plass i en sekk. Solide jakt/militær klær i bommull, holder i flere ti-år med mye og aktivt bruk. Men det gjør ikke membranen, på innsiden av GoreTex klær. Tenker jo ikke på de som bruker sine GoreTex klær noen få dager i året, da kan det også holde lenge. Og det er vesentilg forskjell på hvordan en bruker klærne og hvike turer de blir brukt på. Eks. går en 8 -10 timer om dagen, med sekk i skog, eller i bjørkebeltet på fjellet, vil det naturlig slite mer, enn hvis en går på stier uten sekk. Eller sitter i en kano! Så skal en sanakke om holdbarhet, så er bruken og hvor mange times bruk pr. år viktig! Ikke bare snakke om antall år. Har flere bekjente som klager over, at ved aktivt jakt og turbruk (normalt med sekk), så begynner GoreTex jakkene å lekke vann på skuldrene og deretter på albuene, etter 2 -3 års bruk. Og buksene på forsiden av lårene/knærne omtrent samtidig. Selvfølgelig kan GoreTex klær også brukes etter at membran har begynnet å "lekke" vann, men da er bommulsklær å foretrekke synes jeg. Min GoreTex dress er bare 2 år gammel, relativt lite brukt, men er praktisk i enkelte tilfeller. Men føler jeg ikke at jeg har behov for den, så bruker jeg heller noe annet, som er mer lydløst, mer behagelig og mer slitesterkt. Det siste jeg kjøpe (ved Stoppen), var en veldig tynn bommulls jakke og bukse for "varme" dager. Den er nå blitt en favoritt, på kanoturer og på jakt i skogen.

He...he.. ingen er feilfri. Men det ville jo vært tragisk, hvis hele turen hadde blitt ødelagt da, fordi man ikke tester ut og går inn sko/støvler hjemme. Det er nok av dem, som får betydelig værre gnagsår og til og med avbryter turen grunnet gnagsår. Så til andre, vær nøye med valg av sko/støvler som passer foten og "gå dem inn" hjemme.

Artig rapport. Men jeg undrer på hvorfor så mange får gnagsår, ikke bare deg. Kjøper dere ikke støvler, som passer føttene og går dem inn? Har sjelden hatt problemer med gnagsår, enten jeg bruker div. fjellstøvler, eller skistøvler. Det må være mer enn 20 år siden jeg hadde slikt. Nå skal det sies, at jeg er mest i fjellet som rypejeger, eller trener jakthund der. Og går med lettere sekker. Men med våpen amunisjon og en del utstyr, samt tunge klær, blir det en del å bære på. Og jeg/vi går ofte mye opp og ned fjellskråningene, hele dagene.

Og hvor mange år (dagers bruk), tror du membrannen holder på disse klærne da? Jeg har en amerikansk millitær jakke i bommull som ble kjøpt i 1968 (trolig M67) og fremdeles er i bruk. Den har vært med på alt du beskriver, unntatt kajakkturer. Men til gjenngjeld, så ble den også brukt i mer enn 15 år på skytebanen (som meget akiv skytter, i flere skytegrener) og på jakt gjennom mange år. Hvor mange tusen dager den har vært i bruk, vet jeg ikke, men det er mange. Jeg skaffet etterhvert flere jakker/bukser (også skallbekledning), men bommull er utrolig slitesterkt. Ytterstoffet i skallbekledning, er sikkert slitesterkt. Men hva hjelper det, når membran på innsiden "går føyka" etter en 2 -3 år, med aktivt bruk. Min skallbekledning bråker også, så den blir lite brukt på skogsfugeljakt. Den brukes mest på høsten i rypefjellet, og noen andre turer. Synes også den bråker unødig mye på fjordpadling. Men, jeg har da andre klær.

Til TS! Hvis du ikke allerede har kjøpt GPS, bør du tenke i mellom hva du skal bruke GPS en til, før du kjøper. Friluftsliv er så mangt. Til mitt bruk, er den 3 år gamle Dakota 20 (tilsvarer Oregon 450, tror jeg), det jeg trenger. Den er i dag rimelig og bra nok for de fleste. Det finnes selvfølgelig mer avanserte GPSer, men jeg har lite bruk for de ekstra funksjonene. Ønsker du mer råd fra folk her, tror jeg du bør spessifisere hvilket friluftsliv du tenker på.

Jeg forstå du er god med kart og kompass og trenger knapt en gps. Og jeg vet ikke hvilken Dakota du har, men med min Dakota 20, er det mange muligheter. En gps med fargeskjerm og ordentlige kart, erstatter gpsen kartet og gir mye annen praktisk informasjon. Sier ikke at kart og kompass skal bli hjemme, men kan ligge i sekken. Det er kun på et område, kartet er noe bedre og det er oversikt. Til mitt bruk som jeger (og friluftsmann) går vi ikke etter linjer, enten det er i åpent fjellterreng, kuppert fjellterreng, eller i kuppert skog. Vi går "etter fuglen" og den finner du ikke på et papirkart! Dermed er det vanskeligere å lage en eksakt rute og følge med på kartet. Samme blir det for folk som ikke følger stier, de går "noe" etter terrenget de ser, selv om de følger en plan. Men for oss så brytes ofte planen, da formålet er å finne fugl og ikke nå en bestent distanse eller et punkt. Å finne min possisjon, er kun viktig, for å vurdere videre ferdsel, ikke for å tilkalle hjelp. Der jeg går er det sjelden mobildekning, så det er ikke noe hjelp å få. Men jeg kan nevne noen ting, som er praktisk med gps. Viktigste er kanskje at en ser hvor en er i dårlig sikt/utsyn, enten det er tåke, tett regn, snøvær, eller skog. Da er det vanskelig å orientere etter kart. Og kanskje spessielt for oss jegere, så er vi mer opptatt av jakt og det er lett å glemme bort å følge med på et papirkart, hvor vi er til enhver tid. Selv om det gikk greit før også, er gps en stor hjelp og mer praktisk under vandring. I tilegg til hva jeg har nevnt om gps, så kan en på forhånd lage rute/tur, et punkt som skal besøkes. Og selv om en ikke følger ruten eksakt, vet en hvor en er, i forhold til ruten. En gps forteller deg hvor lang tid du har brukt, hvor langt det er til "mål", ganghastighet og hvor lang tid du vil bruke til mål. Den forteller din høyde og er den avansert, forteller den om lavtrykk er på gang. Gpsen viser hvor du har gått og kan lagres. Du kan markere punkter (med navn og symboler), som vadesteder, umerkede (men viktige) stier, markere fuggelkontakt, hvor hytta er, bilen er parkert, o.l. Og i enkelte terreng, kan dette være viktig, selv i fint vær og ennå viktigere i dårlig sikt. Og for de som er i nød og kan tilkalle hjelp, så er det enkelt å finne eksakt possisjon. Og hvis en ønsker så kan "gått tur", punkter av interesse overføres til pc, for bruk ved en senere planlegging. Og det kan også være praktisk for de som går i fjellet (også skog), over det meste av Norge og en del i Sverige. Og det kan gå noen år, før vi er tilbake i samme område. Og selv om mye kan lagres på en gps, er det en fordel til mitt bruk, å tilbakeføre viktige ting til pc. Tidligere så markerte jeg litt på papirkart, men med gps, er det få begrensninger. Så til mitt bruk er det god hjelp i en gps og den viktigste for meg, er å finne tilbake til bil/telt/hytte, så markering av "utgangspunktet" er det viktigste ved dagsturer. Dernest hjelp til orientering der det er dårlig sikt/utsyn, uten mulighet for krysspeling. Tror også få jegere og turfolk kan ta en krysspleing, for å vite hvor de er. Jeg har sikkert glemt noen funksjoner, spessielt for gpser som er mer avansert enn min. Kan avsluttningsvis fortelle at selv om gpsen har kompass, bruker jeg det lite i tåke/regnvær/snøføyke. Tar heller fram det vanlige kompasset og har det i hånden, hvis forholdene er så vanskelige at en ofte må se retningen.

Kan fortelle deg, at jeg har brukt økser i ca 55 år. Også profesjonelt i noen ti år. Økser har vært brukt i tusener av år og har hatt mange utforminger og produsert av en lokal smed. Men hvis en tenker på industriell produksjon her i Norge, så er dine begrep ukjent. Ser også at du henter innsperiasjon fra en svensk produsent, som har vært på markedet noen år. Husholdningsøks og felleøks! Hvor har du disse begrepene fra? Det kan jo være andre benevnelser i andre deler av landet, men her på østlandet har jeg aldri hørt om slike begreper. Nå diskuterte vi økser til turbruk! Og da er det vel ingen som drasser på ei klyveøks og som kun egner seg for klyving. Så din kommentar om hva du bruker til vedhugging, er vel noe urelevandt, som du også antyder. Kom heller med noen praktiske råd, eller la vær å kommentere. Editt: Jeg kom med mine tips, om hva jeg brukte og hva jeg mente. Men hva andre bruker og ønsker, eller finner praktisk, er opp til dere.