Tiur3

Jeg er ingen "ernæringsfysiolog", eller noen annen ekspert på ernæring og mat. Men jeg har en del erfaring av hva kroppen min og mange av de jeg har vært på tur, med trenger av næring. Selv de damene jeg har hatt med på late kanoturer, har lite problem med dagens middagsposer. Duresukker er det som opptas raskest, dernest søtsaker som bl.a. sjokolade. Og det kan hjelpe en "over den siste bakketoppen, eller de siste meterene. Men det hjelper kun for noen få minutter, avhengig av energifirbruk. Idrettsutøvere bruker mye pasta (lettfordøyd karbo.) som siste måltid, før en kort kraftkrevende øvelse, eks. sprint i langerenn. Og når langerennsløpere skal ut på lengere distanser som 5 mil., må de over på annen mat og bruker mer tungfordøyd karbo som korn som siste måltid. Men det holder ikke med bare karbo heller. For tunge dagsetapper (eller idrett) en trenger mye proteiner og en del "fett". Ellers får en ikke den næringen en trenger og får vedlikeholdt (og kanskje byggd) muskelmasse. Hvis jeg ikke har missforstått, bruker polfarere fra 6 - 8 kcal/døgn. Da jeg for mange år siden jobbet som tømrer, vil jeg annta at jeg lå på 2 500 kcal og enkelte tunge perioder noe mer. På bl.a. jakt, har jeg normalt bruk for en god del mer energi, enn da jeg arbeidet som tømrer. Og da var det lite mekanisk hjelp til sjauing og løfting. Jeg vet ikke hvem og hva Drytech utviklet maten for, men de begynte å selge den til forsvaret. Ikke til turfolk, eller jegere. Men jeg tror potensialet er ganske stort hvis en tenker på forsvar, jegere og turfolk i hele Skandinavia og kanskje en del av nordeuropa. Hvor mange jegere og turfolk som har behov for slik mat, er jeg usikker på. Da mange er på korte dagsturerturer, eller dagsturer ut fra hytte/fjellstue, o.l. Men bare i Norge, er det ca 200 tusen jegere og for en del av dem hadde det vært praktisk, at de fikk middager som var tilfredstillende. Samme med forsvaret, når de er på øvelse. Hvor mange turfolk, som ikke benytter hytter/hjemm/fjellstuer, som utganspunkt/mål, for dagsturer vet jeg heller ikke. Men jeg tviler på om det er så mange tusen, som har behov for posematen, da de enten får mat på ovenattingsstedet, eller lager mat på eks. hytte. Bare et fåtall av turfolk går hele dager og har heller ikke samme behovet. Men de som bærer tungt og er på langtur, trenger også ekstra næring. Jeg bruker noen ti-talls middagsposer i løpet av året. På late kanoturer er porsjonene ok og normalt blir det 10 - 20 døgn året. Men på høstjakt (normalt fra lavvo) bruker jeg det hver dag. Også noe på ettervinteren, når jeg enten jakter på ryper, eller kun trener jakthund (ut mars mnd.) Jeg har sluttet å bruke telt på vinteren, men etter en lang dag i fjellet, er det lite fristende å begynne med mye matlaging, selv om en er på hytte. Middager på jakt og treningsturer blir ofte seint på kvelden, gjerne fra kl 20: - 22:00 og da er det greit at det er lettvindt. En skal jo også fore hunder, ordne tøy/utstyr/våpen og lage niste for neste dag. Og ut i grålysningen, helst før. Og ingen oppvask. Personlig tror jeg Drytech ville tjent på, å vurdere forskjellige serier med mat, for de forskjellige behovene brukerene har. Kjøre en bra markedsundersøkelse og tatt utganspunkt i det. Det bor den del mennesker i Skandinavia, så potensialet er stort, både for div. forsvar og for det private markedet. Personlig så synes jeg prisen er noe høy. Jeg har ikke behov for deres frokost, eller lunch.

Temaet er også diskutert op "Kammeret". Se http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=7&t=2341 Selv bruker jeg en type fra Kennel, som kombineres med Komte. Press forran, er mot skuldere. Grei innstramming i buk og feste bak for kobbel/line. Og er veldig godt fornøyd. Men, det er mye brukbart på markedet i deg.

Enorme besettelse av energi? Tja.... hva tror du skjer, hvis en "går tom" for energi en mill eller to, unna camp og en er i tungt terreng, når en er på jakt? Da forbrenner kroppen i første rekke fett. Men hvis det er lite fett å ta, forbrenner kroppen muskelmasse! Og det er kanskje greit for en dag. Men med daglig gåing i ca 10 timer utenfor stier, krever en god del engergi. Jeg har ikke telt kcal jeg forbruker på slike turer. Antar det ligger på +/- 3500 kcal/døgn. Men av erfaring, så tilfører jeg kroppen det den trenger. Så jeg ser det ikke som noe problem. Men det var et ønske om mer energi, for de ti-tusener som trenger det bla. til tung jakt. Middagsporsjonene vi her prater, har nok energi for vanlige dager hjemme, eller for noen få timer daglig på stier. Så det hadde vært ønskelig med mer energi, i hver pose og ikke nødvendigvis så mye større volum. Med to poser av denne "lavenergi" maten, kan det blir for stort volum. Og sjokolade drasser jeg sjelden på og det er vel også en dårlig energikilde. Kanskje en egen serie, for alle de som har behov for det. Eller ei pakke med noe kraftig kost, som kan tilsettes, eller spises seperat.

Den kløven ser noe ustabil ut, men jeg her ingen erfaring med den. Selv har jeg brukt kløver fra "Kennel". De har "vesker" som henger ned på hver side.

He...he... vet aldri med deg. Når jeg er på jakt og kommer inn i skumringen (eller med hodelykt), så frister det ikke å lage vanlig mat. Og på enkelte turer, så egner heller ikke tunge indigrenser seg. Så, jeg bruker ofte mat som Real.

Koppen. Nå kommer det litt ann på, hva en mener med "mett". Personlig så spiser jeg til jeg ikke er sulten mer og ALDRI til det presser i magesekken. Men på (tunge) jakturer, så spiser jeg alt jeg klarer å "trøkke" ned. Da er jeg avhenig av, at jeg får i meg nok næring. For meg som ikke har fett å flyte på og veier ca 64 kg, er middagsporsjonene til Real veldig lite næring. Så jeg må tilføre en del ekstra, ved alle måltider.

Tragisk at næringsverdien, i middagsporsjonene ikke ligger på et høyer nivå. For meg og mange andre, er frokost og lunch peorsjoner (i poseform) uaktuelt. Og for fuglejegere, som går i tungt terreng er en næringsverdi mellom 560 og ca 700 kcal lattelig lavt. Gjeller nok for en del andre også, spessielt turfolk som bærer tungt. Næringsverdien burde vel opp på minst 1000 til 1200 kcal, på midagsporsjonene. Selv det kan være lite. Redgjørelsen fra Drytek, er grei. Men jeg synes de ikke tar hensyn, til hva brukerene ønsker. Hvem kjøper mengder av deres mat, utover forsvaret? Kanskje en undersøkelse hadde vært interessant. Og så noe tilpassning av næringsverdi, etter hva brukerene ønsker og har behov for. De næringsfattige middagsporsjonene er i dag ok., for latmannsturer med kano. Men ikke for mer krevende 9 -11 timers fotturer i tungt terreng. Ellers er jeg tilfredstillende fornøyd med smaken på Real turmat. Men så er jeg på tur, eller jakt, for turens skyld og ikke for smakens skyld. Men, jeg trenger jeg næring.

Fin kjele. Men er det noe bra, at du bruker en kjele i kobber da? Men bruker du den ikke så ofte, så har det kanskje ikke noe betydning.

TS! Flere har nevnt trening, så det nevner jeg ikke noe om. Hva med sekken din og hva du har oppe i den? Hva veider den på slike turer og har du mere enn nødvendig med deg? Det forundrer meg stadig, hvor mye unødig folk drasser på i sekken, selv for noen 2-3 dagers turer. Og selv om jeg ikke kjenner reglene i 71 grader Nord, blir jeg lettermild når jeg ser de sliter på sekker, som enkelte har problemer med å løfte. Og de har vel kun utstyr, for en overnatting. Så en ting er trening og vane, dernest kanske være litt kritisk for hva du har i sekken. Spessiellt det som veier mye.

Hei. Jeg var ikke kjent med det navnnet og det er ikke på mine kart. Så jeg måtte søke det opp. Men, det er jo en del av Reistadåsen. Og fra ungdommen av, har vi bare snakket om "Stormyr" (når det gjelder den åsen), da visste alle hvor vi mente. Stormyr ligger noe øst for den hytta du nevner. I barneårene var var det et av stedene, vi var på århaneleik. Og jeg har også trent hund i på den åsen. Ja det er flere steder (i denne delen av marka), som en må følge med på kartet hvis en er ukjent. Og den åsen har flere stier.

Er ganske godt kjent i den nordre delen av Kjekkstadmarka, spessielt fra Liertoppen og sørover til Stuvstjern området. Men har også vært noen få turer lengere sør og lengere øst. Deler av terrenget kan være en utfordring, for ukjente. I ukjent og uoversiktlig terreng, bør en følge med på kart, bruke kompass og skritt telling gir en indikasjon, på hvor langt en går. Les kartet før du går på tur, så har du det også i hodet. Det viktigste hvis en skulle begynne å rote, er å vite hvor ligger en tydelg veg, skråning mot bygda, o.l., da har en en rettrett mulighet. Men merk deg viktige "ting" som hvor er det skråninger, innsjø, bekker, kraftlinjer, bratte lier, gangbare lier, alt slikt kan du "memorere", slik at selv ved å legge vekk kartet, kan du forklare en sidemann/kvinne terrenget i grove trekk. Legger en opp en tur, er det en fordel å vurdere hvor langt det er mellom tydelige punkter i terrenget, eks, "veikryss", bekker, bratt skråning, en topp, o.l. Det er også andre ting en kan følge med på, hvor lang er stien i flatt terreng. Begynner stien å gå oppover, er også det noe en kan merke seg, både på kart og når en går. Samme med distanse oppover, tydelige retningsendringer på stien, o.l. Det er mange slike ting en kan lese ut av et kart og når du går på sti, (eller utenfor), bør du kjenne igjen terrenget fra kartet. Med trening går dette greit, men da må det trenes og legges inn som en rutine. Ved å komme seg opp på en topp (eller klatre opp i et tre) med utsikt, kan en også krysspeile, for å finne ut hvor en er. Kanskje lettest på fjellet, men enkelte stede kan en også gjøre det i skogen. Vær også bevisst på hvilken retning du går. På dagtid og oppholdsvær, er også sola en retningsgiver. Samme med enslige trær (av litt størrelse) og hvor det ikke har stått andre trær inntil, da er det alltid mer "frodig" på siden mot sør. Utfordringen er hvis en får dårlig sikt på turen, eks tåke, tett snørdev, o.l. Da har jeg ved flere annledninger hatt utfordringer. Har til og med avbrutt turen, gått i retning av kjent sti og gått rett over, uten å kjenne igjen stien! Dette er kanskje vanskelig å forstå, for de som ikke har opplevd dårlig sikt i skog. Men hvis en ikke ser mer enn få meter 2 - 5 meter), mister en "referansepunktene" som gjør at en kjenner seg igjen. Og da er det ennå viktigere å vite hvor en er. Stier i skogen er det stort sett rådyrene (og andre hjortedyr), som lager (men husdyr kan også hjelpe til). Ser bort fra enkelte menneskeskapte stier. Det er en avgrunnene til at nye stier kan oppstå, samt at alt er ikke medtatt på våre kart. Så det er ganske vanlig at dukket opp både nye stier og skogsbilveier, som ikke er merket. Selv bruker jeg lite stier (på fottur), men de blir brukt som transportetapper, der det er hensiktsmessig. Bedre stier og skogsbilveier, brukes for å trene hunder, på sykkel.

Hundekjørere har såkalt hvileperiode det meste av sommeren, men det betyr ikke at hundene ikke får både aktivitet og noe morsjon. Jeg og mine hunder har en "hvileperiode" i april (med aktivitet) og starter sykkeltrening i mai, når grusvegene er tørre. Ser at du ikke forstår, at det er forskjell på 30 -15 % utnyttbare karbohydrater og 25% rå grønnsaker! Du tror kanskje også at 1 kg apelsiner, er det samme som 1 kg c-vitaminer også. Forøvrig har jeg ikke et snitt på 30 - 15 %. Det er kun i to kortere perioder hundene mine, får så mye som ca 30 prosent karbo. Resten av året ligger det mellom 20 - 15 %, avhenig av aktivitet.Og vil igjen nevne, at rå vegitarkost tilfører ikke hundene noen som helst av næring, eller vitaminer, m.m. Tror du får lese noen andre bøker! Og da bør du lese bøker fra noen som kan dette. Det er hundrevis av folk som skriver slike bøker og de ferreste av dem kan veldig mye om foring og næringsopptak i hunder. Spessielt hardtarbeidende hunder. Du har annbefalt brød og rå grønnsaker og det er forkastelig! Og det er lite givende å diskutere hundfor med deg.

Du leser visst ikke, hva andre skriver selv! Jeg har forklart hva aktive trente fuglehunder trenger og hvorfor. At du kommer med rare forslag om ca 20 prosent råkost av grønnsaker, sier vel noe om din seriøsitet og hva du vet om hundemat. Det hjelper ikke om du lager grønnsaksuppe, eller moser grønnsaker. Hundens fordøyelses system klarer ikke å fordøye det. Vet ikke hvor du får det med rå grønnsker fra. Kanskje du leser på en inholdsfortegnelse til hundfor og tror dette er rå grønnsaker. Men, det er det ikke! Det som er fra planteriket i hundefor, er behandlet på fabrikk, på en slik måte at vitaminer og karbo. kan opptas av hundens fordøyelses system. Men du har rett i at karbo. og det meste av vitaminer kommer fra planteriket, men det har ikke jeg kommentert. Rå grønnsaker og brød, er ikke hundemat. Normalt kosthold og 30 % karbo. - for hvem? 30 % er kun beregnet for i "hvileperioden", med lite aktivitet! Sjelden mine hunder har fått så stor prosentandel, med karbo. I snitt ligger mine en del lavere og kan svinge fra ca 30 og ned til ca. 15 prosent. Det er ikke så stor forskjell på en godt trent og mye brukt Vorsteh og hundene som blir brukt som trekkhunder. Så, dette er ikke ekstremt å sammenligne med. Det er nok ingen stående fuglehunder (ikke trekkhund), som trenger 8 tusen kilokalorier/døgn, selv om de er godt trent og mye brukt. Men prinsippet og andeler, er omtrent det samme som for trekkundene og det var det jeg ville frem til. Men både mine og mange andres fuglehunder ligger nok på ca 5 - 6 tusen kilokalorier/døgn, i de hardeste periodene og noe mindre når det kun er trening. Lette hunder som bl.a. setterrasene, trenger kanskje ikke så mye. Det Sven Engholm og vi bruker av for, stemmer bra med det som ble anbefalt i en rapport jeg leste tidlig på 80-tallet, om hardtarbeidene hunder. Tror det var fra Colombia Universitetet i USA. Det er lite problem med allergi i Vorsteh, så det tror jeg kan gå på litt andre "ting" enn tørrfor. Greit du kommer med forslag, men du burde kanskje forstå at disse rådene er noe dårlige. Du kunne jo vise til autoriteter som anbefaler brød og rå grønnsaker. Men, brød og rå grønnsaker er dårlige råd. Kanske problemet til TS heller ligger i feil fortype, eller forrutiner.

Tull, dette har du lite grie på! I steden for å lage en lang utredning, så kan du se litt på linken under. Den er beregnet for trekkunder. Men stående fuglehunder som blir hardt brukt trenger omtrent samme prosentandel av fett, protiner, karbo., m.m. Vitaminer dreier seg om alt fra 1 promille, til kanskje en prosent av foret, til en hardtarbeidende hund. Se også forskjell på "sommer foring" (hvileperiode for trekkhunder, men ikke jakthunder som blir trent) og det som står under "Svend Engholms resept" http://naturtips.no/foring.htm#Hunden som tåler kontinuerlig bruk Har drevet med hardtarbeidene hunder, i ca 40 år. Og jeg (og jaktkompisser) har flere bekjente innen trekkhundmiljøet som har rådet oss jegere angående foring. Følger fremdeles med. En del har jeg også lest opp i mellom årene og har utprøvd div typer for selv, for best mulig utholdenhet og kraft.

Hunder trenger ikke grønnsaker, men vitaminene som finnes i dem.! Problemet er at det er lite hundene klarer å utnytte av vegitabelsk føde, uten at det er riktig behandlet på fabrikk. Eller så må det ha gått i mellom magesekk og delvis tarmer (på et dyr), før hunden spiser det. Noe kan de også få i seg, ved å spise egen, eller dyrs avføring. Det hjelper IKKE å mose rå, eller kokte grønnsaker, hunden får fremdeles ikke i seg vitaminene de trenger! I vill tilstand, får hundene vitaminene ved å spise tarm- og vomminnhold, som er "halvfordøyd". Selve vommen spiser de på grunn av fett og proteiner. Rent kjøtt, er mest protiner og minimalt med fett, på et felt villdyr. Et hjerte, er proteiner. Andre indre organer, er som du nevner også viktig, der får de også noe mineraler og andre viktige næringsstoffer. Rått kjøtt, ennten det er skjært som en biff, eller et annet kjøttstykke (også hjerte) er nesten utenlukkende protiner og ikke noe annet vesentlig. Animalske produkter som er frysetørket, eller hermitisert har god holdbarhet, gjerne ca 2 år. Derrimot så har de samme produktene ganske kort holdbarhet, hvis det er frosset rått. Som regel fra 6 - 12 mnd. Ferske animalske produkter er noe bedre, men ikke mye, hvis en ser på hva som er utnyttbart. Kan nevne, at frysetørket vom har ca. 2 år holdbarhet. Brød er mest karbohydrater, som hunder skal ha lite av. Og brød tilfører hunder lite nyttig næring og er mest vomfyll, på lik linje med ubehandlete grønnsaker. Ei halv brødskive for "kosens skyld", under en lunch pause, er nok ikke skadelig hvis hundemagen tåler det. På jakt kan det være uheldig, for heite hunder. Men skal den ha noe til lunch, burde den heller få noe egnet, som er animalsk. Eks. oppbløtt frysetørket vom. Vær også klar over at heite jakthunder, er mer avhengig av godt og riktig for, enn en hund som "dasser" rundt deg på tur. En trent jakthund, galloperer det meste av dagen, i ulent terreng, opp og ned skråninger, m.m. Mine har vært ute i søk 7 - 9 timer hver dag (9 - 11 timers jaktdager) og slikt kan ikke sammenlignes med vanlige turhunder. Men det finnes jo også noen som jakter- og trener lite. Og heller ikke deltar på jaktprøver, da kan dette bli noe anderledes. Men stående fuglehunder, bør uansett være opptrent og holde formen den perioden en ønsker å jakte. Ser du nevner en "begrenset periode", i forbindelse med vitaminer. Tja.... for en ukes jakt, er det ikke kritisk med vitaminer. Men skal en jakthund utnytte høyenergi for, må den trenes opp til å tåle det (les nyrer) og for å kunne utnytte energien i fett og protiner. Ellers jobber nyrene på "høygir" og tarmene/kropp klarer ikke å ta opp all næringer og muskelene klarer heller ikke å utnytte energien. Vitaminer/mineraler er også viktig i denne prosessen. Noen lar hundene gå på høyenergifor hele året, kanskje med noe tilskudd rett før og under jakt. Personlig så trener jeg hunden det meste av året og "topper" formen mot jakttrening, jaktprøver og jakt. (På sommeren sykler jeg/vi og om vinteren går det i snørekjøring og hunden trekker i gallopp). Hunden får gradvis mer energi, opp mot disse aktivitetene og da er foringen ganske kraftig i mange måneder. (Og mange gjør det samme). Er det en periode (en uke eller to) uten forannevnte aktiviteter, trener jeg hunden med sykkel/ski. Så her er det snakk om mange måneder med rett for, ikke kun for EN ukes tur! Hvis en ikke trener opp hunden og gradvis øker energien, bør en også være forsiktig med "for" kraftig for! Bl.a kan heite hunder og utrente hunder, utskille røde blodlegemer og tisse ut "transportsystemet" fra blodet. Om vinteren er det lett å se, hvis andre stiller med hunder som tisser rødt og slokner etter en dag eller to. Mens andre holder formen, i både en og to uker i strekk, eller mer. Vet ikke om TS tenker på vanlige måltider, eller litt brød til lunch. Hunder bør få fullkostfor for hunder. Og stående fuglehunder, bør få for med høyt protin- og fett innhold. Da fortrinnsvis animalsk. Mine får i tillegg, frysetørket vom. Dette passer til min form for jakt og det er praktisk. Men for som Norwegian Polar (med vit. tilskudd) gjør samme nytten, men så var det holdbarheten i lavo da. Samme blir det med "slakteavfall" og lignende føde.

Brød og aktiv hund, er ingen god kombinasjon. En aktiv jakthund (som fuglehunder), bør få animalsk føde med mye fett og proteiner. Eller et bra høyenergifor beregnet for hunder, gjerne litt ekstra oppbløtt vom (frysetørket, eller hermetisk) som tilleggsfor, under hardtrening og jakt. Kan også være greit med litt vom, mitt på dagen også. Du må jo finne ut hva hunden liker og tilvenne hunden gradvis til slikt for. Mine hunder spiser (og har spist) det de får, det gjør nok de fleste andre også, hvis de ikke blir bortskjemt.

Litt seint nå, så jeg håper du har fått trent mye i sommer og er godt forberedt til jakta. Men det har da vært flere ganske aktive Vorsteh grupper både på Vestlandet og Sør-vestlandet, som har vært ivrige med apportkonkuranser. Hvorfor tar du ikke kontakt med vorsteh miljøet i ditt område, eller litt lengere sør, med tanke på neste år.

TS. Jeg ville tilnærmet med dette på en annen måte, enn de forrige "talerere". Den idielle padleåre må tilpasses hver enklet og ut fra hvilken type kano, om en står på knærne, eller sitter vanlig på setet, padleområde (elv/fjord), om en padler aleine, sammen med andre og i front, eller bak og andre detaljer. Og selvfølgelig noe padleteknikk. Forhold som armlengde, lengde på rygg, litt også skulderbredde kommer inn (for øvere hånd) og som nevnt hvordan en sitter/står i kanoen. Dette har mer betydning, en kroppslengde! Kanoer er også forskjellige, både bredde på kano og setehøyde, har betydning for effektivitet. For å utnytte kraft mest mulig effektivt, er det en fordel at nedre hånd, er i nærheten av vannet, gjerne 5 - 7 cm fra rolig vann, samt at øverkanten av padleåren er i "vannskorpen".Og da danner det utgangspunktet, for hvor lang åren skal være. Så kan en plusse på en normal avstand, fra nedre hånd og til øvre hånd (krokete arm), samt lengde på padleårens blad. Da har en lengden, for den som sitter forran. Bak er det en fordel med en lengere åre, fordi da styrer en mer med "hele" lengden av årenebladet (bak kanoen), enn kun på siden av kanoen. En må da bruke, en noe rettere øvre arm. Noe tyngere, ved stor korrigering (kraft x arm), men bra ved fjordpadling. I elv hvor det trengs hurtigere korreksjoner/styring, vil jeg benytte samme lengde, som beskrevet for den padleren som er forrest i kanoen. Personlig så foretrekker jeg padleårer som er brede i bladet. Da kan en også padle på samme måte, selv om det er grunnt og ved behov, bruke mer effektiv kraft. Men det er jo forskjell på, om du er ute og padler (på en stille fjord) uten tenke på hvor mye tid en bruker på en distanse (eller pr. mil) og for de som ønsker å tilbakelegge en distanse/dagsetappe relativt rask. Eller når det er vind, strøm, som gjør at en bør være effektiv. Jeg er ingen ekspert, men jeg har padlet noen år og ser mye rart av folk, spessielt av nordmenn. Virker som utlendinger har lært og trent noe i forkant for turene.

Jeg er ingen ekspert på GPS, men det som har betydning for meg har jeg lært. Dette med høydedifferanser, er ikke så viktig for meg. Men jeg kalibrerer før turen og det på stedet, samme dag. Men det er vel 2-3 forskjellige måter å kalibrere høyden på, hvis dere er interessert i en best angivelse av høyder. Og det beste er vel å kalibrere inn en eksakt høyde (i meter), der en starter turen og samme dag. Men da må du vite eksakt høyde på et punkt, eks. en parkeringsplass, eller et annet sted som er offisielt innmålt. Å ta høyde ut fra et kart, blir sjelden riktig. Ellers må en legge inn eksakt barometrisk trykk (som er på stedet), rett før turen. Men da må du få den oppgitt av noen som har en mer nøyaktig måler, enn det en selv har. Eks. et høyfjells hotell kan ofte hjelpe. Og hvis du ikke har noen av de foranstående mulighetene, må du la GPSen ordene dette selv og at den måler trykket. Men da er det vel ikke sikkert du får den riktige høyden. Etter kalibrering og før turen starter, bør velge "automatisk kalibrering" og da justerer enheten seg selv, men med riktig utgangspunkt. Bytter du batterier under turen, bør du kanskje kalibrere på nytt. Ellers ordner den automatiske kalibreringen dette. Skal en ha størst nøyaktighet på høyder og høydedifferanser, bør en vel også tenke på innstilling for hvor ofte enheten skal registrere høyden. Vanlig er vel hvert 15 min., men da blir det vel store avvik. Kanskje justere dette til 2. - 3 min., for å få mest riktig høydemålinger. Angående avstander, så bør vel også dette justeres for registrering oftere enn standard, hvis avstand er viktig. Kanskje 2- 3 min., her også. Vet ikke om måling av avstander, påvirkes av hvilken kompasstype en velger. Men ved bruk av elektronisk kompass, så må dette også kalibreres. Også hvis temperaturen endrer seg en del. Tror det var ved ca 15 grader differanse.

Editt: Beklager sammenblandingen, med Nansen.

Det finnes også et lite område (med fjellterreng) i Lier kommune, selv om du må gå igjennom skog for å komme dit. Området heter Finnemarka og den høyeste delen heter Breiflaka med litt over 700 m/h. Flere andre topper på over 600 m/h også, med de er bare "koller" i lav skog. Kan nevne en av dem, som heter Gjevlekollen, med god utsikt vestover både Norefjell og helt til Gaustadtoppen (Kongsberg) og mot øst Tryvannstårnet/Holmenkollen og deler av Oslo. Men, det er bedre utsikt fra Beriflaka. Du finner jo ikke høyfjell i "Oslo gryta". Men det nærmeste "høyfjellet", er som tidligere nevnt Norefjell med relativt store områder, over tregrensen.

Selvførlgelig vil tørrvær hjelpe, ved tørking av våte klær i et fjelltelt. Men da hadde jeg nok ikke nevt noe om dette. Da tørker jo klærne bedre ute. Jeg har ved flere annledninger tørket våte klær (dvs impregnerte ytterklær og våte sokker), i fjell telt alla "Rundø 3" fra Helsport, mens det regnet ute. Teltet er desverre utgått, etter å ha vært i produksjon i flere ti-år. Det nærmeste nå, er "ekstrem" teltene til Helsport. Men, de har andre som også er bra. Og det er andre bra produsenter. Angående tørkingen, første gang jeg forsøkte. Vi var to stykker på kanotur og våre ytterklær ble våte, i økende regnvær. Vi la de våte klærne i ytterteltet og tok så inn et plagg, om gangen og hang opp på snor, oppunder innerduken. Og tørket greit to bukser og to jakker, i løpet av noen timer på en dag, mens det regnet ute. I perioder ganske kraftig. To personer gir varme (i et lite telt, sommerhalvåret) og et telt som puster (bl.a. med gjennomlufting, fra to ventiller i ytterduk), så forsvinner også fuktigheten både fra innertelt og yttertelt. På de fleste moderne telt, så puster også ytterduken! Det er en grunn til, at det ikke blir brukt difusjonstett ytterduk (tett plast/pvc) og grunnen er at ytterduken også skal puste. Hjelper kanske ikke så mye i regnvær, men likevell. Så telt som har en FOR høy "vannsøyleverdi", er etter min mening ikke av det beste. Noe av grunn til, at jeg kommenterte det jeg mener er dårlige telt, er slike ting som ofte går igjen på dårlige telt og da er det ofte også andre mangler. Men kan nevne noen punkter, jeg så av bildene. Manglet ventler i begge ender, på ytterduk. For få pluggfester mot bakke og få bardunfester! Til et fjelltelt ønsker jeg også en "kappe" nederst på ytterduken, da er det mulig å legge stein, jord, snø, o.l. på kappen, så det ikke blåser rett under ytterduk og direkte i innerduk. Det er betydelig forskjell på innetemperatuen, i et telt som ikke får skjermet for vind ned mot bakken og et uten slik skjerming. Spessielt når det er rundt null grader og sterk vind, som kuling, eller liten storm. I dårlige telt kan det bli unødig varmt, på varme dager. Og det kan bli fuktig i innerteltet. Samt at det kan bli kaldt, når teltet ikke beskytter mot vind helt ned mot bakken. Telt blåser i stykker, eller "kollapser", på grunn av dårlig sikring til bakken/grunn, kanskje også dårlig feste i bakken. Alle telt kan vær brukbare, i godvær. Men det er ved høy varme og i dårlig vær, en merker forskjellen. Personlig så ville jeg aldri kjøpt et fjelltelt, som jeg ikke kjente (eller fått anbefalt, av personlig kjente friflutsfolk), på internett.

Jeg ville ikke hatt noen av teltene til Nidarosa, eller til findus. Ikke om de ble kastet etter meg! Virker mer som telt for en campinplass og ikke et fjelltelt, beregnet for en langtur sommerhalvåret (ennå værre hadde de trolig vært vinterhalvåret) Hvis en skal kjøpe utenlandske telt, bør en vite hva en skal se etter. Og har en ikke erfaring, kjøp heller fra de produsentene som har produsert fjelltelt i mange ti-år, for jakt- og turfolk. Hvorfor ikke kjøpe et fjelltelt fra Helsport, eller andre kjente produsenter, som kan dette telt for våre forhold. I finvær duger alle telt. Varme dager krever telt som puster godt og med myggnetting. Men det er i vindvær og kanskje kombinert med regn, at en virkelig får testet tetthet, mot tilfredstillende ventilasjon. Og at det er forsvarlig festet til bakken. Det skal aldri bli fuktig i innerteltet, på et godt telt, som er riktig oppsatt. Jeg har til og med tørket våte klær, i innertelt (uten varme), mens det sprutregnet ute. (Må poentere at det var to personer, som avga varme og det var sommertid) Og se dere ikke blind på dette med veldig god tetthet (vannsøyle). Selv telt med gode og fornuftig plasserte ventiler, må "puste" gjennom ytterduk, så her er det et kompromi. Norske produsenter vet rimelig godt, hvor grensen bør ligge for våre telt.

Riktig at været blir, det det blir. Men, en kan planlegge anderledes med værmeldinger. Og på jakt, hvor en planlegger å være ute i terrenget hele dagen (9 -11 timer - på tidlig jakt), kan det være "litt surt" med væromslag utpå dagen være noen mil fra camp, eller bil. Jeg har blitt overrasket i fjellet før (på høsten) og selv etter å ha avbrutt jakten og fokusert på "hjemvei", har jeg kommet tilbake lenge etter mørkets frembrudd. I tykk tåke, kanskje også med regn/vind og skumring, går det sakte fremmover i terrenget. Så da kan en miste flere timers jakt, på en dag. Og er en på en ukes, eller lengere jakttur kan det bli mange "halve" dager. Samt at en får utnyttet terrenget dårligere de gode dagene, fordi en må sikre seg på en annen måte. Får jeg ikke værmelding, så må ettermidagsjakten bli nærmere camp/bil, eller veg. Og det forandrer og begrenser jakten! Da begynner det å bli som vinterjakt, selv om en slipper kulde. Så, jeg gruer meg til FM blir nedlagt, det vil begrense i første rekke min fuglejakt, men også annet turliv.

Bare en liten korreksjon, angående veps. Det finnes flere typer veps i Norge. De tre mest vanlige stikkvepsene er Norsk veps, Tysk veps og Jordveps. Men det finnes også noen underarter, en av dem er Geithams, som er den størrste av våre vepser. Og enkelte arter veps, er over hele landet. http://no.wikipedia.org/wiki/Stikkvepser Har blitt stukket mange ganger av div. typer veps og normalt bryr jeg meg lite, med vanlig veps og om jeg får stikk av dem. Men Jordvepsen forsøker jeg å unngå.