Tiur3

Undrer på hvilke stedsnavn du savner, i Aventure kartene? Spesifiser i så tilfelle, undrer på dine innstillinger.

Det finnes ikke sammenlignbare kart over Norge (beregnet for GPS), som kan konkurere med Topo kartene. Still inn GPSen riktig, så får en det meste av navn. Og i 1:20 000 får en ennå mer. Jeg har bare 1:50 000 kart og har sjelden savnet info. Men en kan alltids ønske seg mer, men hva skal det koste? Det er da dyrt nok som det er.

Har aldri hatt problemer i skogen (til mitt bruk), selv om disse trugene er lange. Selve trugen (bæreflaten) er ikke så lang, men med "bevertailen", blir det jo litt lengde. Men, den "halen" har en viktig funksjon. Og i snø med dårlig bæreevne, er det vel ingen moderne truger som er bedre. Enten det er tørr løssnø, eller fuktig løssnø. Tette kratt ungår jeg. Uansett så må bæreflaten være tilpasset snøens fasthet (bæreevne) og vekten oppå. Ellers blir det raskt tungt å gå. Eneste bakdelen jeg ser med disse, er at en kan ikke snu "på en femøring". Og de er selvfølgelig for store, hvis en mindre truge bærer. Men er jeg på tur og usikker på fastheten i snøen, vil jeg heller ha en truge som er for stor, enn en som er for liten og bærer dårlig. Men skal du lage truger, kan du jo lage flere typer, og i forskjellige størrelser Og har du behov for å snu på "femøringen", kan du jo også lage en uten "bevertail".

Tørrfisk av god kvalitet, kan godt spises tørt. Sikker grei turmat, for de som har tilgang. Ellers er det dyrt. Har ikke brukt det på tur, men har smakt det flere ganger nordpå. Grei smak, enda jeg har vokst opp på Østlandet. Men at det er noe "nam - nam", med eller uten smør, tviler jeg på. Men jeg er heller ikke så opptatt av "nam - nam" på tur! Da tenker jeg først og fremst næring, så enkel og rask tilbredning og så det å få med seg maten på grunn av vekt/volum. Selv på kanoturer, er jeg ganske nøktern.

Her er en Kanadisk type, som bærer meg i løssnø (og med dagtur-sekk), men jeg veier ikke så mye da. Ca 68 - 70 kg med vinterbekledning, men uten sekk. Jeg har størrelsen 12" - 42". http://www.canadianoutdoorequipment.com/store/traditional-huron-snowshoes.html Mine bindinger er ikke avbildet. Har en type som ble solgt her i landet, på 80-tallet. De holder trugen bra på foten. Har aldri forsøkt å sette de på med votter og det er vel heller ikke behov for. Det tar sekunder å sette på og ennå raskere å ta av. Men det har vært og er brukt forskjellige bindingstyper på slike trugene. Er ikke så vanskelig å lage bra bindingere selv heller. Større typer er å få kjøpt. På linken er det også en størrelses indikator, bassert på bæreevne opp mot vekt. Se under: "Sizing". Dette er truger beregnet for løssnø og snø med lite bæreevne! Andre mindre typer benyttes, for fastere snø. Har også bært relativt tunge sekker til hytte (ca halv kroppsvekt), med disse trugene, men da med fastere snø og ganske flatt terreng. Men det finnes jo moderne truger, som også har god bæreevne. På store truger trenger en vel ikke å tenke på "pigger" (sklisikring) under trugene, de er beregnet for løssnø og sklir lite. For dårlig skareføre, har jeg en liten moderne type med slike "pigger". Ellers har jeg ikke bruk for det. Men jeg bruker truger kun i skogen og under "tregrensa" på fjellet. Bindinger er viktig! Men jeg forventer, at folk sjekker ut slikt i en forretning. Dette er noe jeg aldri ville ha kjøpt på postordre/netthandel, uten å kjenne både trugetype og bindinger.

Ja hvis du ikke har noen formening om føret (og dum nok), så ta med deg 5 -6 forskjellige truger.

TS. Skal du bruker truger under forskjelligeg forhold, må du jo skaffe deg forskjellige truger. Skal du bare ha en truge type, må du jo kjøpe en unødig stor type, som bærer deg under alle forhold. Også i løs tørr snø, som bærer lite. Men ofte kan du klare deg med en mindre. Og er det skare (som ikke bærer med fottøy), eller pakket fat snø, kan "Bjønne truger" holde.

Vil bare "skyte inn", at jeg tenker på vinterstid, med minusgrader. For det var vel det, TS spurte om.

Jeg blir sjelden svett under ryggsekken, på vinterstid. Det er jo forskjell på om en bruker meis, eller anatomisk sekk da. En sekk med meis, så puster alle plagg bedre. Og så går det litt på bekledning ellers, ikke bare ytterklær. Men, det vet du. Når det er kaldt, bruker jeg personlig sjelden klær med membran. Men for at bommull skal være relativt vindtett, må det også være tettvevd og tykt stoff. Folk som liker friluftsliv, må ha forskjellige klær og kle seg ertter forholdene og aktivitet. Selv går jeg ikke så hardt, men jeg går i et tempo som er ment å holde 8 - 11 timer om dagen, i kupert terreng og kler meg deretter. Tar også pauser, enten det er -10, eller -15 grader (også i vind), uten å bruke pauseklær. (Men har sikring, i sekken) Når det blir vesentlig kaldere, beveger jeg meg tilbake til camp/hytte. De senere år, mest hytte når det er mange minusgrader. Og jeg går ikke på ekspedisjoner, men på tur og på jakt. Uansett - så må folk prøve ut litt selv og sikre seg med litt ekstra klær. Eller vindtett stoff, alla Fjellduken. For de som tar turen som trening (på vinteren), så bør de kanskje ikke stoppe for pause. Det skaper flere utfordringer, eller mer i sekken.

Svenske ulv, på vanding i Lier? Hørte rykter ved nyttårstider, om om at en ulv hadde tilhold i Finnemarka. Det skal være funnet flere kadavere, det første trolig fra begynnelsen av Desember. Det skal være sett spor og indikasjoner på kadaverene, at dettte skulle være ulv. Trodde ikke så mye på det, selv om det var mulig. Men i dagens avis, er det en artikkel om en trolig ulv, som er oppservert ved Kjellstad og ved Lierkroa, på veg mot Kjekkstadmarka. Så da er nok ryktene sanne. Se under. Samtidig hørte jeg også rykter om gaupespor på Sjåstad. Sporene pekte fra Finnemarka og nedover mot Sjåstad sentrum. Få dager etterpå, ble det oppservert en gaupe i Sande. http://dt.no/nyheter/er-dette-en-ulv-1.8242295 Folk som lufter hund i Kjekkstadmarka/Lierskogen og på Hurumlandet, får være forsiktig med løse hunder. Men ulven blir kanskje felt i lovlig jakt, som starter nå snart.

He.... he.... Jo da, jeg like det.

Jeg betviler kunskaper om våpen og jakt, nå folk ikke ser graverende fekting med våpen! Se programmet en gang til, så ser du kanskje noe du også. Det værste tilfellet, så pekte hagleløpet direkte mot hode og brystregionen på søsteren, avstanden var kun få meter. Og våpent var lukket. Og eg gjentar, det er uvesentlig om våpenet er ladd eller ikke. Ved lukket våpen/sluttstykke SKAL våpen betraktes som ladd. Forklaring skrev jeg om tidligere. Ser du påpeker, at debatten her har avklart at det var uforsvarlig. Og det er bra! Men likevel virker det ikke, som om det har gått opp for deg. Da du og noen andre fremdeles bortforklarer dårlig våpenhåntering, har jeg fortsatt å kommentere. At noen synes fekting med våpen er greit, er en annen sak. Men jeg advarer på det sterkeste, mot slik håndtering. Det har jeg også forfektet på all opplæring av nye jegere, gjennom mange år. Og det samme som instruktør, i div kurs i pistolskyting.

Jeg har aldri vært redd for våpen, men idioter med våpen! Jeg undrer hver gang, om jeg skal skyte først! Det er jo selvforsvar.

Undrer på hvor mye du, vet om våpensikkerhet og jakt! Hvis folk fekter like mye med våpen, som det ble gjort i denne filmen, er de farlig for omgivelsene. Det er en grunn, til alle vådeskuddene hvert år! Og en del dør av vådeskudd. Ser det er noen andre her også, som bagateliserer uforsiktig omgang med våpen. Vi alle kan gjøre en feil, men når det blir så mange feil, begynner det virkelig å bli farlig. Det med sikker pekretning, er en ekstra sikkerhet, som vi alle må ta seriøst og minne hverandre på. Og ikke "gå i forsvarsstilling", når det blir tatt opp. Vi burde være glad til, for at andre minner oss på dette, så vi ikke skyter jaktkameraten, eller vennen. De som er lemferdig med våpensikkerhet, er det også normat både hjemme og på skytebanen, ikke bare i terrenget.

Fint program, med livlige jegere, brukbare hunder og flott natur. Eneste som dro ned for meg, var "pekeretning" med hagleløpene! For meg er det uinteressant, om våpnene var ladd eller ikke. Vi alle kan gjøre tabber (eks. glemme bort, om våpnet er tomt) og da er det en ekstra forsiktighetsregel, at en ALDRI skal peke mot noe en ikke skal skyte på. Så bl.a. peking (bevisst eller ikke) mot egen eller andres kropp, med et lukket våpen, fører desverre til enkelte vådeskudd. At de er nordfra, unge og trolig første gang på tv, kan være en årsak til litt ekstra "kryding" av språkbruk. Men, likevel ikke uvanlig. Om det er lange skuddavstander, er vanskelig å bedømme. Andre "ting", ser jeg ikke noe grunn til å kommentere. Ønsker jentene lykke til og håper både de (og andre med våpen), er litt mer bevisst på hvor en peker.

Det er forskjell på jakt og selvforsvar! Så anbefalingene til Sysselmannen, er nok å betrakte som et minimum, for folk flest. Så, jeg er ening med deg. Ville bare påpeke dette, for andre som leser.

RE. Med litt fukt fra kroppen som overføres til syntetiske klær (og vanlig aktivitet på tur), trenger ikke "prosessen", å "stjele varme" fra kroppen. Det er da et overskudd av varme, som gjør at syntetiske klær transporterer fukten videre og kroppen er tørr og varm.

Er enig med deg i, at hvis klærne er drypp-våte (bl.a. gått i mellom isen, o.l.) så ull noe bedre. Men, ikke om de kun er fuktige! Og fordelen med gode syntetiske klær og vanlig turgåing, er at syntetiske klær ikke blir for fuktige. Det transporterer fukten utover dermed er hunden tørr og varm. Jeg er tørr på kroppen (med mine syntetiske klær) og jeg bruker mindre mellomlagsklær med syntetisk, enn jeg må med ull, for å holde varmen. Tilsvarende aktivitet, så blir jeg klam med ull og fryser lettere. Nå skal det sies at mine ullundertøy, ikke er av netting typen. De er muligens bedre. Har ikke giddet å kjøpe de, da jeg er meget fornøyd med syntetisk og de er holdbare. Dette er i alle fall min erfaring og mening. Men i steden for å diskutere dette, i dette i "vide og brede", kan vel folk teste ut selv.

Ikke bare som mellomplagg, men også undertøy! Når det er kadt og jeg er i aktivitet (spessielt tung, eller hard), sverger jeg til pollypropelen (netting) også innerst. Jeg har vokst opp med ull (og har kjøpt noe nytt, for test), men polly transporterer fukt bedre. Og fuktig ull, er ikke noe bedre, samt tyngere. Ull sammler fuktighet, det gjør ikke pollypropelen. Test selv, ikke hør på motstandrere av polly. Er det kaldt, bruker jeg flere (2-3) mellomlagsplagg.

Ulvemor. NÅ var det ikke bare deg jeg siktet til, i mitt siste innlegg. Det er bevist, at det er skutt hybridulver her i landet! Det er også privatfolk, som har inrømmet uttsetting av oppdrettet ulv! Og det har vært utsatt ulv av "myndighetene"! Og noen av disse ulvene, er mistenkelig tamme. At noen tror at et vilt dyr, attpå til et råvdyr og er like tamme og nærgående som nabones katt, er ufattelig. Kan ikke ha mye erfaring med ville dyr! Da begynner jeg virkelig å undre på, de som kommer med uttalelsene om at dette er ville dyr. Streifdyr kan da likegjerne være utsatte. At de streifer, er ikke bevis på noe som helst. Selv tammkatter, kan streife i uker og måneder. Vet ikke hvor du har vokst opp, men det har ikke vært noen ulivespor i Finnrmarka, eller andre steder rundt Vikersund. Men, gaupe streifer innom. Er vel også lite fjellbjørk i Vikersund, måtte være noe i nærheten av Breiflaka det da Undrer på hva du vil med: "....Bjørka forvinner heller ikke...." og resten av avsnittet. Hvis det skulle være en kommentar til, at dyr på beite holder vegitasjonen nede, er det malplassert. Å "holde nede" i denne forbindelse, gjelder ikke bare i fjellet, men også i lavlandet. Uten beitedyr, vil landet gro igjen! Og flere steder/bygder, er dette allerede et stort problem, fordi folk flytter ut og hele bygder gror til. Og problemet vil øke, hvis folk flytter fra områder, som har problemer med ulv. Men, dette er uvesentlig for deg. Hvor mange sau og elg det er i Norge, eller hvor mange km2 det er med utmark, er da urrellevandt. (Har ikke giddet å sjekke tallene dine, det er uvesentlig). Det er i første rekke områdene langs svenskegresnsen (i sørnorge), som er størst plaget. Blir det vesentlig mer ulv, blir det også flere streifulv. Propaganda om innavel i den norske stammen, er tull. Det er bare et forsøk på å villede folk og et ønske om mer ulv her. Stammen (populasjonen) er en del av den svenske stammen, som igjen får blod (streifdyr), fra både Finnland og Russland. Det er umulig å hindre dyr fra Sverige, å blande seg med "den norske stammen". Så, slutt med denne propagandan. Si heller ærlig, at du ønsker mer ulv og det er ok. å ha den meningen. Hvem som dreper mest tam-og villdyr, har jeg ikke diskutert. Å blande inn elg-kollisjoner er også tullete. Redde ulven? Trenger ikke redde den, det er nok av den både i Sverige, Finnland og i Russland. Selvfølgelig har alle stemmerett og talerett. Men noen virker ganske naive og tenker lite på hva deres engasjemet, kan ha for innvirkning på andre folk og hele samfundet, bare de får gjennomslag for sine romantiske forestillinger om natur og naturen. Men de fleste "vokser opp" og endrer holdninger. Ellers er det litt merkelig at enkelte skal redde, ikke bare Norge, men gjerne hele verden, bare det ikke går ut over dem selv.

Den er nok bra for den, som har hund ute i søk og med hundepeiler.

Husker ikke riktig når jeg kjøpte min første GPS, men det var nok tidlig på 90-tallet. Til normalt, så er GPSen på en sikker plass. Enkelte ganger i sekken, enten den er påslått eller ikke. (Men jeg bruker å søke inn og lagre startpunktet, hvis jeg skal tilbake til utganspunktet. Og på, hvis jeg skulle ha behov for sporet). Men når det kan bli behov for den, har jeg den i ei snor rundt halsen og GPSen nede i ei innvendig lomme (med glidlås igjen), eller i ei utvendig lomme som er lukket forsvarlig. Har jeg behov for den, er den i handa! Det er vel kun i dårlig sikt at kompass, eller GPS, er fremme det meste av tiden. Ellers har jeg lite behov for å se på dem. For logging av tur/spor, gjøres dette like greit fra lomme/sekk. Slik jeg bruker terreng (også i skog/kratt), er det i alle fall dumt med noen utvendig bæreveske. Og det værste stedet, er vel området ved hofta. Utstikkende "ting" der er noe dritt. Selv knivslire plasserer jeg litt bakpå hofte, for å unngå å rive av stroppfeste og miste kniven. Så kanskje tenke litt på bruk og plassering, av slikt som GPS.

Kua lo seg sikkert "skakk", av å se hvor nervøs du var. Kuene er ikke så dumme, som noen tror. Og de kan "lese deg" på lang avstand og se om du er redd for dem. Da kommer de gjerne og jager deg. Og når de stopper, så logrer de fornøyd med halen. Ha... he.... Og det er like morsomt for meg, hver gang jeg ser kuer jager folk.

Har ingen erfaring med begge jakkene som TS nevner. Men vil kommentere litt om stoffene som omtales og impregnering, selv om jeg ikke er noen ekspert på dette. Det er mange måter å impregnere klær på. På bommull, bruker en vanlig impregnereing for tøy/bommull, eller div. voks. Er det syntetisk (div. polyester produkter),som polyamid, polypropelen, o.l., brukes en silikon impregnering, da vanlig imp. sitter dårlig på pollyprodukter. Og da uavhengig, om det er en blanding av polly og bommull. Vil nevne at bommull (100%), har vært det mest brukte stoff til robuste ytterklær (og bl.a. i ryggsekker) i ca 100 år! Og det er fremdeles mye brukt. Det er først de siste ca 15 -20 år, at pollyprodukter er kommet inn i klærne. At noen (også fabrikker), bruker betegnelsen "nylon" er helt feil! Det blir trolig brukt (gjerne i parrantes) for å få folk til å forstå, at det dreier seg om et kunstfiber, laget av olje. De første klær som ble laget for "allmuen", var vel nylonstrømper. Men det kan ikke sammenlignes med morderne kunststoff som brukes i klær, enten det dreier seg om undertøy, mellomlagstøy eller yttertøy. Og da er det produkter polyamid, polypropelen, som blir brukt. Men i markedsføring, blir det brukt mange forskjellige rare navn, som microfiber, kunstfiber, nylon, m.m. Det er bare forvirrende.

Fordi det er 100% bommull! Men bommull må impregneres og da bruker en bl.a. silikon. Og bommulen er også farget. For noen ti-år tilbake så ble ikke bommullsklærne impregnert på fabrikk. Og da måtte en vokse, eller impregnere selv. det er vel ikke reelt å medta imprgneringen, ved beskrivelse av stoffet klærne er laget av.