Tiur3

Pelsen "tynn" - på KV? Nei, den er ganske tett og skal være tett, selv om hårene er korte. Hårene er også hule, alla saueull, så de korte hårene er relativt varme. Det hjelper ikke med lange hår, når pelsen er tynn og pistrete som på en del andre raser. Det er ikke KV eller da andre vorsteh hundene, som rømmer fjellet først, når det blir kaldt. Heller motsatt. Nå har jeg bare en SV, men har hatt mange KV tidligere, siden tidlig på 80-tallet. Og det som fikk oss ned fra fjellet, var når det ble så kaldt at rypene forsvant. (ned i skogen, eller i dokk) Da var og er det ikke lenger noe poeng, å være der. Eller når det blåste opp, så det ikke var sikt. Og hunder jeg hadde ute i søk, behøvde ikke varmedekken.

TS. En trent KV på 26 - 30 kg, drar 2 av dagens Irsk Settere "fanden i vold". Spøk til side. De fleste av dagens Irsk- og Gordon Settere, er små av vekst. Og selv de som er på høyde med en liten (til middels) vorsteh, er gjerne 8 - 10 kg lettere og har mindre å gi, når det kommer til trekking. Gennerelt så er også vorsteh noe høyere. Alle hunder kan trekke, men det er ganske stor forskjell. En av grunnene til at vorsteh er mye brukt til trekking, er at de er så treningsvillige. Ikke bare løpsvillige. Og der et det stor forskjell, det er lettere å bygge opp kroppen til en vorsteh, etter min mening. Men skal dere ha jakthund og trekkhund, så IKKE velg rase ut fra utseende! Velg ut fra behov og bruksområde. Lykke til, uansett hva dere velger.

Magasinet.no har et ok sett, som er billig - type Dovrefjell. Litt elastisk og tar ikke for mye plass. Kan ikke samelignes med de dyre, men så langt er jeg godt fornøyd. Var egentlig på jakt etter lang jakke (Peter Storm, eller andre) og lårings, men fant det ikke. I tidsnød, kjøpte jeg noe rimelig. Vurderte også et rimelig sett fra Felleskjøpet, med jeg syntes Dovrefjell var mer egnet til mitt bruk.

Jeg forstår at dere bruker bomull, med vaseling (og annet lettantennlig), når dere baserer dere på tennstål. Var litt interessert i tennstål i begynnelsen, da jeg så dette tidlig på 80- tallet. Men de er lette å miste i lyng/grass og jeg får fyr med fyrstikker, så jeg kjøpe aldri selv. Har noen ganger testet med kammeraters tennstål, men aldri med slike triks som dere nevner. Og sett det brukt, av bekjente. Men værst var en video på YouTube, hvor en nordmann satt å knotet og skulle tenne på en Hiker vinterstid. Det gikk så drivstoffet flagret og han knotet og knotet. Jeg gadd ikke å se mer og avbrøt visningen. Har for øvrig funnet 3 stykker tennstål, over en 15 års preiode (på div. kanoturer. Men jeg tror jeg har gitt bort alle 3. Så, pass godt på tennstålet deres.

TS! Utseendemessig har en stor pointer (ikke Black Lucky og andre små typer) og en Korthåret Vorsteh har gansk lik bygning. Ser vi bort fra farger, så er det i første rekke oversiden av nesa som er typisk. KV skal ha konveks overside, samme som andre vorsteh. Pointer har nese som er rett, men den peker litt oppover.

I Norge er det 3 typer, som kalles Vorsteh hunder. Det er Korthåret, Strihåret og Langhåret. (det finnes andre i Europa, bl.a. Gammel Dansk Hønsehund). Til trekking domminer Korthåret og det er også den hund som trekker mest og bærer de tyngste kløver, i forhold til kroppsvekt. Uansett rase! Av renrasede hunder, domminerer de også trekkhundkjøring innen Nordisk stil og er i toppen innen barmark kjøring. Korthår har skjelden problemer med isklomper" mellom potene. Som er et problem, for de fleste andre Stående fuglehunder. Det setter seg også lite i pelsen, det smelter. På strihår må du regne med klipping av hår, rundt på poter og i mellom tredeputene. Kanskje også smøre med salve. Eller konsekvent bruke potesokker på vinterstid. Det setter seg også en del snø/is andre steder, spessielt på de som er litt "bustete" i dekkhårene. På Langhår ennå mer snø/is i pels, i pels. Poter det samme, som på Strihår. Men alle hunder trekker og generelt så er vorsteh rasene villige. Alle 3 jakter bra. Vorsteh kan være litt stridige, så anbefaler god og konsekvent dressur, fra de er små. Men de er gode både jakt og til friluftsliv. Trenger et aktivt liv, både fysisk (og psykisk) hele året. Så det du etterspør, får du med en vorsteh. Men vorsteh jaker ikke bare fuglevilt, den jaker også håvilt. Men Pointer er heller ikke et dårlig valg. Omtrent som Korthåret Vorsteth. Ikke uten grunn at "vår" Pointer, heter Shorthaird Pointer, på engelsk. Samme bygning og de har samme aner.

Etter min mening, er det sjelden behov for å tilføre kroppen ekstra salt her i Norge. Men noen kan trenge det, når vi har "varmebølger" og kroppen arbeidet tungt. Personlig har jeg ikke hatt behov. Selv ikke da jeg tidligere arbeidet som tømrer, i solsteika med tungt arbeid. Og jeg er ops, på signalene. Men jeg har sett andre som har trengt salt og når de fikk det så var slappheten borte.

Jeg har alltid drukket, kun når jeg er tørst. Også etter at hysteriet, om en må drikke i forkant dukket opp. Og det har aldri plaget meg. Vet ikke om det har noe betydning, på elitenivå. Men til fysisk arbeid og til turbruk har jeg ikke hatt problemer. Jeg skal fortelle en liten historie og dette med vann, i varmen. Da jeg i ungdommsårene (fra 16 år), seilte på dekk i utenriksflåten, var vi i perioder på varme steder i tropene. Vi var informert om nødvendig behov for veske og salt (tilbud om salt tabletter) og være forsiktig med alkoholinntak i varmen. Da spessielt sprit, eller sterke drinker. Jeg svetter gennerelt lite og jeg stabliserer meg ganske raskt til stor temperaturendring. Men for å stablisere meg raskest mulig og svette minst mulig, gjorde jeg noe som ikke var annbefalt. Jeg blandet en god slump, ren Lime, i vannglasset. Og jeg kan ikke forda smaken. Så hver gang jeg var tørst, dakk jeg lite og svettet lite. Da er det en fare for høy kroppstemperatur og oveoppheting. (Og i ettertid fare for hudkreft) Men, jeg var på "vakt" mot slike symptomer. Og jeg spiste en del salt mat og brukte anbefalte salt doser, via salt tabletter. Og isteden for iste, eller andre kalde drikker. Drakk jeg vam te, eller kaffe på dagtid. Ved kaldt drikke, så "spruter" svetten ut. Ved arbeid på dekk (i solsteiken), førsøke en å begrense tungt arbeid, hvis det ikke var veldig viktig der og da. Så mest lettere arbeid, når temp og luftfuktighet var høy. Men før stablisering av kropp, svettet alle ganske mye. Og for å begrense sjenerende svette, benyttet de fleste tykt pannebånd, halsbånd og magebånd, for å fange opp silende svette. Hvis noen fremdeles leser, så ler de kanskje nå og forstår ikke hvorfor vi brukte disse båndene. Men rennende salt svette i øynene, var ubehagelig og vanskelig å se. De andre båndene var for å for å hindre mest mulig svette, å nå kortbukse og skrittet. Ofte problem med sopp. Så til poenget. Jeg målte aldri hva jeg drakk i veske, eller har noe godt begrep om hvor mye veske jeg inntok i løpet av døgnet. Men at jeg drakk mer enn 1,5 til 2 liter veske på en formiddag, er lite trolig. Da innkludert kaffe/te. Temperatur er ikke alt. Det er kombinasjonen temp., i forhold til høy luftfuktighet, som er problemet. Har opplevd at ved høy luftfuktighet, kan det by på problemer allerede ved 35 - 40 grader. Eks. jungel områder. Eller slike steder som Persiske Gulf, hvor luften står stille og fordampningen er som en tåkedis. Og vi opplevde betydelig høyere temperaturer, enn det som er nevnt. Min erfaring er at folk drikker nok, noen trolig for mye. Og slapphet i sommervarmen (eller i varmere strøk), er normalt mangel på salt og ikke vann.

På gennerelt grunnlag? Du svarer heller ikke på spørsmåleme om område (type terreng/trevirke). På høyfjellet skal det noe mer til, enn ditt tips, for å få fyr på vier og dvergbjørk, når det regner. Selv i furuskogen , vil du få problemer med å få fyr på våt furu. Opptenningsbålet må uttørke overflaten av furved, før veden anntennes i regnvær. Og det krever mange minutters undervarme. Og i furuskog, kan du ikke tenne opp bålet under en "tett" furu, i motsettning til i granskog med store grantrær. De er tilnærmet tette. Så jeg underer på, hvor ofte du har nytte av ditt tips om bommull med vasselin. Men for all del, bruk det du ønsker.

TS. Du skriver "opptenningsved" i din overskrift. Men i din tråd, fokuserer du på opptenningens middler og en hjelpemetode for opptenning. Er vel ikke galt, å benytte noe medbrakt, for å få start på bålet. Er vel ikke meningen at vi skal benytte flint, eller friksjon ved, mot ved for opptenning heller. Så "fyrtøy" og slikt som du nevner, samt stikker av fururot, never, o.l. må da være greit å bringe med seg. Noen bruker også en liter med rødsprit, e.l., for å få fyr. Men, så var det veden da. Og hva en skal tenne opp på. Og da er det stor forskjell på forholdene. Du beskriver en situasjon hvor det har regnet i en lang tid. Men, ikke om det fortsatt regner! Heller ikke hvor, du er i naturen. Tenker du på snaufjellt, i bjørkebeltet, furuområder, eller områder med stor granskog? Og her er det forskjellig hva en må benytte, hvis alt brennbart (i terrenget) er vått. Selv planlegger jeg alltid ut fra hvilket terreng/område jeg skal til. I stor granskog, skal jeg få fyr på bålet, kun med fyrstikker og det jeg finner i skogen, selv om det har regnet lenge og fortsatt regner. Furuskog går også greit, men noe mer plunder, når alt er vått. Andre steder, blir det mer og mer utfordrende (i regnvær), avhengig av område. Enkelte områder, er det tilnærmet umulig, uten mye mer medbrakt, hvis det regner. Men er det rimelig tørt, kan en relativt enkelt fyre bål over alt, hvis det er brennbart virke. Om jeg bruker en fyrstikk, eller noen fler, bekymrer meg ikke. Men hvis det ikke blåser for mye, holder det normalt med en fyrstikk.

Jeg bor sentralt på Østlandet og det er ikke mange mil til bra foretninger. Men, de ligger spredt. Så jeg ser fremdeles fordelen med å besøke messa. Og det er ikke først og fremst for å kjøpe billig. Og det er sjelden jeg handler jakt- og friluftsutstyr, samt konkuranseutstyr på nett. Det vile jeg se i "natura", holde i det og om mulig prøve det, før jeg eventuelt kjøper. Eller kanskje det blir neste investering. Og det er alltid noe nytt som ikke er så lett å finne på nettet, da en ikke kjenner til det. Er det noe jeg har planer om å kjøpe, sjekker jeg priser i forkant. Ellers treffer jeg alltid mange gamle bekjente, fra div miljø jeg har ferdes i (eller konkurert i) og det er også hyggelig. Men, opp til hver enkelt.

Walle. Lørdag og søndag, er det alltid mye folk der. Må nesten ha GPS, for å finnet ut igjen. Men stiller du tidlig, så er det ikke ille. Problemet er likevel at har du allsidige interesser, så går timene raskt. Anbefaler å reise dit på dagtid, en av hverdagene. Har vært på de fleste av de messene. Spessielt når de var på Sjølyst og men også en del ganger på Lillestrøm.

Det håper jeg også, bare de ikke skyter hverandre, eller noen andre av "turfølget".

Trysil er på over 3 000 km2 og er vel en av de største kommunene i landet. Har du bil med, så kjør litt bort fra alpinsteder og kos deg uten å "vasse" i folk. Du skal ikke høyt, før du er i tregrensa.

TS. Det er sikkert snø i Oppdal. Ellers må du vel lenger syd, eller langt nord.

Trysil er jo et paradis, for jegere og friluftsfolk. Kanskje ikke noe for de som skal gå (høye) toppturer, men mye flott natur og lite folk. Har grovt sett, vært over det meste av Trysil, fra øst (svenskegrensa), til vest og fra det sydligste, til det nordligste. Har jaktet over det meste av Østerdalen, på høsten. På vinteren, er Trysil et av stedene jeg både jakter og trener hund (ut mars mnd.) Og rett nord ligger jo Femundsmarka, som også er et eldorado. Så muligheten er mange (for friluftsfolk), hvis du ønsker noe i tillegg til hva hotellene kan by på.

Mesteparten av de 900 elgene, blir drept i Østerdalen. Og der er det ikke koter på 10-tusenerer av dyr! Å trekke frem koter for hele landet, er vel ikke så relevandt. Ulven dreper også andre ville dyr, samt fugl (trolig også skogsfugl egg) og hare/hareunger. Og så er det sau, om sommeren.

Jeg også, men jeg leiter ikke etter det lenger. Ser jeg en klump av rett type, tester jeg. Og på høsten spiser jeg også litt blåbær, så jeg får blåbærsmak.

Joker! Jeg gidder ikke å kommentere alt, da dette her lite betydning for meg. Men skal kommentere noe, da det kan ha betydning for andre. Det er stor forskjell på en zoom på 1000m og 700m, da en normalt får mer detaljer, desto nærmere en zoomer i digitale kart. (Nå er det sikkert andre som kan mer om dette enn meg, både GPS og slike kart.) Og det er forskjell på de forskjellige kartene, når detaljene/stedsnavn vises, avhengig av zoom. Jeg må opplyse at jeg har ikke Aventure, som jeg trodde. Jeg har Topo Pro, så det kan være forklaringen. Men jeg har like mange detaljer og stedsnavn, som de tropografiske papirkartene fra samme tidsrom. Og de mener jeg er bra! Papirkart var i utgangspunktet innmålt av landmålere og justeret manger ganger opp i mellom årene (2 - 300 år). De siste årene, har Statens Kartverk justert sine kart etter flyfoto. Trolig begynte fotograferingen for 15 - 20 år siden, og jeg tror papirkartene (også digitale) er gradvis justert de siste 10 -15 årene. De gamle kartene fra 50-tallet (og eldre), KAN være riktig på enkelte steder, men ikke over alt. Og de blir justert fortløpende, hvis ikke arbeider nå er fullført. På en moderne og god GPS, får du frem de høyder som er nødvendige. Og kart alla de tropografiske papirkartene, får du det også på kartet (hjemme, eller i hånden). Norgeskartet er produsert av Statens Kartverk, men er ikke bedre enn de beste Tropo kartene du får kjøpt. Vet heller ikke om det er relevant å nevne Norgeskartet. Jeg vet i alle fall ikke, at det er mulig å "laste ned" de katene til bruk på GPS. Så igjen, det finnes ikke bedre norske kart for GPS, en de norske Topo kartene.

Harpiks i maten, har jeg aldri hørt om. Det nærmeste jeg vet om, er å tygge gran-kvae som tyggegummi. Det gjorde jeg ofte, når jeg var i skogen i barneårene. Hadde en liten tre-/kvaesmak, men ok. Skal litt erfaring til, for å finne de rette tørkede kvaeklompene. Tyggegumien ble litt rødaktig og fungerte bra som tyggegumi.

Når det blir uvanlig kalt for rypa, gjør den gjerne et av to ting. Enten så går den i dokk, eller så forflytter den seg til skogen og søker ly der. Om vinteren og når det er kaldt, er det alltid uvist om du finner rypa. Er ganske usikkert å finne ryper, når det er under 15 blå. Men hvis de går i dokk og en har hund, finner som regel hunden rypene likevel. Reis tilbake når det blir væromslag og litt mildere, så finner du nok ryper igjen.

Det er litt vanskelig å sammenligne to kart, med forskjellig zoom. Norgeskartet er zommet til 1000m og det andre er mye større, kanskje 12 -1500m. Så, det er ikke sammenlignbart. Alder på kartene har også betydning. Norgeskatet er bra, men det er også alltid oppdattert, i motsettning til Topo kartpakkene. Norgeskartet kan heller ikke sammenlignes med Frikart, som var utgangspuntet ditt. Å legge ut noen kart her, forteller lite om hvordan du har innstilt din GPS, så det er heller ikke mulig å vurdere, selv om kartene hadde samme zomm. Det er hva våre GPSer viser som er viktig, ikke hva en kan vise på pc. Jeg har Topo kart over det meste av Norge, men ikke over Finnmark og Troms. Så jeg får ikke kontrollert dine to kart. Overlater det til noen som har dette kartet og gidder sjekke. Tror det hadde vært lettere for andre å sjekke, om du oppga "ting" du savner på Topo kartene. DA kan folk sjekke på engen GPS.

TS. Her har du en av produsentene. Priser fra 1300 kr - ca 6 - 7 tusen, for et skipar, uten binding. https://ronningski.no/

Du svarte ikke på hvilke stedsnavn, du savner på Aventure kartene? På min GPS får jeg i alle fall like mye info (og stedsnavn), som det står på de tropografiske papirkartene i 1:50 000. Og får du ikke det på din GPS, er det enten noe galt med dine GPSer, eller innstillingen på dem.

Kanskje et alternativ er å bruke treski. Det er vel minst en 2 -3 produsenter, her i Skandinavia. Da kan du få de lengder, bredder og det spennet du ønsker. Har selv vurdert dette.