Tiur3

Det var noe sau i Valdalen, sør for nasjonalparken. Men det er mange år siden jeg var i det området, så jeg vet ikke om det fremdeles drives med sau der. Mener sauene tilhørte bonden Valdalen. Mittveis mellom Femundsenden og Elgå, går det en vei til Sverige. Der ligger Valdalen, for de som ikke er kjent. Ellers har jeg ikke vært i kontakt med sau, i Femundsområdet. Kun rein (både i skog/lavland og i fjellet) og sett moskus på lang avstand. Har både jaktet og padlet i området.

TS. Høres ut til at dere har hett en fin tur. Men, si meg en ting. Hadde dere ikke med dere papirkart og kompass? Kun GPS.

Som jeg antyder, det ville nok vært juks!

Ser hva du skriver. Men hvem i helve.. vet det, unntatt noen lokalkjente! Jeg kan fortell mer av national og international interesse, om min kommune, uten at jeg forventer at du og norges befolkning skal kjenne til det. Men du kan jo beskrive, hva som er så spessielt ved dem, utover det du har skrevet og som er synlig på avstand. Jeg har drevet mange ti-år innen bygg, er interessert i historie, har også arbeidet med værneverdige bygg. Så noe interesse har jeg. Har arbeidet med hytter og hus som er eldre, både i fjellet og i sentrale strøk. Bl.a. et bygg ved siden av Frognerseteren, fra 1600 tallet og eldre bygg. Har aldri hørt om disse spessielle hyttene. Det er mye spessielt i Norge. Men, hvorfor skulle Lars ha hørt om disse hyttene? Nå, forventer du for mye.

Hva er så spessielt med de hyttene, som viser området de står? Jeg har ikke sett hyttene (og ikke Lars), men jeg har sett hytter i Finnmark, som er lik hytter i sørnorge. Så, hva så? Han visste, at han var i Sydnorge. Noen gamle hytter/bygg, kan ha et særpreg, men da bør en være en Riksantikvar/fylkeskonservator, o.l., for å ha nytte av det.

Nei, det betyr ingen ting! Poenget var å komme fra A, til B og forsøke å finne ut hvor han da var ved annkomst! Men han var i et ukjent område og uten navn på kartet.

Hva så, om det var hytter der og han så dem? Jeg tror poenget var, at han skulle ikke ha hjelp, eller få hjelp. Hvorfor skulle han ellers ha bind for øynene, et misserabelt kart, o.l. Dette er vel ikke "helvetesuke" i forsvaret, men "klar deg selv", med det du har fått utlevert. Jeg har ikke lest betingelsene for programmet. Men, da ville dette vært lite interessant. Ennå mer overlatt til tilfeldighetene, som noen å få info fra.

Nå synes jeg noen, er litt urettferdig her. Har Monsen påstått, at han er lokalkjent i hvert fylke, hver kommune og hver avkrok her i Norge! Og hvem har vært over alt? Og poenget her, er er jo at de klarer å finne områder han er ukjent med! Og kammeraten vet ganske godt, hvor Monsen ikke har vært. Fjellområdet han ble satt ned i og frem til han fjorden, er ikke unikt. Jeg har sett mange slike områder, flere steder i Norge, også noen i Sverige. Og uten god kjennskap til Vestlandet, forstår jeg godt at han bommet. Jeg liker hvordan Monsen fremstår som friluftsmann. Og at han liker natur, er det vel ingen tvil om! Og skal vi oppleve noe av Norsk natur, får vi ikke sett mye hvis en kun skal benytte "apostlenes hester". Skal bli interessant å følge resten. Kan være enig i, at det kunne vært brukt noe mer tid på å forklare både utstyr og "veivalg". Spessielt med tanke på de uerfarne, men kanskje også et tips til oss andre med litt erfaring.

Lars J. Ganske håpløst å begynne å regne på slikt, uten og kjenne helikoptertypen og dets marsfart. Og de varriere ganske mye. Det er også noe som heter "luftkorridorer", som også helikoptret må forholde seg til. Og så kommer himmelretningene. Editt: Dette er vel litt innsperert av programmene, med Bear Grylls (Edward Michael Grylls)

Ikke så lett å lese kart og gjennkjenne terrenget, når det er et manipulert kart (med få gjenkjennelige "ting" fra terrengtet, i kartet) og med ekvidanser på 100m. Da er det lite informasjon å hente fra kartet. Synes han tross alt kom seg raskt frem. Litt flaks med vær og valg ned fjellsida, ned til Lysfjorden. Men en god grunn til å holde seg borte fra vestlands "skråningene", for folk som ikke er vokst opp på Vestlandet.

Fint program så langt. Utfordrende, uten gode kart i et slik område. Men, jeg var ikke imponert over padleteknikken.

Mener du kun "kurring" i tretoppene, eller spill med slossing? Tviler på det siste. Århaner kurrer mye av våren og på høsten, uten at det er århaneleik. Og kurring, er vel verken århaneleik, eller spill.

TS. Til det bruket kan du bruke hvilken som helst GPS, til og med de uten kart. Jeg bruker ikke Frikart, men slik jeg har forstått på andre, er de mer enn gode nok. Det blir som (omtrent) som Tropografiske papirkart i 1:50 000. Se inne på Frikart.no

Det er flere tråder her om GPS og om kart. Og det er andre her, som kan mye mer enn meg om GPSer. Men, jeg kan komme med noen kommentarer. Det ligger normalt et dårlig basiskart over hele Norge, hvis du kjøper enheten her. Tror ikke noen, bruker det til noe. Jeg har norske Topo kart og de må kjøpes. Det har vært to serier, med kartpakker. I de siste versonene, er det kommet større kartpakker, men dette kan du lese om hos Garmin Norge, samt priser. De billigste Topo kartene kommer på diskett og kan lastes inn på GPSen. De dyreste kommer på en "mini-disk". Uansett bør du bruke en "mini-disk" (minnekort). Tror mitt heter SD-Disk, eller SD- Minidisk. Grunnen er at hvis du ønsker noen kartpakker og samtidig ha plass til annen informasjon under bruk (alla - sporlogg, m.m.) og arbeids og lagringsplass, trengs det mer plass enn den innebygde disken. Det er også stor forskjell på størrelsen, på de innebygde diskene. Tror du får et problem, hvis du kjøper GPS i utlandet. Det er lagt inn ei "sperre" hos Garmin, som gjør bruk av Topo kartene vansklig. Men det finnes også frie kart, som kan lastes ned på nettet, enten det er sperre i enheten eller ikke. Eks. Google Maps og Frikart. Dette er det skrevet mye om tidligere, så søk litt her inne. Selv bruker jeg nå en Dakota 20 og har ikke behov for noe annet pr dags dato, kanskje aldri. Men jeg har alltid med papirkart og kompass, selv de blir lite brukt. Selv drøyde jeg lenge før jeg kjøpte GPS og den første var en enkel Garmin E-trax uten kart. Og selv om jeg kunne legge inn spor på forhånd, punkter underveis, samt div., ble den mest brukt til å markere bil/hytte/lavo. Så hvis været ble ille, fant jeg lettere veien tilbake. Tror jeg brukte den i ca 12 - 13 år, før jeg for 2 -3 år siden kjøpte en kartmodell. Men mitt bruksområde, er hovedsakelig jakt. Det er GPSer i mange prisklasser og med forskjellige funksjoner, så for å få adekvate råd og tips, bør du skrive litt om hva og hvor du skal bruke GPSen, samt hvilke funksjoener du skal bruke, eller hva du trenger. Modellen du tenker på, burde være bra nok til de fleste, men så var det behovet, eller hva du ønsker av hjelp og informasjon.

Vær obs. på at høneuka KAN starte så tidlig som ca 20 april. Perioden starter gjerne en gang mellom ca 20.april og første uke i mai og varer normalt KUN en uke. Så en må følge med. Og forberedelse må gjøres i god tid, ellers kan fuglene sky plassen og benytte en annen plass, kanskje en km unna, eller noen mil unna. Kan nevne at århanene kan starte sin "kurring", lenge før høneuka. Og ved rette forhold kan de "kurre" utover sommeren, også tidlig på høsten.

TS. Har ikke erfaring med de nevnte brennerene, så der her jeg ikke noe å bidra med. Men, jeg har en kommentar. Ser flere steder det diskuteres div. lette brennere. Men, glemer dere ikke kjelen oppå da? Det er hva en bærer med seg, som har betydning for vekten, ikke bare en del av kokeutstyret. Har tidligere nevt et gammelt komplett sett fra Esbit, med rund kjele og vindskjerm som pakkes nedi kjelen. (Beregnet for Esbit tabletter, men også en løsning for rødsprit) Hele settet med lokk veier 150 gram. Kjelen rommer 0,5 L. Til et oppkok, trengs normalt 2 små tabletter og veier 10 gram. Vindskjermen er ok. Har ikke sett noen nye komplette sett (eventuellt med ekstern kjele/lokk, som veier mindre) Skal det brukes rødsprit, e.l., husk vekten på det også. Embalasje og veske. Egner seg ikke for bruk av ved. Men kan en bruke ved, så trengs kun 3 steiner, bål og en kjele. Da trenger en jo ikke understøttelsen/vindskjermen. Så hvis en ikke må koke opp mer enn en 1/2 liter, så kan dette være noe å tenke på.

Det er vel litt tidlig, med "Høneuka" nå. Minst en måned. Her på Østlandet begynner den normalt i slutten av april, eller første uke av mai. Men denne tiden er fin til å lage seg en skjermet biuvak, så kan en sove over og våkne tll spillet. Må ikke drive med slik bygging i Høneuka.

TS! Etter opplysningene du gir i første innlegg og ikke nevner noe om mulig lang bæring, ville jeg sett mer på en ordinær kano. Og blir det bæring, skaff en i kevlar, de veier lite. Samme vekt som Ally og dobbelt så stor plass og bæreevnen 2 -3 ganger Ally. Jeg har ikke forsøkt de oppblåsbare kanoner/kajakkene, men jeg har padlet liten flåte. Alla den idiotene (fra Delta-troppen), overlesset ved Utøya. En Spetsna- flåte. Og en får lite effekt ut av kreftene en legger i padlingen, grunnet avstand mellom bladet på padleåren. Og avstanden blir stor stor, grunnet brede sider på farkosten og sittestilling. Kraft x arm, prinsippet. Men, da tenker jeg på kanoåre. Du kan laste mer i kanoer og du slipper all tiden, til å pumpe opp farkosten. En kajakk og kajakåre er veldig rask å padle med, når farkosten er ganske lett. Men jeg tror, at begynner vekten å nærme seg det du kan få i en kano, blir effekten for dårlig med en kajakkåre. Igjen kraft x arm. Så jeg hadde vurdert en kano, ut fra opplysningene du så langt har gitt.

Nyingen din ville brent lengere, hvis du tente opp i en ende, i steden for i "mitten". Problemet er, at det er så lite av slike stokker å finne i skog og fjell.

Jeg bruker alltid å ha med med en kvadratisk bit av en forskalingsplate (trolig 1,5 x 15 x 15 cm) og med en skrue i mitten. Platen bærer mer ved dårlig bakke/underlag og skruen hindrer at stangen sklir, hvis ikke platen er helt i vater. Isolerer noe bedre med tanke på lyn, men det var ikke grunnen til at jeg lagde platen og bruker den.

Jeg føler meg noemalt trygg, i naturen. Men hvis ikke folk føler seg trygge, er det sikkert ikke koslig. Beror nok noe på erfaring, men kanskje det viktigste er informasjon fra folk som har greie på dette. Og angående lyn, så burde det kanskje være et spørsmål en kunne ta opp med DNT (Turistforeningen). De burde kunne undersøke med rette instanser og utarbeide en "varsom plakat", som omhandler turer sommerstid. Kanskje spessielt med tanke på lyn. Og det kan hende, de allerede har noen referanser å vise til, når det kommer til lyn og forsiktighetsregler. Send en mail, hvis dere ikke er trygge! Synd å få ødelagt turer, hvis en er utrygg.

Det kan være 10 000 ampere og en elektrisk ladning på i alt ca. 25 coulomb , vanlige lyn. Og ja, blir en truffet medfører det normalt døden. Men unngår en de værste feilene (plassering/oppholdssted/hvor en går), er det ikke så mye å bry seg om. Det er noe fare få meter fra eks. et tre også, hvis lynet går helt til bakken. Men i et høyt tre, når lynet sjelden bakken. Har sett flere høye trær, som har hatt skader etter lyn nedlslag. Har mange ganger oplevd lyn, ved telting i fjellet (tregrensa) og i skogsområder. Også på vandring, i slike områder. Unngår de høyeste partiene i terrenget og unngår de høyeste trærne. Og forsøker å unngå store åpne områder, hvis uværet er på veg. Riktig at plastbeskyttelsen i bunn av teltstanga, ikke er så tykk og den har samme diamerter som stanga, noe som er uheldig. Men det er ikke direktekontakt. Og de fleste steder jeg camper i fjellet, er det torv og torv leder dårlig. Værst er underlag med leire, eller vann. Våt jord, leder også bra. Mens sand, leder ikke. Men er dere bekymret, så ta kontakt med en sterkstrøm ingeniør, eller noen som har bedre kompetanse. Jeg føler meg trygg, etter enkle forhåndsregler og prinsipper.

Innendørs - med en kopp kafe. Ja ja, er du trygg der da? I bareårene opplevde jeg kulelyn, som spratt rundt på kjøkknet. Kunne like gjerne var et annet rom. Heldigvis ble ingen truffet og det var det lite så det ble kun noen sviemerker. Men slikt tilhører sjeldenhetene. Så, ikke så mye å bry seg om. Men jeg må inrømme, at jeg i mange år holdt meg unna støbsler, når det lynte ute. Kan ikke si det er noe mer fare fordi om det er mørkt, men så er jeg ikke mørkeredd heller. Og du må jo ikke ligge 2 cm fra alu-stanga, hvis du er urolig. Men personlig så tror jeg det er viktigere å tenke på plassering av teltet.

Ingen grunn til å være så redd for den "aulstanga" (i teltet), hvis du ikke er på den høyest toppen i området. Og hvem slår opp telt der? Og er det et tre i nærheten (ennå bedre hvis det er vått), er du trygg hvis du er noen meter unna med teltet. Treet er en stor overflate med "jording", selv et "tørt" (ikke dødt) er bedre lynavleder, enn den tynne alu-stanga. Alu-stanga står vel også sjelden i direktekontakt med våt jord, så en dårlig lynavleder. Jeg er i alle fall ikke bekymret for lynet, når jeg "camper" i fjellet med lavvo, eller andre telt.

Greit å reklamere for andre raser. Men, undrer på hvor du har informasjonen din fra. Det er ikke bare i Norge, at Vizsla er lite utbredt, også i resten av Europa! Og det er ikke så rart. Den blir ikke premiert på jaktprøver, det er en "upressis skopusser" og sart. (det er mulig at en 3.premie, har gått meg forbi) Skal en ha en skopusser, så er det bedre med en "støtende hund", med sunne nerver. Raskere, sterkere? Merkelig at ingen ikke bruker den i Nordisk trekkhundmiljøet, hverken her i landet , eller i Europa. Heller ikke i hundekjøring, som barmark, er den interessant. Og verken Vizsla, eller Weimaraner, er ukjente i Norge/Norden. De har muligens et nært slektskap til Vorsteh/pointer, men på at annet nivå. Spessielt som jakthund. Verdens nest raskeste? Tja.....! Hvem er den raskeste da? Og i hvilken fart har Vizslan oppnådd? Jeg vet hvem som er den raskeste hunden. Og jeg vet hvilken type stående fuglehund, som overtok tronen for få år siden. Under har jeg kopiert utdrag fra begges rasestandarder i NKK, Kan ikke se, at det er samme størrelse. 4 cm på minste mankestørrelse, er ganske mye , etter min mening. Størrelse på Ungarsk Vizsla: Hannhunder: 58-64 cm Tisper: 54-60 cm Størrelse på KV: Hannhunder: 62 - 66 cm Tisper: 58 - 63 cm I tilegg har trekkundmiljøet hunder på 70 +