Tiur3

Har aldri hørt om røytefrie hunder, bortsett fra de uten pels! Alle røyter mer, eller mindre. Ville vel ikke valgt hunderaser, med underull. Borsett fra det, er det snakk om nødvendig pelsstell. Hyppig, hvis en har fobi mot hundehår. Og så er valget, hund med krøllete hår, kort hår, eller langhårede hunder. Noen påstår at lange hår, er lettere å støvsuge enn korte. Kanskje krøllete hår er bedre, jeg vet ikke. Hvis en har hundehold, uten hunder i møblemant/senger, tror jeg ikke hårtypen spiller så stor rolle for støvsugeren. Har en fobi mot hundehår, ikke kjøp hund, eller katt! Det er en del av "pakka". Men tror jeg vil annbefale korthårede hunder. Og da det kan bli snakk om kløving, sterk rygg og en mellomstor/stor hund. På mine vorsteh hunder (KV), har det vært minimalt med hårproblemer. Men annbefaler ikke jakthund, for ikke-jegere og folk uten erfaring fra heite jakthunder. Valget er deres. :)

Her er noen kleggtyper, bl.a. Binding som @Kikut nevner. Har merket den forskjellige steder på Østlandet, bl.a. i Femunds traktene. https://no.wikipedia.org/wiki/Klegger

Kan ikke si jeg er noen fisker. Men du kan jo forsøke bunnfiske med mark. I alle fall ha med mark, dupp, o.l. i reserve hvis annet ikke fungerer. Mange bruker Norgesduppen, Mesterduppen, o.l., men jeg har valgt Tredupp, fra Elbe. Den fisker på samme måte som de forannevnte, men under kastet så henger marken utenfor, d.v.s. i bunn av duppen.

Vet ikke hvem du er og hvordan du ser ut. Men her var det mange artige forsøk på, å komme frem til din kroppsform. :)

Folk glemmer vel ikke igjen ryggsekken, teltet o.l.? :) Og skulle de gjøre det, så husker de nok på utstyret neste gang de skal på tur. Og skulle en sikre seg mot alt som kan glemmes, må det jammen mange brikker til for å dekke alt av smått og stort, som kan være vitalt for turen. Hvordan plassere denne brikka i en kniv, på et tennstål, kokeapparatet, kompasset, kartet, gps/mobil, m.m? Og alt dette er avhengig av, at det er mobildekkning? Er og har ofte vært i områder uten mobildekkning, over det ganske land, fra sør til nord. Selv i mine nærområder (ca 3 mil fra Oslo og 1,5 mil fra Drammen), er det nok av områder med marginal, eller uten mobildekkning. Og derfor basserer jeg meg aldri på mobilen, den ligger normalt hjemme, eller i bilen. Har testet nok og mobilem bare søker og søker og forbruker batteri. Ikke har jeg bruk for den i naturen heller. Godt å være uten. :) Tenker en på trygghet ved skade, så er det bare sattelittbassete systemer som forngere de fleste steder.

TS. Det mørke på skaftet, er trolig Svartsopp, eller noe lignende. Vanlig på utvendig trevegger (spessielt på skyggeside og i fuktig miljø), som ikke er behandlet med soppdreper. Enten i forkant før maling/beising, eller i grunning. Vanlig behandlig av dette (på husvegger og andre treprodukter), er vask med Kraftvask og så påføring av Soppdreper, før en maler/beiser på nytt. Men for at dette skal være effektivt på ditt knivskaft, tror jeg skaftet må taes av. Eller ta sjansen på at både messing og stål, ikke tar skade av behandlingen. Men Svartsopp skader ikke treverket, det bare skjemmer - utseendemessig. Du kan jo kontakte Strømeng og høre hva de har for råd. Men personlig så tror jeg at jeg hadde gitt blaffen i dette og påført ny lakk, eller mettet skaftet med olje. Det er jo mulig å benytte noe beis i forkant for å dempe fargeforskjellen. Men før du begynner, så bør du forsikre deg om at alt av lakk er fjernet fra treverket.

Kjenner ikke til Biltemas produkt. Men tror du blander kortene litt her. :) Linolje er et naturproduk, både i rå og i "kokt" tilstand. At oljen oksiderer har lite med fremstillingsmetoden å gjøre, men syrer i lin. Sitat: " Den høye andelen av linolensyre er en garanti for at linoljen oksiderer og tørker på kort tid". https://www.linolje.com/linoljemaling/linoljeomtale Den rå linoljen, er kaldpresset. Den "kokte" er nok ikke kokt, men frøene blir oppvarmet og presset, da får en mer ut av frøene. Den rå, tørker seinest og er annbelalt for å trenge lengst inn i treverket, da fortynnet. Den kokte tørker raskere og egner seg bedre til overflater. På tykt treverk som geværkolber, er det annbefalt å starte med rå linolje for å trenge lengt mulig inn, for så å avslutte med den kokte. Jeg har selv benyttet metoden på både hagle og rifle. At noen produsenter (leverandører) blander inn andre ting, er ikke uvanlig, selv om det ikke ernødvendig. Men da er det nok for å dekke flere bruksområder, enn kun treveerk. Det eneste Jotun blander inn (i et av sine produkter), er soppdreper. Men, det er en eget produkt! Både rå og kokt fra dem, er kun naturprodukt.

Skal kommentere bare noe av dette, ellers blir det bare en gjentagelse av hva som allerede er nevt , samt en uendelig lang diskusjon. Det meste er vel "sagt"/skrevet. Vet ikke om vorsteh rømmer mer, enn andre andre hunder. Men alle jakthunder med litt "tæl", vi søke ut på egenhånd hvis de rømmer. Gjelder også de fleste polarhunder. De fleste "kontenitale" stående- og støtende fuglehunder, er også hårvilt-hunder. Samme er alle drivende hunder, viltsporhunder og polarhunder. I lavlandet ser en også boksere og mange andre raser, som jager og skader bl.a. sau. Bl.a. i min kommune drepte en bokser (samt en annen ikke-hund) ca 35 sauer. Og polarhunder har flere ganger jaget og drept i samme område. Og det er ikke det eneste tilfellet med hunder, som ikke er typiske jakthunder. Så båndtvang er viktig, for alle hunder! Men jegere med jakthunder, burde gå forann som et godt eksempel! Selv om noen alltid ødelegger for flertallet. :( Ser du vet lite om folketall her i Norge, det samme med hårvilt rundt i Norge. Ditt nærområde, er vel ikke hele Nord Norge. Å sammenligne en hel landsdel, mot et begrenset område på Østlandet blir vel noe feil. Jeg har også jaktet over det meste av Sør Norge, noe i Sverige og til og med noen ganger i Finnmark. Men alt dette, er da ikke mitt nærområde, eller sentralt på Østlandet. At det finnes mye vilt i Norg Norge er det liten tvil om, men en skal nok granske nøye, før en finner den landsdel som har mest vilt. Til din opplysning, så er det også bra med rådyr i Norland (1360 ble felt siste sesong). Av hårvlit så kan ikke Nord Norge konkurere i noen fellingsstatestikk mot Syd Norge (det meste sentralt på Østlandet, bortsett fra hjort) og vi har noen at de beste områdene for rype og som til og med overgår gode år i Finnmark i ant./km2. Selv om de beste områdene oftest er er bortleid (og hemmlige takseringer), så er de her. Og kommer det til skogsfugl, så er nok Sør Norge en dominerende landsdel. Er ikke så sikker på om dere har mer husdyr i natuen heller, selv om dere tar med tamrein. Det er over 1 mil. sau på beite i Norge, samt ganske mange tusen kreatur. De fleste, er nok her i Sør Norge. Og vi har tammrein, selv om anntallet ikke kan sammenlignes med det i Nord Norge. (Samt villrein). Bare i min mini kommune (Lier kommune), er det et område med 6 - 7 tusen sau og et utall av kreatur. Hvor mye sau og kreatur det går i Nordmarka (like utenfor Oslo, Bærum og Asker) aner jeg ikke, men det er store anntall. Og det er sau på hele Hardangervidda. Samt i skog- og fjellområdene ellers i Sør Norge. Nordland har ca 243 tusen innbyggere og hele Nord Norge har 485 tusen. Bare Oslo, har 681 tusen innbyggere og tar en med Akershus, så er det 1.305 mil. innbyggere. Buskerud som jeg bor i, har 283 tusen innbyggere. Drammen kommune, samt 4 - 5 av de tilgrensende kommunene, så er det ca 170 tusen innbyggere (uten Asker). Skal ikke store radiusen rundt Oslo, før en har 2 - 2, 5 mil. innbyggere. Så tror folketettheten her på Østlandet, overgår hele Nord Norge. Tviler også sterkt på om Nord Norge her mer jakthunder (eller hunder), enn Sør Norge. Det er nok ganske mange, hunder bare i Oslo. Glem dette med antall. Det er vilt, husdyr, hunder og folk i hele Norge. Og jeg håper du respekterer båndtvangen i fremtiden og trener hunden din på annen måte. :) Kan da ikke være vanskelig med en "golden".

Tror ikke det finnens noe nationalt register over juv i Norge. Ser Wikipedia har oppført noen (13 stk.), men den er ikke utfylledne. (men her nevnes både vanlige juv og grotter). Blandt annet så er det kun et , av to juv i mitt nærområde som er oppnevnt. Begge kan annbefales og det er Asdøljuvet (i Lier kommune) og Kjøsterudjuvet (i Drammen). Begge er fine juv for fotturer. Men ved stor vannføring (etter krafitg regnvær, eller mye regn), kan de være utfordrene og til nærmest umulig å gå. Du finner mye info. og turrapporter fra div. aktører, når du har navnet på juvene. Samme gjelder resten av landet, har vi navn er det lettere å søke på internet. Angående kart, så kan du laste ned både Norgeskartet.no og UT.no. Den siste er norgeskartet, men med turforslag så det er enklere å søke. Enklest er det å søke på et spesifikt sted (mindre område) , enten der en er, eller skrive inn navnet på stedet du ønsker å besøke. Når det kommer til juv, så bør du vite navnet på juvet. Som du kanskje vet så har vi noe som kalles "Allemannsretten" her i Norge (omtrent samme lov i Sverige), som gjør at en kan ferdes ganske fritt i all utmark, skog og på fjellet. Ingen turopperatør, eier områdene. Så det er bare å vise normal folkeskikk, om en skulle treffe på et slikt turfølge. Her er Wikipedias liste, men den er ikke fullstendig og den er for hele Norge. https://no.wikipedia.org/w/index.php?search="JUV+I+NORGE"&title=Spesial%3ASøk&go=Gå&ns0=1

Da håper jeg du blir annmeldt, for brudd på båndtvangsreglene! Båndtvangsreglene skal følges, selv om en har jakthund! Det er ikke noe større grunn til at din hund og rase ikke skal vært i bånd, enn de stående fuglehundene. Seriøse eiere av stående fuglehunder respekterer båndtvangen, samme gjør miljøet for Nordiskse trekkhunder. (Og de fleste andre jaktmiljøer i området). Dette er løpsmaskiner som trenger trening, det meste av året. Men det er da ikke noe problem å trene hunder, mens de er i bånd. :) Har hatt hunder rundt meg, det meste av livet. Og siden begynnelsen av 80-tallet har jeg hatt div. vorsteh hunder, frem til den siste ble avlivet for snart 2 år siden. De har vært trent med sykling (og noe svømming) på sommerhalvåret og snørekjøring vinterhalvåret, når jeg ikke har jaktet. Fuglehundmiljøet rundt meg (sentralt på Østlandet) er stort og det blir sett på som en styggdom å ha hundene løse, hvis det ikke er i en "hundpark" eller et godkjent "vilttomt område". Så selv om jeg kunne stoppe 1 (el. 2) kattedrepere i fullt firsprang etter ei katte (gjelder også andre dyr) på kommando, har jeg hatt hundene mine i bånd. Det bør du også!

Jo da - 400 grader har vært brukt innen landmåling her i landet. :) Så jeg har brukt begge, men 400 graders, kun i skolesituasjon. Ellers enig med Arcticpek, går greit å bruke med noen forbehold.

Det er jo sau, i det befolkede området. Så det behøver ikke være fraktet fra et ubebodd område. Rester av dyr kan ligge like ved stier, også i befolkede områder. Det kan være mange som har flyttet på dette og ikke bare dyr. Noen har også tredd en pinne inn i skallen. Kanskje noen tenkte på, å ta det ned hjem. Hvem vet? :) Og bl.a. grevling, kan ha hi i befolkede områder. Kanskje litt vanskelig å se, på et bilde fra siden. :) Men nesebeinet er der, enten hele, eller tilnærmet hele. Skallen er splittet og TS, eller andre har tredd en pinne inn i skallen, der sprekken er. Er nok derfor det virker som, noe er borte. Hvis en ser på fortenna i overkjeven, er de i front (rett under) av nesepartiet. Så det er nok ikke noe borte her. Og dette er ikke noe hjortevilt.

Problemet med kontaktlim, er at det skal smøre på begge sider. Her både læret og "gummibåndet". Og holde delene fra hverandre, til det kleber (nesten tørrt). Og det kan være vanskelig, med slike sprekker. Har ikke forsøkt tipset til @rayun. Men tørrt lim, limer ikke! Hadde vært enklere å lime, hvis hele "sidebåndet", hadde vært mulig å få av. Men det er også et problem å få løsnet, uten å skade såle og andre deler. En dyktig skomaker fikser dette.

@tubbs. Var nok Karlson, jeg egentlig tenkte på. Har vært bra, i minst 60 år og duger fremdeles.

Kongeørn kan frakte et lite lam ganske langt. Også grevling tar små lam med til hiet. Så kommer alle andre rovdyr som kan ha tatt dette dyret enten det er et lite, eller stort lam. Andre rovdyr kan også ha fraktet det et godt stykke og det kan ha blitt forflyttet på nytt av andre dyr. Så dyret kan være tatt, ganske langt fra funnsted av skalle, eller knokkler.

TS. Kjenner ikke de fjellstøvlene dine. Men er hvis det lysebrune er lær, så synes jeg læret er uttørket og oppsprukket. :( Mangler fett! Da blir det stor bevegelse i læret, fra vått til uttørket. Og dette kan ha medført, at oppbretten på gummisålen har løsnet. Selv om det er membran innenfor, eller ikke, er det en fordel å smøre læret regelmessig. Er jeg på tur mer enn en uke (og bruker lærstøvler), har jeg alltid med lærfett for å påføre nytt, hvis jeg ser, eller merker uttørking.

Mange typer kontaktlim. Din venn tenker nok på Casco kontaktlim. Gammel og god. Jeg mener den skal feste til både lær og plast- og gummiproduker. Editt: Kan være Karlsons kontaktlim også. Kanskje sjekke med din venn. Karlsons Kontaktlim, Universal

Gå du på stier, så trenger du vel ikke en jaktstøvel.

Sau var et godt forslag. Har ikke noe bedre selv. Men dette er ikke noe rovdyrskalle, eller rovdyrtenner. Størrelse på skalle hadde gitt noen hint.

Jeg har ikke prøv denne du viser her. Kan bli smak på vannet, da det ikke er med lokk. Men har god erfaring med første utgave, av "kjøkken" fra Esbitt. Kjele, lokk og "understell" som passer inni kjelen. Produsert i alu., veier komplett 150g, uten tabletter. Kan koke 0,5 L. Har også "svamp", som kan brukes med rødsprit, men ikke testet. Desværre er nok ikke den kjelen, i produksjon lenger. Er vel bare det sammenleggbare "understellet", som produseres nå og da må en ha kjele/lokk i tilegg. En kjenner lukten av esbit når en koker, men har aldri merket noe smak på vannet. Har kun benyttet den til å koke vann, til alt fra frysetørket mat/kaffe, te, kakkao, "Rett i koppen", o.l., og til kornblanding, samt for vann på thermos. Ville nok ikke benyttet den i telt, men lukket åpning. Ellers er den grei å bruke. Lett og praktisk. Hvis det ikke er for kaldt og/ eller blåser for mye koker jeg opp 0,5 L på en 4g tablett. Ellers er det bare å hive på en til, når erfaringen tilsier det. Har vel omtrent samme bruksområde som en kvistbrenner, men trenger ikke finne noe brennbart på våte dager.

Hjelper det ikke med "låseskiver" påmontert da, de med mothaker? Har ikke erfaring med de syklene du nevner, de er nok i en prisklasse jeg unngår.

Tallet er riktig. :) Dette er enkel Trigonometri. Vinklen = mk/hk. Og ser en på trekanten til Omnilite, så er a mk og b hk. dvs 200/8500, =, inv., tan.

Magasinet har to 3 manns telt, under ditt budsjett. Et på tilbud til kr. 699,- Begge har vekt på ca 3,5 kg. Har hatt med både en og to hunder på tur, vil annbefale 3 manns telt, eller lavvo. Ringestind 2 er vel lavt og trangt, er vel for to smidige småfolk. :)

Har ikke noe kjennskap til kløvene som diskuteres. Men jeg undrer litt på disse gnagsåra. Undrer på om sideveskene ligger inn mot albuledd på hundene, det skal de ikke gjøre. Det bør være en rem til å tramme, som går over ryggen og løfter sideveskene noe ut fra hundekroppen i bunn. Dette må justeres riktig, ellers kommer forkant/side på kløv inn mot brystet og vil også treffe albuleddet. Dette går sikkert ann å ettermontere. Men skal en kjøpe kløv (er det etter min mening) viktig å ha denne ordningen for å hindre gnagsår. På mine gamle kløver sitter denne reima under toppdekknet, som også fungerer som lokk på veskene. Men mye nytt har kommet, siden jeg kjøpe mine for flere ti-år siden. Kan hende noen nyere kløver er produsert, så det er trekket over som har denne funksjonen. Uansett så er det viktg, at ikke den nedre av sideveskene ikke er inntil hundens sider og bein. Da ungår dere sikkert gnagsår.

Virker som om mange her "synser", i stedet for å teste ut selv. :) Eller kanskje de har lest naive metoder å teste forskjellene på. Test selv, det er nok det beste. Avslutter med. Er det kaldt på tur, så bør folk lære seg å "gå med vett" og ikke med hjertet. :) Å gå seg unødig svett i vinterkulde og kanskje med sno/vind, er dumskap!