Tiur3

Larix. Runde tall som du NÅ oppgir, er ok! Fordi da er det enkelt å benytte cm/mm målet, på kompassene. Så slike hele tall bør det være. Virket ikke som om DET var så viktig, i ditt forrige innlegg.

En riktig og enkel målestokk, er viktig! Det er viktig informasjone alle trenger, selv om ikke alle kan bruke det. Nord/sør og øst/vest "linjer" er også viktig, for å finne kordinater hvis det er behov for det.

TS. Her en av samme type som jeg tenkte på: http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article716147.ece Og en noe mindre og litt billigere her: http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article716148.ece Dette er ikke den jeg tenkte på, men de er av samme type.

De LD lyktene jeg tenker på, har skjerm og lys styrken kan justeres! Men, du får dem nok ikke på Biltema. For noen år siden, så jeg dem på XXL (og jeg har sett dem andre steder). Vet ikke om de fører den typen nå. Var å få i to størrelser. Men jeg er sikker på, at de finnes på markedet. Men lukt og sus/lyd får du ikke. Personlig så ønsker jeg å høre naturen og ikke unødig bråk. Men smak og behag.

Selv bruker jeg kun batterilykter i telt. I lavvo bruker jeg en gammel plastlykt med 4 stk. D-batterier og den fungerer til mitt bruk. Kunne sikkert spandert på meg en med LD lys, som lyser noe bedre. Spessielt med tanke på å studere kart. Men de jeg har sett synes jeg er urimelig dyre, dvs. 5 - 600 kr. I fjelltelt benytter jeg kun hodelykter. Men jeg er gennerelt ikke avhengig av leselys, til bøker, o.l., så jeg er ikke så avhenig av veldig godt lys.

"Litt flisespikkeri". Hva er idealvekt da? Og for hvem? For en modell, er det kanskje en IBM på 17 idealvekt! Enkelte bekjente vil si at deres iedalvekt, er det samme som trivselsvekt og det kan være en IBM 28, eller mer.

Du skriver 15 over BMI. Dette sier meg lite. 15 over hva i BMI? Det er jo flere nivåer og en øvre og nedre grense i hvert nivå/kategori. Kategori BMI [kg/m²] Undervektig < 18,5 Normal kroppsvekt fra 18,5 til 24,9 Overvektig fra 25 til 29,9 Fedme fra 30 til 34,9 Fedme, klasse II fra 35 til 39,9 Fedme, klasse III (ekstrem fedme) > 40 Det er stor forskjell på om du er 15 kg, over øvre grense for Normal vekt, eller øvre grense Fedme. Ikke det at din vekt er så interessant, men det var du selv som trakk det frem. Og en eventuell "overvekt" tror jeg personlig har en del å si, for hva folk bør belaste kroppen sin med. Desverre så er også slank og normal vekt slått sammen (for mange år siden). Det hadde også beskrevet bygningen til folk noe bedre.

Ser vekt en kan bære, er diskutert en god del. Og i spørsmålet til TS, "hvor mye kan en bære uten, å få skader i rygg og bein" ligger viktige viktige momenter, som ikke er berørt. Selv om størrelse på kropp, kroppsform, trent og utrent, overvekt, m.m. er nevnt. Musklelatur, er det enkeste å bygge opp. Værre er det med senefester, "skiver" i ryggrad, brusk i ledd, o.l. Det er skjelletet som holder kroppen oppreist. Og det er skiver/brusk, o.l. som er viktigst, for å unngå alvorlige skader og i værste fall - varige skader. Og ikke kjøtt og blod, som en har nevnt i et innlegg! Ser vi litt forenkelt på dette og tenker oss to personer (av samme kjønn og alder) med like form på skjelletet, begge slanke, men idealvekten (kroppsvekt) har et sprang på 100%, fra minste til største person. Grovt sett, så har naturen utrustet oss med et skjellett, brusk, skiver, o.l., for å tåle egen kroppsvekt. Så tenker vi på kneleddet (kule/skål, med brusk), så har begge tilnærmet likt "flatetrykk" på skiver/brusk. Og ved en gitt vekt å bære (X kg), får den minste personen større flatetrykk i skiver/brusk, enn den store! Og det er her skadene oppstår. Klart at trening kan gjøre senefester/sener bedre og sterkere. Brusk i ledd og skiver i ryggrad, kan også trenes til å ta mer vekt. Og her kommer nok også både gener og årevis med tungt arbeid/sjauing/bæring inn i bildet. Dette kan utgjøre en betydelig forskjell på folk. Og kanskje holdninger også har litt betydning. Noen er gennerelt ganske late og løfter/bærer sjelden noe tungt (både privat og i jobb). Og andre går til med "dødsforakt" og løfter/sjauer det utrolige. Personlig så tror jeg det er best å ta utganspunkt i en idealvekt, for hver enkelt person. Og regne med "overvekt" (kanskje også bekledning) og sekk, som total ekstra "last", til idialkroppen og hva den skal tåle. Det er jo det ankelleddet må tåle, nesten samme med kneledd og hofter. Ryggraden får ryggsekk (og bekledning på overkroppen). Ser en bort fra vrikking av ankel, så er det vel (slik jeg har oppfattet det) kneledd og ryggrad, som det oftest blir problemer med. Og ved langvarig tyngde (sjauing/bæring/overvekt, i mange år) - hofter. Så følg rådene som er gitt av medisinsk kompetente og begynn forsiktig, hvis du er utrent. Selv trente folk bør tenke litt på vekten, hvis det skal bæres langt. Ennå mer, hvis det er i tungt terreng.

Ser ikke poenget med de siste forslagene, eller spøkene. Monsen hører vel hjemme i nordområdene. Først og fremst skog og vidde. Og det er her de fleste av oss ferdes.

Ser det diskuteres sykkler uten at TS, kommer med kommentarer. Så det er mulig jeg tar feil. Men her er sykkeltypen jeg ville ha valgt. Ikke nødvendigvis det merket som er avbildet, men en type med solid bagarsjebrett og en sykkel hvor en sitter oppreist. http://www.plohn.com/sykkelturer/?p=545 Med planlegging og sykling der det er mye folk, kafeer/butikker, moteller, o.l., trenger en lite av bagarsje. Men skal en sykle dagesvis, campe der det passer (kanskje fiske, noen dager) og bringe alt med på sykkel (uten tung sekk), så ville jag valgt en type som linken viser til. Føler dette blir som kajakk og kano. Der den ene kan rase raskt frem, med lite bagarsje. Og den andre, der du kan ha med deg det jeg ville ha valgt for langturer. Men jeg er på tur for turens skyld og ikke for distansens skyld. Så, er det opp til TS.

TS. Hvis du skal sykle lange distanser (og på tur), så tenker jeg TURSYKKEL type og ikke offroad sykkel. Og da mener jeg en sykkel med solid bagasjebrett, som tåler vekten av alt du har behov for på en langtur. Min 50 kg (sykkelvesker og oppå bagasjebrettet)! Og gjerne med mulighet for å montere kurv forran. Og det er ikke mange steder du kan sykle langt her i landet, uten at du må sykle på en vei.

Henrik. Jeg vet ikke at det finnes kart, som er korrigert for missvisning. Og om de finnes, tror jeg likevel Lars er godt familiær med missvisning. Han har vandet flere steder i nordområdene (Skandinavia/nord amerika) hvor dette er viktig. Han kan ha glemt det, men det tror ikke jeg. Men hvor mye missvisning det er i området, er skrevet nederst på kartet. Gjelder alle Norske kart. Det er mulig at dette ikke sto på kartutsnittet til Lars. Men han vet hvor mange grader det dreier seg om, i Øst Finnmark og grenseområdene. Han var jo klar over at han trolig var i det området. Jeg har mange ganger vært i slike utfordrende terreng og andre, hvor det ikke er referanser i terrenget. Og når terrenget også tvinger en til å gå i buer/omveger, uten mulighet til korrigering, blir det relativt vanskelig. Og ofte går en litt feil. Det blir nesten som å gå i ukjent fjellterreng (med småvann, eller andre hindringer) og med sikt kun i 30 - 50 meter, grunnet dårlig vær. Husk også dårlig kart, som gjør det ennå mer utfordrende. Editt: Tror ikke det var oppgitt missvisning, på kartutsnittet til Lars. Det ville vært ennå en refferanse. Jeg vet ikke, men tror ikke feilen ligger der.

Tror det er noen her, som har hatt feil, eller for store forhåpninger til serien. Jeg har ikke lest forutsettningene for serien og hva som egentlig var meningen å vise. Utover det at Monsen skulle settes "blindt" ned div. steder i Skandinavia og klare seg med det utstyret han fikk utlevert, nå frem innen tidfrist og rasket mulig gjette hvor han var. Her har han innfridd, selv om andre (som hadde vært på stedet før), visste stedsnavn før Lars. Hele serien var med elendige kartutsnitt og en gang uten kompass. Men det er vel først og fremst en serie om friluftsliv, for det "brede lag" av befolkningen. Viser til seertallene! Og IKKE for folk, som har ferdes mye i naturen over flere ti-år. Skulle en tatt med flere detaljer, måtte vel også hvert enkelt episode vært mye lengere, eller delt opp. Men det hadde vært ønskelig, at det hadde vært vist utstyr for hver tur/etappe og noe forklaring av bruk. Samt hvordan Monsen finner kursen, valgmuligheter i forkant og underveis. Og når han går feil, burde det kanskje vært mer fokus på hvordan finne ny rett kurs, o.l. Og en forklaring i ettertid om hvorfor, eller hva som gikk galt. Trond forklarer noe, men det er ikke bestandig Lars gjør det på den måten. Det er også vist noe fisking, men lite om utsyr, valg av tilgjengelige sluker, o.l. Tilbredening av fisken er også lite av. Valg av og rigging av camp. Kunne nevnt mye mer, som kunne vært med i programmet. Og det er mye ferske, eller uerfarne folk gjerne skulle sett. Men, da hadde det vært et annet program. Synes likevel programmet viste en naturlig friluftsman, noen utfordringer (som enkelte kan lære noe av) og mye flott natur. Bra program, til en "billig penge".

At du tar myggen før den får tredd ned"snablen", er jo ok. Du kan også forsiktig ta tak i den og trekke i den, men da så sakte at den får tid til å trekke ut "snablen". Da blir det ikke betent område, hvis du ikke er allergisk. Det er i alle fall min erfaring på meg selv og andre jeg kjenner. Jeg får også en liten hevelse, hvis jeg uforvarende "feier" vekk en mygg som har "snablen" nede. Da ryker det tynne røret og blir sittende i huden som et fremedlegeme. Men bare prøv det med å la myggen få litt blod, så tror jeg ikke det blir noe hevelse på deg heller. Men jeg skal innrømme, at er jeg på tur med flere andre, så ser det ut til at myggen like andre bedre enn meg. Men det forhindrer ikke at jeg reiser på tur aleine. Jeg bare sikrer meg, med egnede klær og middel mot mygg/knott. God tur.

Jeg vet ikke hvor du bor, eller hvor godt kjent du er i Finnmark. Men, det er da ikke gjedde over alt i Finnmark. Hilsen søring.

Angående hunden, som sover utenfor teltet. Hunden er en fremtidig trekkhund for Nomekjøring og bør vendes til å sove ute. Selv bruker jeg å la mine hunder sove inne i fjellteltet og i lavvoen.

Effektivt myggmiddel hjelper bra. Kle deg med noe myggen ikke stikker imellom. Når det er bare hode og hender som må smøres, burde det være greit. Og så finnes det hatter (med myggnett), hvis det blir ekstra ille. Myggen er jo også værst i nærheten av vann/fuktig miljø og løvtrær. Slår en leir, er det en fordel at det er åpnet og litt luftig. Ingen grunn til å sky naturen, i skogsområder grunnet mygg. Editt: Det gjør jo heller ikke noe om myggen får litt blod, bare det ikke er hundrevis av dem samtidig. Bare la den gjøre seg ferdig, så er det verken merke, eller kløing etterpå. Det værste du gjør er å "feie" til myggen, når den har "snablen" mange millimeter nede i huden. Da blir det en liten betennelse.

Finnmark er kjent for myggen sin og det kan være betydelig værre hvis du er uheldig. Første gang jeg var i Finnmark (ca 1985), hadde vi spessielt en ettermidag, som var ille. Jeg hadde med meg en voksen Korthåret Vorsteth og før jeg fikk brukt myggmiddel (med mye DDT) på han, var det tusenvis av mygg på hunden. Jeg er sikker på, at bare på neseryggen, var det flere hundre mygg. Det samme på ørene. Var nok like tett under (i buken) og en del over det hele. Vi var kommet frem (med bil) til en plass vi skulle fiske og panisk måtte jeg smøre inn meg selv og hunden. Finnmarkingen jeg reiste med, gjorde det samme. Fikk høre noe senere, at en hund hadde omkommet av myggen i nærområdet. Heldigvis har jeg aldrig opplevd noe lignende, i ettertid. Men det kan jo være mygg andre steder også da, bl.a. Femundsmarka. Men mot mygg er det brukbare myggmiddel, synes knotten og slike som bl.a. Tunflua kan være værre å beskytte seg mot, med så lite DDT som nå er tillatt her i landet.

Du nevner noe som er viktig, spessielt for folk som ikke har ferdes over det meste av landet og andre land. Så missvisning og betydningen av det, burde vært forklart! Nyttig påminnelse til andre. Men Monsen har vært så mye her, at han korrigerer nok automatisk. Tviler på ar det var årsaken til at han gikk en del feil. Det er ikke lett å gå i slikt terreng, selv med gode kart.

Hvis du ikke får svar her, kan du kontakte aktuelle kommuner. Det er vel de som gir disp. for kjøring/transport inn i terrnget, til lokale folk. Og noen proffe firmaer, som organiserer jakt- og fiske camper.

Kjøp heller en sykkel som har bagasjebrett og kanskje med kurv forran. Det er lettere å ha vekten på sykklen, enn å ha noe slepende etter sykklen. Og i tilegg får du vekten av vogna. Ikke særlig rasjonelt, etter min mening.

Var nok ikke så stor overraskelse for Lars heller, med det landskapet. Selv om det finnes andre relativt flate områder (her i landet), med tilsvarende fjellbjørk. Men Finnmark er utrolig stort og jeg har sett flere steder (i begynnelsen), som kunne tyde på andre steder i Finnmark. Selv østfinnmark, er stort.

Tenker du på skiferbryner, eller bryner av arkansas stein? Støpte bryner alla Foss bryner, med en grov og en fin side, er mer enn bra nok til turbruk.

Ser det er lagt ut linker og video, av hvordan en setter opp kjøkkenkniver også Japanske. Etter min mening, er dette helt feil å bruke slikt på en turkniv, også på jakt- og fiskekniver. Til turbruk, må en heller se til de som setter opp eggverktøy for bruk i treverk. Da kan en spikke, skjære brød, kappe tau, gjøre opp fisk/vilt, m.m. (Og vinklen justeres, etter hvilket bruk du har tiltenkt kniven.) Har en kun en turkniv, ville jeg annbefalt å lage en egg på ca 15 grader (dobbeltsidig - 30 grader). Den er holdbar hvis stålet er bra. Skal en ikke hugge, eller spikke, vil jeg anbefale ca 17 grader. Og husk, det er lov til å ha med seg bryne på tur.

Strømeng har da aldri benyttet gamle biljfærer, til sine kniver! Men de kjøpte nytt karbonstål fra Sverige, av samme type som ble brukt i bladfjærer på lastebiler, til de store knivene sine. Og stålet var bra, til formålet knivene var tiltenkt. De bruker fremdeles karbonstål av tilsvarende type, men har vel byttet leverandør. I de store knivene (7, 8 og 9") brukes et godt karbonstål av type "74 Ni Cr 2" og hardheten er på 58 rockwell. Det er i det øvere sjiktet, for det som er vanlig til jakt og friluftsliv. Mange foretrekker noe bløtere herding, som 57, eller helst 56. Med en hardhet på 58, så er det ganske hardt og noe hardere å sette opp enn de fleste kniver. Ser bort fra rene flå, eller kjøttkniver som bør være av relativt bløtt stål, for å skjære med en "grad" og ikke med en skarp egg. At slike kniver blir sløve, etter å ha kappet en kvist, er fremmed for meg. Og jeg har hugget en del kvist (gran/furu) og ved, uten at eggen er ødelagt. Men med riktig bruk av kniven så skal en heller ikke hugge med den delen, som er beregnet for skjæring. Og jeg endrer vinklen noe på den innerste delen på kniven, da tåler den ennå mer. På den ytterste delen bruker jeg ca 17 grader (i snitt og en side) og den indre delen på ca 15 grader. Da kan du hugge kvist hele dagen. Også bein, som samene gjør. Men selv har jeg for lenge siden gått over til sammeleggbar tursag og turøks. Så den store samekniven (KS8), blir nå sjelden brukt. Og i noen av de mindre knivene (eks KS5), brukes et såkalt rustfritt stål. Men, det er også bra. Da diamantbryne er nevnet, så vil jeg kommentere. Diamatbryne går greit å bruke, selv om hadheten i stålet er i grenseland, for bruk av slikt bryne. Diamantbryner fåes med min 4 forskjellige grovheter (svart, blått, rødt og en farge til). Rødt er greit til turbruk og lettere oppskjerping. Og tar en noen få strøk på lærbeltet, så tar samekniven hårene på armen. Mer enn skarp nok, til tur- og jaktbruk! Anbefaler folk å bruke vann både på støpte bryner og diamantbryner, ellers setter stålspon seg på brynet og da blir det raskt lite effektivt.