Tiur3

Jeg har tidligere kommentert kniver, i karbonstål. Mine kniver, har ikke platina! Får en platina, uten å bevist å lage det, er det trolig vannskjøtsel av kniven. Det er forskjell på de som ønsker "platina" (og lager det) og de som vannskjøtter kniven sin! Dere få gjøre som dere vil, men jeg kan fortelle litt om brunering, også om platina som noe kaller det. Strømeng utfører en type "varm-brunering", på noen av sine kniver. Tvilsom om den er like god, som den som blir brukt på annerkjente våpen. Et metall (stål) som er varmbrunnert, er i prinsippet rustfritt. Men ved bruk, kommer små riper i bruneringen og rusten kommer etter få dager. Så desto mer bruk, desto mer riper og fare for rust. Og når en overflate (av stål) er brunert blåsvart/mørk, er det vanskeligere å oppdage rusten. Når samtidig noen folk tror at brunering/platina er difusjonstett, uansett riper, gjør folk seg selv en "bjørnetjeneste". Selv varmbrunerte overflater, trenger "stell", for ikke å ruste. Det er lettere å "overvåke" blankt (eller "grått") stål. Men uansett, skal dere bevare tur- og jaktkniver bør de rengjøres (om behov) daglig på tur. De utsettes for større utfordringer enn våre kjøkkenkniver og bør derfor også mer omsorg og omtanke. Faren for en "bakteriebombe" er også større, når den også blir brukt til matlaging, uten rengjøring.

Kun våt? Eller hva hadde du brukt den til? Eks mat, o.l.

Merkelig at ikke noen av mine ti-talls "karbonkniver", har blitt svarte da? Noen av de eldste er ca 40 år gamle, fremdeles blanke. (Har også noen som skal være såkalt rustfrie, men behandler alle kniver likt av vane.) Gjelder også den eldste 8" samekniven fra Strømmeng. Samme hos venner og jaktkompisser, som tar vare på kniver/våpen. Strømeng leverer kniver som skal være svarte, men de kommer slik fra fabrikken. (Trolig myntet på militæret). Jeg vet ikke helt hva som har skjedd med kniven til TS. (Venter på forklaring). Men jeg har sett nok av vannstelte kniver. Eller folk som glemmer bort kniven, med en gang de kommer hjem.

WD-40 er ok beskyttelse for stålet. Hvordan det er i mat, vet jeg ikke. Men bakdelen er vel en relativt stor boks, kontra ei mini flaske med ojle på tur. Du bruker tydeligvis ikke slirekniver og det er vel greit. Men jeg finner ofte kniver, på noen av mine kanoturer. Dette er helst på steder det kan være folksomt i høysessongen. (Jeg er der enten etter, eller før det blir for folksomt.) De fleste har vært slirekinver og normalt i slira! Med belte og aldri legge fra seg kniven "hist og pist", vet en alltid hvor kniven er og en slipper å lete, eller pakke ut kniven. Håper ikke du er en av dem, som stadig mister kniver?

TS. Biltema har billige "luftmadrasser". Så hvis det ikke skal bæres langt fra bil, kan dette være noe. De har to bredder, tror det er 0,9 m og 1,5 meters bredde. Fåes med både enkel pumpe og 12 V el. pumpe. Jeg kjøpe en slik (1,5 m) etter, at mine reinskinn gikk "dukken", på grunn av dårlig lagring. Jeg er godt fornøyd, men bruker det kun i lavvo camp, ved bilveg. Ellers bruker jeg mest et vanlig tynt liggeunderlag (cellegummi) sommerstid. I skogsområder, hender det jeg tar bryet med å legge noe under liggeunderlaget, eks. granbar. Men normalt ikke hvis bakken er jevn. Og et tykkere når det er frost i bakken. Hadde et som blåste seg opp selv på 80-tallet, men ga det bort på en tur i Fimmark da jeg var lite fornøyd. Dyrt var det den gang, men lå jeg på siden var hofta likevel nedpå bakken. Da kan jeg likegodt bruke vanlig cellegummi. Og det er greit for meg, selv om det er lite "demping" på kroppen min.

TS. Du har ikke noe bilde her og beskriver kun at kniven har et "sort" belegg. Aner ikke hva dette belegget er, betraker ikke rust som et ordinært belegg. Så hva er det? Du må jo først fjærne belegget. Og hvis det da er rust under, er det litt avhengig av hvor annløpt stålet er, for å gi tips om behandling. I værste fall må dette slipes vekk med sandpapir/smergelpapir. Kan hende det går bare med stålull, hvis annløpingen (rusten) ikke har kommet for langt. Er det bare missfarging, kan det gå med "noe" som etser svakt i stålet. Kan komme tilbake med tips for missfarging, hvis det er aktuellt. Men du får kanskje først svare på forranstående, før jeg eller andre utdyper noe mer. Forstår ikke hvorfor folk ikke tar vare på knivene sine. De fleste kniver ruster og må rengjøres, samt tørkes tørre. Ennå værre hvis dere ikke rengjør kniver som vært brukt på fisk, eller annet vilt. Kan utvikle streptokokker, på tur.! Selv i matlaging, kan det utvikle lumske bakterier. Har jeg "griset" til kniven min (eks. bløte matrester, el. rå fisk/kjøtt) renser jeg med en gang! Selv sevje fra friske trær, legger et belegg på stålet som bør fjæres. Det trekker til seg fukt og smuss, samt etter noen dager/ uker, kan føre til missfarging. Tørker også av kniven, hvis den er blitt våt. Er det fuktig miljø, avslutter jeg daglig med olje, el. syrefri vaselin. Stell pent med kniver, så kan de holde i generasjoner.

Etter min erfaring, så er ikke spillplasser hvor som helst. Og hvis det er kun en egenet (i et høyereliggende område), forsvinner fuglen og samler seg på en annen aktiv plass. Og det kan være ganske langt til den, eks på andre siden av en dal. Dette har både jeg og bekjente opplevd, når grønnskollinger kommer og forstyrrer spillet. Det er nok mye med hønsfugler, vi vet lite om. Kjenner til et tilfelle, der Femundsområdet plutselig fikk innvasjon av russertiur, fra Kola halvøya. Flokker på tusener. Men, det hadde jo ikke noe med spillplass å gjøre. Og ryper som forsvinner fra fjellet og kommer ned i "lavlandet", mange mil unna nærmeste fjellområde. Så folk som vaser rundt i skogen når fuglen spiller, kan ødelegge hele spillplassen.

Hvis jeg ikke tar feil, så viser linken din noen ubetydelige "hauer". Det kan vel ikke kalles topper. Selv ikke alle fjelltopper har navn. Men de som er av betydning, har som regel navn. Her kan sikkert "toppfolket" bidra. Er selv ikke så opptatt av topper. Editt: Og hvis alle topper (som har navn lokalt), skulle få navnet på våre vanlige kart, hadde det blitt ganske uoversiktlige kart. Bare tekst over alt. Så det blir nok en avveining av hvor mye som bør være med.

Philipp. Etter min erfaring, er det nok få steder du kan bruke en vogn/tralle, i den norske fjellheimen. Så, du bør nok bassere deg på bæring av alt utstyr.

Jeg er ikke fra Vestfold, er heller ikke så godt kjent der. Men det er da sikkert mange flotte plasser i Vestfold også, hvor dere kan få villmarksførelsen. Kanskje se på området vest for Eidsfoss, eller Skrimfjelda og Myklevanns området. Eller i nabofylkene, så dere trenger ikke å reise langt. Se litt sør-vest, vest og nord-vest, for Vestfold, så har dere alt fra fine skogsvann til fjellområder. Angående Femunden, så tror jeg det går buss til Femundsenden (og videre nordover, vest for Femunden), men det blir vel et godt stykke å gå, for å komme til interessante områder derfra. Hvis dere ikke får noen bra tips her, kan dere jo begynne å spore opp noen turfolk der dere bor og høre med dem. Det blir jo litt ekstra planlegging, når dere ikke har bil. Ennå en grunn, til å se på noe nærmere.

For ca et hundre år siden, jobbbet folk like mye her i landet! Så var det det med kua, som hadde glemt at hun hadde vært kalv da! Tror de likevel er glad, for å ha jobb jeg. Også barn.

Er ikke den litt kort, for TS da?

TS. Den første GPSen jeg kjøpte og hadde som sikring i mange, år var en slik du søker. Min var den billigste type eTrex og fungere bra. Selv om den ikke har kart, har den flere muligheter en mange aner.

TS. Det er nesten bare fantasien, som hindrer dere. Det er masse flott turterreng i nord, øst og i vest for Oslo, så du behøver ikke reise langt. Men ved bruk av kommunikasjonsmiddler, krever det litt mer for å komme for seg selv.

Finnemarka har mye å by på, ikke minst bra fiske flere steder. Mange vann og varriert terreng. Men for å komme dit på en enkel måte ville jeg nok annbefale å ta buss fra Drammen og til området ved Kanada, i Lier. Der kommer du høyere i terrenget og nærmere marka uten at det er for mye folk. Fra Drammens siden blir et godt stykke å gå. Og fra Modum både langt og mange høydemeter. Hvis dette er aktuellt, så kjøp Finnemarka kartet. Det er tilpasset området og har mye nyttig informasjon også om fiskevannene, bestand og type fisk.

TS. Bilen min hadde passet deg bra, men den har gått ut av produksjon. En Mitsubishi Spase Wagon 4 x 4, 2,4 GDI, varebil. I lasterommet er det 1,89 m lang gulvplass og bra takhøyde. Så selv du, kan ligge rett ut. Min er med bensin. Men disel er på vei ut og kommer til å koste dyrt å kjøre, i årene som kommer. Eneste jeg har savnet er høyere bakkeklaring, alla en terrengvogn. Men på langtur, som bl.a. til Finnmark er jeg lite begeistret for å kjøre terrengvogn. Foretrekker komforten til en personbil. Outlander er en kortere og noe smalere versjon. Men det er mye å velge i, hvis du har rommslig budsjett.

Husk vekta da! 38 kg, er nok vesentlig lettere en den du hadde tidligere, men folk flest bærer heller ikke denne kanoen så langt aleine. Relativt tung og uhåntering i terrenget. Kanske du skulle gå for en i kevlar, eller en Ally.

En ødelegger ikke barken, eller treet, ved å binde tauet direkte "i treet"! Bruk et "rundturn", i tilegg til første runde rundt treet, det fungerer også som en sklisikring og to runder avlaster også trykket mot bark. D.v.s. to omdreinger rundt treet. Og for dere som ikke har hemper/klips, o.l., lær noen enkle knuter. Det er uansett praktisk, både på tur i naturen og hjemmlig.

Tror Nansen gjorde mye, som er lite allment kjent i Norge. Bl.a. han tid sammen med div. inuitter i Nord Russland. Hvis jeg ikke husker feil, så var det 2 - 3 år han levde sammen med dem. Det var nok en av årsakene til, at han organiserte hjelpesendinger og annen hjelp Russland under blokkaden.

For meg er det ikke så mange villmarkinger på den lista, selv om de flest har gjort bragder på sitt område. Så jeg ville nok hatt Helge Ingstad som no 1, eller blandt 3 første. Han brukte det meste av sitt liv i villmarka. Hvem andre kan "matche" det, selv om andre har gjort verdensbekjente ekspedisjoner. Og noen av dem har kun blitt kjent, fordi de har kommet på tv. For meg er en ikke nødvendigvis en stor villmarksperson, for å ha deltatt på noen ekspedisjoner, i en stor gruppe og med masse "tjenere". Heller ikke for å ha seilt, noen turer. Så jeg vet ikke om jeg ville hatt med folk, som bl.a. forfattere, fjellklatrere, sjøfarere, hundekjørere, når det er snakk om "villmarkinger", (kanskje med unntak av Mikkjel Fønhus). De fleste av disse har vært og er avhengig av andre på sine korte turer. Og når det først en nevnt noen fjellklatrere her, hvorfor er ikke Næss familien her?

Om det blir problem med å få dusjet, er det ikke noe krise. Kropplukt ordner du greit med "kattevask" og et reint klesskift. Og gidder du ikke å varme vann, bruke klut og såpe, finnes det våtservietter. Det er de klasiske stedene, som kan lukter ille, så hele kroppen MÅ ikke vaskes.

Som du er inne på, så er det ikke lett å steke i en alu- stekepanne. Spessielt etter å ha brukt sand i den. Da bør den slipes opp og poleres etter bruk. En ny alu stekepanne kan en godt steke med lite, eller ikke noe fastbranning. Men en må stelke på svak varme, være tilstede hele tiden og snu ofte. Blir nesten koking, i stedet for steking. Så det tar tid, å unngå fastbrenning. Men, det går med litt øvelse. Men har en vært litt for rask, er det bedre å bruke Swift (stålull, med tørr såpe) og helst lunket/varmt vann. Personlig så steker jeg nå lite mat, i stekpanne på tur. Baserer meg mest på mat, som ikke trenger å stekes. Men skal jeg steke, så gjør jeg det som regel over et bål, eller i bålet (med aluminiumasfolie). Opp til mellomstor fisk, kan stekes hel, eller biter over bålet (les, over glør). Samme med småpølser og mye annet. Mellomstor-/stor fisk kan med fordel stekes i folie, med litt olje (helst flytende melange), litt salt og kanskje noe purre, eller seleri i buken. På kanoturer lengere kanoturer bruker jeg å ha med noe folie, liten boks med melange og noe krydder, i tilfelle jeg får en brukbar fisk. Men mye annet kan også stekes (eller varmes opp igjen), eks rype, hare, medbrakt kjøtt, o.l. Så mye kan stekes over, eller i bålet. Men kan nevne en ting. Mange ønsker egg og bacon/flesk på tur. Da har jeg et tips. Stek eggene over svak varme panna og baconet over bålet. Da er det lettere å unngå fastbrenning. Men, en trenger god tid. Forutsetter nå at det er mulig å brenne bål. Er jeg på tur hvor det blir gått langt i tungt terreng, vil jeg ikke ha så tungt fordøylig mat som egg og bacon til frokost. Da er det korn som gjelder. Jeg har både vanlig alu- stekepanne og "nonstick" stekepanne, men bruker de lite.

Du trenger heller ikke sand, hvis matrestene er oppbløtt. Da trenger du kun "naturens" skrubb. Har en plass, er en rull med tørkepapir kjekt å ha med. Men ikke nødvendig.

Kaldt vann og zalo fungerer også dårlig. Så en bør som et minimum ha oppvarmet vann, så "vinninga går nok opp i spinninga", angående vekt. Men det er ikke galt å ta med zalo, det er bare unødvendig.

Og slutter du å koke havregrøt, så "møkker" du heller ikke til en kjele. Ellers er jeg enig med deg. Jeg bruker også korn, men jeg koker det ikke i en kjele. Jeg heller korn i en trekoppen og heller kokende vann på. Lar det stå i 5 min, da er kronet oppbløtt og kan spises. Skyller bare koppen i varmt vann og drikker kaffe etterpå, om nødvendig med litt av naturens skurebørste. Oppvask spart. Ellers er som andre her har nevnt granbar, furu, bresk (einer), mose, grass, siv, o.l. bra nok som skurebørster. Såpe trengs normalt ikke. For dere som bruker alu- kjeler/panner, er det også stålull med såpe (bl.a. Swift) å få kjøpt, hvis dere føler for det. Ikke det at det er så galt med en liten flaske zalo. Det er mange små plastboker som kan brukes, eks. vitamin box, o.l. Bruker en kjeler/stekepanne så ikke la maten tørke i dem, sett dem om nødvendig i vann, til du har tid/lyst til å rengjøre det. Er du ikke i nærheten av bekk/vann, fyll på medbrakt vann og kok opp, mens du spiser. Da er bakterier drept og smuss fjernes enkelt. Ellers bør kanskje folk tenke litt på hva de drar med seg på tur. Jeg ønsker minst mulig oppvask på tur og velger mat og tilbrerdning deretter.