Tiur3

TS. Du må leite, finne og overvåke hasseltrærne. Viser til det bl.a REs innlegg. Og foruten å leite selv, kan du spørre naboer og turfolk de treffer på tur. Det er ikke hvert år, det er nøtter på dem. Og trærne må ha nådd en viss størrelse/alder, før de begynner å bære nøtter.

Så hvitt jeg vet har vi ikke fugler i Norge, som spiser hasselnøtter. Så det er nok ekornet, som høster i trærne og musa fra bakken. Når skallet er brunt (som på bildet til REs), kan du plukke. Du kan også plukke på bakken. Kan spises når skallet er blitt brunt, men fordel med noen mnd. lagring. Vet ikke at ekenøtter, er menneskemat. De smaker i alle fall ikke godt ubehandlet.

Loven beskriver ikke eksempler, men regelverket! Slik du "vrir det", virker det som om alle har gjerdeplikt. Og det er det, jeg ikke er enig i! Det eneste jeg er enig med deg i, er at gennerelt så har fritidseiendommer, som ligger i (innenfor) et beiteområde normalt gjerdeplikt. At det finnes noen spessielle sedvaner for et og annet område og noen spessielle forhold, forhindrer ikke at det er i første rekke Beitloven § 6 og eier av dyrene, som har ansvar for dyrene og gjerdeplikten. Dernest beitelag/grunneierlag, o.l., som har gjerdeplikt og ikke alle naboer utenfor, eller i randsonen av utmark. Gjelder vel også innmark. At naboer ellers har gjerdeplikt, tilhører vel unntakene og ikke motsatt. Jeg kan godt lese det interesseorganisasjoner skriver. Men er mest interessert i hva loven "sier" og ikke en part i saken. Jeg skal ikke beskylde denne organisasjonen, for villedning. Men ofte så ordlegger slike organisasjoner seg på en måte at det kan være villedene. Det trekkes også helst frem eksempler som støtter deres sak og lite om "grenselinjene", som burde vært mer avklarende.

Det er ikke eggen det "snakkes" om, men området lenger opp på øksebladet. Så en øks som er slank (tenk tverrsnitt), klyver dårlig. Men har lett for å sette seg fast. Og hvis en da har lite smalt øksehode som på bl.a. Fiskars 7, egner også øksa seg dårlig til å snu øksa (med kubben på) og slå øksehammeren i en stubbe, eller en annen kubbe. Gammeldags vedøks var og er en kombinasjon av de smale øksene og klyveøkser. Og de er etter min mening, en god turøks.

Har også samme enkle øksa. Den kan annbefales, spessielt i kombinasjon med en sammenleggbar sag. Godt stål og god å bruke. Sag har jeg alltid med, men øksa kun der jeg tror det vil bli behov. Hadde en annen før som var litt lettere, men den glemte jeg desverre igjen på en tur.

Jeg har aldri kjøpt rensetabletter, eller noe filter, for å rense vann i skog og i fjellet, her i Norge og Sverige. Det har hendt jeg har kokt vann i skogsområder og på kanoturer. Men, det er ikke mange ganger på 40 - 50 år. Henter drikkevann i første rekke fra bekker/elver. I en innsjø (eller i et lite vann), tar jeg hensyn til om det er brukbar gjennomstrøminig i vannet. Er det ikke det så koker jeg, eller så går jeg til bekken som renner inn til vannet og henter der. Størelsen på vannet bryr jeg med lite om, hvis ikke gjennomstrømningen er tilfredstillende. Bl.a. på kanoturer, forsøker jeg ofte å få info fra de som bor nær området om vannkvaliteten. I fjellet er jeg ikke så nøye, selv om jeg helst benytter rennende vann. Spessielt hvis det er mye lemmen. Men det skal også sies at jeg normalt dekket mitt veskebehov fra te, kaffe, o.l. så jeg varmer vann uansett, eller har det med på thermos. Det er kun få spessielle varme dager, at jeg drikker kaldt vann.

Jeg har tidligere i tråden tatt forbehold, bl.a. mot hytter og fritidseiendomer, i et beiteområde. Så det var ikke det, jeg siktet til. Hvis en nabo har gjerdeplikt, så har han det. Men det er vel best å forholde seg til lovverket og ikke en interesseorganisasjon, med tanke på sitater og henting av relevant info. Jeg har det ikke gjerdeplikt (og resten av nabolaget) og nesten hvert år har jeg sauer fra en nabo, som har gjerdeplikt. Det er flere bønder i denne kommunen, som har både sauer og andre husdyr på skogsbeite og dette er sentralt på Østlandet.

Beklager sein tilbakemelding. Angret litt i ettertid min bråkjekke kommentar, var også litt usikker på egen tolkning av den gammeldagse nynorsken og hva som var meningen andre avsnitt i § 7. Så jeg kontaktet Lanbruksdep., pr tlf. Fikk snakke med ei anbefalt dame Ingerid Å. Og vi pratet litt rundt § 6, § 7 i Beitelova og Grandegjerdeloven. Min tolkning av §7, andre avsnitt ("vanhaldna gjerdeskyldnaden"), var feil. Det menes at skadelitte KAN ha gjerdeplikt og kan få erstattningen redusert, m.m. I.Å kunne også fortelle at Beiteloven og Grandegjerdeloven, må/bør sees i sammenheng. Det to lovene ble også utarbeidet av de samme folkene. Da er ikke Grandegjerdeloven så generell, som jeg påsto. Men det forhindrer ikke at eier av dyrene er hovedansvarlig for egne dyr, i.h.t. Beitelova § 6. Gjerdeplikt, eller ikke!

Lov om Grandegjerde, er en gennerel lov! Og har ingen ting med ansvar og sikring, av beitedyr å gjøre! Og jeg vet om 6-8 andre lover som omhandler gjerder, uten at de har noen med ansvar og sikring av bufe å gjøre. Det er Beitelova § 6 som fastsetter ansvar, for de som har beitedyr og ingen annen lov! At du også reduserer dette, til gjerder mellom landbrukseiendommer, har heller ikke så mye med saken å gjøre. Beiteloven regulerer ansvar for dyrene, uansett eiendom! (forbehold, har jeg tidligere nevnt) Din tolkning av - sitat: "Har skadelidne sjølv medverka til skaden...", betyr bare, at hvis den skadelitte på en eller annen måte har bidratt til å forværre skaden på sin eiendom, så kan erstattning reduseres. Så, din tolkning er undelig. Krever kanskje noe erfaring i å jobbe med og tolke lovverket, for å forstå hva som menes med tekst (i norske lover) skrevet av jurister. Jeg har ikke diskutert tapstall. Men, kunne godt gjort det. Vi kunne godt diskutert sykdom og div annet som skjer med beitedyr, når de går uten tilsyn. Menge av disse dyrene blir svekket og så tatt av råvdyr, enten mens de lever, eller etter at de har sultet i hel, eller ommkomet av sykdom/skader. Men jeg har ikke blandet meg bort i dette. Jeg vet at skal en drive med bufe, så blir det også noe tap.

Dette er vas! Om en bonde slutter med beitedyr, har ingen ting med saken å gjøre. Det er DEN som har BEITERETT i området, som må holde gjerder! Ikke nødvendigvis eiene av området. Ser du ennå ikke klarer å slette unødig tekst!

Forstår at det er greit, å ha et lokalt jaktterreng. Det har jeg. Men, ser jeg bort fra dagsturer i nærområdet, jakter jeg mange ti-talls mil unna bostedet. For rype, er det vanlig å reise min 45 mil, en veg. Og enkelte ganger har det blitt opp til 235 mil en veg. Spessielt rypejegere som bor sentralt, reiser ofte langt. Men selv om det finnes noe skogsfugl i mitt nærområde, har jeg ikke tilgang til de gode områdene. Så jeg reiser ofte 30 - 40 mil, for skogsfugl jakt også. Så ikke tenk så mye på reisevegen. Men skal en reise et stykke, bør en jo ha en del dager til rådighet.

Så langt jeg vet, finnes det ikke noe lov, forskrift, eller annet påbud, som krever oppryddning etter bl.a. gamle gjerder. Det finnes krav om vedlikehold av gjerder, som er i bruk. Men er gjerdet blitt overflødig, kan det jo bare stå og forfalle. Og det er tragisk! Tror noen kommuner har laget en lokal forskrift om oppryddning. Men det hjelper jo lite, for hele landet.

Det er mulig å kjøre nær vann, i sydenden av Velmunden også.

Se svaret til Fjellbokken, innlegg no.327

Tror du at du får mere rett, ved å bruke mange ord og påstander? "Gjerdeplikt" er mye brukt som begrep, derfor bruker jeg det også. Ordet er også nevnt i mange forskjellige lover og forskrifter, uten at de omhandler spesifikt det vi diskuterer. "Hvem har ansvar for suene og at de ikke kommer inn på en annens eiendom, de ikke har beiterett hos!" (Ser bort fra bl.a. hytter og seterer i et beiteområde og spessielle sedvaner, eller lokale forskrifter) Men den viktigste loven her, er den som omhandler beiterett og ansvar for beitedyr. Beskrevet i Beitelova: Kap. 2 Ansvar for husdyr, § 6. Sitat:"§ 6.Eigar og innehavar av husdyr skal syta for at husdyr ikkje kjem inn på område der eigaren eller innehavaren ikkje har rett til å la dyra vera. Same skyldnaden har den som for eigaren eller innehavaren har tilsyn med husdyr. Med husdyr meinar ein i denne lova hest, storfe, gris, sau, geit og fjørfe unnanteke duer." http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-06-16-12?q=beiterett Dette er "riset bak speilet" og som gjør at en som har sauer/bufe på beite, er ansvarlig for all skade bufe kan gjøre på annen manns eiendom (les; alt som dyrkes, er plantet, m.m.) Gjerdeplikt er ikke nevnt, men denne loven (og div. andre) legger greit ansvaret på bufeholderen. For å unngå stadige nabotvister og krav om erstattning, må en forvente oppsatte gjerder. Beiterettighetshaver er også pliktig til å vedlikeholde gjerdene, så lenge området er brukt til beitedyr! Om en "bonde" slutter med beitedyr, opphører vedlikholdsplikten. Men overtar en annen beiteretten, plikter den å vedlikeholde gjerdene! Men det finnes lokale (kommunale)forskrifter, som bruker begrepet Gjerdelpikt mer direkte. eks. Forskrift om gjerdeplikt. Ellers er ordet mer et begrep, enn en lov! Men dette forandrer vel ikke hvem som har ansvaret? Din forklaring (les; unnskyldning) om at folk blir eldre, tar ikke denne loven hensyn til. Og hvorfor skulle den det? Norske lover gjelder da alle personer, unge som gamle! Men du som er så sikker, kan sikkert henvise til konkrete lover? Venter i spenning. Editt: Lite tips. Slutt å legge ved hele innlegg, til den du skal svare. Det er mulig å slette mesteparten. Letter å lese for alle andre.

TS. Jeg bruker mye korn på mine turer, men aldri havregrøt. Jeg bruker div. kornblandinger (3-4), som det også er div. andre næringsstoffer og smaker i. Og det hender jeg tilfører noe, for å få brukbar smak, eller næring. Eks, rosiner, nøtter, o.l. Men jeg spiser kunn oppbløtt kron (dvs, trekt med kokende vann, da jeg er ovebevist at det er bedre for min fordøyelse (trolig også andres, grunnet bedre næringsopptak) og det blir mindre "gass" (luft i mage). Det er så mye bra å få kjøpt av ferdige av kornblandiner, at det går sikkert ann å finne noen du liker, (kanskje med litt tilsettning) og lage deg forskjellige 2 - 4 forskjellige ferdige porsjonsblandinger. Så er faren for at du blir lei mindre. Personlig så er jeg ikke så nøye på det, er jeg sulten spiser jeg nesten hva som helst. Poenget er å få i kroppen nok næring. Jeg tuller heller ikke med melk, kun varmt vann og en blanding som likevel gir ok smak.

Jeg har brukt kjerringjojo/idiotkasse, av typen Flexit 8 (rød), på mine godt trente vorsteh hunder i noen ti-år, uten store problemer. Det har hovedsakelig vært på korte lufteturer i nabolaget, men også andre steder det kan være praktisk. Kobbel bruker jeg ved behov. Men hvis folk "går med hodet under armen" og ikke følger med, så går det nok galt. Ennå værre med udresserte hunder. Selv om hunden går "løs og fri", koblet til båndet, kan en ikke vente til hunden har kommet opp i stor fart, før en trykker inn sperreknappen. Da er det ikke bare fare for plastsperra (som som hindre båndet å bli lenger), som kan ryke. Normalt så ser jeg situasjonen, før en unghund ruser ut (de voksne, er vant til begrensningen båndet gir). Jeg følger med og da er det ikke noen problem med slike bånd. Samme gjelder når jeg sykler på grusveger forbi portrom, katter, hunder, fotgjengere, m.m., i bra fart. Jeg har så langt, sett probleme før hunden og er obs. Men om mitt bånd skulle ryke, så kan jeg likevel stoppe hunden på komando.

Jeg er ikke naiv, men jeg hadde en forutsettning, for det jeg skrev! Og det var: "i følge media". Sagt på en annen måte, så diskuterer jeg prinsippet og ikke saken, selv saken er brukt som eksempel. Ellers så er enig i det du skriver her. Og saken tråden henviste til, er avgjort. Men grunn til at jeg kommenterte, var at du ga inntrykk av, at bønder kunne skyte alle løse hunder på sin eiendom. Og du pressiserte ikke at hunden måtte være i angrep, for at det skulle være i.h.t. lovverket. Da er det lett å missforstå, for andre.

Gjerdeplikt påviler den som har bufe! Så bonden skal gjerde inn sine dyr. Og ikke eiendommene, til naboene. Men om en snill nabo spleiser, så bryr ikke loven seg om det.

Slik saken er fremstillt i media, hadde ikke bonden lov til å skyte hunden! Det er kun for å avverge et angrep, at bonden har lov til å skyte. Forutsatt at hunden ikke lar seg stoppe, på andre måter. Og det, er greit. Men her - var hunden IKKE i angrep og dermed er det et hundedrap! Men som jeg har kommentert tidligere, så ble det vanskelig å bevise dette, til tross for begges uttalelser. Så, saken er avvist. Kanskje hundeeiere bør begynne å gå med GoPro kamera.

Gjerdeplikt! Tja... fra vi bort fra fellområder, så er det bonden som har gjerdeplikt!

TS. Du får sikker info om dette på Kammeret. Men vær klar over at blyhaggel ennå ikke er godkjent, for jakt i Norge. I Sverige kan du bruke det, men du kan få problemer med å bringe slike haglepatroner med deg tilbake fra Sverige.

Har generelt ikke hatt problemer med knærne, hverken på tur eller på fuglejakt. Men jeg merket antydninger til slikt problem, i et spessielt rypeterreng en kammerat og jeg leide en del år øverst i Hallingdal. Rypeterrenget var aldri leid ut tidligere, for grunneierene trodde ingen ville gidde den bratte og tungen veien opp til jaktområdet. Skulle tro det var vestlandsterreng. Enkelte steder, var det stor høydeforskjell, der det var mulig å plassere føttene. Men det var ikke problem oppover. Men etter en 10 -12 timers dag (med gåing), var vi ofte litt slitne på nedoverturen. Og ennå værre ble det når det var blitt litt mørkt, når vi gikk nedover. Jeg målte aldri høydeforskjellene, men jeg anntar ca 40 cm. Og bl.a. for meg som kun er 1, 75 høy og "normal" lenge på beina, ble det langt å senke seg ned på slitne bein. Ble gjerne til at en "slapp" seg ned (siste stykket) og fikk støt i knærne. Og det var nok dette som var årsaken til problemene. Jeg er slank og lett i kroppen, men fikk alikevel problemer, med slik daglig gåing. Værre var det for min "litt" overvektige kammerat. Han plagdes mye i det terrenget. Så det kan hende at TS får problemer hvis han er uforsiktig (eller sliten) og slipper seg ned, på neste avsats/stein.

Ikke det, at jeg betrakter meg som rovdyrmotstander. Men alle bransjer beregner noe tap. Det gjelder også husdyrproduksjon innomhus og på innmarksbeite! (Og alle andre bransjer) Men det er det ekstra tapet, som gjør det vanskelig å drive lønnsomt, som "svir" økonomisk. Tror ikke dere "rovdyr værnere" tenker på konsekvensene, hvis vi lot naturen styre seg selv. Da kunne vi glemme turisme her i landet og en del andre problemer i et moderne samfunn. Da ville det også ha blitt mer problemer, med dyr på innmark. Skal vi slutte med både turisme og husdyrproduksjon, som er avhengig av beite? Tror dere at husdyr vokser opp, i frysedisken?

Tragisk, slik jeg har lest om dette i media. Etter min mening, er det et hundedrap. Dettte burde få etterspill og konsekvenser for drapsmannen. En hund som IKKE er i angrep på husdyr, skal ikke skytes, selv om den er løs.