Tiur3

Jeg vet ikke hva Biltema har av padleårer, heller ikke hva Jula har. Kanskje du skulle legge ut linker, så slipper alle oss andre å søke det opp. Det viktigste er at padleåren er så solid at du i et krisetilfelle, kan bruke all makt på åren. Eks. 1 - 3 kaft-tak fremmover, eller et "stoppe-tak", for nødvendig stopp, eller som en unnamanøver. Det hender selv på "flattvann" at dette er viktig og det blir vell ennå mer viktig i elver.

TS. Det er mange "tråder", om padleåre til kano (her inne), hvor dette har vært diskutert tidligere. Bl.a. denne: http://www.fjellforum.no/topic/23408-lengde-kanoåre/?hl=kano%C3%A5re Og for lenge på åre, synes jeg REs beskrivelse i #12 er god. Totallenge på kropp (kanskje med lange bein) har lite å gjøre med hvilken skaftlengde, en bør ha på. Og bladlengde må regnes som et nødvendig tilegg. Bladet skal være være nedi vannet, uavhenig om det er et kort bredt blad, eller et langt smalt blad. Så jeg mener det er skaftlengde, som er viktig. Men lengden påvirkes også noe av padletaknikk, bl.a. om en står på knærne, eller om en sitter på setet. Og i Ally, sitter noen nesten helt nede på bunn. Du skriver at du er havpadler, anntar du ternker på kajakk da. Som nybegynner i kano, burde du vel holde deg på innsjøer/sjø (i begynnelsen), før du tenker på elver. Etter min mening, er en åre med bøyd skaft/åreblad beregnet for "flatt" vann. Da får en noe bedre kraftutnyttelse, av padletakene. Men for nybegynnere, tror jeg de er liit mer knotete, når en tar styretak bak i kanoen. Samme hvis en padler aleine. Så jeg ville anbefalt en rett åre. Har selv flere padleårer, men kun en smalbladet. Men jeg bruker mest bredbladede årer, da jeg ofte (minst en gang pr. år) har en solotur på 7 - 10 dager. Det hender det er behov for mer kraft, enn de smalbladede årene jeg prøvd gir. Og der det er grunnt, er også en bredbladet åre en fordel. Ser noen nevner, at en blir mer sliten hvis en bruker bredbladede årer. Dette mener jeg er tull, det er kraften en legger i taka, som er avgjørene, ikke hvilken effekt en KAN få med et brett blad. Bredbladede årer har normalt større areal, enn de smale årebladene. Så en KAN få mer kraft ut av det, hvis en har krefter tilå utnytte det. Det går fint å padle sakte med bredbladene årer. Men det er nok mye en smaksak, hvilken bredde en liker på åren. Er en to i kanoen, bør kanskje begge ha samme type åreblad, mest grunnet den felles padletakten.

I Finnemarka skal det være flere, selv om jeg selv vet om kun en. Men jeg tenkte på, din side av dalen. En er/var ganske nærme, men det er mulig den er grod igjen. Var mye der i gutte-og ungdommsårene. (Både der og en i Kjekstadmarka). Har ikke vært der på mange år, selv om jeg har vært i nærheten flere ganger. Og så er det en nord for Asdøl.

Noen tilføyelser. For de som er kjent, er det mange veier (og stier) som fører til Asdøltjærn, både syd, øst, vest og med litt omveg også fra nord. På vinteren er stedet tilknyttet løypenettet i Vestmarka (Nordmarka) og sommerstid er det skogbil-veinett, som også dekker fra alle himmelretninger. For de late, kan en kjøre helt frem til vannet, med bil fra Sylling og Enger gård (Bomveg). Bakkene er bratte opp så dert er nok få som sykler der, men en kan jo trille opp. Eller slenge sykklen på bilen. Rett før Asdøltjern, går vegen inn til veinnetetet (skogbilveier) i Nordmarka. Hender jeg kjører opp med bil, parkerer og trener hund, med sykklen på veinettet, bl.a. til Sandungen, m.m. Litt avveksling fra Finnemarka og Kjekkstadmarka. Fra syd, kan en sykle opp fra Lierskogen, via Rypeveien, så gjennon skogen til Bergsmarka, så Solli, videre til Asdøl. Eller fra Asker, Soli og så Asdøl. Eller fra hvilket som helst i øst, ved å bruke kun skogsbilveier. I tilegg er det flere stier, både merkede og umerkede. Kan nevne at langs skogbilveien (fra parkeringsplassen, nedenfor Solli gård), kan en finne (litt leiting) en minnestein, over de som ble drept i flystyrten i 72. http://no.wikipedia.org/wiki/Asker-ulykken Asdøljuvet er en opplevelse, men anbefaler vel egentlig å gå opp fra nedsiden. Hvis det er stor vannføring, må en regne med å bli våt på beina. Både Asdøljuvet og Kjøsterudjuvet (i Drammen), er beskrevet i en gammel tråd her. TS, er vel kjent. Så, dette er ment som en opplysning til andre.

TS. Du får heller tenke på Århaneleik, kortere å gå. De har holdt på en stund, selv om vi kke er kommet til høneuka ennå. Men da bør du gjøre noe forberedelse på dagtid, eks ei barhytte, men det vet du sikkert.

Jeg har brukt mye hatt sommerhalvåret. Begynte egenlig med en grønn "bøttehatt", som mange kanopadlere og fiskere brukte på 80-tallet. Syntes bremmen var både litt for kort (både til sol- og regnskjerming), både forran og bak og bremmen bøyde seg for lett i litt vind. Selv om hatten var relativt regntett, kom det vann inn av de små luftehullene på hver side og rant på innsiden og nedover. Fordelen var at den var grei å putte i sekken, når det ikke var vær for hatt. Men stoffet var litt hardt, så regndråper hørtes litt for tydelig og det demper naturens lyder. Og når jeg så etter noe annet, måtte det være noe som hadde større brem, så ikke vann rant ned i nakken og hadde tilstrekkelig solskjerming forran. Den måtte også være relativt vanntett og uten luftehull. Jeg hadde heller ikke lyst på de typiske cowboy-hattene, så jeg endte opp med en billig rallarhatt, for å teste ut. Den oppfylte alle mine ønsker (med litt impregnering på boks, etter ca 2 års bruk.), bortsett fra at etter noen års bruk, ble den ei slaskete "lefse". Hadde jeg hatt noe å tørke den på, hadde jeg impregnert den på nytt og hatt i stivelse. Å bruke en hatt i et så bløtt materiale, demper regndråper ganske effektivt og en hører naturen, dyr og fugler. Å gå med ei hette over hodet, er det værste, da hører en veldig lite annet enn regn. Vurderte en annen filthatt, som koste det 3 dobbelte. Men kjøpte samme typen igjen. Det er vel den tredje jeg har nå. De har jeg brukt mye på jakt- og kanoturer, samt gennerelle turer, siden mitten av 80-tallet. Bytter til caps, hvis været krever jakke med hette. Det hender også at jeg kun bruker (en av flere) caps, men da skal jeg være ganske trygg mot regn. Tror vel egentlig ikke at jeg kler rallarhatten, men jeg er på tur og da bryr jeg meg lite om det. For meg er den praktisk. Hatt er praktisk, enten en er på jakt, eller på tur og ønsker å høre naturens lyder.

Ser du har fått noen svar. Men, hva er det du egentlig ønsker? Rimelig lommekikkert, eller en stor "kladd" som henger innenfor/utenfor jakka? I sekken, er vel lite poeng. Selv bruker jeg kun lommekikkert, som går ned i ei jekkelomme, eller er kurrant å ha på innsiden av jakka, uten å bule for mye. Men jeg sitter ikke på post (for langhold) og bedriver ikke fjellrypejakt med rifle. Kvalitets kikkerter koster over 10 tusen kr. Men brukbare alternativer fra 2 tusen og under det. I bra dagslys er det mange fra ca 7 x 20 og oppover, som er brukbare. Ikke velg for stor forstørrelse, på billige lommekikkerter kikkerter. Kvalitet er like mye kvalitet på linser, som lysstyrke. Og dette er ofte et bedrag, når produsenter opplyser om lysstyrke og forstørrelse. Jeg er ingen optikker og heller ikke en person, som her spessielt god kunnskap om kikketer. Men, som et eksempel. Som sjømann (for ca 50 år siden), kjøpte jeg en billig kikkert på Las Palmas. En 10 x 50. Men, den var vanskelig å benytte ombord. Jeg så bedre med en av båtens kvalitets kikkerter, på bare 7 x 35. På frihånd, var kanskje den beste 8 x 40 (eller var det 8 x 50). Og det trolig, på grunn av linsekvaliteten. Først når jeg kunne få støtte til kikkerten (og på landjorda), fikk jeg noe utbytte av denne billig kikkerten. Så lysåpning og forstørrelse, er ikke det eneste en bør se etter.

Men Villmarksmessa begynte tidlig på 80-tallet, først på Sjølyst. Tror jeg oppdaget den litt tilfeldig, da jeg ble med en bekjent på en landbruksutstilling ,( første og eneste gang). Var vel i 1982. Så Villmarksmessa som begrep, har holdt seg litt over 30 år. Tror personlig, de har bygg opp messa for mye, det er blitt for stort. For dyrt å stille ut og kanskje unødig mange som har det samme. Og så har det vært "mini" Villmarksmesser flere steder i landet.

Viste ikke at Villmarksmessen har fått nytt navn. Litt synd, det har vært et begrep i mange ti-år.

Har i mange år hatt med to mellomstore hunder (vorsteh), i en (lokalprodusert - glassfiber) lett kano på 4,5 m (13,6 ft.)og 17 kg., på turer opp til 10 dager. Men, den størrelsen er nok i grenseland. Den vekten er grei å bære for de fleste i terrenget. Har også bært familie kano (også lettvekt) på 36 kg og den er tung aleine, hvis det er i terreng. Men kanonen veide også mer, enn det halve av min vekt.

Grei kano, men unødig tung! Er enig med utemannen. Ally, eller kevlar/carbon kanoer. Da er kanovekten 17 - 19 kg.

Du har mindre bruk for løkbriller, hvis du skjærer løken uten å fjerne alt utvendig skall, før oppskjæring. Fjern bare de ytterste delene av skallet og la min. det innerste være på. Etter oppskjæring bruker en bare neglen og fjerner det ytre skallet, av hver løkskive. Enkelt og greit, uten tårer. Tar vel ikke lengere tid, enn å fjerne alt skallet på forhånd. Må kanskje ha en litt skarpere kniv, men hva så. Editt. Glemte at jeg også fjerner et, til to lag, under skallet også. De er ofte dårlige/vissne.

TS. Litt av et prosjekt og det er jo en del som fantaserer om dette. Var vel også diskutert på diskusjon.no for en tid tilbake, med mye vas. Husker et tv program som gikk for 1, eller 2 år siden. To karer som gjorde et lite forsøk. En professor (botaniker?) og en friluftskar/journalist. De skulle forsøke ute ved kysten og hadde ikke våpen med. Målet var vel å klare seg i 2, eller 3 uker. (Mener marinejegerene skal klare seg 8 - 10 dager, sommerstid, uten forsyninger og uten bruk av skytevåpen) Foruten fisk og div. skjell, muslinger, ble det også vist hvilken tare som kunne utnyttes med lut. Bål blre brent for å få aske til lut og taren ble behandlet, så den kunne spises. Div. typer lav, ble diskutert og prøvd. Type røtter og planter som kunne brukes, ble også diskutert. Men, det var ikke så mye de fant, der de var. De overlevde, men mange kilo lettere. Og det var trolig i et gunstig område. Og her er noe av problemet, selv sen-sommer/høst. Mye av det som kan spises utover fisk og vilt, vokser ikke på samme sted, eller område. Selv med bra tilgang på fisk, er en jo ikke garrantert å få fisk, selv ikke for erfarne folk! Jakt og fangst, trenger en tilatelse til i dagens samfunn. Og selv om en hadde det, er det ikke bestandig jegerene får dyr/fugl. Dette er nok bare en drøm, som mange fantaserer om. I Norge overlever en ikke lenge, uten medbrakte forskyninger, uansett hva en måtte ha med seg av utstyr og hjelpemiddler.

Haglepatronene i 9mm Flobert, er til "Trostehagla", som jeg nevnte i #44. Glattborede rifler i både 9 mm og i 6 mm, ble produsert av flere, også Kongsberg. Men, den i det de kalte for 6 mm, er i virkeligheten 5,6 mm, eller i tommer 0,22, samme dim. som 22 LR. Riflen du har avbildet er en typisk "rolling block", som ble produsert på Kongsberg. Antar at kaliberet var såkalt 6 mm og ikke 6,5 mm. Flobert kaller dette fremdeles for 6mm, selv om det er en unøyaktig benevnelse. Tror Kongsberg produserte glattborede rifler i både 6 mm og 9 mm. De produserte også riflen over, i vanlig 22 LR, d.v.s med riflet løp. Og en kunne selvsagt skyte 6 mm trostehagel i dem. Da jeg kjøpte min første hagle (2 år for tidlig, i kal. 12), var det 16 års grense på vanlige hagler. Også for disse riflene (trostehaglene), som vi nå diskuterer. Men de trostehaglene, kunne også skyte en "enhetskule", ikke bare hagl. Da med dårlig pressisjon på over 8 -15 meter. Valige kulevåpen (med riflet løp), var det 18 års grense som nå.

Ok, så du har også haglepatroner. Undret bare på det. Flobbert lager og har laget mye rart. 4mm, eller 4,5 mm, har jeg vært i kontakt med før. Men den var "nednekket" (flaskehals) fra kal. 6 mm Flobert. Min bror hadde med en slik liten revolver hjem, på 60-tallet. Da det var problemer med ammo, boret jeg den opp (med drill ) og skjøt "Ekenøtter" i den. 6 mm Flobert og 6mm Eikenøtt (tror Norma produserte den sist nevnte)

Ser du har en del forskjelling av haglepatroner. De fleste er kjente og en del av dem, har jeg også liggende. Men jeg var eskene med 9mm Folbert, jeg undret litt på. De var nok beregnet på den såkalte "trostehagla" i 9mm. Der kunne en få patroner med en "enhetskule" og patroner med fin hagl. Ser ut til at alle dine, er med en kule. Er de det, eller har du haglepatroner også? Det var for øvrig Flobert patroner (med kule), til glattboret rifle i kal. 6mm Flobert (samme som kal 22) også. I tilegg lages startpatroner til begge kaliberene. Startpatroner blir bl.a. brukt både i jakthund trening og på jaktprøver, for stående fuglehunder.

Gode råd. Men rå hel fisk, er vel ikke helt å annbefale? Da bør vel fisken trekkes i varmt vann først, for å drepe "ulumskheter" i mage/tarm. Bl.a. fare for bendelorm! Eller fjærne mage/tarm. Bruker heller frysetørket vom, ved behov, selv om det ikke blir helt det samme. Ellers er det vel få turhunder, som er hardtarbeidene.

Er vel ikke så mye "råfor" i Iditarod? De må tenke på vekten også. Men trekkhunder er ekstremutøvere og dette er ikke helt sammenlignbart, opp mot vanlige turhunder.

TS. Hunder kan være ganske forskjellig, når det kommer til mat. Noen er "ulver" og sluker alt, mens noen kan være litt sære. Og vi har de som slutter å spise, for en kortere periode, når (trolig) instinktene sier at kroppen har nok. Og eierene fortviler. Gode forrutiner tror jeg er viktigere, enn noe annet. Og Jan-Eilert kommer med noen gode råd til forvaner. Ellers tror jeg personlig, at mange bruker for kraftig (fett/protiner) for, hunder som kun får vanlig morsjon, eller lite morsjon. Hvis hundene får den næringen de treninger og ikke mister vekt (på vanlig for), behøver en jo ikke benytte høyenergifor, eller kraftigere. De kan tross alt brukes en god del på vanlig for! Jeg ser at noen går med hundene sine , men jeg ser sjelden at de trener hundene, utover noen i fuglehund- og trekkhunmiljøet. En og annen jogger litt med dem og hunden traver uanstrengt ved siden. Knapt å regne som trening, for vanlige hunder. Hvis du ønsker å benytte tørrfor på tur, så bruk det. Men bruk det regelmessig hjemme også, så mage og "system" ,er vant med det. En trenger ikke bruke det hver dag, men gjerne noe hyppigere siste periode før en tur. Hvis ikke hunden får for mye (og du følger forrådene til Jan-Eilert), vil trolig også din hund/hunder spise tørfor (og alt annet), hvis den er sulten. Prøv først og se om det går, det gjør det på de fleste. Fungerer dette ikke for du heller diskutere dette mere. Men din oppdretter vet nok hva ha snakker om og slik jeg forstår det, er han også kjent med hvilke turer du er på. Og trekkhundfolket er gode på dette. Bytte av høykvalitetsfor, skaper normalt aldri problemer. Kan være noe anderledes med det i mellomsjiktet og billigforet. Men gennerelt, så er det alltid en fordel å gå gradvis over til annet for. Har aldri benyttet for fra Vom. Men det hermestiske blir vel noe av det samme, som de hermetiske pølsene til Norwegian Polar. Er vel litt mer å velge i fra Vom. Ellers er tørrfor praktisk og lett. Bruker det også på jakt, men da med tilskudd av frysetørket vom.

Ja, turer over en uke så bør de få vitamintillskudd. Men å fore på bare frysetørket vom, er krafitg kost, hvis ikke hunden blir brukt hardt.

TS. Jo da, det er mye å finne ved å Google. Problemet er ofte at de nerdene, er mest opptatt av det nyeste og det dyreste, samtidig som de vektlegger "ting", som ofte blir ganske fjernt fra vanlig bruk. Som jeger og friluftsmann, har jeg ikke behov for noe annet, uansett pris. Og det er ikke bestandig disse testene, er utført av folk med mye frilufts erfaring. Synes ofte kontrollmetodene og hva de vektlegger er ganske rare. De jeg har anbefalt har små skjermer, på godt og vondt. Never kun fordelen, da det andre er ganske åpenbart. Lite strømforbruk og batteriene varer lenge. Ellers kan du samenligne du div. GPSer på Garmin, de er ikke forskjellene store. I alle fall ikke til vanlig bruk. Da må en ha veldig spessielle ønsker. Men det er mange tråder her på forumet, som har diskutert både GPS og kart tidligere. Bare søk litt, så finner du mye info.

Uten å være kjent med de overnattingsmulighetene, tror jeg du er seint ute. Du får sjekke, men det er nok opptatt for måneder siden.

Ser ingen andre har svart, så jeg nevner hva jeg har og som jeg er godt fornøyd med. Men det kommer jo litt ann på, om du ønsker en berørings skjerm, eller med knapper. Jeg har en Dakota 20 og er godt fornøyd med den. Den har berøringsskjerm og grei å bruke. Modellen har vært på markedet noen år, men er fremdeles en av de med lengst batterikapasitet. Har de funksjoner jeg (og de fleste andre) har bruk for. En nyere modell, som har tilsvarende funksjoner er vel eTrex 30. De fleste GPSer kan omstilles til marint miljø også de to som er nevnt her. Så, du kan bruke dem på sjøen. Men det er andre her, som kan mye mer om data og GPSer enn meg.

Å hva er det, som er "rævajakt" da? Kan du spessifisere?

Kanskje en ide å trene hundene hjemme (fra de er små), til å stå i en kjetting, de ikke kan sprenge! Da blir de vant med at de ikke kan "bite av", heller ikke ruse på og sprenge bånd/kjetting og vil la være å forsøke, også på tur. Bruker alltid kun relativt tynnt tau på tur. Dressur hjelper også. Ingen av mine vorsteh hunder har "ruset" ut gjennom telt, eller sprengt noe tau på tur. Men det krever litt innsats i forkant. Hjemmlig går de løse og har sloss med grevling og jaget grevling, rev, katter , rådyr ut av eiendomen, men holder grensene. De har vært tøffe nok, men dressur og vane hjelper mye. Den bruddstyrken du tenker på et "i strekk", ikke i rykk! Det er noe annet. Men har en hund først sprengt en line/kjetting, vil den nok forsøke igjen. Men, kan du ikke stole på dem. Koble dem hver for seg og i korte liner (da oppnår de ikke en stor massefart) når du ikke har et "våkent øye" med dem.