Tiur3

Personlig så er fiskekrot uinteresant for mine turer. Har jeg lov, fisker jeg litt, eller lar jeg bare være. Fisking, er ikke et "must" for mine turer. Og hvis fokuset til TS er foto, bør også han glemme det. Fargene i fjellnorge, er langt bedre senere på høsten.

Har hatt samme muligheten i mange år, men da kun for jaktområder hvor grunneier har hatt avtale med Statens kartverk, samt senere distrubutører. Ellers har jeg alltid orginale papirkart med meg, på tur og på jakt. Det begynner å bli mange ti-talls kart, fra hele Norge nå. Også noen fra Sverige. Har ikke tellt opp. I tilegg har jeg (de senere år hatt), fleste digitale kart, (fra 20 serien kartene) til Statens kartverk. I noen tilfeller, også lokale jaktkart med grenser. De kan være av ymse slag, så når en får muligheten til å skrive ut digitale jaktkart, er det en fordel. Men da kan det ende opp i tre kartløsninger.

Er enig i at dette kunne vært lagt opp anderledes. Men det et program, fra div. steder, året rundt. Men så langt, aner jeg at det er områder/klipp, de ville ha problemer med å vise nok, for/til et interessant program. Og da kan det være ok., slik de gjør. Eks. mink bekjempelse i Hvaler området. Også en sekvens i dag, med sportrening (for ettersøkshund) og skytetrening for en, som også må ta av felling av store rovdyr. Så jeg forstår konseptet og irriterer meg ikke over, at det klippes litt her og der, ettersom året går. Nydelig natur, informasjon om noe av det de driver med og fine "bilder" av vilt.

Hvis turen er bassert på foto/filming (ikke fiske), er fargespillet noe helt anderledes i siste del av septemper og begynnelsen av oktober. Men, da er det jakt hvis det har betydning. Men skal du gå hele turen, bør du nok tenke litt på vekta i sekken.

Flott TV serie, om hvordan Statens naturoppsyn arbeider i fjellet, også noe fra skogsområder og langs kysten. Flott natur og fine video "snutter". Er det virkelig ingen her, som følger programmene? De kan jo også sees på nett TV for interesserte.

Og hvor mange timer, går du med våt/rå (bunt) kvist, i bukselomme da? :) Trenger du så mange hjelpemiddler da?

Hvis det regner, er det ennå enklere i granskogen. Spessielt hvis skogen min. av mellomstor høyde. Da er det ikke vanskelig å finne tørre kvister (uten bark, nederst på treet), fra 1 - 5 mm og større. Mange trær har 2 - 3 mm tynne kvister nederst. Trenger kun en fyrstikk, så er bålet i gang. Men en må lære seg å se etter og finne disse trærne. I furuskogen er dette noe værre å finne, så en trenger oftest noe mer enn en fyrstikk, for å brenne vekk rå bark på de tynneste greinene, eller for å få fyr på det som er tykkere og uten våt bark. (Ellers så kan en spikke av noen egnede fliser, av kvist) Men da kan jo også never, være en løsning. Og her er jeg helt enig med Robinson, en lager ikke varige skader i bjørka, hvis en lar den innerste "strimlen" med bark sitte igjen. Ved behov skjærer jeg helt inn til treverket, men når jeg skal løsne et flak, bender jeg ut litt av flaket og kiler kniven inn, litt utenfor det innerste laget. Da er det bare, å fjerne de ytre lagene i et stykke. Begynn litt forsiktig! Jeg bruker å skjære ut stykker på ca 4 -5 cm bredde. Og helst fra forskjellige trær. En trenger ikke mer enn 2 - 3 remser på ca 6 - 10 cm. En skal jo bruke småved også, så dette er bere for å tenne småveden, IKKE beregnet på tykke, våte greiner. Bjørka reparer dette greit og skader bjørka mye mindre, enn om en tappet bjørkesaft. Selv ikke det, er noe problem hvis en vet hva en gjør. Jeg samlet noe never (vedhogst) for mange ti-år siden, men tanke på friluftsliv. Jeg hadde det i sekken noen ganger, men brukte det aldri. Jeg hadde med litt never på en del turer, men hadde ikke behov for hjelpemidlet. Og da ble gradvis mer og mer "bøss", fra never i sekken. Så, jeg kuttet ut å bære på det. Resten av neveren ligger fremdeles i uthuset, et sted. Men jeg har opplevd (et fåtall av ganger) at jeg har leitet både 10 min og 20 min., for å finne noe egnet hjelpemiddel (spessielt i regnvær), som bjørk og små, tørr kvist i skogen. Så da jeg oppdaget noen tennbriketter innpakket i plast på 80-tallet (i en kanoforretning), kjøpte jeg for å ha som en sikkerhet og for testing. Dette ble heller aldri brukt. Men da Nittedal kom med (omtrent samme type), tennbriketter (med svovel i enden), kjøpte jeg en eske for å teste. Det ble sikkert 100 turer, før jeg testet for første gang og de fungerte bra. Brant ca 6 min. Brukte senere noen, for teste litt mer. Og det har vært noen få ganger de var viktige for å få fyr, men ikke ofte. Esken ble kjøpt på slutten av 80-tallet, inneholdt 20 stykk tennbriketter og jeg har fremdeles 8 stk igjen. Og det er mange hundre turer (nærmere 1000 døgn) i naturen, siden jeg kjøpte den esken. Jeg har brent mange bål (de årene), uten annet enn bruk av fyrstikker og det jeg finner i naturen. Jeg kjøpte 2 nye eker for noen år siden, da selve esken og "ripe" delen, er delvis ødelagt på den første esken. Men har så langt ikke brukt av dem. Kjøpe også noe som kalles "Fyrhjelpen". Omtrent det samme type, men noe mindre og med lite svovel. Kan være et problem i vind! Testet kun en gang og de er ok. En vet aldri når et nytt produkt forsvinner fra markedet (fordi det ikke selger nok), så jeg sikrer meg ofte "ting" jeg kan ha bruk for senere. Det er jo ikke galt å ha noe hjelpemiddel i sekken, men normalt er det da ikke behov for hjelpemidlene. Bare grei sikkerhet. Ville likevel sett på det som nedelag, å "skvette" parafin, rødsprit, bensin, o.l., på en kvisthaug, for å få fyr. Men, det er opp til hver enkelt.

Har du blitt syk av å drikke (uten rensing/koking), fra et fjell- eller skogsvann , med brukbar gjennomstrøming? Eller en bekk/elv, utenfor urbane strøk? Det har i alle fall ikke jeg, etter 50 år med friluftsliv over det meste av fjellnorge (også en delerav Sverige) og skogsområder i sørnorge. Det er noen få områder (i norsk natur), en bør være forsiktig, ellers kan en drikke vannet urenset og ukokt. Det er normalt vann med veldig lite gjennomstrømning, eller vann/elver i urbane strøk, eller avrenneing fra industri, som er problematisk. God erfaring, med et rensesystem! Da må jeg spørre hvilke referanser du har, fra den norske naturen, som krever rensing av vann.

Dakota 20, er mer enn bra nok. Den kan også sammenliges med eTrex 30x. Men, ikke med Dakota 10. Gå inn på Garmin og sammenligne selv. Det har forresten kommet en eTrex 20 som trolig er god nok og selges for under 1600 kr. Er usikker på om noen av disse har trådløs overføring av ruter/waypoints. Men, sjekk selv. Jeg har hatt Dakota 20 noen år og er godt fornøyd, men jeg ikke har brukt den til geocaching. Vær obs på at det den har tuch skjerm. Men, det har aldri bydd på problemer for meg.

Nei! Ikke noe å diskutere, men krysspeilig, er mellom KUN to punkter og utrykket kommer fra det marime miljøet. At flere punkter KAN ha større sikkerhetsmargin er riktig. Men det er i første rekke punkter, som har en tilnærmet 90 graders vinkel, som er viktige. Så alt annet, er relativt uinrteressannt.

Det du har tegning av her, er jo ikke krysspeiling! Men tre punkter og er ennå bedre, enn kun to. Krysspeiling, er kun enpeiling til to kjente punkter. For å gjøre dette, må folk ha med seg en penn (helt blyant), for å markere på kartet. (Og helt noe som er helt rett og lengere enn siden, på et kompass). Krysspelinger er lettere (og mer presis) med speilkompass (solur), selv om jeg ikke har det selv. Problemet er kanskje at det er få ganger turfolk, har bruk for det. Og når de har bruk for det, så ser de ikke de karakteriske toppene, der de står, for å ta slike krysspeilinger. Enten en er lavt i terrenget (eller høyt), kan de være et problem å finne de rette toppene. Og kart på 1: 50 000 er ikke så pressise. Og i en del tilfeller så har en ikke øyekontakt, med de rette toppene (de er skjult, for siktlinje) og da blir dette værre. En rissikerer å paile fail topp, fordi en ikke ser den, eller fordi flere er like, fra stedet en står. Problemet er kanskje størst for de som ikke benytter stier, "alla" jegere. De går mer etter terrenget (i området) og der de tror de finner vlit. Jeg har ved gitte anledninger følt meg usikker i terrenget, da i første rekke som jeger. Det som har gitt meg (og andre en fordel), er at vi har kartet "i hodet", før turen. Og da hjelper selv et spartansk kompass oss. Er det ingen andre løsninger, følger vi korteste (praktiske) veg til veg, eller bygd. Ser jeg bort fra noen få sttuasjoner (hvor peling ikke var mulig), er det kun 3 situasjoner jeg har opplevd, gjennom ca 40 år, at krysspeiling var viktig. Sikt som "kom og gikk" (eks tåke, regn og snø) og i terreng der en aldig var sikker på hva som var toppen i nærområdet. Heldigvis har ikke jeg vært i situasjoner hvor dette kunne bli kritisk, bare en mer utfordrende tur, med mulig overnatting, o.l. men slikt danner også erfaring for andre turer, hvor dette KUNNE blitt kritisk. Så lær kart og kompass (også krysspeiling), hvit hvor du er (til enhver tid) på kartet, da kommer en langt. Å stole KUN på GPS, er falsk trygghet! Men det er greit hjelpemiddel, så lenge det fungerer. PS. Må si det var ganske lattelig de deltagerene (i 71 grader Nord), løp rundt på hele stranda og letet etter punktet dem søkte, etter sin krysspailing. Men det er jo ikke mer å vente, fra folk som ikke kan navigering i naturen.

Ser jeg var noe upressis (i min påstand), om at fjellreven var utryddet. Burde føyd inn "nesten" før utryddet. Ved nærmere ettertanke husker jeg, at det fremdeles var noen få fjellrever, før Nina satta i gang sitt prosjekt for å redde fjellreven. Og da du som lokalkjent sier det var fjellrev i Bjørgejell, er det sikker korrekt. Ser nå at fjellreven er besluttet avlivet. Sikkert greit. Var litt bekymert, da nedre del av beinet fremdeles hang på. Tenker på infeksjonsfaren, selv om den er liten i kuldegrader. Men generelt, så bør naturen "gå sin gang". Lett å "tenke" med hjertet" i slike situasjoner, men erfaring og fornuft bør råde. Men all levende fjellrev (i Norge/Sverige), er da med i prosjektet, eller en del av det. De taes med i beregning og avelsplan.

Den er selvfølgelig med i avelsprosjektet, enten den er første generasjon, eller tidligere. Fjellreven var utdødd, før prosjektet startet. Og denne kan fremdeles bidra.

Å sammeligne en tung elg, med et slankt, lett dyr, er vel noe søkt. Samme med at dette skulle ha noe med økonomi å gjøre. En elg vil ikke klare seg, på 3 bein! (heller ikke ei ku, en hest, o.l.) Men, rever kan. Det er ikke avlivningsgrunn for en katt, eller lett hundtype heller, om den har mistet et bein. Skader er så mangt, noe kan både vi og dyr leve med. Så en bør kanskje vite litt om ville dyr, for å avgjøre slikt. Jeg ser ingen dobbelt moral her, kun forstand på ville dyr.

Bra du tar kontakt med Fjelltjenesten. :) I denne tilstanden du beskriver, er det bare de som bør avgjøre hva som bør skje med reven. Som andre har nevnt, katter, hunder, rever, rådyr, m.f., kan leve et langt liv med tre bein. Så, ingen fare med Fjellrevens tilstand. Du mener også at den ser bra ut, tross manglende bein. Disse fjellrevene er fredet. Og "vi" forsøker å bygge opp noen bestander i Norge. Det er kun jakt og fangst på rødrev, som er tilatt, da i.h.t. lov/forskrifter. Men etter min mening, er jeg gennerelt motstander av at folk forer ville dyr. 1) Da blir de tilvendt folk og mister sin skyhet. Mens andre folk jakter på dem. 2) Foring vil også føre til, at individer (og gener), som ikke har livets rett i Norge overlever. (Da kun så lenge, de samme folkene forer dem livet ut) Og som igjen fører til, en svakere rase. Det er kun i ekstreme vintere (eller myndighetenes planlagte bestands økning/utsetting), at jeg synes dette er riktig. Forskere advarer også folk, mot slik "snillisme". Ikke uvanlig, at ville dyr "snoker" rundt hytter og hus. Bl.a. så har jeg har ofte både rever, rådyr og elg, innom eindommen min i Lier (delvis tettbebygd område), selv om hunden (og tidligere hunder) jager dem ut. Grevling har på grunn av kamp med hundene, holdt seg unna i mange år. Men, jeg har aldrig foret ville dyr. Heller ikke på tidligere bosteder, på hytter, eller i camp i skog/fjell. Hvis det er rødrev i området, lever ikke denne Fjellreven lenge rundt hytta di. Angående ulovlige sakser. Rever er kjent for, at de også gnager av eget bein, for å komme seg løs. Men det kan være mange grunner til, at denne reven kun har tre bein.

Dette problemet er diskutert og forklart her tidligere. Se på gamle tråder (tror de er mer enn et år tilbake i tid), hvis du ikke får svar fra folk som kan dette. Selv har jeg aldri hatt behov for å slike ruter. Hvor langt det er igjen, vil du kunne se på selv de eldste Garmin GPSer uten kart, forutsatt at du ha lagt in et punkt (koordinatene). Så det får du nok enkelt til, på din også. På nyere GPSer, får du også beregnet ankomst tid, ut fra farten du har i øyeblikket. Men den tar ikke hensyn til, om det vanskelig terreng lengre frem. Selv bruker jeg MapSource og ikke Bacecamp. Er du sikker på at du har lagt inn punkter, langs tenkt sti/rute? Mulig det er problemet.

Tror du missforstå litt. En vanlig prosjon (0,75 dl) Jasmin ris, ligger vel på ca 220 kcal. Selv en stor posjon ca 1 dl (80 gr.) kommer ikke opp i mer enn ca 285 kcal. Og de fleste middags posene til Real, ligger fra ca 570 - 630 kcal. Så ris alene, ligger dårlig ann. Men om folk ikke trenger ekstra energi, kommer jo ann på turen og hvor mange timer de går hver dag.

Har ikke noe kjenskap til egne GPS kurs. Men jeg undrer på om du (og TS) misforstår noe. Ser ikke noe svar fra TS, så jeg vet ikke om han/hun har missforstått. Men DNT I Bergen har et kurs de kaller for "Bacecamp Sogndal" og det kurset har vel lite med GPS å gjøre. Utrykket brukes om flere "ting", bl.a. om en camp (leier) i naturen og om et program fra Garmin for å planlegge turer og administrere dem, m.m. Samme lokale turforening har navigeringskurs, både for nybegynnere og for viderekommede. Det siste tar trolig for seg også GPS. https://www.dnt.no/aktiviteter/?categories=course&category_types=gps-kurs&organizers=forening:7#/?categories=course&organizers=forening:7 Kan hende det er innkludet kursene i Oslo også. Du får sjekke med dem. Men det viktigste er å lære seg kart og kompass, det er det sikreste. Og en får mye bedre forståelse for kart/natur, lese kart og planleggeingen er mye enklere. GPS er praktisk hjelpemiddel i enkelte situasjoner, men bør ikke være det eneste folk satser på.

TS. Har aldrig hørt om problemet i mine jaktkretser, heller ikke i bekjente hundkjøremiljøer. Og på mine egne jakthunder har jeg aldrig merket problemet. For øvrig sjelden jeg bruker solbriller selv. Kun noe, på utsatte turer og det er flere år mellom hver gang jeg tar fram solbrillene. Det jeg bruker mest, er for kontrastens skyld og ikke for solen.

TS. Interessant at noen sjekker ut import av turmat. Kunne gjerne tenkt meg noe bedre tilbud. Men, hvorfor grønnsaker? I tilegg til de godt kjente "Rett i koppen", som passer for en stor turkopp. Er det også kommet en konkuret (tror det var Knorr), med porsjonspakker, med bl.a. grønnsaker som går greit i samme kopp. Mener de siste var til ca. 6 - 8 kr. pr pakke. Og Toro sine R.I.K. er heller ikke dyre, hvis en kjøper paktinger ,med flere poser. Men på turer under 2 -3 uker, er vel ikke grønnsaker viktig rnæring. Dreriomt så er fett og proteiner det. For min del så har jeg for mange år siden funnet "nøkklen, så jeg får nok energi for lange dager (8 - 10 t.), i tungt terreng. I lett terreng og/eller "korte dager", er jo bl.a. Real godt nok. Men dyrt, hvis en er mye på tur. Og for min del, så ønsker jeg til frokost og 1 - 2 luncher "rask karbo" produkter og ikke mye fett/protiner, det er tungt fordøylig og lite egnet rett før, eller under "marsj". På kvelden, ønsker jeg måltid med mye fett og proteiner. Så poser (el. paktninger) som kunne gi meg mulighet for å varriere fra ca. 1000 - 2000 Kcal. (i midagsposene) hadde trolig vært ideelt. Andre kan ha andre behov. Frokost og lunch ordner de fleste med kornprodukter, da helst oppbløtt. :) Ikke kald melk!

Du kan ikke hjelpe hunden (ene), mot hverken elg, eller moskus. De aller fleste hunder løper unna, så de er det ikke noe fare med. Det er værre med oss mennesker. Hvis elgen kommer, så kommen den raskt. Da har du kun de sekundene, det tar elgen å tilbakelegge avstanden mellom dere, til å "søke dekning", eller komme deg opp i et tre. Ingen mennesker løper fra elgen. Så jeg fraråder å hjelpe hundene. Men opp til deg.

Men elg, er da skjelden noe problem. På forsommer/mittsommer bør en være forsiktig, hvis elgen har kalv. Og det værste er jo å komme i mellom kalv og ku. I de tilfellene jeg kjenner til, så er det i første rekke joggere og syklister, som kommer raskt på skogsstiene, som har hatt problemer. Samt noen dumme folk som forsetter å gå mot elgen på denne tiden av året, eller kun går i en liten bue utenfor elgen. I normasituasjon, trekker elgen selv vekk hvis du kommer for nære. Så blir elgen stående, bør en være obs., da har den noe å forsvare. Det er normalt en liten kalv, men det kan også være mat. Da helst på vinteren, som nevnt i linken til TS. Men står elgen på litt avstand og med ørene forover, kan en trykt gå videre, men ikke mot elgen. Men jeg jeg har en liten historie fra min barndom på Lierkogen (Lier, ved Drammen). En bonde som dyrket (tror det var) forneper, fikk et år problemer med 3 - 4 elg, som hadde fått smaken på disse "grønnsakene". Etter en del dager ble dette et problem, for de spiste opp store mengder av dette som skulle brukes som en del av vinterforet til kuene. På avstand forsøkte han først å rope og fekte i armene, for å jage dem bort. Til ingen nytte. Så han forsøkte seg med en traktor, en "Gråtass". Ganske liten traktor, for de som husker den. Så han kjørte ut på jordet, fektet i armene og skrek, til ingen nytte. De endte med skrekken.Da han kom nære nok, gikk en av elgene til angrep og slo en klove i pansert på traktoren, like ved bonden. Elgen kunne lett ha skadet bonden hvis den ønsket, men advarslen holdt og bonden kjørte tilbake uten mer angrep. De samme elgene skapte også frykt, ett annet sted, få hundre meter fra nevnte gård, samme år. En ting var at 1 -2 elg gikk utenfor huset til en bekjent og sleiket på vindusruten for å få tak i en stor grønnplante som stod på innsiden. Men disse elgene var blitt så tamme at de forsto at folk var redd dem. Og yndlings hobbyen deres ble etter hvert, å skremme barn og "husmødre", som gikk på veien (til bygda). Det var ganske tett storskog, på begge sider av veien et langt stykke. Og elgene kunne da "jumpe" ut i veien, rett forran, eller like bak folka, som da ble skremt. Men, aldri et angrep! Dette skjedd så mange ganger, at det er grunn til at jeg kaller dette for hobby. Tror elgen sto på veien, så etter menneskene som løp og "lo seg skakke". Men dette måte jo gå galt, så de ble tilslutt avlivet. Jeg bodde ikke så langt unna og var i nærheten av disse elgene flere ganger. Så, aldri noe problem med dem. Men jeg respekterte dem og de lot meg være, til tross for få ti-metere mellom oss. Men, jeg var/er vant med elg. Har også passert elg mange ganger på tur, eller på jakt med hunder, uten problem. At folk får problemer med Moskus, er normalt bare dumskap. De ser Moskussen og skal nærmere for å se, eller fotografere. "Stiller Moskusen seg opp", er det "fare på færde"! Da må en ikke gå nærmere, men trekke seg litt tilbake og holde avstand. (Samme som med elgen!) En skal respektere dyra. Jegere (med hund), som kan være litt uheldig. Da kommer Moskusen etter hunden og hunden løper til eiernen. Har jaktet (med fuglehund), både på Dovre/Ringebu og i Femundstraktene og da er jeg litt forsiktig. Men gennerelt er ikke Moskussen noe problem.

Er nok mer fornutig at du trekker deg rolig tilbake, hvis du har kommet for nære! Og signalene elgen gir når du kommer for nære, er relativt godt kjent. Legger den ørnene bakover, så missliker den din nærhet. Og senker den hodet er det "fare på fære". Da kan den angripe. Er du heldig er det et "skinnangrep". Hvis ikke har du bare sekunder på deg, til å komme deg bak et tykt tre (eller noe annet stort). Å klatre opp i et tre (må være tykt og stort), ville jeg ikke satset på, da det tar litt tid å komme langt nok opp.

Hundekjøring er så mangt. I konkuranse er det flere typer hundkjøring, som blir organisert under det som kalles Nordisk. Men du tenker kanskje på Nome kjøring. Der står kjøreren bak på sleden, på samme måte som i "Finnemarksløpet". Du nevner overnatting. Tenker du på et sted der det arrangeres turer for turister og så kan turistene sitte i sleden? Eller skal dere se på en konkuranse.