Tiur3

Den funksjonen har alle garmins gpsér hatt i minst 30 år og den enkle modellen uten kart. Så har du en ordinær gps, så er funksjonen der.

TS. Så da var det en rådyrbukk du hørte. Så tråden din i går kveld, men hadde ikke tid til å kommentere og du virket så sikker. Men det er veldig lite hjort i vårt område (Lier, Røyken, Hurum), selv om de finnes. Viltnemdene nektet også lenge på, at det fantes hjort her området. Men da en hjort ble drept av en bil på E18 (utenfor Liertoppen kjøpesenter) for ca. 25 år siden, måtte de innse at hjorten var her. Det er nok mer vanlig med rådyr og elg i Kjekkstadmarka. Er nok ingen ekspert her, men få kjenner lydene deres. Kallesignalene til råa og rådyrkalvene, høres omtrent ut som fuglelyder, med tynne pip. Bokken har et stort register, men i brunst høres markeringslyder (for både rå og konkurrenter), til skremmelyder med grove brøl for konkurrenter. Har lokket litt på rådyr og for moro har jeg svart på brølene til en brunstig bukk. De responderer med nye brøl og kommer rykkevis fremover, så med nye brøl, da de tror det er en konkurrent, helt til de forstår de er lurt. Kommer de nære nok så en ser dem, er de ganske aggressive.

Du får nok best svar på "Finnemarkas venner", på FB. Vil tro det kan bli utfordrene for en 6 åring å gå fra en parkering, men er han/hun rutinert og en tar tiden til hjelp, så går det nok. :) Jeg vet hvor "De pene tjerna" ligger, men har ikke vær der, selv om jeg har vært en del i nærområdene. Vil nok tro det er raskest å gå inn fra Øverskogen, bl.a. Røyne. Men det går også skogsbilvei inn inn til Fallet, da er en i nærheten. Kjør inn til parkeingen i Rustadveien (Kanada/Solberg) og gå eller sykle til Fallet. Fra nevnte parkering går det også en skogsbilveg over til Sneisene. som kan benyttes videre til Store Nykjua, sti videre til Lundåshytta (åpen hytte), da er en i nærheten. Kan også parkere i Glitreveien (Sjåstad/Odevall) og sykle derfra mot Vesleløkka, så Saga og så videre opp mot Sneisene og Nykjua.

Dette programmet er interessant, samme er Jens. Får sjekke når programmene går, og notere meg dager og tidspunkter. Stusset bare litt over hvor lite mat han hadde med og jeg registrerte heller ikke potetmos som er lett å bære. Mye interessant natur og Jens er flink til å filme, både fra oven og nede på bakkenivå. Hadde engang en drøm om å reise på kanotur i Canada selv, da bekjente hadde vært der. Men det kokte bort i bl.a. husbygging (på fritiden) og ikke bare et hus, men to på rappen.

Synes også det er litt merkelig at han legger ut på slik tur, uten å ha lært litt mer (og trent litt) på enkle metoder for å padle bedre. Styretak, unnamanøvere, er relativt lett å lære- Samme med det å kunne padle på en side, når ikke strømmen tar for mye i kanoen. Er ikke så vanskelig det heller. Selv ikke Monsen, har lært seg å padle på en side.

Ok. Har bekjente som har hatt den store, men aldri jaktet med han/dem på vinteren og kjenner ikke problemene med den rasen. De små, kan vel behandles som settere. Men for de fleste jakthunder/hunder så er det i første rekke for lange hår mellom tredeputene, som skaper problemer. De klippes, så det ikke iser. (det er små butte sakser å få, så det er lettere å klippe ned mellom tredeputene). For noen kan det holde med potesalve i hårene, så det ikke kladder. Settere har i tilegg "faner" (og andre lange hår) som må klippes, for at det ikke skal bli kladder. Strihåret Vorsteh nappes (el. klippes), i problem områdene. Så jeg vet ikke om noe av dette hjelper på din hund. Men får du tak i kondomdress som ikke slipper inn snø, så fungerer jo det.

Og hunde rase?

Mistenke at du hadde problemer med en "kondomdress" og ikke et ordinært dekken for vinterbruk. Nå har du bekreftet. :) Har selv aldri benyttet kondomdress på mine (tidligere) Vorsteh hunder, men har sett at enkelte typer er feilkonstruert. (Har vel skjelden benyttet andre dekken også på vinteren, selv på den siste som var en SV). Men jeg ville ALDRI bestillt noe slikt (el. andre) uten å prøve de på hunden, som det skal sitte på! Og da må en til en butikk, hvis ikke en bekjent har et hunden kan få prøve. Men, deg om det. Og det er vel kun 2 problem områder jeg kan tenke meg, der du nevner det ene. Har du virkelig behov kondomdress da?

Kanskje se på denne, selv om det er en såkalt gapahuk og den heller ikke er selvstående. Men billig sommertelt - er det. :) https://www.magasinet.no/friluftsliv/telt-og-lavvo/gapahuk-og-tarp/dovrefjell-backpacker-pro-ii-gapahuk-gronn

Området er regulert - ja, men som Friområde. Og da kommer vel litt ann på hva det står i Reguleringsbestemelsene, for det grønne Friområdet. Kanskje en må se på Kommuneplanen. Eller ringe kommunen. Personlig så tror jeg TS kan telte like utenfor plassen, som er merket. Men, TS får sjekke selv! Jeg ville aldri ha teltet på, eller veldig nære en typisk badeplass. Syd i Finnemarka er det også noen vann, som er veldig poppulære (sommerstid) og det kan myldre av folk. Hvor artig hadde det vært å våkne opp en morgen, med folk rundt på alle kanter av teltet? Finnemarka er stor og det er fine plasser over hele marka.

Du har rett, glemte en "i".

Nei, ikke det Bredli området jeg tenker på. :) En av de høyeste toppene i Finnemarka, heter Bredliflaka 702 m.o.h., derav navnet. Nord/Øst for Røyne på Øverskogen.

Det området er ikke høyere, enn området rundt Eiksetra. Det er bra med snø fra 400 m i Finnemarka også, men likevel isete. Bredli omårdet ligger det på 550 - 700 m og er nok tryggere her i nærområdet.

Hvis du prøver Finnemarka, så burde du kanskje velge den nordligste delen, den er 200 - 300 høyere, enn området rundt Eiksetra. Spør på "Finnemarkas venner", på FB der er det normalt folk som er godt orientert om forholdene. Antar du må opp i området nær (el. over) tregrensa, for å unngå isete forhold. Kan likevel være en god ide å skaffe seg gode brodder, alla Snowline pro. sine brodder, hvis du treffer på is i de laveste områdene. Flere i drammens området har de broddene og de kan være kjekke å ha uansett.

Er nok ikke lurt å bruke skiene, uten å behandle undersiden. Tar det for gitt at oversiden og sidene er behandlet. Begynner å bli noen år siden, jeg hadde treski i barndommen og ungdoms årene. Og det var nok far, som sto for behandlingen. Mener vi smeltet bek og smørte undersiden med dette. Og lot dette trekke inn og tørke, før vi benyttet skismørning. Finnes nok noe annet en kan bruke, men sålen må nok impregneres, så den ikke vann trekker inn og spenger ut veden - fører til spekkdannelse. Men kontakt produsenten, de har nok gode råd. :)

Det mange frykter er jo at lange kniver over 25 cm. blir forbudt, både å eie og kjøpe nye. Og i forslaget til ny lov er det vel forslått, å gi dette tilbakevirkende kraft. Hvis dette forslaget blir vedtatt, da vil det ikke bare være ulovlig å ha med på "byen", men også å eie og bruke. :( Machete begrepet til politiet, er vel noe missvisende, men de mener tydeligvis alle kniv redskaper med blad over 25 cm.

Hvis du bor i Drammensområdet, så er det heller ikke dyr på beite i Kjekkstadmarka. De har også ei gruppe på FB, mener den heter "Kjekkstadmarkas venner". Mye fint turområde der også. Og på vinteren, er det oppkjørte løyper.

Her er vel svar til TS. https://fedon.no/tema/noen-vanlige-sporsmal-om-lavkarbo/

Du har vel fått svar og detaljer om antall, har du også fått henvisning om hvor du kan finne det. Jeg kjenner ikke antallet av kreatur som går i Finnemarka, men vil annta minst 200 stk, spredd rundt i små grupper, i den mittre delen av Finnemarka. Så antallet er nok ikke stort, men disse store rasene forflytter seg på veiene og beiter langs veien, der det er enklet å komme frem for dem utenfor veiene. Har vistnok oppservet de 150 - 200 m fra vei, men da har det vært enkelt å komme dit. Men sau, er det mye av! Kan vel varriere litt, men 6 - 7 tusen går normalt på skauen hvert år. Eller så er det mange steder/områder det er kreatur i skog og utmark, både på Østlandet og Norge. Bl.a. så har Kongsgåden, kreatur i Nordmarka.

Så det var Finnemarka, det ante meg! :) Da kjenner jeg eieren til disse dyra. Det er noen av bøndene her som har slike store raser og benytter utefjøs/kaldfjøs (tak og kun 3 vegger), så dyra er ute hele året. De siste åra, så har dyra blitt sluppet på skauen om sommeren. Tidligere så var det bare NRF som som ble sluppet på skauen her. Da du har jobbet som avløser, har du nok tilfredstillende kunnskap om kreatur. Å pate rolig til dyra og bevege seg rolig er fornuftig. Selv om noen skulle være nærvøse, så bør en ikke vise det. Her i Finnemarka er dyra vant til å bli passert både av biler, mopeder og syklister. Noen sykler her døgnet rundt. Er jo mye folk i områdene rundt og mange som bruker denne skogen både på stier og veier. Antok det kunne være flere , som tolket deg feil. Virket for meg, som om du var nærvøs og at du trodde dyra var det også og begrunnet dyras nærvøsitet, med snøfting og tissing. Skulle ikke forundre meg, om det var flere som misstolket dette. :) Og det kunne jo forsterke frykten for kreatur, for folk som har liten erfaring med dem. Fant det da riktig, å komme med et enkelt tips for passering. Kan jo også nevne, at en ser mye på øra til kurene også, på lik linje med hester og hunder, hvis de er urolige og ampre. Folk med hunder får gå rundt. Og jeg tviler på om denne rasen gidder å løpe, mange meterene ut i terrenget etter dem. Dette er tunge dyr, 2 - 2,5 ganger så tunge som NRF.

Ser det har vært liv i tråden, men ingen har kommentert dette bildet. Merkelig at det ikke er noen he,r med mer kunnskap om kreatur enn meg og som har kommentert selv om ikke TS etterspør dette. Dette er nok viktig for både han/hun og andre som er bekymret for store dyr i naturen. Hvis dette er fra Finnemarka, kjenner jeg eieren, grunnet merkingen på dyra. Er en del bønder her i Lier, som har disse store nye kreatur rasene og på skauen. Noen har også mye sau. Selv om jeg har vært fortrolig med kreatur siden 5 - 6 års alderen (da NRF) og passere dem på utmarkabeiet. Også forflytte dem, til og fra dagbeite, fra barns alder. Så har jeg etter at jeg begynte med stående fuglehunder og trente de på sommeren (sykling) på grusveier/skogsbilveier, måtte jeg ta litt hensyn til møte med kviger på skogen også de store kuene med diende kalv., når vi var hund på treningstur og møtte de på vei. Men da mest fordi hund og ku er fiender. Så er de i en flokk og hunden for nære, vil de forsøke å ta hunden. På jakt har jeg noen ganger også måttet jage hissige kuer, som skulle ta hunden våre. Men med referanse til bildet (og uten hund), så ville jeg aldri forsøkt å paassere gjennom en flokk (eller la de passere meg) i mitten! Spesielt ikke folk som ikke kan lese kuers/dyrs kroppsspråk. Jeg vil anbefale folk her, å trekke ut på siden og passere rolig på utsiden. (Er ganske sikker på, at selv eier av dyra hadde passert på utsiden). Flere grunner til det, men kan nevne to. 1) Er det noen i flokken som er noe skvetene, så blir det veldig kort avstand fra person/sykelist og til dyra, hvis de skal unngå å forlate veien, kanskje ut i grøft, eller skråning. Det unngår de i det lengste ved forflyttning. Er i en mitten som på bildet, er det kun ca 1,5 m til vegskuldren, på begge sider. Da kommer en unødig nære dyra og skvetne dyr kan komme i en presset situasjon. Velge å hoppe ut i grøfta, eller fjerne problemet. 2) Hadde Terka passert på utsiden hadde dyra hatt, mye større avstand fra person og til motsatt side av veiskuldren. De som er fortrolig med situasjonen, passerer nok på 1 - 2 mters avstand og er det noe utrygge så tekker de ut på veiskuldren 2,5 - 3 m unna! Betydelig forskjell! Tviler på om den/de som tisset, var nærvøse, da hadde de ikke tisset i denne situasjonen! At noen kanskje snøftet, betyr ikke nødvendigvis at de var nervøse for folk. Kanskje noen av dem ikke oppdaget deg, før du kom nær dem og dermed skvatt lltt. Med hodet i "rava" på kua forran, ser de ikke hva som kommer mot dem, før du er tett innpå. Men jeg har også tidligere nevnt, at kuer "leser" folk og var du nervøs, kunne dette ha smittet over på noen av kuene og fått dem til å bli urolige, dermed snøftet! Selv om jeg ikke var tilstede og så situasjonen, vil jeg tro det var det som skjedde. De dyra som er avbildet og som ser deg, viser kun nysjerrighet. Men da du kom gjennom flokken uten problemer, viser at dyra var var trygge og ikke agressive! Og det burde være en beroligende faktor for andre ,som er litt urolig for kreatur. Likevel - dette er dyr, de kjenner ikke deg og det er helt unødig å passere/presse dyra så mye, som det ble gjort her! Ikke å annbefale!

Har du dokumentasjon på, at turgåere er blitt drep av ku/kvige her i Norge? Vet godt om trenden med de nye store kreatur rasene, hvor de slipper ku og diende kalv på utmarksbeite. Har passert dem på få meters avstand, både til fots og på sykkel gjenntatte ganger. Men en utfordrer jo skjebnen, hvis en passerer mellom ku og kalv. (Gjelder jo alle større dyr). Er heller ikke så vanskelig å lese kroppsignaleme til de fleste dyr, kua en en av dem. :) Ser en bort fra overnevnte, så har kviger morro av å skremme folk, som de ser nervøse. De leser folk på avstand, like godt som en hund. Og bringer en med hund, så ser de jo en fiende. Da bør uerfarene bør holde selg litt på avstand. Men kuer er et lite problem, i norsk natur.

Mener du det er kun Grizly, som dreper mennesker i Nord Amerika! Svartbjørn er på samme størrelse, som den brunbjørnen vi har her i Skandinavia og den dreper mange mange. I perioden januar 2000 til april 2006 mistet minst 17 mennesker livet. Tolv av disse skjedde etter angrep fra svartbjørn. Se siste avsnitt under Adferd. https://no.wikipedia.org/wiki/Svartbjørn

Er enig i det meste, unntatt dette om ku! Hvor har du det fra, at ku (normalt kvige) er farlig for turfolk, eller folk flest? :) At det kan skje uhell i fjøset, det skjer år om annet. Men elgku, som forsvarer kalven (hovedsakelig) på sommeren, kan angripe og skade folk og det er ikke uvanlig. Moskusen kan også skade dumme turister.

Synd hvis kompasset ikke var i orden. :( Men håper ikke du lurte deg selv da, med å ha kompasset for nære våpnet, eller omvendt. :) Skal du bruke kompass på jakt, må våpnet være på ryggen, eller minst en halv meter unna kompasset. Dette vet du sikkert, men alle kan glemme seg bort.