Tiur3

Det er ikke opparbeidet noen godkjente bålpasser i Finnemarka, så langt jeg vet. Jeg bor i næromrpådet og har vært over det meste av den mittre og nordlige delen av marka. (Lite kjent i den såkalte Drammensmarka). Samt jeg burde ha hørt om plassene, selv om jeg ikke selv har besøkt stedene. Men nå har det regnet så mye, at brannfaren er betydelig redusert. Og nå når jeg skriver dette har regnværet sørfra kommet og det er ventet mer regnvær de neste dagene. Så skal du på tur den første uken, er det nok liten fare for brann, hvis du bruker sunn fornuft. Men skaper du brann, kan du bli erstattningsansvarlig. Jeg ville ha brent bål nå i Finnemarka, på egnede steder.

Undrer på om du har brukt gps på tur. I alle fall virker det ikke slik, på det du skriver. Selv har jeg ingen "peiling" på smartphone, med gps app. Da jeg ferdes steder der det sjelden er mobildekning (selv i nabolaget her i Lier), er ikke mobil med ut iterrenget. Så jeg har ingen mulighet til å sammenligne svake og sterke sider ved GPS, opp mot mobil. Men det er i alle fall noe, jeg må kommentere. Ingen mobil slår GPS på batterikapasitet. Min gamle Dakota 20 har strøm i mer enn 20 timer, sommer og høst. Ned mot 15 timer, når det er 5 - 20 blå grader. Til mitt bruk, er det umulig at hvilken som helst mobil, er raskere å bruke (når enheten og kartet er opplastet), enn det det er på en GPS med touch skjerm. Selv selv på vinteren! Tviler foresten på at mobil laster opp kart og possisjoner raskere, hvsi begge starter med avslåtte enheter. En går ikke med "nesa i skjermen" på tur. GPSen er i lomma det meste av tiden (innerlomme på vinteren) og taes frem kun i spessielle tilfeller. Ellers brukes papir/plast kart og kompass. Er en på vandring med telt, bør en finne camp, før sikten blir dårlig. Men på dagsturer fra camp/hytte, o.l. kan det være aktuellt å gå videre, selv om sikten (tykk tåke, snøvær, o.l.) blir 4 - 10 m. Og her er GPS med kart, et veldig godt hjelpemiddel. Bedre enn kun kart og kompass. I enkelte tilfeller han også høydeangivelse være interessant. Mye raskere enn å zoome inn og leite etter kotehøyder. Ser det ofte nevnes, at knapper er bedre på vinterstid. Hvorfor det? Jeg kan da sjekke min GPS, med hansker/votter på og nødvendig. Også zoome inn og ut. Må en trekke kartet på en touch skjerm, tar det 3 -5 sek. og det klarer vel de fleste uten vott på handa. Selv har jeg arbeidet ute i - 15 til - 20 uten hansker. Så jeg synes dette er et dårlig argument for knapper. Kanske hvis en er på ekspedisjon, der det kan bli 30 - 50 blå, kan dette bli aktuellt. Robust! Tja... ikke noe, er mer robust en GPSer! Alle punkter du ramser opp oppfyller min gamle Dakota (og de fleste andre) utmerket. Og hvis jeg ikke tar feil, har de egenskaper ingen mobil har, uten at jeg har brydd med med det.

TS. Vil minne om, at det har vært mange tråder om GPS (og gps via mobil) og kartløsninger tidligere. Mye informasjon der. Er ingen ekspert på området. Men noe jeg savner i slike tråder, er mer informasjon om hva du (og andre) har behov for og hvordan dere ønsker å bruke en slik enhet. Virker som en del glemmer, at GPS kun BØR være et hjelpemiddel til kart og kompass! De mest avanserte GPSer har mange flere muligheter, enn folk flest har bruk for og bruker. (Forutsett at de har kart og kompass). Mitt første "møte" med GPS var på 80-tallet, i Finnmark. En jeger (bekjent av en jaktkamerat) stilte stolt med en avansert GPS og jeg mener han hadde betalt ca 17 tusen for den, den gangen! Men han kunne ikke bruke den, ingen andre kunne bruke den og jeg hadde ikke "peiling". Men jeg kunne en del om kart og generell navigasjon, så jeg forsøkte å hjelpe. Hans problem var i første rekke, å finne tilbake til jaktcamp. Han kunne ikke gå aleine, da rotet han seg vekk. Og ingen av de som kjente han og spessielt hans hunder, ønsket ikke å gaå sammen med karen. Ikke engang hans kone. Bruksanvisning hadde han ikke med. Men til slutt fikk jeg noe forståelse for hvordan enheten fungerte (lite brukervennlig) og klarte å markere campen, samt vise han hvordan han kunne bruke enheten til å finne campen. Et annet eksempel. Etter å ha brukt kun kart og kompass i flere ti-år og bekjente hadde hatt GPS i mange år, så jeg at i enkelte tilfeller kunne de ha noe for seg. Da spesielt i dårlig sikt, tett tåke, snøvær, kraftig regnvær med mye vind og på dagsturer. Så, jeg kjøpte tilslutt en enkel E-Trex (eldre utgave av E-Trex 10) og brukte den i mange år (12 - 14 år), før jeg for få år siden kjøpte en nyere og da med kart. Den enkle E-Trex modellen er trolig det mange folk trenger, som en ekstra sikkerhet. Den er mer avansert enn mange tror, selv om det ikke er kart på den. Så, hva er dett behov?

Vet ikke hvilke fjell områder du tenker på å gå i. Norske fjellområder er så mangt, men sjelden helt flate. Tror ikke du skal bekymre deg så mye for lyn. Følger du generelle råd, kommer du langt. Se bl.a. linken som a-aa la ut: https://metlex.met.no/wiki/Tordenvær Jeg har ingen spesiell kompetanse på lyn, elektromagnetisme, o.l.. Men lyn søker til jord, d.v.s. en ting som leder godt til jord, jord, eller god forbindelse til jord. Lyn som går mot jordoverflaten, går alltid korteste vei. Og da lyn oppstår ganske høyt oppe i atmosfæren, skal det ikke store høydeforskjellen ned til jord, før du er rimelig trygg. Selv i relativt åpnet terreng, er du ganske trygg, hvis du har skråninger med jord, gress, eller andre vekster, som er noen få titalls meter høyere enn deg. Men jeg ville likevel ikke gått mitt ute på en åpen slette, selv om det var noen "lave" skråninger/fjelltopper (30 - 50m høye), 1 km fra meg. Da er det bedre å gå inntil skråningene, eller søke lenger ned i terrenget. Selv om det er flere typer skyer som skaper torden og lyn, vil du nesten uten unntak oppdage dette på forhånd, hvis du regelmessig følger med skyene i horisonten på ”gråværsdager”. Spesielt hvis du er i et åpent område, bør du kunne se uværsskyer 30 – 45 min., før de kommer inn over deg. Kortere tid, hvis det er litt småkupert, eller område med fjellbjørk, som skjuler litt av horisonten. Og hører du torden, kan du også telle sekunder (3 sek. er normalt ca 1 km) for å finne ut hor langt unna skyene er. Jeg har opplevd torden og lyn flere ganger på fjellet og mange ganger mens jeg seilte som sjømann, samt at jeg bor på Østlandet, hvor det tidvis kan lyne og tordne ofte. Men jeg har alltid hatt tid, til å søke lavere i terrenget. Tror aldri jeg har opplevd tordenskyer, uten at det er det kommer helt mørke grå skyer i horisonten først. Enten som en mørk vegg (koks grå/mørkegrå), eller som mørke ”dotter” blandet lysere grå skyer. Da kommer det uvær! Men det kan bare være kraftige regnbyger. Er det kombinert med noe varmer luft og kanskje økende vind, er det minimum kraftig regnvær på vei. Trolig også torden og lyn! Da er det på tide å søke ly, vekk fra høye topper/områder og finne et brukbart sted på campe. Når uværet er nære nok, kan du se ofte lyn i det fjerne (hvis ikke andre skyer hindrer sikten) og senere hører du torden. Du har normalt god tid til å komme deg vekk fra farlige områder, hvis du følger litt med og bruker øyne og ører. Ellers kan jeg bare gjenta det andre har skrevet, du skal være utrolig uheldig, hvis du klarer å bli truffet av lyn på fjellet. Tåke (og kraftig regnvær) kan være et større problem i fjellet, for uerfarne. Den kan bli så tett, at du ikke ser mer enn 4 – 10 meter fra deg og da blir det vanskelig å gå og ennå verre å følge stier. Selv for kjentfolk! Og tåka kan ligge i flere dager. Så sørg for å vite hvor du er til enhver tid. Og hvor du kan gå, for å evakuere området. Ellers kan det bli mange dager værfast i telt. God tur og kos deg i fjellet. J

Dyr - er dyr og kan bli skremt, gjelder også kreatur. Selv "snille" hester kan skade folk alvorlig, i gitte situasjoner. Men i linken du viser til, så skjedde angrepet som førte til døsfallet, på innmarksbeite. Og under kalving. At dyr (også kuer) har et beskyttelsesbehov, burde være kjent. Tragisk - men det er første gang jeg har hørt om dødsfall her i Norge, forårsaket av en ku. De fleste skader som jeg vet om, er i forbindelse med stell/håntering og at dyret har blitt urolig/skremt. Og da kan kuer tråkke på bonden, løpe bonden overende, o.l. Så noe skader kan oppstå og gjør det. Men det er ikke skade på friluftsfolk. Tror det er flere som er blitt skadet av elgku, med kalv. Nå kjenner jeg ikke rasen som forårsaket dette uhellet, men det antagelig Herford kveg. Det er de senere år importert flere ukjente raser, av kreatur, som kan bli både 1 000 og 1600 kg. Kjenner vel selv best til NRF. Men disse "tunge" kreaturene finner en vel ikke på utmarksbeite, eller på fjellet. Og på innmarksbeite går også andre kreatur, som kan være farlig for omgivelsene. Ute i "naturen" (utmark, skog og på fjellet), tror jeg folk er trygge. Jeg er i alle fall det. Selv om jeg (på jakt med hunder), har måttet parkere hundene et par ganger og gå kviger i møte, for å hindre dem i å ta hundene. Har til og med måttet bruke lærkoblet en gang, med et rapp over snuta, til et gjenstridig eksemplar. Så, folk med hunder bør holde avstand, til både kuer, kviger og stutekalver.

Det er nok flertallet av befolkningen også. Men Høyre vil jo privatisere alt staten eier, ikke bare skogseiendommer. Så forslaget kommer nok tilbake om noen år. Er ikke så bekymret for dette heller, da det er tvilsomt høyre noen får viljen sin her. Du har nok rett i at det var betingelser, for å få kjøpt Borregård.

Dette ble debatert litt da Stasskog kjøpte skogseiendommene til Orkla. Det var da noe kritikk av at Statsskog skulle besitte ennå mer mark og skog. Da opplyste Statsskog at de ville tilby lokale skogeiere, å kjøpe noe mer skogområde så de fikke mer drivverdig skogsområde. Dette fordi mange har for liten skog til at den blir drevet på en fornuftig og økonomisk måte. Så dette har ligget "i kortene" lenge, at Statsskog skulle selge ut noe skog. Tviler på at det er snakk om store områder, men mindre områder de vil selge til lokale bønder og skogseiere. Så, jeg seer ingen dramatikk i dette. Og det er vel en grunn til, at det NÅ ikke er noen viktig tema i media. Dette er kjent stoff, for de som følger litt med.

Fint bilde. Bra du er i gang med noen aktiviteter. Ville gradvis skiftet ut pølsebitene (tilleggsfor) med andre ting, som bl.a. et apportobjekt. Helt unødig å bruke godbiter, annet til innlæring av en kommando. Ikke overdriv trening med syklingen i begynnelsen, spessielt ikke hvis hunden er ivrig å drar mye. Tror 10 -. 15 min, er ok, 2 -3 ganger i uken, de første 3 - 5 ukene. Tenker på belastningsskader i ledd, m.m. (Her kan trekkhundfolket mye mer enn meg). Så kan du gradvis øke distansen noe, hvis du ønsker. Ellers er det ok trening. For lengere distanser ville sjeg kanske vekslet mellom gallopp og trav. Intervall trening. De fleste i Nordisk hundkjøring/Barmark, bruker å ha hunden koblet forran til styret. Men er det en del folk som ferdes der, anbefaler jeg at du skaffer deg en Springer. Da har du hunden på siden av syklen og mer kontroll på hunden. Men, dette må trenes forsiktig inn. Noen hunder er skeptisk til sykklen og den kan bli overkjørt av forhjulet, hvis hunden kommer for langt frem. Her kan du bruke selen dui har og kun medfølgen taustomp, som medfølger utsyret. Men med hunden forran, som på bildet, anbefaler også at du skaffer deg annen sele. Kjøp en sele som brukes i Nordisk hundkjøring/Barmarkskjøring. Fare for gnaging av strikk, mot rygg og hofter, med den du har. Lykke til med kløving og andre aktiviteter.

Har undret på om du fikk fikset kniven. Men, dette er kreativt. Blir nok bra. Godt at kniven kommer til heder og verdighet igjen. Ryktene vil ha det til, at disse knivene var bedre enn knivene til konkurenten Strømeng. Knivskafet er også masurbjørk, i stendet for vanlig bjørk. Håper du legger ut bilde, når du er ferdig.

Undrer på div. Gjelder i første rekke begrensning til ull og høy hals. Når dere først tester undertøy burde dere vært så seriøse, at dere også testet pollypropelen og miks av ull og polly, selv om testerene er overbevist at ull er det beste. Og teste slike produkter i temp, der en til og med kan klare seg med bommull, ser jeg på som tullete. Måtte i så tilfelle vært for fukt transport. Men der er da ull, det dårligste stoffet. All netting hjelper da det kommer luft til mellom trådene/nettingen, enten det er av ull, polly, eller blanding. Men dette synes jeg blir for uprofft.

Tja.... jeg kjøpte mine lårings på slutten av 80-tallet, etter at jeg fant ei lang jakke. Hadde bekjente som skrøt av sine lårings og jeg ønsket å prøve, primært for fuglejakt. Kjøpe da først en lang jakke fra Peter Storm, til ca 1400 kr. og låringsene for ca 600 kr. Var mye penger på 80-tallet, men jeg ønsket noe annet og tok sjansen. Har aldri angret. Men for 2 -3 år siden begynte mine gamle velbrukte lårings å smuldre opp fra innsiden. Og jakken hadde begynt å lekke litt i skjøtene på skuldrene og jeg hadde fått et lite hull på ryggen, så begge er pensjonert. Men det etter mye bruk i ca 30 år. Bra innvestering. Når jeg ser på Jervens produkter i dag, så er trolig låringsene av en annen type enn den jeg kjøpte. Da jeg kjøpe min, tror jeg Jerven hadde kun "Jerven posen" (senere kalt Orginal) og disse låringsene. Nå er utvalgte stort. Men jeg tviler på om jeg kommer til å kjøpe ei så dyr jakke. Da både låringsene og jakken var modne for pensjonist tilværelsen, begynte jeg å se etter ny jakke fra P.S., men den er tydeligvis utgått. Kikket litt etter andre, men fant ikke noe jeg var fornøyd med, så jeg vegret meg. Da jeg likevel trengte noe annet, valgte jeg å kjøpe noe midletidig og rimelig, til jeg fant noe jeg hadde tro på. Endte med at jeg kjøpte et billig, men fleksibelt og pustende produkt. En regndress fra Dovre. Har ikke blitt brukt i utfordrende regnvær ennå og kun i lettere terreng. Men så langt har jeg vært tørr. Buksa er jeg godt fornøyd med. Den har lufte-netting, forran og bak i linningen, som muligjør ennå bedre utslipp av fukt. Det er i sidene åpninger, ikke lommer, men åpning for å komme til lommene i buksa under. Fiks ide. Jakke er grei, men liker ikke skrålommer, nederst på sidene. Der burde det vært tradisjonelle sidelommer. (Håper Dovre har endret dette). Tok likevel sjansen, da dette kun skulle være et midletidig løsning. Men jeg må innrømme, at dette er mye regntøy for pengene. (I dag 650 kr). Så, jeg tester videre.

Med lårings fra Jerven, har jeg "aldri" vært våt, selv om det har regnet i dagesvis på jakt, eller på tur. Men hvis været har blitt så ille, at det regner og blåser vannrett (frisk bris/kulig), kan jeg ha blitt noe fuktig (hofter/skritt) på vei hjem, eller til camp. I det været, avbryter jeg turen og det gjør vel de fleste andre også. Med tett rengtøy, er det en fordel at buksen sitter løst i livet og at en bruker bukseseler, så luft fra skrittet kommer opp. Ellers blir en unødig fuktig i skrittet. Er været for ille, er dette det eneste som duger. Er vel de færreste, som har behov for å gå tur i slikt vær. Men det er utrolig hvor mye drittvær jeg har gått i, med lårings og lang jakke og vært tørr.

Du har rett i, at mitt nærområde er ikke så utsatt for regn, som vestlandet, eller der du bor. At dere har mer regn i løpet av året, er for folk flest uinteressant. Det været vi har på tur, som har betydning. Men en ting er, at det kan regne i dagesvis her også. En annen ting er, at jeg jeg har gått tur og jaktet over det meste av fjellnorge, fra Haukeli- og Rukan traktene i sør, til Finnemarksvidda. Det regner andre steder i landet også. Nå legger jeg ikke ut på tur, hvis det "bøtter" ned. Men regn stopper meg normalt ikke fra å komme meg ut. Spessielt ikke når jeg har reist 50 til 230 mil (en veg), for å komme på tur. Og enkelte ganger kan været endre seg og så "bøtter" det ned, mens en er flere mil inne i terrenget. Er jeg på ute jakt, så aventer jeg kanskje været et lunt sted (hvis det finnes), eller så avbryter jeg jakten. Men da en skal da komme seg tilbake til camp også. Å jakte ryper (eller skogsfugl) hvis det regner FOR mye, er bare tull. Rype er håpløs og skogsfuglen sitter i trærne. Det er også vanskelig å skyte, hvis det regner for mye. Men jeg har da felt mye fugl, selv om det er vanlig rengvær, med eller uten kraftige byger. Regntøy (som puster) slipper i inn noe fukt, hvis det regner kraftig. Men det slippert ut mer fukt, på grunn av kroppsvarmen. En må bare kle seg riktig under regntøyet, så blir en aldri våt. En går fukten vekk, spessielt med brynje av polly produkter innerst. Om ved behov, et til flere lag med samme stoff.

Regnbukse over vanlig bukse, fungerer fremdeles det. Spessielt med bukser som "puster". Og ennå bedre er det med lårings, som "puster". Samme med jakke. Med lårings, må en ha lang jakke. Men da kan en ikke bevege seg i terrenget, som om en deltar i konkuranser. Med vanlig gange, kan jeg gå i 7 - 10 timer i regnvær og være tørr. Og jeg går mest i terrenget (eks. jakt) og ikke på stier. Fordelen med lårings, er spessielt stor når det kommer kun noen få byger i løpet av dagen. Rett type lårings kan en ta av og på, uten å ta av seg fjellstøvler. Dermed raskt å skifte. Og så går en mest med normale klær, som puster optimalt. Da kan en også gå noe hardere. Jeg har Gore-Tex klær, men bruker de sjelden. Så kanskje du bør ekspremitere noe mer, eller tenke over hvordan du går.

Vi har hatt italienere her (i Lier) også, for å skyte trost i jorrdbæråkerene. Tror ikke de betale noe som helst. Trost er en delikatesse i bl.a. Italia. De regner vel ca 7 stk./person. Men det samme med vaktler, de er jo også ganske små.

Som du nevner, så er det nå bare 2 arter trost som er lovlig å jakte. Men kan opplyse, at svarttrosten ikke er den største trosten. Det er duetrost, med sin ca vekt på 120g. Mens svarttrosten veier bare ca. 95 gram, som den 3. tyngste, i følge min fuglebok. Gråtrosten er en av dem og ligger på ca 110g. Gråtrosten og duetrosten er ganske like, men duetrosten er mye rundere i brystet. Vet min far jaktet en del på duetrost. Jeg har selv skutt mye trost, fra 7 -8 år alder. Vi fikk også betalt for troste-/skjære-/ og kråkeegg, fra en lokal minkfarm. Og da vi fikk skuddpremie på trosten i Lier kommune, ble det virkelig mange, men jeg var noe eldre da. Jeg kan bare uttale meg om jakt på svarttrost, da det er begrenset av den her i området. Tror jeg er heldig, som har noen få hekkende par i det området av Lier jeg bor. Så, jeg synes ikke noe om jakt på svarttrosten her. Stær er vel ikke jaktbar i Norge. Enig i at vi burde jakte på svaner, der det er for mye av dem.

Tror du bør finne på en, eller flere andre aktiviteter. Mulig du lykkes til å få setteren til å gå med lav nese, men jeg tviler sterkt.. Jeg vet at enklete stående fuglehunder kan følge spor på "overvær også, men det er sjelden. Kontakt andre setter eiere, eller "Tuppen og Lillemor" på FB. Der er det mange aktive settereiere, samt andre fuglehund folk. Ellers kan du jo trene hunden fysisk, helst med syklig (og snørkjøring, på vinteren), svømming, apport. Og selv om du ikke er jeger, kan du også trene hunden for jaktprøver. Der skytes det kun med startpistol. Ser nå bort fra "høystatus" prøver, men der er det egne skyttere. Da hadde hunden fått prøvd seg på det den er avlet for.

Alle hunder kan gå spor! Tja... en Engelsk Setter er vel noe den vanskaligste rasen, å lære "å gå spor". Dette er en stående fuglehund, som søker kun på "overvær".

Min kommentar tidligere i tråden, gikk i første rekke på å gi råd til en som er tvilsom til, om han/de har tid til hund blir feil. Lite informasjon om seg selv og videre ambisjoner. Virker som det primære er å få et dyr i hus. Jeg har selv vært tømrer, med aktive hunder. Og erfaring med en del andre raser. Samt at venner, bekjente/naboer har hatt (kanskje) 50 - 70 forskjellige raser. Da Gittiamo ramer opp egenskaper som er tvilsomme, synes jeg det var på sin plass å kommentere. Ja - de kan stemme på enkelt individer i enkelte raser, men gruppene er mye mer allsidig og ganske varrierende. Eks: Spisshunder er sære! Tja.....hva betyr det? Jeg har har hatt spisshund (i undgommen) og har kjent/kjenner en god del som ikke er spessielt sære. Mer vanlig hund, hvis de er dressert! Ja - de fleste terrier raser er strie, men det er mange andre raser også. Samt at det er stor variasjon, mellom individene. Gjetere er hyperaktive! Tja... mulig du siker til udresserte Border Colli hunder. Men selv de kan være rolige med nok aktivitet og dressur. Ellers er "gjetere" så mye mer. Kjenner til mange ti-talls, andre gjeter typer her i landet. En av dem er den mest poppulære hunden i verden og mest brukt både i politi- og i brukshundmiljø. Politiet bruker også belgiske gjetere. Og er dressert er de bra, i alle fall 3 av dem.. Og "gjetere" er alt fra Buhund, til kolosser på 70 - 90 kg. Og her er varriasjonen stor. Kan ta med fuglehunder også. De er da et vidt spekter av personligheter og egenskaper. Selv innenfor rasene (vorsteh), jeg har hatt i voksen alder. I tilfeller hvor jeg er usikker på om en spørsmålsstiller har tid, vilje og erfaring, synes jeg det er bedre å anbefale NKK sin hjemmeside. De har en utmerket Veileder, som gjør at mange som ønsker seg hund, enten betenker seg på annskaffelse, eller velger helt andre raser.

TS. Ser du har fått en del råd, uten at jeg synes noen av dem er så gode. Samt at det er mye rare formeninger "ute på går" her, noe som kan tyde på manglende erfaring, med dresserte hunder. Jeg vil ikke komme med spesifikke råd, utover at dere må finne ut hvorfor dere ønsker hund, hva den skal brukes til og om dere har vilje og evne til å tilby hundetypen/rasen dere velger, et bra liv. Anbefaler heller å gå inn på NKKs hjemmeside, der finner du en god veileder for å velge "rett " hund, for dere. Og velg ikke hund etter utseende, men hva som kan passe dere. Lykke til.

Etter min mening, er det viktigere å børste hundepelsen regelmessig, enn å "dusje/vaske" hunder med såpe. Hår har en naturlig utskilling av fett og skal ha det, denne balansen KAN ødelegges ved shampo/såpe. All smuss/skitt festes til hår og overhud. Da overhud "utskiller" døde hudceller (med dritt) og det samme med hår. Dritt/smuss fester seg til overflatefettet på hår og faller av. Men uten børsting/vask kan det "lukte" dårlig av hundepelsen, uten at dett er skadelig, eller farlig. Ved børsting fjerner en både død overhud (med dritt) og ytterste fettlag på hårene (med dritt) og da er hundepelsen ren. Den lukter ikke såpe/parfyme, men naturlig ren pels. Jeg har hatt flere hunder (korthårede), som aldrig har vært vasket med såpe, kun børsting av pels. Dusjet med vann har de blitt tilvent og de har alle vært ivrige i vann. Kun i få spessielle tilfeller, ha det vært brukt såpe, på enkelte av mine tidligere hunder. Personlig så mener jeg vel også, at folk også bruker for ofte såpe/shampo i sitt eget hår, for at det skal LUKTE godt. Jeg er tvilende til at det er bra for håret.

TS. Jeg kan ikke noe om klatring. Men er det ikke en ide å bli medlem av en forening/gruppe, som driver med dette i nærheten av deres bosted. Da får dere instruksjon. Så kan dere planlegge klatreturer, med eller uten hjelp etterpå. Ei slik gruppe har sikkert egne turer, samt mange forslag til turer.

TS. Opp til deg om du gir hunden din, det du kaller for "snaks" på kvelden, eller på andre tider på døgnet. "Snaks" (for hunder) er vel et utrykk fra trekkundmiljøet (Nome miljøet) og skal fungere som et mellommåltd. Og det gies fordi de trenger ekstra energi. Andre hunder har ikke behov for det. At du gir 1 stk. Mariekjeks, EN sjelden gang er ok, men ikke regelmessig. Som Gittiamo nevner, sukker er gennerelt ikke bra. (Samme med salt!) Finn noe annet uten sukker, hvis du MÅ gi hunden din noe. Ellers klarer den seg sikkert best uten alle typer snaks, som ikke blir gitt samtidig med annet måltid.

Drikkeflaske (el. system) har jeg aldri kjøpt og kommer nok ikke til å gjøre det heller. De få gangene jeg gidder å bære på vann, duger cola flaska greit, også uten skylling. Smak av cola etter skylling med vann? Tja... myrvann smaker værre, men jeg drikker det også når jeg er tørrst. :) Cola er relativt reint og det blir heller ikke mugg, eller anndre ulumskheter, som det kan bli i en del andre mineralvanns flasker.

Bakepulver kan brukes til rens av kaffrtraktere også. "Brukanes" til litt av hvert.