Tiur3

Foret inneholder beinmjøl! Ikke bein til å rense tennene på. Tror nok tørrfor renser tennene bedre, enn beinmjøl og kjøtt.

Mye rare historer angående avensjons dressur. :) Og her kommer det ennå mer. Avensjonsdressur utført av gode godkjent dressører, har aldri slike tullete konsekvenser. Men at derssuren virker på alle hunderaser, er noe annet. Men dette vet kompetente dressører. Men for at dette skal gi god virkning, er det viktig at hundene ikke var hatt kontakt (les:løpt etter sau) med sau før en begynner dressuren. Og desverre så er det en del som driver med dette som ikke er godkjent og ennå værre, enkeltstående personer som kjøper etget utstyr og bruker ulovlig til mange typer dressur. Kan føye til. Jeg har hatt hund som kom i kontakt med strømgjerde. Ja den ble forsiktig rundt slike gjerder etterpå, me ikke redd dyrene på innsiden. De færreste hunder vil forbinde støtet med dyrene innenfor, hvis de ikke har vært i angrep mot dyrene. Så her er det mye ufirstand, eller nærvøse hunder som kan bli redd for alt. Nei hundene trenger ikke forstå tankegangen til mennesker. Men vi må forstå deres, samt deres instinkter!

Så, var dette med dekning da! Hvordan klarer dere å sikre dere, at det er mobildekning der dere ferdes? Dekningskartet, som har store hull? Der jeg ferdes i fjellet (og skogen), er det sjelden dekning. Men jeg går kanskje litt andre steder, enn turfolket her inne. Tror folk gjør seg en "bjørnetjeneste", hvis de stoler for mye på mobildekning og slike apper.

TS. Er ikke noen ekspert på hundernæring. Vet ikke hvilken hundrase du har og hvordan den blir brukt. Det er forskjell på om hunden trenes hele året, med x-antall mil i uken , ved gallopp, intervall trening, trekktrening og kanskje harde økter på jakt/konkuranser i sessongen og en sofahund som kun luftes noen ganger pr. dag/uken. Men Sportmans Pride, er som Fuglehundmannen sier ok for, selv for stående fuglehunder. Og har du en sofahund, burde den ikke trenge det foret du har avbildet heller. Så da er det kanskje snakk om, hvordan ser den radmagre hunden din ut. Bilder hadde gjort seg. Og hvordan du mener hunder av den, rasen skal se ut? Aktive hunder (les; trente), bør ikke ha for mye å drasse på. Men måte du forer på kan også ha betydning for hvordan hunden tar til seg av mat. Forutsatt at den får nok, mat pr. dag - da. Så tåler hunden din maten, får du heller finne ut hva som er problemet, hvis hunden er radmager. Råfor er bra det, for de som kan dette. Og kan du det ikke, er du tryggere med tørfor. Venter spent på bilder og svar.

Ganske morsomt! Fjerne tannstein med våtfor? Mye rart i denn tråden.

Nå, har du vaæt på tur?

Som jeg nevnte tidligere, det meste brenner i fjellet. Grunnen er oljeprodukter, i vekstene. Du har forsøkt reinlav, som brenner godt, men det bør vi unngå. Hva med røslyng og tynne kvister av vier. Finner jeg annen ved og det er røslyng i området, benytter jeg en liten "kvast" (bukett), vrir kvastenså barken sprekker, da trenger du ikke mer enn en fyrstikk. selv våt røslynfg brenner godt, etter at en har ristet, eller slått vekk vannet. Det freser og brenner i oljen, omtrent som det freser i tørt, men friskt grønnt granbar når det tar fyr. Har ikke forsøkt, men jeg tror til og med tennstål tenner røslyng. Ikke noe galt å ha med seg hjelpemiddler, men det er mye å finne i naturen, hvis en vet hor og hvordan bruke det. Kan ikke huske jeg "noen sinne", har måttet ty til rødsprit, eller parafin for å få fyr på et bål.

Å lage et stort nummer av at denne testen, kan kalles en test, synes jeg blir tullete. Men, det er fritt ord og frie meninger. Er enig i, at dette fremstår mer som en kvalifisert vurdering, enn en seriøs test. Men, hva så? Personlig ville jeg ville jeg hatt med de samme kriterier, ved valg av lette telt. Men hadde nok sett på noen andre problemområder også, i alle fall hvis dette skulle vært eneste telt, for fjell og skogsområder. Men som et telt for litt beskyttede områder, er kriteriene ok., hvis en også har et annet som kan stå i dårlig vær. Men dette blir forsåvitt bekreftet i "testen", det er ikke telt for utfordrene miljø. Meningene er mange og det er jo greit. Vi har også forskjellige bruksområder. Men skal en uttale seg, er det jo en fordel med litt erfaring da. Hvor mange hundre døgn har dere i fjellet, når det er dårlig vær? Samme med telt uten stormmatter nederst og innertelt som ikke har tett duk ned på sidene og det er kaldt. Da blir det også kaldt i innerteltet. Rett telt og riktg justert lufting, så blir det "varmt" (temperert), kun av kroppsvarmen. Lufting (med myggnetting) kan også være kritisk, på varme dager. Det er også mange andre punkter som er viktig, ved valg av det eneste teltet. Men rivestyrker, finner en hos seriøse produsenter og teltene blir testet i vindtuneller. Desverre så blir de ikke testet for vind som kan snu og da kan også sidevind være kritisk, med manlende bardunfester. Som eneste telt, ville jeg (som tidligere nevnt), aldri hatt en bestemt vekt som en grense for hva jeg vil kjøpe. Jeg ville hatt en ønskelig vetgrense, men ikke som et ultimatum! Jeg går ikke på kompromi med sikkerhet, da bærer jeg heller noe mer teltvekt. Når folk skal ha de letteste teltene, går det på sikkerheten løs. Og dette gjelder ikke bare utenlandske. De fleste lette telt har også for få bardunfester og det spares på duk og netting/duk, der det må være lufting. Tynne lette duker/bunnduker, har også en annen pris, nemlig holdbarhet. Det er mange av de norske teltene, jeg aldri ville hatt med i fjellet. Jeg må avsluttningsvis få kommentere, at det er bra de hadde et kritere om at teltene skulle være enkle og raske å sette opp. Det er utrolig hvor mange "knothuer" jeg har sett (da spessielt på kanoturer), hvor voksne plundrer (opp til flere personer, på samme sted og tid), for å sette opp fjelltelt i bra vær. Selv på 71 grader nord, ser en det. Hva da med sette opp telt i rengvær/snøslaps og vind, med forfrossne fingere? Tror det er en fordel at teltene er enkle å sette opp for nybegynnere, også for en del andre. Og nye telt, må en selfølgelig sette opp hjemme før turen. Da vet en hvordan og en ser om noe kan være feil, eller mangler.

Det meste av vekster i fjellet - brenner. Men da kan ikke ikke slå leir, der det kun er stein og gress. En må jo se seg om og velge camp/bålplass ut fra terreng og brennbart virke og ikke ut fra utsikt, eller annet. Ellers er jo grillbriketter en mulighet.

Jeg er nok ikke den rette til å uttale meg, da jeg ikke har værken den nye kartpakken med hele Norge i 1:50 tusen, heller ikke noen pakker med detaljering ned til 1:20 tusen. Har selv mange gamle pakker av Topo Pro, i 1:50 tusen. Min bror (som bor i samme kommune) har noen nye pakker i 1:20 tusen, har likevel ikke tatt meg bryet med å sjekke forskjellen. Men i enkelte områder, har jeg savnet bedre detaljering på jakt, spessielt i skog. Har også flere bekjente som bruker hundepeiler. Men har var kommet til at jeg ikke vil betale det ekstra, for å få den detaljeringen, som jeg kun har bruk for i enkelt områder. Jeg forstår likevel problemet, da kart i 1:50 tusen skuler mange detaljer. En av dem er kupperingen i terrenget, som jeg savner. Eks. så får en normalt ikke med høydeforskjeller på 10 - 30 m og er det bratte kupperinger/skråninger, kan det være en fordel å få slikt frem på kartet. Og det kommer ikke (i liten grad) frem på 1:50 tusen. Men jeg vet ikke om stier, småvann, skog/kratt, o.l., kommer noe berdre frem, eller mer nøyaktig. Da de nye 1:20 tusen kom, mener jeg at det var kun DELER av kartpakken (enket områder) som var i 1:20 tusen, ikke hele pakka, i følge Garmin. Og da fortrinnsvis sentrale skogsområder og steder det ofte var mye folk. Men, dette kan du lese om hos Garmin. Det er enkelte her som kan mye om kart og gps, kanskje de kan svare deg mer perssist. Men tror det er flere jegere (og som bruker enhet med hundepeiler), hos Kammeret.no. Så det er også et sted å søke råd, angående forskjeller. Kanskje en ide å nevne områder du er interessert i, da det kan være forskjeller fra område til område.

Jeg er tverrplattfot og fikk også laget tilsvarende "fotsenger", som du har avbildet. Og oppbyggingen var på tilsvarende sted. (Tykkelse jeg jeg jo ikke noe om) De var ganske vonde å stå på, så jeg klaget. Når jeg pratet med ortopeden, nevnte jeg at oppbyggingen trolig var for høy. Og at det manglet oppbygging, frem mot tåballene på mitten. Etter noe justering av høyde og oppbygging frem mot tåballene, merket jeg ikke smerter i foten. De er kanskje ikke perfekte, men de er nå ok. Så jeg har ikke gjort noe mer med dem. Kanske dine også må justeres noe. Skal du bruke fotsenger, må du trolig fjerne andre såler. Reagerer på at du har så små støvler, at du kun har plass til et par tynne sokker. Jeg kjøper aldri så små støvler. Det er stor forskjell på å gå på veg med sko og i kuppert terreng hele dager. Men deg - om det.

TS. Bruker du KUN et par sokker i støvlene? Jeg sverger til to par. Og begge må sitte stramt på foten, spessielt de innerste. (Hvis det da blir noe bevegelse, skjer det utenfor den innerste sokken og ikke på huden). Justerer utfylling av støvlene med den ytre (div. tykkelse), så støvlen sitter trangt på foten. Men det skal ikke klemme ubehagelig, noe sted på foten. Og støvlen skal selfølgelig ikke "kippe" når en går, da blir det ofte gnagsår bak på helen. Men da er det enten ikke snørt stramt nok, eller så passer ikke støvlen til foten.

TS. Kom på en ting til, som KAN ha betydning. Ved bruk, har jeg alltid GPS på meg, hengende i snor rundt halsen og GPS i en lomme. Det demper støt. At du har GPS her og der i kajakken, KAN også ha betydning. Da får den mer støt, som kan forstyrre mottak og posisjonering. Men, dette kan jeg for lite om, så jeg vet ikke om det betyr noe. GPS plotterene beregnet for det marine miljø, påvirkes ikke. Men, de kan være bygd anderledes.

TS. Jeg tror du bør glemme Trollfjorden og teste andre steder! Trollfjorden er så spessiell, av årsaker jeg nevnte i #27 og som nå nevnes i # 28. Tester du til to forskjellige tider, KAN du få store feil, fordi en gunstig sattelitt (eller flere) er tilstede den ene gangen. Men ikke den andre gangen, fordi den da er bak fjell.

Det var en mengde med slugs å få tak i tidligere og det er det trolig ennå. Alle fabrikker hadde sin (e) egne. (Tror til og med det er produsert i Norge). Noen fabrikker som Brenneke, hadde og har mange forskjellige typer. Den eneste jeg har sett fra dem er en type med utvendige gjenger og en bit filt i bakenden. (Men det var noe ti-år siden, jeg var litt opptatt av det). Er likevel sikker på at den fremdeles er i produsjon. Rundkuler finnes også. Og slugs er produsert i flere material typer, ikke bare med bly som projektil. Kan nevne stål, messing kobberblanding, aluminium, m.m. Skjøt en del med dette for morro skyld, i ten-årene. Tror ikke jeg oppnådde samme pressisjon, som du nevner. Men det var et begrenset utvalg jeg kjøpte, den gangen. I ettertid har jeg sett forskjellige typer både hos bekjente og i foretninger opp i mellom årene. Men da jeg skaffet meg stående fuglehund og enkelte år også jaktet rype i områder med moskus, følte jeg behov for å skaffe meg slugs igjen. Hadde tenkt å skaffe en Brenneke, eller an type (hull i mitten) med store innvendige gjenger som helt sikkert roterte. Men da var det kun en type å oppdrive, her i Drammes - og Oslo området. Og det var en type fra Sellier& "gullerot", type S-BALL plastikk. En messing slug, dekket med plastikk og plastikken har hull base, totalvekt vekt 24,6 g. Plastikken er en del av prosjektilet, men en messing tapp stikker 2 - 3 mm frem mitt i fronten. Så treffer den noen motstand, vil nok plastikken forsvinne. Men opplevde aldri at det kom noen moskus etter hunden, så jeg har fremdes noe pakker liggende. Dere vet sikkert at det finnes hagleprodusenter, som tilbyr egne riflede hagleløp. Mest vanlig er vel da, løp beregnet for auto- og pumper hagler. Med pressisjonen du har nevnt, må denne Forster slugsene spinne. Eller hadde du ikke fått den pressisjonen.

Nå har norske (skandinaviske) produsenter erfaring fra vårt klima og vårt land. Noe de fleste andre ikke har. Og hvilke andre land i verden, ligger på våre breddegrader, med nærhet til kyst og som har fjell og store fjellvidder. Samtidig et folk som har lang erfaring med telt, på godt og vondt. Disse teltene skal også fungere i skogen og på varme dager. Og at et utenlands telt selger bra i eks. USA, behøver ikke bety at det er bra. Men med god markedsføring av/med en kjent person, så selges alt der borte. Til og med ubrukelige ting, fordi kjendisen bruker det jo. Til og med nordmenn lar seg forføre, et eksempel er store "survivel knives". Ingen telt er optimalt under alle forhold. Så, det må bli noen kompromier. Og da er det opp til brukerene, å finne telt som passer til formålet. Og med noe erfaring, så tar en også hensyn til problemområdene og da kan de fleste problemer unngåes, eller minske problemene. Folk med erfaring ser også problemene i forkant for kjøpet, og velger noe annet. At et telt kanskje egner seg for en type ekspedisjoner, på et kontinent, kanskje vinterstid, betyr ikke at det er et bra 3-sesongers telt i Norge. Mitt råd til nybegynnere, er å velge norske/skandinaviske telt. Men velg telt, ut fra egenskaper og ikke vekt. En kg, fra eller til på teltetvekten, bør ikke være det viktigste kriteriet! Alle 3-sesongers telt holder i oppholdsvær og i gunstig temperatur. Det er når været er dårlig og skiftende, fra kuling, med plaskregn, til de varme dager (med insekter), at dårlige telt faller i mellom.

Prøv det samme, når det "bøtter ned". Da blir ikke bare innerteltet vått, men du får badebasseng. Og får håpe det ikke er frost i bakken samtidig, for da vil du slite med is også før du får fjernet alt vannet. Og hvordan var det å sette opp aleine, i firsk bris (eller mer vind) da?

Forstår du ikke probmet, med det du sikter til? Det kan være et stort minus. Men det var vel også noe annet, var det ikke?

Joggesko, er nok ikke det værste de har kommet med på føttene. Hva med sandaler, slipperser og tresko. Samt lettkledd, uansett temp.? Men, det er ikke så merkelig. Mange som kommer fra disse båtene, er byfolk fra fjærne land og aldri gått ute i naturen. Og fjell, steinrøys, har de kun sett på bilder, eller film. Samtidig kommer de fleste fra et langt annet klima. Og noen er så overvektige, at de klarer kun få meter før de må hjelpen ned igjen. Så, det er ikke annet å vente. Så info. må til og kontroll med hvem, som får gå opp slike steder.

TS. Når du bruker kniv som både øks og spett, må du også eggen med at knivene får skader. Knivene du kritiserer her er bra, som kniver, men en må kunne bruke kniv! Et lite eksempel. Der du hugger pølsepinner, skjærer jeg av pølsepinnen nederst (15 - 25 mm dim.) rett av - i ett kutt, med småkniver. En må bare ha litt erfaring, med kniv og friluftsliv! Ellers finnes det små, lette sammenleggbare sager. Må ærlig talt si, at det er skrevet mye rart i denne tråden. Greit at dere ønsker store tunge kniver, med hovedvekt på hugging og batonering, men da er det kanskje greit å beskrive slikt bruksområde når en starter tråden. Ikke alle ståltyper og type herdinger egner seg, til det bruket. Friluftsfolk og jegere bruker kniver til så mye annet, hvor store kniver er upraktisk. Derfor velger nok flertallet også relativt små kniver, spessielt de med mye og lang erfaring.

Jeg er ikke så veldig godt kjent i den delen av marka, men har vært i nærheten noen ganger både østfra og fra syd. Jeg betrakter meg heller ikke som en fisker, så jeg søker gennerelt ikke fiskevann. Uansett så blir det en lang fottur, da veibommene er langt nede i terrenget, både fra Lier og fra nord. Kommer opp fra Modum/Åmot, men jeg tror ikke det blir lettere, da en enten må gå på tvers av åsene, eller gå/sykle en god omveg. Vet ikke hvor dere bor. Men skal dere gå fra en bom, tror jeg at jeg ville kommet meg opp i terrenget og gått inn fra Røyne på Øverskogen. Med sykkel er det en 2 -3 valg - vestfra. Selv om jeg ikke har syklet hele veien, tror jeg at jeg vil anbefale Rustadveien frem til Rustand, så følge Tverrelva oppover til Sjeggerudsetra. Da er dere i nærområdet. Kjør til Vestsideveien til Solberg, så inn Rustadveien og bommen ligger et par hundre meter fra Vestsideveien. Der er det en parkeringsplass for noen biler. (det er en større parkeringsplass nede på Kanada, ca 300m innkjøringen til Rustadveien, hvis det blir trangt ved bommen). Legger ved en link, om Finnemarka. Der finner du info om fiskevannene, type fisk og bestand. Også om kjøp av fiskekort. Les forøvrig også Bloggen, den overrasket meg nå stort. http://finnemarka.com/

TS stilte samme spørsmål på Kammeret den 6. i d.m. Og der er det mange tråder å søke i, angående dette spørsmålet. Er ellers enig med deg. Det viktigste (utover et brukbart våpen) er å få kolben tilpasset. Så sett av penger til kolbejustering og ammo.

Dekkningen er bra de fleste steder. Telenor har vel nå den beste dekkningen, etter at de satte opp en ny mast for ca 10 år siden. Vet ikke om Netcom har forbedret utstyret. Det var noe marginalt tidligere, men også det eneste som fungerte ok. enkelte steder.

TS. Tunell telt har jo buet tak. Vet ikke helt hva du mener med rette vegger. Mener du med rette vegger i "lodd" (90 grader av golvet)? Eller tenker du på rette skråvegger?

Jeg er ikke uenig i, at lover bør diskuteres, enten det er "bo og drivplikt", eller "eierskap" til fisk og vilt", m.m. Men det er vel mest ryddig å få det i egen tråder. Personlig så er jeg tivlsom til at grunneiere, skal eie og forvalte fisk og vilt. Eier de lufta også? Men er det noe som opptar flere, så opprett egne tråder for det.