Tiur3

Ennå bedre, med lang jakke. Den bør (helst) rekke 20 cm, på nedsiden av hofteleddet.

Lårings er suverene til gange, enten det er for fot-turister, eller jegere. Og det kan bukes i kombinasjon, med flere typer lange jakker og poncho typer. Jeg tok det i bruk på 80-tallet, etter å ha sett "jaktkompisser" bruke det. Så jeg kjøpe lårings fra Jerven (pustende) og en lang, tynn og pustende regnjakke fra Peter Storm. Det settet er brukt til turer og jakt, både i fjellet og i skogen, frem til for ca 3 år siden. Hvor mange regnværsdager det har vært benyttet vet jeg ikke, men med ca. 30 - 40 hele dager (og noen 1/2 dager i nærområdet) per år, har det nok vært en del regnværsdager også. Og da jeg foretrekker å gå i ytterklær av bommull (de fleste er impregnert), er tynt regntøy med i sekken. Så noe slitasje blir det av det også, Og hvis en reiser 55 - 250 mil, EN vei på jakt, går en også når det regner. Anbefaler selvsagt en lang regnjakke (15 - 20 cm på nedsiden av hofteleddet) og det er det jeg har mest erfaring med. Og settet har fått prøvd seg i kraftig regn. Også når det har regnet tilnærmet vannrett, så en må bøye hodet fremover, samt til siden og se ut av øyekroken, for å se hvor en går. En ting er regn, som pisker i ansiktet, men i øynene er litt værre. Da jeg oftest har med 1, eller 2 hunder (både jakt og tur), har det hendt jeg har latt jakken være hjemme (eller i camp) og benyttet Jerven Orginal i stedet. Da som både regnskydd under gange og for hvile-/matpauser, med både meg og hundene inne i ponchoen. Men en slik tynn jakke tar liten plass og veier lite, så normalt har den vært med. Samme med lårings, av litt kvalitet. Min poncho (fra Jerven) veier en del, men det finnes lettere alternativer, selv om de har færre bruksområder. Samme jakke har også vært med på de fleste kanoturer (7 - 14 d/per år) fra begynnelsen av 90-tallet. Tok sjansen på å bruke låringsene på en 7 dagers tur et år og var klar over, at jeg kunne bli våt i rumpa ved padling i regnvær. Men det var en varm periode, så jeg så ikke helt problemet. Fikk noen regnskurer, under padlig. Og ja, ble litt bløt, men ikke kliss bløt ennå et regnet bra i perioder. Hadde kanskje blitt noe våtere, hvis jeg hadde sittet vanlig på setet. Men jeg sto på knærne og hadde rumpa delvis inne på setet. Da fungerte det brukbart, selv med lårings. Men dette er litt på kanten, av hva lårings egner seg til. Lårings slipper ut kroppssvette greit, selv med gjensnøring nederst rundt støvlene. Men går en i vegitasjon hvor det er liten fare for, at låringsen blir dyttet opp over øvre støvelkant av vegitasjonen (eller av vind), annbefaler jeg å ha de relativt lett tilsnøret nederst. Blir ennå mer luftig. Og for folk som går mest på stier, tror jeg det sjelden er behove for tett tilstramming mot støvlene. Og hvis ikke sekken er for tung, er det raskt å justere. Kan også nevne at jeg har brukt kun lårings, når høy vegitasjon er våt, både etter egnvær og på morgenen hvor det er mye fukt i langt grass, vier, m.m. Og noen ganger som "vindskydd", nå været har endret seg og jeg har har luftige bukser på. Så lårings har flere bruksområder og er også etter min mening, det beste å bruke under gange. Kan nevne, at det også er regnbukser å få med noe lufting under linning (beltested), både forran og bak, som kan brukes med vanlig kort "regnjakke". Jeg har en fra Dovre, men har ikke fått testet den godt ennå, Har ikke målt luftespalten, men det er ca 5 x 20 cm og består av et nett. Sikkert brukbart, spessielt på områder lårings ikke egner seg.

Blir nok ikke det samme. Slike ombygde lårings, blir vel for trange nederst så en må ta av seg støvlene. Det trenger en ikke med ordinære lårings. Men, de krever lang jakke.

TS. Det er ikke noe problem med verken fart, eller jaktlyst hos SV og KV, hvis du søker råd hos avelsrådet og får råd om egnede linjer og Godkjente parringer! Avelsrådet gir også ut liste over forhåndsgodkjente parringer, som skal sikre MER, enn det to nevnte områdene. Og rasene er vel blandt de med minst helsproblemer, noe de fleste andre raser sliter med. Mitt intrykk er et LV kan varriere mer og det er får premieringer. Vorsteh hunder som er fra Godkjente parringer, er ikke unødig store og kraftige. De har også fart, jaktlyst, m.m., samt bra helse. Dette er noe av det Avelsrådet ser etter, når de gir sin Forhåndsgodkjenning av av en parring. Dette i motsettning til andre raser som har en fortilatlig holdning til avl og overlater slikt til oppdretterene. Kan nevne - at av de stående fuglehundene som er vanlig i Norge, så er det KV som er målt i høyest toppfart (63 km/t).

Så du måler dette mer nøyaktig, enn Statens Kartverk?

Ja, du har rett. Jeg som blandet sammen og jeg burde jo vite navnene på de forskjellige kompassene. De benevnes som: Peilekompass/speilkompass! Skal korrigere.

Ser jeg missforsto deg. En kan sikkert finne missvisningen på denne måten, hvis en er nøyaktig og med et solur. Men da bør vel de to punktene ligge ganske mange mil fra hverandre. Tror ikke dette er noe å satse på. Kjøp heller kart hvor missvisningen er oppført, det er mye mer nøyaktig.

Slik jeg du forstår det du skriver, tenker du på en "Krysspeiling". Og det burde kanskje vært en egen tråd for. Tror vi bør holde missvisning i en tråd, samme med dårlig sikt, også med krysspeilng! Det er bare min mening, men det blir mer ryddig å diskutere og lettere å søke på i ettertid. Missvisning har du vel fått tips om. Angående krysspeiling, så kan en på frihånd peile inn de kjente punkter i terrenget (2 stk) og overføre det til kartet. Er nok fordel med et Solur/Solkompass, da er det lettere å sikte inn. Men det går med vanlig kompass også. For å lettest overføre kursen fra kompasset og til kartet, er det en fordel med en slags linjal (gjerne 10 - 15 cm) og en blyant (penn) og så sette en tilstrekkelig lang strek på kartet, fra det kjente punktet og til området en bør være i. Streken må være så lang at en kan får et kryssningspunkt (med neste strek), derav navnet. Så er det bare å gjøre det samme med det andre kjente punktet, da får en et kryssningspunkt. Og en skal da befinne seg, omtrent der krysset er. Utføres dette nøyaktig er det relativt pressist punkt. Det punktet har ingen ting med missvisningen å gjøre. Det er der en er! Men skal en videre, må en ta hensyn til eventuell missvisning. For at en krysspeiling skal ha noe særlig poeng, må de kjente punktene ha en viss vinkel. Det mest gunstige er ca 90 grader, da får en en god krysspeiling, forutsatt at en er nøyaktig. Desto dårligere vinkel en har, desto mer unøyaktig blir kryssningspunktet. Vet ikke om dette besvarte spørsmålet ditt?

Feilmarginen har som nevnt lite betydning i Sør Norge, spessielt for turvante. Men de kan også "lese kartet" og kjenne seg igjen mens de går. Så de korrigerer gjerne automatisk, uten bruk av kompasset når det er sikt. Så uten den kunskapen, kan det være greit å vite hvor mye feil en vil gå, uten korrigering. Tror uerfarne bør korrigere selv i Sør Norge. På en mil vil feilen utgjøre; feilprosent i grader x 100 = y meter. Eks; missvisning 5 grader x 100 = 500m feil. Så jeg annbefaler nybegynnere å forsikre seg om, at kartene de kjøper har påført feilmarginen. Jeg forholder meg normalt til Tropografiske papirkart, fra S.K.

Og hvis du hadde tatt av deg støvlene, før elvekryssningen hadde de vært tørre. Er det for steinete, bruker jeg bare et ekstre raggsokker på føttene ved elve-/bekke krysningen. Men jeg planlegger normalt, for å unngå (eller få færrest) store elvekrysninger. Og jeg plasker ikke runt i "blautmyra" heller, med "hodet under armen" heller, som enklete gjør!. Er er ikke mulig å gå på tuer, går jeg normalt rundt. Så rett vedlikehold og gå med litt konduvite, så holder også gode lærstøver i mange år, selv med 80 - 100 mil i året. I alle fall hvis hoveddelen av de mila, er utenfor steinete stier. Ja, det hender jeg blir fuktig på føttene på slutten av en lang dag. Men, hva så? Normalt unngår jeg det.

Det er her du ikke forstår problemet med slik registrering du har nå og så spessielle forhold, du har fått disse registreringene. Dette har jeg forklart flere ganger i tidligere innlegg. Skal ta kortversjonen. Under ugusntige forhold, får du (gps) ikke eksakte posisjoner, grunnet manglende kontakt med et min. av sattelitter. Eks. med kun 2 stk, vil du ALDRI får rett possisjon! Og da kan det registreres forskjellige punkter, med stort avik, selv om gpsen ligge i ro. Og den vil fortsette å registrere etter intervall på tid (eks. ant. sek.). Ved å stille om som jeg gjentatte ganger har foreslått, unngår du registrering av posisjon, når du er i ro, eller innen for de antall meter du har bestemt skal være distansen for registrering. Det eneste du vil miste med denne metoden er tid for pause og td for padling (vandring), da får du kun total tid.. Det finnes sikkert muligheter der også, men nå er ikke det du opplever som problem. Problemet er sporet! Men et perfekt spor på slike steder (og i høy skog), kan en ikke forvente. Hvordan den eldre virket vet ikke jeg, det kan ha med innstillingene å gjøre. Ny gps trolig mer avansert "soft ware" og "innmat", kan kreve annen innstillig, under de forholdene du har problemer. Om du vil følge rådene mine er opp til deg. Jeg gir meg.

He...he... Men det er andre som går mye også, dvs. på jakt, samt en del del treningsturer med hund. Men å bytte sko hvert år, etter 80 - 90 mil gjør jeg ikke.

Å angi hvor mange år en sko (eller støvel) holder, forteller vel lite om holdbarhet. Noen går lite (få mil) pr. år og andre mye. Så hvis ikke folk vet omtrentlig hvor mange kilometer de går totalt, er vel de fleste tips her verdiløse. Det er jo også forskjell på om folk hovedsakelig går på sti/veg, eller ute i terrenget utenfor stiene. Det har kanskje også betydning om folk er på vandring med alt utstyr over dager (tung sekk), eller småturer eks. fra hytte til hytte, med lett sekk. Det er vel få her som går like mye som REJON.

TS. Med så mange registreringer, står den nok på tid og en "kort tid". Hvis du stiller om registreringen til ønsket distanse, slipper du registrering når du er i ro, eller innenfor valgte distanse. Dette er et tips, fordi med slik registrering du får, er dette det mest naturlige å forsøke, før en leiter etter avanserte feil. Men Brukerhåndboka kan også hjelpe deg. Men jeg er sikker på at Garmin kan hjelpe, hvis du tar en telefon til dem.

Så, du hjalp Martin? Godt gjort.

Kan ikke se at TS har forsøkt mitt forslag, som jeg har nevnt i minst to forskjellige innlegg. Senest i innlegget 6.okt., se siste avsnitt. Jeg har fremdeles tro på at problemet ligger der! Og hvis det ikke er forsøkt, bør det prøves. Det er bare å justere registreringsmetode til meter, i steden for tid og pauser. På steder med vanskelige mottaksforhold, bør kanske ikke 50m ikke brukes, kanskje en bør bruke 100m. Men slik kan jo testes. Normalt bør 50m gi et brukbart spor. Ved bruk av sjøkart, skal også gps innstilles for det. Og der registreres grader, minutter og sek.

For varmt! Bare 28 grader her i Lier hos meg kl. 13:00, når jeg kom hjem i dag og 25 kl.17:00 og nå 22 grader. Men sola ble borte for en halv time siden og det er noe av bakdelen med denne eiendommen. Bra temp før sola går ned og gid det fortsatte. Men jeg jobber ikke ute i sola lenger, som da jeg var yngere. Nå er det ut igjen, til resten av "vårånna" (stor boligeiendom) som tar lang tid på forsommeren. Samt at jeg ikke er ferdig med vinterveden ennå. Så det blir nok ikke noe fjelltur på en stund. Borsett fra småturer i nærmiljøet, blir det nok en, eller flere kanoturer i nær fremtid.

Det må da være konstruktivt og løsningsorientert. Klarer ikke du (og andre) å ha liggeunderlag "noe om hverandere" i fotenden, så er det vel bare å kjøpe større telt. Selv har jeg benytter både oppblåsbare og andre liggeunderlag, som har ligget "noe om hverandre", så jeg ser ikke det problemet heller. Men, du valg.

Det er en "stående fuglehund", i gruppe 7.

Hvor har du breddemålet til innerteltet, på Dovreteltet fra? Anntar det er min. 160 cm, noe alla Tydal 3, som det finnes planskisse over lengre opp her. Og liggeunderlag, kan da ligge om hverandre. Hva så? Hvis et er et problem, så kjøp et større telt.

Hvis du ser litt nøyere på skissen, så er det 150 + 80 cm. Jeg har sett det oppslått i Drammen og det ok ut. Men, lange folk bør selvfølgelig alltid sjekke kritisk lengde. At dette smalner i fotenden, er ikke uvanlig. Sikkert plass til 3 par føtter der.

Tror det er en fordel at TS kommer "på banen". Og forteller om type hund vedkommede har, før vi "tar helt av her, som mange i andre tråder. Kan kort kommentere litt. Utstilling er det jeg er minst kjente med, selv om jeg har stillt på noen, som en plikttjeneste. Som Henriks er inne på. Uansett kunkuranse (utstilling og jakt), brukes UK, om unghunder; dvs. hunder som ikke har fylt 2 år. AK, om hunder som er eldre enn 2 år. Utstilling har mange forskjellige betegnelser, men begynner på 3. premie, 2. og til slutt 1. pr. Har hunden oppnådd 1., går den videre i konkuransen og jeg tror det første "hederstegnet" er BIR. Og det står for "Best i rasen", av de som deltar på aktuell utstillingen. Utdyper ikke videre betegnelser, da jeg er noe usikker. Men "beste hund" innen hver "hundegruppe", premieres, og "beste hund" på utstillingen uannsett rase. Så skilles det også på om det en national og international konkuranse, da tror jeg det brukes noe egne initialer for det også. Muligens bare "INT". For jaktprøver, så skilles det på hundegrupper (alle jakthunder tilhører en egen gruppe, eks. "stående fuglehunder", tilhører gruppe 7.) og så på type jaktprøve. Stående fuglehunder har flere typer jaktprøver. Eks; 1) Vinter. Foregår på vinteren og på rype i fjellet. 2) Høst. Foregår i samme område, men da på barmark (noen mindre fuglearter er også godkjent) 3) Lavland. Foregår i blandingsterreng , men i hovedsak på kulturbeite, normalt etter fasan. 4) Skog. Som navnet antyder, så er det en prøve som foregår i "skogsterreng", etter skogsfugl som bl.a. storfugl, årfugl, jerpe, rugde, o.l. Og her som på utstillinger, skilles det på premieringsgrad (med tall) og om det er hunder i UK, AK eller VK (Vinnerklasse, godkjent 1AK) . Det finnes også egne Apportkonkuranser, for de forskjellige "hundegrupper". Videre detaljer fines hos NKK.

Gjentar - Kun for utstilling.

Antok at den tunellen var menneskeskapt, er nok brukt dytnamitt der. Asdøljuvet i Lier kommune, er en pærle. Den finnes langs Ringeriksvegen, rett før Sylling sørfra. Men, Kjøsterudjuvet er også fin. Bare å Google, det er mye på nett om begge.

Linken din viser kun til utstillinger. Men TS finner også regelverk for de forskjellige jaktprøvene hos NKK.