Tiur3

Tror du husker litt feil, eller så var det noen "knothuer" som brukta lang tid på å fyre opp brenneren. Bruker fremdeles et slikt apparat, med rødsprit. Og det er vel det jeg bruker mest, sommerhalvåret. Har ikke noe problemer med, at det tar 15 - 20 minutter å koke opp 1 L veske. Men jeg sitter jo ikke å venter på at det skal koke, jeg gjør noe annet i mellomtiden. Men er jeg aleine, så koker jeg aldri mer enn 0,5 L første koking.

Forutsatt at det ikke blir "en permanent konstruksjon", krever det kun grunneiers tillatelse. Er det en mer permanent konstruksjon, må det søkes kommunen. Men dette er litt vel litt på siden av tråden.

Kjøp Finnemarka kartet. Der har du hele Finnemarka (inkl. Drammensmarka, m.m.) og her er det mye info, både om hellene, grotter, historiske steder, fiskevann (m. info. om bestand, o.l.), merkede stier, m.m. Det er også en aktiv gruppe på FB, som har mye info og de bærer navnet til marka.

Hvis dette er ei plage for deg, bør du sette deg litt inn i hundeadferd og hvordan møte fremmede hunder. Det blir for mye å skrive om her, men det er sikkert utgitt bøker om temaet. Kanske det finnes kurs også, det er mange andre som frykter hunder. Kan kommentere litt, men det er et stort tema. Hunder "leser" deg på lang avstand og lukter de adrenalin fra deg, er de på "tå hev", samt at noen kan angripe. Adrenalin skilles ut bak dine knær og er et hormon for rask aksjon (les: for angrep, eller flukt), så når en hund merker den lukten, kan en av to ting skje. Og blir du stiv i kroppen når en hund kommer, er heller ikke det gunstig. Hunder som anser fare (eller mulig angrep), blir stive i kroppen. Hunder leser dette som en advarsel om mulig angrep. Forsøk å være vanlig (ikke spenn kroppen) og noen hunder bør du ikke stirre i øynene. Se er ok. men ikke holde blikket til, spesielt "rødsonehunder", eller andre som kan være litt skarpe. Forsøk å opptre vanlig og kommer ikke hunden inn til deg, så bare gå rolig videre. Løper du så er det sikkert en fordel å skifte til rolig gangfart, til du er godt forbi hunden. Kommer hunden inn til deg, stopp og stå rolig, prat gjerne vennlig, men det er ikke nødvendig å klappe den. Og hvis du ønsker fysisk kontakt med en som kommer inntil deg og snuser, så før hånda rolig frem mot nederkant av hake/underkjeve. Stopp bevegelsen litt før berøring, ca 20 cm unna. Ønsker hunden det, kommer den videre frem, la den så lukte på hånda. Lukter den og logrer med halen, kan du stryke den på hals og prate vennlig. Ønsker hunden å gå bak for å sjekke adrenalinen din, lar du den gjøre det. Går hunden videre, så la den være. Gå aldri mot og intill en fremed hund, la den komme til deg. Hunders kroppsspråk har noen likheter, men det er også forskjeller, dels grunnet anatomi (eks. hale og ører), noe rasebetont og så har vi individuelle forskjeller, selv fra samme kull. Noen sterke advarseler kan likevel være: 1) stiv kropp og hale. Ofte kombinert med, ennå sterkere advarsel; 2) knurring/snærring - alt fra høylydt, til ikke hørbart. 3) løfter lepper og viser tenner - alt fra høy heving, til kun 2, 3 mm. Og det er flere som jeg ikke går inn på, bl. a. beytdning av forskjellige haleføringer. Borsett fra logrende hale, er positivt og stiv hale er ikke bra. Men det er ikke alle som gir gode og tydelige signaler, men de er der, hvis vi ser etter. Nå mener jeg ikke at det er din plikt å lære om hund og forstå dem. Det er og skal være eiers ansvar, at du kan ferdes trykt både på offentlig sted og i naturen. Men dette kan være en hjelp for deg også, for det vil nok aldri bli forbudt å ha med hund på tur.

Er nok mange som er blitt dratt overende, eller slept bortover i både grus, sand/jord/gjørme og i snø. Kjenner til noen tilfeller, men episonden jeg nevnte har jeg på "netthinna" og i sakte film, som om det hente i går. Og det er mange år siden. Og andre tilfeller der hunden rykker kobblet ut av hånden på eier og eier skriker og skriker, men har ingen inntrent stoppkommando, eller et innkallings signal som fungerer. Så sikker greit med litt dressur, så slipper en slikt. Nå er det jo litt forskjell på hunder da, om en har en som "tasser" rundt beina til eier, eller om det er et råskinn av en jakthud, som drar noen hundere meter i søk, så snart den slippes. Men det handler om kontroll, på den hunden en har. Og har en ikke kontroll, så må hunden vaære i bånd, uansett båndtvang eller ikke.

Det bildet viser, er med dobbel tråd og brukes kun i spessielle tilfeller.

Færre plugger som holder den delen av teltet, øker rissikoen for at pluggen mister festet. Heller for mange plugger, enn for få. Og redusere en antall barduner, øker rissikoen for at bardunfestet ryker. Ingen av delene er å annbefale, hvis vinden øker. Og værst er det med kraftige vindkast, da rykkes det i hele systemet. Selv om en del "ungdommer" har tatt i bruke stropper (vel og bra til sitt bruk), så er det nesten alltid fornuftig å kunne noen få knuter og stikk. Så jeg annbefaler alle å lære noen enkle stkkk og trene på dem, gjerne så en kan gjøre dem i blinde. Praktisk hvis en må haste knytet ett eller annet i mørket, uten lys. Det siste er kanskje ikke det store poenget, men poenget er at da KAN en stikket og husker det lettere når en har behov. De fleste stikk kan jeg gjøre i blinde og raskt. For feste til busker så bør en være kompetent til å vurdere om busken er stiv nok, ellers fjærer busken og belastningen på andre barduner, faster, m.m. blir for stort og så kan alt kolapse. På mindre busker, må en selvfølgelig kunne feste nede ved bakken, ellers får en normalt uheldig svikt. For nybegynnere så bør en unngå slike fester. Ja, med øvelse er pålestikk enkelt å få opp, i alle fall bruken (kreftene/stramning) det er snakk om her. Det vanlige problemet er vel, at pluggfestene gir etter i dårlig "grunn". Dernest at hvis et feste glipper, så kan andre bardunfester i teltet ryke og så kolapser alt. Editt: Kjenner ikke teltet ditt og svarer kun på generelt grunnlag.

Riktig strammet pålestikk, vil alltid holde. Og på vanlige barduner er det lite problem.

He.. he... burde kanskje hatt med en advarsel om det. Fordel med hansker.

Det er nok "langliner", som i første rekke er beregnet på jakthundtrening, sporøvelser, o.l. Og til det formålet kan de være et bra hjelpemiddel, kanskje spessielt til sportrening, ettersøk, m.m. Er det båndtvang, så kan en ikke slppe kobblet, eller en langline! Ellers kan de brukes. Men, ikke til ulovlig trening av jakthunder i skog/fjell. Som en del gjør. Poenget med løs line, er nok at eiere får lettere tak i en lang line, enn en kort en, eller i hunden når noe oppstår. De linene er glatte og fleksible, så de sklir lett i lyng og terreng. De første hadde ikke denne signalfargen, men de siste årene, kommer de med slike farger. Og de er jo lettere å få øye på. Editt. Kan tilføye for interesserte. Alle glatte liner kan brukes og tidligere så ble det benyttet mye klessnorer, men også tynne tau kan brukes. Men fordelen med de en kjøper, er at de er litt stivere, enn bl.a. klessnorer og vanlig tau og så "floker" (eller henger fast) seg ikke så lett. Så har en behov, så er de nye langinene å foretrekke, spessielt når det gjelder jakthund i søk, som kan virre hit og dit i lyng/kratt.

Er generelt enig i det du skriver, men hadde lyst til å kommentere den siste setningen. Tror desværre at mange (spessielt enkelte dyreværnere) har fjærnet seg fra et naturlig forhold til dyr og gennerelt ville dyr/fugler. Og en opplever et massehysteri, når noe skjer med dem. Hadde forstått det hvis det var sadistiske "ting", som bl.a. bildet Walle la ut i går, med "vadefugl" som er druknet. Nok av slike eksempler og de fleste får vi vel ikke høre om. Selv om det kommer noen kommentarer i media når slikt oppdages, så fører det ikke til noe hysteri! Selv når grov mishandlig av andre dyr, så opplever jeg ikke dette hysteriet. Og da undrer jeg på hvorfor? Tråden gjelder en "gal" svane, men det kunne likgodt vært et av få (som berører enkelte) andre ville individer. Vet ikke hvor mange tusen svaner det er i Norge, men det er ganske mange ti-tusener av dem i NordEuropa. Og de skytes i tusentalls, andre steder i Europa. Som annet vilt. Og så blir folk her i landet så hysteriske, at de til og med kommer med drapstrussler, mot de som mener svanen burde vært drept. Hvor rasjonelle, er slike folk? Noen av de samme "dyrevennene" kan plukke opp en relativt nyføtt rådyrkalv, ford de tror den var evig forlatt, i det høye gresset/kornåkeren. Slikt er uvitenskap og manglende forståelde for naturen. Råa MÅ forlate kalven, for å spise og kommer tilbake til kalven, når den har fått næring. Men hvis folk har vært i nærheten av kalven, er det ikke sikkert at råa tørr gå frem til liggeplassen. Og er den ikke der (på grunn av tullinger) så hjelper det jo også lite. Mye som er misforstått dyrevelferd og irrasjonelle holdninger. Selvfølgelig kunne det vært forsøkt å flytte svanen, men det mest sannsynelige ville vært at den hadde dannet et lignende territorie et i Tyrifjorden. Og da var bare problemet forflyttet. Etter min mening, er ganske naivt å tro noe annet. Det var ikke stedet Os, eller enkelte personer der som var problemet, men svanen selv! Uannsett årsak, til hvorfor den var blitt slik. Men, det er en annen diskusjon. Jeg slang inn et spørsmål til RE tidligere, hva om det hadde gjalt Bambi. (Fikk vel et tåkelagt svar) Selv om Bambi, trolig er et dådyr og de er det få av her i landet. Så jeg tenkte jo på rådyr og de er ikke fredet og det skytes flere ti-tusener av dem hvert år? Men, nydelige er de! Og jeg ser ikke svane som penere, eller mer utryddningstruet og som skal ha et annet værn, hvis de skaper alvorlige problemer. Vi skal ha respet for dyra, ikke plage dem, eller påføre dem unødige lidelser! Men det bør være måte på, til hysteri i enkelte saker. Og vil avslutte med, at jeg tviler på om den svanen hadde det bra. Så det var bra at den ble avlivet, både for berørte mennsker og for egen dyrevelfrd. Så får en heller diskutere hvordan en kan unngå slikt i fremtiden. PS. Trår nok i et vepsebol, men "det får stå sin prøve".

He...he... Men det går ann, å dressere uten strømming også.

En kunne vel skrive mye om hundehold, udresserte hunder og ubetenksomme folk. Og meningene er mange. Men i tilfeller som trådstarter tar opp, så kan det jo bli farlig hvis udresserte hunder får komme for nære unger og hunderedde folk, på kritiske steder som en smal fjelltopp. Bl.a. panikk, eller en dytt, kan jo føre til at barn/folk detter utfor og miser livet, eller blir alvorlig skadet. Så folk med hunder, må holde avstand mellom hund og de som er forran på stien/toppen, ellers kan det jo gå galt. Ellers kan det nok være ubehagelig for hunderedde folk, på andre stier/steder også, når hundene kommer for nære. Alle er ikke komfortable med hunder, spessielt fremmede hunder. Det å ha hund, innebærer ansvar og da nytter det ikke med "fri oppdragelse" og manglende, eller lite dressur. Og hører ikke hunden på en innlært kommando, så må folk søke hjelp. Selv hund i bånd, trenger noe dressur. Og når det er lov til å ha hunden løs, må kommandoene sitte ennå bedre, ellers kan ikke hunden være løs heller! Vi må også huske på at dyr, er dyr, tross god dressur. Så det gjelder å bruke hodet litt og ikke ta alt for gitt. Eks. klarer en ikke å stoppe en hund fra å løpe etter katter, kan en jo ikke ha hunden løs, der en må forvente katter. Så vær litt forutseende, så unngår en mange problemer.

He...he... Er vel enig, både hunder og barn bør "dresseres". Kanske uoppdragne voksne også. Men da du selv ymter noe om hund på samme størrelse som deg selv, fikk jeg en asosiasjon til en morsom episode angåeende små damer og store hunder. Bare en av mange historier om temaet. Husker jeg var hos en "venninde" og hadde panorama utsikt til en nabo av venninden, som gikk fra nabohuset med hunden sin. Dette var i et boligfelt, det var vinter, snø, det var kaldt og den vevre dama (på trorlig kun 48 - 53 kg), hadde med seg en stor "Newfondlender" (antar 60 - 65 kg), som ikke var dressert. Dama var bl.a. ikledd en lang pelskåpe. Jeg ante at noe kunne skje, så jeg ropte på min venninde, så vi kunne følge et mulig drama fra stuevinduet. Hunden gikk før dama og hun hadde problemer med å holde igjen hunden, det virket også som hun forsøkte å snakke til den. Men, ingen respons. Hun rykket også noen ganger å kobblet, men det hjalp minimalt. I et "veikryss" oppdaget hunden noe lenger ned i veien (trolig en katt) og hunden "ruste avgårde", dro jo dama overende, til høylytte rop. Hun hang etter i kobblet og skerik til ingen nytte. Farten økte og en liten lett dame ikledd pels, skeld jo lett på snøføre. Hun rullet rundt noen ganger på ferden, hengende etter hunden, skrkende og jeg tror farten var minst 40 - 45 km/t, da de forsvant ut av syne. Vi lo så tårende trillet og jeg glemmer aldri episoden.

Det vil ikke forundre meg, om ubetenksomme barn (el.syke personer), kan ha skadet denne svanen (som andre fugler og dyr), fordi de er nære nok til å gjøre det! Bl.a. kaste stein, pinner, o.l.. Desværre så skjer det. Bl.a barn kan kose med dyr en stund og når de blir lei av det, kan de litt senere å slå/sparke dyret/fuglen. Eller kaste ting på dyret/fuglen. Det er også en grunn til, at en aldri skal la små barn være aleine dyr. Og lære de å respektere dyr, så de aldri gjør slikt senere. Men problemet er matingen, som fører svaner innenfor normal intimsone! Og folk er forskjellige, så selv om det går bra for enkelte folk, behøver det ikke å gjøre det med andre. Og da får en reaksjon fra viltet. Så slutt å mate ville individer, så er det heller ikke så lett å skade dem og gjøre dem til illsinte individer.

Ikke noe rart at svaner, gjess, ender, rådyr, o.l. kommer for nære mennesker, når noen er så dumme å mate dem! Da kan det bli konfliker. Uten å gi dem mat, hadde de nok holdt seg lenger unna. Dette er missforstått dyrevelferd. Jeg mater aldri ville dyr/fugler. Har jeg mulighet til å hjelpe et "skadet" dyr, gjør jeg det. Men ser jeg at det ikke er noe å gjøre for det skadde ville dyret, så avliver jeg det, så sant jeg har mulighet.

Syke folk, er syke! Om det er en katt, en svane, eller andre dyr, spiller vel liten rolle.

Her er du inne på noe veldig viktig, som folk ikke tenker på. Selv mennersker har en intimsome, mot fremmede! Samme har ville dyr/fugler! Men folk skal på "død og liv" gå bort til dem, eller lokke dem til seg. Dette er tull og må ikke gjøres, selv om det oftest går bra. Oppserver fra avstand og reagerer dyrene/fuglene, så ikke gå nærmere. Slike varsler kan være at de først følger en med øynene og allerede på det nivået er de ikke trygge. Og "stiller de seg opp", er det et sterkere varsel. Kommer et skinnangrep, har folk gått alt for nære! Jeg har vokst opp med div. husdyr, ikke det at vi hadde så mange forskjellige på vårt småbruk, men det var flere bondegårder rundt vår eiendom. Og helt fra barns ben av, var vi med på daglige gjøremål ,samt at vi lekte rundt dyra, både utenfor strømgjerde/skigard og innenfor. Dette var leikeplassen vår. Var heller ikke gamle "knotten" før jeg alene hentet voksne kuer (7 - 8 stk.) på inngjerdet innmark/utmarksbeite. Kunne være fra et jorde kun 2 -300 meter unna gådren, men også ca 5 - 600 m fra gården. Dette var vanlig for unger som vokste opp på "landet, så det var ikke bare meg. De voksne kuer var normalt greie de og de sto gjerne å ventet på at noen skulle komme å hente dem. Værre var nok værre med kviger og unge stutekalver ute på beite. Men vi lærte av de voksne og da gikke også det greit. Vi hadde jo også kontakt med ville dyr, så vi fikk et naturlig forhold til dyr. Og det er ikke så vanskelig å trekke parraleller/væremåter/reaksjonsmønser, fra hund, til ku, hest, sau, gris, o.l., selv om det er noe nyanser. Samme med ville dyr (og i denne sammengeng), er det reaksjon på intimsonen. Tidligere vokste de fleste opp på bygda og lærte mye om dyr. Men med sentralisering, er det færre som lærer dette. Og selv mitt hjemsted i Lier, er også blitt sentralt. Dyr skal respekteres og la de ha sin intimsone. Å lure dem med bl.a. mat, forandrer ikke noe på at de er ville, selv om de kan bli noe tryggere. Spessielt på enkeltmennesker som de får et forhold til. Men de kan reagere, fordi vi ikke forstår dem. På samme måte som hesten kan sparke bakut, bite og slå med forbeina, hvis ikke fok vet hva de driver med. Og hunden bite. Så kan de ville reagere, fordi mennesker ikke respekterer dem. Å mate ville dyr/fugler, fører mye uforutsett med seg, som mange ikke forstår. Derfor er også rådet, at en ALDRI skal mate ville dyr! (Ser bort fra ekstememe vintere og bl.a. rådyr.) La de være ville, da er det også lettere med intimsonen, for folk som ikke forstår seg på dette.

Tja... i det første du sitterer fra loven, er det ingen ting som bekrefter "sone" rundt en hytte i utmark! Og det hjelper lite å trekke frem en fremstilling fra EN person i MD, hvor vedkommede trekker frem en rettsavgjørelse, som har med en bolig å gjøre. Vet vedkommede også nevner en annen sak, uten at det kommer frem type bygg det gjaldt. Ser ikke poenget med å sjekke og lese den dommen. Angående slike vurderinger. Ja - det KAN gjøres vurderinger, i spessielle tilfeller. Og med en positiv vurdering, så skal et slikt Vedtak godkjennes i Kommunestyret! Og så skal Fylkesmannen (miljøavd.) godkjenne dette vedtaket! Og begge instanser kan ikke tenke på kun TS sitt tilfelle, men alle andre i kommunen med lignende forhold og deretter fylket og landet, før slikt godkjennes. Så det er mulig, men ikke lett å hindre ferdsel i utmak etter Friluftsloven, selv nær hytteveggen. Undrer på tilbakemelding fra TS, etter samtale med kommunen. Men, en slik sak kan ta laaang tid, selv etter et positivt første møte. Skal følge saken, for den er tross alt interessant.

Nå vet ikke jeg hva du har fått med deg fra media. Men benker du, at svanen hadde grep om jentungen og dro hun utover i vannet?

Tja... er det usivlisert å jakte, eller er det fordi det er svane? Hva med "bambi" ?

Tja... oppstyret begynete vel for alvor, da svanen holdt på å drepe en 6 år gammel jentunge, ved å dra hun ut i vannet da. Og nylig var det et nytt angrep, på et barn. Derfor ble den avlivet, før noe mer skjedde. Så dette er ikke småtterier RE. Den svanen var ikke helt god, uansett hvorfor den var, eller var blitt slik. Og jeg har mine tanker, om hvorfor den er blitt slik. Ja... i Norge er de fredet, men sydeuroperene skyter tonnevis av dem.

TS. Din "skisse" avkrefter ikke min mistanke, om at din forklaring er noe feil. Og det betyr lite for meg, om jeg tar feil. Det har kanskje større betydning for bygdefolket og hyttefolket, om jeg har rett. Men,"hevd" er vel ikke det viktigste her! Så, jeg utbroderer ikke dette. Det viktige er Allemannsretten! Og folk kan benytte både gamle og nye stier, samt terrenget i henhold til den loven. Det er nok begrensninger på telting, nær også hytter i utmark, men ferdsel? I mine øyne, er desverre ikke din sak ikke er styrket. Men som nevnt, det er ikke min mening som er viktig. Så jeg ønsker deg lykke til både hos kommune, eventuelt advokat. Men også for en avtale med hyttefolket/turgåere, som ønsker å bruke området.

TS. Ta kontakt med lokalbefolkningen, så finner du sikkert andre som fisker på fjellet. Er kjemien ok, får du kanskje bli med noen turer. Det lærer du mer av, enn å diskutere på nettet.

Går du på "gode" stier, trenger du det vel ikke. Men på dårlige stier (og utenfor), kan vegitasjonen rekke langt over gamasjer. Persomig så gidder jeg ikke å spekulere på slikt, jeg bruker langbukser da er jeg sikret uansett terreng. Men, så går jeg også mest utenfor stiene.