Tiur3

Tror det er bedre å stole på oppgitt batterilevetid, enn hvor lenge hver, enkelt her får enheten til å virke. Noen går jo å fikler med GPSen hele tiden, andre sjekker en skjelden gang, med alle relevante batterisparefunksjone på, eller ikke. Andre lar bare trackingen fungere (også her store forskjeller, avhengig av metode) og med alle sparefunksjoner påslått. Til de som går med avslått GPS og har den kun med som sikkerhet. Avgengig av bruk og innstillinger, kan dette varriere dramatisk, uten å tenke på batteritype og temp. Noe som også har betydning. Så å ta hensyn til hvor lenge jeg og du får en gitt GPS til å virke, er vel lite interessant. Mens en fabrikk, vil jeg tro tester sine moeller på samme måte og med samme batterier.

Den utfresningen for lillefingeren, er da bare en "gimmik" og har ingen betydning. En turkniv/brukskniv (ser bort fra spessial kniver) er i første rekke et skjære redskap og lillefingeren er den minst nyttige fingeren, for å føre og skjære med kniven. Den kniven skal jeg kunne bruke like godt med vesntre, som med høyre. Nå en tilpasser et skaft til en spesifikk bruker, er det ikke slikt tull en gjør. Men en lager en usymetrisk profil, så det blir en bule for å fylle håndflaten (mitt i) til den hånden, som skal bruke kniven. Og på motsatt side vanlig bue, eller flatere. Da blir knivskaftet tilpasset høyrehente, eller venstrehente. Men også dette er mest følesesmessig og har liten betydning til praktisk bruk. At skaftet er ovalt i begge tversnitts retninger, er viktigere. I lengdretning, for å ikke miste grepet, innover/utover på knivskaftet. Den andre retningen, bør det ovale tversnittet være tydligere (eller kantet form), for å styre kniven sideveis, hvis en skal lage en bue i hardt materiale, eks. treverk, plast, o.l. Men for de som burker kniv litt allsidig, så hender det at en skal skjære/skave mer sideveis, enn en klarer å vri håndleddet. Og da må kniven holdes anderledes (med forskjellige vinkler i hånden), noen ganger holder en knivskaftet på tvers og i enklete tilfeller med eggen mot seg. Så en brukbar og allsidig kniv, bør kunne brukes på alle måter. Så kanske et sylinderformet kosteskaft hadde vært det beste.

TS. Å fjerne mantelavleiringer, påvirker normalt treffpunktet. Og bedrer sammlingene. Olje i løpet er som du vet, ikke bra. Og du får nok ikke fjernet all olje, med en tørr pusselapp. Bruk av rensveske, er en fordel og så tørrpusse til slutt. Samme med å stille på jakt, eller i konkuranse med nypusset løp, er ofte uheldig. Kan være avhengig av våpen. Jeg bruker alltid å skyte noen skudd etter puss, før både jakt og konkuranse. Og det er vel det som anbefales av de fleste. Men alt dette, er nok ikke årsaken til din totale bomskudd. Selv rifler og hånvåpen som skyter blukuler (med fett), er det viktig å fjerne olje. Samt å skyte noen skudd, før det gjelder. Det er krevende å løpe 2 km og kanskje med mye adrenalin i blodet, for så å avlevere gode skudd. Og forhåpnentligvis, uten "dyresjelven"

Jeg har ikke prøvd begge typer, for å sammenligne batterilevetiden. Men da jeg kjøpte min, var det oppgitt 4 timers forskjell på de to. Og grunnen, er nok større skjerm på Oregon. Det er en av bakdelene, med stor skjerm. For min del, så har det el.kompasset liten betyning, bruker normalt vanlig kompass likevel.

Oregon, har dårlig batterilevetid og mangler bl.a el. kompass. Noe bl.a. Dakota 20 har. Men det kan jo hende det dukker opp en Dakota 20 på Finn. Tror vel helst det er Dakota 10, som byttes ut grunnet flere nyttige funksjoner som mangler.

TS. De GPSene som erstatter Dakota 20, er eTrex 20 og 30 seriene. Begge er har knapper og berørings skjerm. Tror det er den uten X bak tallet (20/30), som er berørings skjerm. Men, sjekk selv. Og se om du har behov for det ekstra, som eTrex 30 gir deg, opp mot eTrex 20.

Det er vesentlig forskjell på Dakota 10 og Dakota 20. Jeg sammenlignet spesifikasjonene nøye til begge to, før jeg kjøpte min Dakota 20 for noen år siden. Har ikke sjekket nå, så nevner noe punkter jeg mener å huske. Dakota 10 har som du nevnte ikke plass til minnekort. Og hvis jeg husker rett, så har den ikke elektronisk kompass, heller ikke høydmåler, dårligere oppløsning på skjerm, dårligere batterilevetid. (Dakota 20 hadde best batterilevetid, av alle garmins GPSer da jeg kjøpte min). Tror faktisk det var noe mer også. Uansett det er stor forskjell på de to. Er en interessert, så er det bare å søke opp de utgåtte modellene og sammenligne.

TS. Virker som du testet dette hjemme og da er det kanskje naturlig å tenke på å annrette maten på/i noe annet. Men poengt her, er at du trenger ikke kopp/talerken for å spise slik mat. Og en sparer oppvask. Med lang skje er det bare å flatpresse posen og lukke låsen, etter at maten er fortært, så er det ikke noe søl. Dette er Restavfall. Tror du bør helle på med kokende vann (ikke 90 grader), litt over fyllestreken, røre rundt, lukke posen og la maten trekke 2 -3 min. lenger enn det som er anngitt på posen. Vinterstid noe lengere.

Hva så? Er ikke 11 grader noe å ta hensyn til? At det endrer seg noe og forskjellig fra sør til nord, har da ikke noe med dette å gjøre. Missvisning ER viktig!

En må vel først vite om missvisningen og hvor er det meste naturlige sted det burde være? Det er jo på kartet! At det i store deler av Norge er ubetydlig, betyr ikke at det er viktig i andre steder. Dette temaet har vært grundig diskutert, i minst en annen tråd her inne.

Ja, det er helt oppe i 9 - 11 grader øst i Finnmark, avhengig av hvilket kartsystem en benytter. Og selv i sør, er det fra 3 - 5 grader i Trysilområdet.

Hvorfor spiser du det da, er jo bare å tilsette mer vann, enten du er på tur, eller hjemme. Personlig så bruker jeg mye korn på tur, men aldri havregrøt! Men kornblandinger, gjerne med frukt, nøtter, rosiner, o.l. Og det er lett å tilsette slikt, til et kornprodukt.

Er vel ikke mange steder en kan padle langt i innlandet, uten å plade store innsjøer og som kan være farlig i åpen kano. Halden vassrdaget er vel en av dem. Vet ikke hvor langt oppe/nord dere startet, men det vassdraget er laaangt. Kanskje starte litt lengere opp. Ellers har jo Femundstraktene mange muligheter. I Sverige så har en både Gjøtakanal og kanskje mer interessant, kanalen sør mot Malmø.

Alle Helles kviver er lamminert. Enten det er såkalt rustfritt, eller karbon. http://www.helle.no/built-to-last/materials/ Tror jeg har bare en Helle kniv og det er en Helle Viking. Den kom i to utgaver, først med laminert karbon stål, og senere også i rustfritt. Jeg valgte med selvfølge, den med karbon. Kniven (form/størrelse) ble utviklet til Ragnat "Thorseths" viking ekspedisjon, som en kopi av en ordinær brukskniv fra vikingtiden. Yppelig slirekniv, som jeg kan annbefale. Den holder eggen godt og er skarp som en barberkniv, selv med vanlig bryning. (men jeg bruker jo skjelden annet og får skarpe kniver og verktøy). Vil nevne at bildene jeg hat sett av kviven hos Helle lyver, spissen er nok en del buttere, enn på bildet. Ikke forstår jeg hvorfor. Men jeg har har kjøpt 2 stk. og sett på flere i ettertid, de er buttere i spiseen en bildene viser. Passer meg bra. Både mer egent til flåing og i smørpakka. Men jeg har flere bekjente som har Helle kniver, alt fra de små slireknivene, til deres store 8" samekniv. Veldig bra knivstål og bra produdukt. Tidligere så var det meste av Bruslettos kniver, noe jeg så på som negativt. Men mye skjedde etter at de kjøpte Geilo og videre utviklig. (Geilo var kvalitet både når det gjalt kniver, stemjern (huggjern), økser, o.l.) Bl.a. den puppulære Hunter synes jeg hadde dårlig stål. Den var vanskelig å sette opp og få skarp og skulle en spikke i kvist, eller bende i treverk, bøyde gjerne eggen seg. seg. Men i dag, tror jeg Brusletto har godt stål og mange forskjellige modeller, noe for enhvær. Utforming av grep er jo litt indivduelt og utforming av blad, er jo mer avhengig av bruksområde, som hos alle andre produsenter. Brusletteo delproduserte en periode, også knivblad for knivprodusenten Strømeng. De lærte nok også en del, av det sammarbeidet.

Hvilke knivprodusenter lager eget stål? De kjøper fra de samme produsentene, men sine egne spesifikasjoner. Ofte mer, eller mindre halvfabrikat.

Som Gitiamo er inne på, så er det stor forskjell vanlig utmark, skog og fell, som ikke har det store trykket av folk. Og til poppulære turområder, hvor tusenvis (også ti-tusenvis) besøker samme kjærneområdene. Værst er det kanskje ved de kjente padle eldoradoene Fjorda og enkelte områder i Femunden. Har sett opp til 12 -15 bålplasser (svart jord/bålrester), innen en diameter på bare 50 - 60 m. Selv på steder det er opprettet egne tilrettelagte bålplasser, av en forening. Og restser av bål, der det er natulig å sette opp telt. Har sett rester av bål, bare 2 - 5 m, fra andre gamle bålplasser. Jeg forstår at det i enkelte tilfelle, kan være fornuftig å lage en ny bålplass, grunnet vindrettning, o.l. Og at amatører tidligere, har valgt en dum plassering av bål og at den er lite egnet. Men uansett, i enkelte områder så er dette et problem! Har også sett tendenser til det samme, rundt enkelte skogs- og fjell vann, der det er kort avstand til bil. Ellers i i fjellområdene her i Norge, så er vel dette lite problem. Skal sies at jeg ferdes mest utenfor merkede løyper og trolig unngår mange naturlige rasteplasser nær dem. Sjelden jag benytter steiner selv, hvis det ikke er på grunn av vindskjerming av bål. Og er det ikke et sted jeg regner med at flere vil komme for å raste, rydder jeg vekk steinene og det meste av bålrestene. Ellers lar jeg det være, for en markering av bålplass til nestemann. Er det opprettet bålplasser, bruker jeg normalt disse.

Er jeg på tur, eller skal ut på tur neste dag (eller jakt), er min førsteprioritet jakt/tur og ingen andre ting kvelden før. Så jeg tror ikke jeg "duller" bort dagslyset med "lange" forkoster (el. luncher), etter at det er blitt lyst. Jeg ønsker å bruke dagslyset til å komme meg ut i terrengert og bevege meg. Samme om kvelden, når jeg normalt er tilbake til leier/camp (eller bil) i kveldsmørket. Da jeg de siste 35 - 40 årene, normalt har hatt med en til to hunder, er det de som får prioritet, stell, foring, o.l. etter endt tur. Så er det min og mitt utstyrs tur, mens telt/mat lages for kvelden. Og innen jeg legger meg er sekken på ny pakket, niste til neste dag (og ev. hundene) gjort klart. Da er det bare å varme vann i grålysningen, fore hunder og spise en rask forkost. Da er jeg på vei, (normalt) innen det er helt lyst. Gjelder spessielt på jakt, men jeg bruker ikke å kaste bort dagslyst på andre dagsturer heller. Men, hver sin smak.

Nå er ikke jeg polfarer og ved turer på fjellet prøver jeg å kontrollere, så jeg ikke får mer enn -20 til -25 grader på dagsturer. Enten det vært på dagsturer fra hytte, fjellstue, o.l. Tidligere med vandring (over dager, med telt og oppakning), ble været vurdert nøye før turer. Så de virkleig lave temperaturene har jeg aldrig hatt i fjellet. Men i annen situasjon, så har jeg opplevd -42, da delvis i ly, i bauen av en båt. (Utkikksvakt, grunnet fare for isfjell i samme område som Titanic gikk ned). Skjelden jeg har brukt noe som dekker ansiktet. Men på vinterstid bruker jeg å ha med en finnlandshette i sekken, hvis det skulle bli bruk for den. Har en godt og varmt hodeplagg, er det vel skjelden nødvendig heller. Husk - ca 60 av kroppsvarmen forsvinner fra hodet. Og er ikke det varmt, er det fare for både ansikt og andre deler på kroppen.

Hvis du skal lage til lunch (for dagen) om morgenen, så kaster du bort tid. Lag dette ferdig kvelden i forveien, enten det er dagstur hjemmefra, fra hytte, eller telt. Da er det bare forkost som tar tid. Og personlig så bruker jeg ikke mye tid på det heller, selv om jeg ikke stresser i mørket. Normalt så er det jo ut i grålysningen.

Bruker gennerelt bare vanlige matpakker, med brødskiver og forskjellig pålegg, på alle brødskivene i pakka. Avhengig av tur kan det være behov for 1 - 2 lunch pauser. Men totalt har jeg gjerne med meg 6 - 8 brødskiver og i reserve en dose korn, i tilfelle jeg skulle mangle energi. Har mest erfaring med lange dager (8 - 11 timer) på fuglejakt, jakt trening av fuglehunder. Men også en del vandring, med telt/oppakning over flere dager. Har sluttet med vintervanding og telt. Ser også bort fra kanoturer, der vekt er lite problem. Men selv der er basisen brødskiver, så lenge det er holdbart og en del korn på dagtid. Vinterstid har jeg ofte med en sjokolade (for kosens skyld, ved pauser), ellers skjelden. Men jeg liker å drikke noe varmt (kaffe, te, sjokolade, m.m.), så enten har jeg med meg bålkjele, et kokeapparat (m/kjele), eller thermos. Ofte har jeg med både koke mulighet og thermos, men da en mindre thermos.

Tror flere bør teste ut Real (og annen frysetørret mat), før de legger ut på tur. Da unngår en trolig problemet til TS. Test ut hva en liker, ikke liker og ikke tåler. Og varrier på rettene, spessielt middagen. Personlig så er det skjelden jeg bruker annet enn middagspakkene. Og det har blitt en del opp i mellom årene, siden produktet ble å få kjøpt for "vanlige" folk. Det er jo også mulig å tilsette div. krydder, fett/smør og annet, for annen smak, eller for avvekslingen skyld. Bare fantasien som begrenser. Men som noen har nevnt, bruk heller litt for mye vann og la det trekke litt for lenge, enn motsatt. Er det kaldt, kan det hende en må dobble trekketiden. Vil også si, at bærer en tung, eller går lettere, men over 8 - 10 timer per dag, så er ikke næringsinnholdet tilstrekkelig i en middagspakke og en trenger tilskudd. Så noe en spiser ved siden av poseinnholdet, gir også annen smaksopplevelse. Her er det også bare fantasien som stopper en, men tenk litt på døgnbehov for ernæring. På dagtid så er det i første rekke krabohydrater (kornprodukter), som bør være maten. Når turen er over (om kvelden), så er det mer fett og protiner, som skal reparere brutte muskelfibere og bygge nye som gjelder. Men da dette er tungt fordøylig, bør en etter min mening, bruke lite av om dagen. Tenker nå på vanlige turgårere/jegere. Og ikke "polfarere", de vet, eller sørgerer for å vite hva de trenger.

TS. Ser du har fått noen bra forslag. Kan nevne et par andre med kort kjøretid, hvis det er fjellområder du søker. Haglebu seter (Fagerfjell), via riksveg 7, opp Hallingdal, til Børtnes på Bromma, der tar en av mot Haglebu. Mener det er flere steder en kan parkere både før og etter Haglebu Fjellstue, trolig også på fjellstuas parkerings plass. Jeg har stått der flere ganger og i området. Området Tempelseter Fjellstue, via Sigdal/Eggedal. Mye område på Norefjell også, selv om det er en del hytter rundt fjellstua, så en må nok regene med noe lengere gåtur, før en slår leir. Er mulig å kjøre over Norefjell, fra Noresund også, men annbefaler likevel veien Drammen/Sigdal/Eggedal. Ellers er det jo mange områder, litt lenger opp i Hallingdal og Valdres.

Der kan du se, dette gikk da raskt. Men 180 tar godt for seg. Stålull er også å få kjøpt i forskjellige kvaliteter, fra 0 - 0000. Flest nuller, er finest. Du kan også forsøke 3 nuller. Men har mest tro på oppskriften jeg skrev om tidligere, hvis du ønsker en bedre overflate.

Tja.... selv med rett type smergelpapir (og slipestikke) tviler jeg på, at det tar mer enn en kveld, eller to, å gjøre bladet klart for polering. Så, det er ikke all værden av arbeid. Og selv om det trolig ikke er av de dyreste knivene fra Solingen, brukte også de rimelige å ha godt kullstoff stål. Men for å få et godt resultat, er ikke dette noe oss amatører haster i veg med.

Mange som hang seg på "bølgen" og produserte mye dritt. Og uten stempel, fra en annerkjent produsent, kan en ikke vente noe annett enn dårlig kvalitet.