Tiur3

Går du daglig opp til 9 -10 timer i terrenget, uten sekk? Det gjør ikke jeg. Når jeg er i terrenget 10 - 11 timer, så har i alle fall jeg med meg mat og drikke til meg og hundene. Tung jaktbekledning, hagle, ammo, thermos (liten + kokesett, eller stor), ofte ekstra klær i sekken, hundemat/"matskål" og kanskje ekstra vann for hunder. Og med noe felt vilt, er en raskt oppe i 10 - 15 kg, (i ekstra vekt) som kroppen bærer på, kontra en som benytter lett turtøy. Å se kun på hva sekken veier, blir vel litt feil. Det er hva beina og kroppen må bære, som har betydning. Og selv om dette (10 - 15 kg) er å betrakte som lett sekk. Så går en jeger (som er ute hele dager), normalt betydelig lengere både i distanse og tid (samt utenfor stier), som sikkert oppveier mye mye av "slitasjen" en får med tyngere sekker stier/veier. Så, jeg tror ikke det er så urelevant likevel. :) Men jeg kan jo nevne, at jeg har gått med sekker på 35 - 45 % av kroppsvekten (samt tung bekledning) og høye fjellstøvler i lær også - uten gnagsår. Men da har gangtiden gjerne vært halvert og det oftest på brukbare stier. Distansen har da gjerne krøpet ned til 10 - 15 km/d. avhengig av terreng. Mulig jeg er heldig. Men dette er en avsporing. Dumt jeg nevnte dette. Tråden handlere om turen til TS og ikke støvler/sko.

TS. Ta vare på beina dine, ellers blir dette utrivelig. :) Vet ikke hvilket skotøy/støvler du benytter. Men jeg er litt forundet over at folk på tur, blir plaget av gnagsår og vannbelmmer. Nå er det mange år siden, jeg sluttet med vandring med telt og "pikkpakk" i dagsviss. Men til gjengjeld, så benytter jeg camp og går daglige turer ute fra campen, noen ganger forflytter jeg den også (i nærområdet), for å nå andre steder. Men om det er en tur (6 til 14 dager) og det hvor det gåes 7 - 10 timer /dag og har jeg ikke (på 30 - 40 år) hatt gnagsår med tilpassede lærstøvler. De holder til og med 5 - 7 timer i regnvær, med rett vedlikehold! Så jeg underer på denne motesaken, med membran. Uansett - lykke til videre opp i Finnemarka og videre på turen. .)

Har vært en del i det området jeg også, både Holleia og videre nordover. NVK har også klubbhytta i Holleia. De fleste steder, har jeg vært på jaktprøver og på mosatt side av Snarumselva, hadde jeg jaktterreng i mange år. Ennå lengere nord, er jo også Fjorda, som er et padleeldorado.

Tviler på at du gikk av på Gulskogen stasjon, men trolig Drammen jernbanestasjon, på Strømsø. Fine bilder fra juvet (og ellers). Men det hadde vært ennå mer interessant, om du også hadde tatt noer bilder oppover juvveggene og ikke bare nedover der en går. :) Mye fint både i Kjøsterudjuvet og Asdøljuvet, to virkelige perler, både i Norge og i verden. Undrer på om de stedene er mer kjent i utlandet enn i Norge. For andre som vil bruke tog til Drammen og ikke ønsker å brukte tid på å "tråkke" i byen, så finnes de en buss som går til både Aronsløypa og til Kjøsterud. Usikker på hvilket bussnr., men den bærer nok navnet Kjøsterud. Sjekk selv. Busstasjonen ligger ca 100 m fra jenbanestasjonen, men på andre siden av bybrua. Ser du har fattet interesse for Drammensmarka, som igjen er en del av Finnemarka. Mye spennende natur i hele Finnemarka, selv om den er noe kuppert. Mange topper på over 600m og i nord er det et par over 700 m.o.h. Fine skogsvann (mange bra fiskevann), gamle finske boplasser, milevis med skogsbilveier (egent for sykkel) og både merkede stier og umerkede stier. Kjøp Finnemarka kartet. Og det går busser fra Drammen på begge sider av Finnemarka. Eller så har jo osloborgere hele Nordmarka, med mye spennende både natur og fiskevann. Så mye interessant rundet Oslo, hvis folk søker litt. :)

Artig å følge deg. Så det kan nok være flere som følger deg, uten at de logger inn og kommenterer, eller gir "likes". Bl.a. jeg. :) Men skjelden jeg logger inn (selv om jeg er hjemme), hvis jeg ikke har noe å kommentere. Truren din foregår i mitt "nærområde", selv om jeg ikke har vært alle steder. Og da jeg fortiden har tatt på meg hundepass (KV), for en jaktkammerat, blir jeg hjemmlig til godt over Pisnen. Noen småturer i Finnemarka har det blitt, bl.a. til Gjevlekollen 602 m.o.h. Besiktiget en ny hytte, som Statsskog har satt opp til erstattning, for en gammel brannpost-hytte. Har misstanke om at du også bor her i Lier, så du er nok kjent. Du får hvile ut litt i Vikersund, før du starter på oppstigningen mot Bredli (702 m.o.h.), selv om du har planlagt å komme opp litt sør for Bredliflaket, blir det mange høydemeter. :) Hørte gjøken på videoklippet ditt, men så ikke hvilken fugl som fløy forbi.

Kanoer velter og det kan nok din gjøre også. :) Personlig så tror jeg de fleste velt skyldes, at personen(ene) i kanoen mister balansen og at det er grunnen til de fleste velt. Bølger taes best rett i mot (eller bakfra), forutsatt at bølgen ikke er for høy i forhold til lengden på bølgetoppene. Da kan bølgen fylle en åpen kano. (Med trekk, blir det som i en kajakk). Men en mellomting fungerer det også, d.v.s. på skrå mot bølgene. Det værste er å få bølgene rett fra siden, enten de kommer fra andre båter, eller av vind. Med litt erfaring, så ser en når det er behov for å snu kanoen mot bølgene.

Ser TS har fått flere gode svar, bl.a. fra RE. Men vil likevel nevne dette, med å "ta det med ro" (ikke få panikk, eller stresse), for å gå til bil/lege selv. Er det telefondekning, kan en jo ringe Legevaketn for råd, i værste fall 113. Men det er er vel annbefalt, å holde seg i ro! Er en bitt i benet, legg deg ned og helst med beinet høyt. Samme med bitt i hånden, sitt/ligg og plasser bitthånden høyt, til giften mister virkningen. Husk også at mange av de såkalte bittene er det ikke gift i, tror det er ca 25 -30 prosent av bittene. Så slapp av og nyt naturen. :) Men er en redd for å bli bitt (eller har allergi), benytt langbukser og Fjellstøvler (med langt skaft, eller gamasjer), eller lange gummistøvler. Og vær forsiktig hvor en plasserer hånden på bakken/bakkenivå. Ser en huggorm, tramp litt med beina i bakken (da forsvinner den), eller gå rundt. Jeg bruker nesten alltid høye fjellstøvler og langbukser. Ikke fodi jeg er bekymret for orm. Men jeg går som regel går lite på stier og veier, når jeg er i terreng (utmark, skog, eller på fjellet). Jeg går mye (mest) utenfor stier og da synes jeg det er mest praktisk med slik bekledning. Bedre stabilitet for føttene, mindre "bøss" ned i lave sko og en er bedre beskyttet mot skraping fra busker/kratt, stein, m.m., både for føttene og beinene ellers. Samt noe beskyttelse mot flott.

Det er Statens kartverk som har innhentet (og innhenter/smaler) og laget, alle data som bukes i Tropografiske papirkart (1:50 000) og alla andre spesifikke kart (eks. kommunnale kart) og startet med utviklingen av digitale kart. Det som i dag er Norgeskartet, ble først startet som et kart i "Norge i bilder" og var kun i I:50 000, som de Tropografiske papirkartene. I dag er Norgeskartet mer detaljert og med ekvidanse på kun 5 m, må det være under 10 000 i nøyaktighet. (Har ikke regnet på det). Men i 1:50 000, er ekvidansen på 20m. Etter en politisk diskusjon (for noen år tilbake), bestemte politikerene at mange data skulle frigis til offentligheten, noe som førte til at også vanlige kartdata ble frigitt. Det er noen år siden S.K. overlot markedsføring og salg av både papirkart og digitale kart til andre. Men fremdeles er det S.K. som reviderer norske kart. Ser noen er opptatt av revidering av kart. Jeg er det ikke, når det kommer til kart over terreng. (bilkart, blir noe annet). Det er få revideringer som har noe betydning utover eks. at missvisningen endrer seg, fra år til år. (men det kan sjekkes for hvert år). At en mindre høyde/fjelltopp, eller et mindre vann/innsjø kan endre navn, eller få navn, endrer lite. Jeg har sett de steder få revidet til feil navn, til rett navn og tilbake igjen, eller noe nytt. Men dette er helst ubetydelige plasser/steder. Alle større og viktige steder har nok harr riktig navn i mang år. Samme har skjedd med lite brukte stier, noen ganger er de inntegent, andre år er de det ikke, eller motsatt. Men fjelltoppene, vannene, elevene, terrenget, o.l., er på samme sted (koordinat)! Så jeg bekymrer meg lite om nye og reviderte kart. Jeg har papirkart som er 50 år gamle og tidvis så brukes de ennå. :) Men jeg har hatt tilgang til å kontrollere opp mot digitale kart, siden "Norge i bilder" (og Norgeskartet) kom ut, trolig på 90-tallet. Da andre firmaene (trolig) har rettigheter til å legge på enkelte lag (eks; stier, m.m.) inn i frigitte digitale data de får fra S.K. og kan dermed se noe anderledes ut, enn Norgeskartet og Tropografisk papirkart. I begynnelsen var det også S.K. som produserte Turkartene (1:50 000), som oftest har andre geografiske kartutsnitt, enn de Tropografiske kartene. De er mer et områdekart og ikke begrenset av kommunegrenser, o.l. Når du klager på utskriften av Norgeskart, er jeg likevel noe uforstående til det. Jeg bruker ikke mye av dette, men har brukt det i gitte tilfeller. (Eks. jaktkart, med inntegnede grenser for jaktområde). Du får i alle fall med alt, som er innrammet på de Tropografiske papirkartene, hvis du innstiller RIKTIG FØR utskriften! Og er er det flere muligheter i Norgeskartet. Se på mulighetene for å justere, eller legge til forskjellige ting. Du har mange muligheter. :) Men det du ikke får utskrift av, er MYE viktig informasjon som plassert UTENFOR rammen på "fabrikkproduserte" kart. (Ser andre har nevnt dette, eks; Type kart system, missvisning det året, målestokk, ekvidanse, m.m.) Og du får kun utskrift av det, som er innenfor "kartrammen" (det som vises, før utskrift), selv og du klipper og limer. For en nybegynner tror jeg (personlig) at du er best tjent med å starte med min. et tropografisk papirkart (el. plast). Noen turkart har samme data, men er usikker på om alle har det. (Mye svever, i disse dager). Dette er kart i 1:50 000 og det er nøyaktig nok, for nybegynnere. Mer detaljert, kan bare bli forvirrende. I slike kart, har du alle relevante data du trenger for å navigere. Og først når du bruker disse (etter erfaring, eller beskrivelse), vil du forstå betydningen av all informasjonen.

Skal du fiske en del (stå/sitte stille - noen timer), er det lite trivelig å fryse. Som tidligere nevnt, så kan du få opp mot 30 røde grader på dagtid. Og selv om du får trolig ikke noen minusgrader i år, men med litt sno og 0 - 10 grader (kveld/morgen), er det nok fornuftig å sikere seg med noe "varme" klær også.

Ser du har fått noen svar, angående harr og at du sikkert vil prøve fisken. Skitt fiske. :) Men jeg tror harren har fått et ufortjent dårlig rykte (i noen kretser), det er som nevnt en av lakseartene og smaker nyedlig. Kan også nevne, at svenskene som frekventerer femundsområdet/Østerdalen (med campingvogn og fryseboker), vil heller ha harr, enn ørret! Og de fisker MYE! Vet ikke om dette har med "smak og behag" å gjøre, eller norsk misstro til fisken (som min, til gjedde og malle). Samme som abor, fisk med skjell. Begge nydelige matfisk.

Interessant! :) Kanskje jeg skal teste de 3 rettene og se om de er ok. De er i alle fall rimelige og ligger i sjiket fra 645 - 635 kcal. Så det er vel vært å teste.

Håper du er klar over at harr, er en laksefisk. :) Mye av den i Femundsområdet. Ser du får mage bra tips her, så håper dere får en fin tur. Og "skitt fiske"!

Er litt usikker på, hva du mener i det siste avsnittet. :( Det er forskjell på funksjon "pause" og at den ikke tracker. Det kan ha med standard innstillingene (tid - avstand), på den nye enheten din å gjøre. Sjekk dem.

Var det ikke du som hadde en tråd, angående plunder med din Oregon nordpå, i forbildelse med kajakk turer blandt høye fjell? Og du fikk spor langt opp i fjellsidene, når du hadde pause, eller lå stille på vannet? Som tidligere nevnt så kjenner jeg ikke din Oregon og jeg er ingen ekspert på data/GPSer. Men jeg antok den gang, at du hadde innstillt "trackingen" på tid og kort tid. Så annbefalte jeg deg, å endre trackingen til avstand (kan juseres fra 50 m og utover). Da lager den ingen spor, når du befinner deg på samme sted. Kan jo hende du lyttet til det rådet likevell. Tross mine bange anelser. Du må selv finne ut hvilke innstillinger du har, for tracking. Du kan som Joker nevner også ha slått på "auto pause", når du er på samme sted, hvis din enhet har funksjonen. Enklet ganger er bruksannvisningen grei å bruke. Det er utallige innstillinger på modrene GPSer, som kanskje ikke er så lett å finne for oss "ikke data-/elektronikk" folk. Det skal ikke være noe tracking, når enheten er avslått! Men det er mulig, den kan fortsette et spor når den "slåes på igjen. Jeg aner ikke. Sjekk mulighetene, hvis ingen andre kan bekrefte/avkrefte. Den sletter ingen spor, uten at du gjør det, eller har innstilling for antomastsk sletting når enheten slåes av. Angående kart in på ny pc/nettbertt, så er det vel bare å laste ned BaseCamp på den nye maskinen og laste opp kartet fra CDen der. Deretter kan du overføres kartet til GPSen.

Kom over denne gamle tråden nå - tilfeldig! Tror TS og kompis hadde en fin tur. fin rapport og flotte bilder. Det finnes også en egen FB gruppe, for inteeresserte. Ja - det er mye flott skogsterreng i Finnemarka. Og mye gammel historie om bl.a. de finske invanderene. Men også tømmerdrift (til eksport) for flere hundre år siden. Gamle bosettninger. Dropp punker til sabotører og hjemmefronten. Krigshandlinger. Gruvedrift, m.m. Har selv aldri går den på langs. Og er best kjent i den mittere delen, men har jo vært en del i både den nordre og søndre delen (Drammensmarka) av marka. Og noen steder er det god utsikt, milevis rundt på Østlandet. Kan nevne utover Tyrifjorden, Norefjell, Gaustadtoppen og innover Aaker/Bærum og nordre- og østdre del av Oslo. Bra fiske vann, manger ikke. Annbefaler å kjøpe Finnemarka kartet (papirversjon) for interesserte, da det er mer enn et bra kart over området. Og det inneholder mye informasjon, om gammal historie og annen nyttig info. om området som; gamle boplasser, gruvedrift, tilholdssteder for sabotører, fiskebestand og arter, skogsbilveier, turstier, skiløyper, m.m.

Jo da - (til og med med hamptau, som skaper mest friksjon) avhengig av situasjon og om en har erfaring. Bl.a. med "lårestikket", jeg har omtalt. Der skrubber det tau mot tau, hele tiden uten problem. Resten av innlegget ditt vil jeg ikke kommentere, før jeg vet mer om problemet og funksjon.

Det er også min erfaring, uten at jeg er så interessert i gamle spor. Men ved bruk av BaseCamp og MapSourse, kan en lagre, redigere og planlegge alle turer. Lagrer en spor/punkter (for mulig senere bruk, bruk for der), er de der til evig tid. Det er jo det, de programmene er ment for.

Mulig jeg kan hjelpe, kanskje ikke. Men først må jeg forstå, dine begreper, hva du ønsker å gjøre/hensikten. 1) Usikker på hva du mener med "klemknute" og bruken av den. 2) Også usikker på hva som menes med å "choke" tauet. 3) Og hensikten med denne treningen og hva den skal brukes til. Har jobbet mye med tau. Kjenner ikke bergrep fra klatremiljø, eller det som seilerfolket benytter. Men, kan ganske mye om bruk av tau. Også benyttet noe, som kan kalles et "klemmestikk" (lårestikk- kanskje det samme ), i forbindelse med låring (firing med båtsmans stol - rappelering), ved bruk i høye master. Dette kan være enkelt, men først må jeg forstå dine spørsmål og hensikten.

Jeg syens den er ok, som kalt pålegg på brødskiva. Liker vel bedre Turistproviant, som kaldt pålegg. Oppvarmet , så foretrekker jeg Snurring, med også Turistproviant fungerer greit. Og oppvarmet, kan en jo tilsette mye forskjellig, som andre er inne på. Er vel bare fantasien som begrenser.

TS. Det er ikke mer mygg på Fjorda, enn de fleste andre steder (Bl.a. Femunden) med bra padlemuligheter. Skal du unngå mygg, må du tenke på når du reiser på kanotur. I (og etter) en varm periode, klekkes det mye mygg. Er det lite vind, er det også et problem. Det er også fornuftig å tenke på, hvor en setter teltet. De værste områdene er jo i nærheten av siv/våt myr og stillestående vann, samt laukratt. Et sted som er skjermet bra for vind, er også uhelding. Men, det finnes da også mye bra myggolje som hjelper godt mot mygg, værrre kan det være mot bl.a knott. Men med mye gift i oljen, så er det skjelden noe problem. Angående folk, så er det mye folk ute på tur i de fleste bra kano områder i "høysesongen". Fjorda og Femunden er vel de mest poppulære og er også godt kjent internationalt. Men

Trenger ikke det, av flere grunner. Bl.a. så må du inn på menyvalg, for å endre denslags og så gjøre noen valg. Hvis skjermen er aktiv, må en trykke "aktivt" på skjermen, for å endre noe som helst. Og det som kan endre seg da, hvis en samtidig drar til side (panoreing), er at du forflytter kartet. Men jeg har aldri opplevd det. Og hvis du justerer bl.a. skjermsparer, må en først trykke på skjemen for å aktivisere den, så her er det flere muligheter som begrenser uheldig tull. Men det er mulig å låse skjermen også, hvis en har behov!

Ser jeg skulle skrevet "erstattet", i steden for "erstatter" i det du sitterte. Men Garmin har endret sine betegnelser flere ganger, de siste årene på sine E-Trex enheter, så jeg var litt usikker på rett benevnelse. Søkte litt på Garmin nå, men plundert litt for å finne alle gamle enheter, så jeg gadd ikke å søker mer. Og jeg ser ikke helt poenget. Da jeg nevnte serier og benevnte dem med 20- og 30 serier, så trodde jeg det var underforståett, at alt på tyvetallet og alt på 30 tallet. Det inkluderer 20 og 25 (fra og med 20, til og med 29), samt 30 og 35, og begge kunne jo ha tileggsbenevnelser. I dag har Garmin følgende "e Trex modeller, som er relevante for det jeg nevnte og du sitterte. 1) e Terx Touch 35 (tidligere kun e Trex 35) - Berøringsskjerm. 2) e Terx Touch 25 (tidligere e Trex 25) - Berøringsskjerm. 3) e Terx 30x - knapper 4) e Terx 20x - knapper Hva en velger av mobil og GPS, er jo opp til hva en har bruk for. Men jeg registrerte (for kort tid siden) en diskusjon her, som gikk på at mobilene (og gps på dem) fungerte dårlig i kulde. Så da under jeg, er fantastene (til mobil) KUN ute sommerstid og ikke når det er kuldegrader? Samtidig virker det som mye "knot" både med kart og lading, for de som er på mer enn en helgetur. Jeg er ute også når det er -20 og lavere temp. Med batteridrift, har en alltid strøm! Og jeg bruker samme type batterier på andre enheter som; radio, hodelykt og teltlykt. Men valget er opp til dere.

Interessant nok, men da må en på forhånd vite litt om GPS og hva en har behov for. Og så sammenligen på områder som har betydning for en selv. Data-/tele- og andre "friker", har sine egene preferanser og det kan prege både metode (enkelte ganger noe undelige/søkte) som blir brukt og hva de skryter av. Så, de er ikke helt uavhengige de heller. Men nyttige nok, hvis en klarer å tolke resultaten. Som i alle tester. I denne tråden var det heller ikke snakk om hvem som var best, men skillnadene. Og om enkelte enheter var bra nok.

Tja... Er vel litt forskjell på en teltprodusent og Garmin. Garmin er er dominerende i Norge og Helsport har stor konkuranse! Selvfølgelig stoler jeg ikke på reklame. Og det er ikke det, at jeg ikke stoler på at (folk her) forteller "sannheten", slik de opplever den. (Ser bort fra enkelte ganger jeg føler de skryter, eller missforstår). Men da folk bruker sine GPS enheter på vidt forskjellig måte, er det ikke noe sammenligningsgrunnlag! Derfor mener jeg, det er mer realistisk å stole på Garmin. Og ville de skryte av sine dyre modeller, burde jo de ha best batterilevetid. Men, det har de ikke!

TS. Hvis dere tekner på fottur (uten truger), bør dere nok sikte deg inn på sør i Vestfold/Telemark, eller helst Sørlandet. Litt tidlig å si noe om snøsmelitingen fremover på Østlandet, selv i den sørlige del av den.