Tiur3

aico. Riktig at ingen klær transportere fukt av seg selv. Men varme gjør, bl.a. kroppsvarme! På samme måte som fukt i hus presses utover og vekk fra varmekilden av varme, gjør kroppsvarme det samme. Klær som ikke absorberer fukt, gjør fukttransport enkel. Nei - hule ullfibere kollapser ikke, de fylles bare med mer og mer fukt (svette) og ullplagget isolerer dårligere og dårligere. Skal ikke mye fukt i ull før de er dårligere, enn rett type pollypropelen produkter. Men i kulde så er det viktigste å gå, så en ikke bli våt på kroppen,. Gjør en det må/bør en ha skift når en stopper. Men går en med hodet, så tillates en del fukt fra svette fra kroppen og via pollypropelen og videre utover og en er tørr og varm. Selv brukte jeg pollyprodukter rett på kroppen og videre utover til ytterjakke, i flere ti-år (ned til 20 - 25 grader) og har hatt mindre volum av klær på meg, enn med ull. Men enig i, at folk får teste selv.

Selvfølgelig ligger det ironi i utrykket, men det er nok likevel noe mer bak dette.

Mobildekning? Hva har det med GPS å gjøre? Hadde du ikke GPS, da du fikk problemer, så forstår jeg. Jeg har vært i Sverige på jakt (rypejakt) og dere har da kart i 1:50 tusen! Jeg (og mine bekjente) har ikke hatt noe problem med å få tak i slike kart i Sverige, eller ennå bedre. Å bruke kart i 1:100 tusen, for uerfarne, er spekulativt og naivt. Den GPSn du har kjøpte skal være bra, men du må ha bra kart på den også. Det er ikke mer viktig å hvite hvor en er på vinteren, enn sommerstid. Går en seg bort, kan en få problemer "okke som".

Tror du får sjekke litt videre, det kan være store forskjeller, fra selskap til selskap. Siste selskap jeg brukte var Gjensidige, men vet jo ikke om de er rimelige nå, på den forsikringen du trenger.

Ja -noen menn er overbeskyttende ovenfor sine damer. Og dere har ingen hund, så du forstår kanskje heller ikke mentaliteten som ligger bak utrykket. Og det interessant er, at det oftest damer som bruker utrykket i fuglehund miljøet. Så hvis det er noen damer her, fra det miljøet, så får du sikkert høre hva de mener.

Vet ikke om jeg forstår deg rett og jeg undrer også litt på problemene dine. Gikk du deg vill, med bruk av GPS? 1) I så tilfelle undrer jeg på hvilket kart du har i den GPSén? 2) Og kan du bruke den GPSén? En GPS har ikke samme brukervennlighet, som SmartPhoner. 3) Du må lærde deg, å bruke dem. Brukerveiledning, kan være løsningen. Men å være på tur i ukjent terreng, men KUN GPS (el. mobil), synes jeg er tull. Ha med vanlig kart og kompass. Og hvis ikke folk er veldig turvante, bør kartet være 1:50 ooo, eller bedre. Personlig så er GPS kun en sikkerhet og jeg går etter kart og kompass. Men jeg har det tilgjengelig, jeg må aldri ta av meg sekken for å sjekke noe.

TS. Jeg har hatt jakthunder forsikret i nesten 40 år. Men der jeg vokste opp, forsikret vi aldri hundene. Den forsikringen du nevner i innlegget ditt, ville ikke jeg hatt. Begrensningene er ved skade sykdom på 30 tusen, er en vits hvis uhellet er ute! Som andre har nevnt kan skade, uhell og arvelige sykdommer beløpe seg til både 2 og 3 dobbelte beløp. Og erstating kan selvfølgelig ikke begrense seg til en erstatning/sak. Erstatning ved død (forårsaket av forannevnte), er mindre interessant, men det kan kanskje være greit å få erstattet anskaffelse av ny hund og omkostninger ved avlivning, hvis en ikke er kompetent til dette selv. Store Egenandeler er jeg tvilsom til, men dette må hver enket bedømme selv. Samme for bil, hus o.l. Nå er jeg uten hund og det har jeg vært i 3 år. Og den siste hunden var kun forsikret til den var 8 år, etter den alderen ble de selskapene som tilbydde forsikring, urimelige i pris, så det var ikke aktuelt. Men mener jeg betalte ca. 1/15 av nypris for rasen, som var vorsteh. (har ikke sjekket, tar det etter "husken"). Hunden levde til den var 13 år, så de siste årene var den ikke forsikret. Hundeforsikring er jo ganske forskjellig, i første rekke går det på rase, dernest på selskap og type forsikring. Blir litt som bil, typisk dyr ungdomsbil, er dyr å forsikre og en traust bil billigere. Noen raser er det mye "helse tull" med og er anskaffelses prisen høy, blir også forsikringen høy. Andre raser med lite helseutfordringer, lav pris. Så velger en en sunn rase med lite genetiske utfordringer, blir også prisen deretter. Jeg har aldri har noe helseutfordringer knyttet til arv og gener, på mine jakthunder. Og heller ikke se store skadene og de kunne jeg og de fleste betalt greit selv. Men det er de store uforutsette problemene en forsikrer seg mot, samme med bil, hus, o.l. Folk bli ofte sterkt knyttet til sine hunder og desto mer en er sammen med dem og ikke minst jobber med dem, så kan en bli nærmere knyttet til et dyr, enn familiemedlemmer. Og da kan en "gå langt" i å bedre deres liv/helse, hvis uhellet er ute. I det aktive fuglehund miljøet har vi et ordtak, "Prat gjerne dri.. om min ektefelle/samboer, menn IKKE om min hund".

Skal du jakte fugl, er det jo naturlig å se til fuglehund miljøet. Både Støtende fuglehunder og Stående fuglehunder duger og alle kan kløve og trekke. Men med tanke på trekking og kløving, vil jo mellom store og store hunder trekke og kløver mer, enn de minste rasene. Men uansett valg, ikke la øyene bestemme hva du/dere går for, se på egenskaper, sykdoms problematikk i rasen og ikke minst foreldrenes gemytt og helse. Selv har jeg hatt god erfaring med Vorsteh rasene KV og SV. Men, det er mye å velige i mellom.

Hvilken hund du velger er jo mye opp til deg og ditt bruksområde i dag og de neste 10 - 14 årene fremover! Skal du ikke jakte, har du ikke bruk for jakthund. Er det kun trekkegenskapene, så er det vel ingen raser, som trekker mer og er raskere per kg hund, enn KV og P. Se til det Nordiske miljøet og Barmark, i Norge, Sverige og eller i verden hvor den sporten bedrives. (Vet Nomefolket vil reagere. He..he.. ) KV/Pointer og Riesenschnauzer er vel også de hundene, som kløver tyngst per kg hund. Er formålet kun tur-hund, kan jo alle raser brukes. Og alle raser kan trekke noe, til mye. Eks. selv en dvergpuddel kan trekke og "storebror" har vært brukt som trekkhund. Personlig så tror jeg du får samme problemer med Huskey løs, som med andre jakthunder (og jeg tror de er vel værre å dressere). Også med de, som løper etter alt som beveger seg. Det Nordiske miljøet brukte i mange år hunder som hadde lite jakt instinkt, men fokuserte kun på løpslyst og skap for dette. Til korte distanser så kommer de med en rektangulær kroppsform (og gode vinkler) en fordel med sin lange rygg (utenfor standard) og store beist (gjerne 67 - 72 cm mankehøyde) til en- og tospann. Og litt mindre til flerspann. Men etter maaaange hundegenerasjoner, begynte flere og flere fysiske problemer å dukke opp. Bl.a. HD frekvensene økte betraktelig, men også en del annet. (desværre så økte de også HD frekvensen for alle KV i HD statistikken hos NVK). Og noen pøste på med Rimadyl (samt div.) for å få hundene til å fungere både i trening og i konkurranse. Regler ble endret og kontroller økte. Det ble til og med oppdaget, at noen anmeldte "friske" hunder og stilte til start med en ulovlig, men god hund full av "dop". Mye rart som har foregått i konkurranse miljøer, alt for å vinne! Men det jeg har beskrevet, er nok et tilbakelagt stadie for mange år siden. Grunnet alle helseproblemer som økte i miljøet ble det gradvis mindre bruk av Greystere og både i de- og KV avlen ble det benyttet mer friskt blod med jakthund gener. Og helsen bedret seg. Ser en på resultater I Nordisk, både NM, EM og VM, så er det en dominans av renrasede KV og Pointere som er i toppen. Så tror nok det kan være mye jakthund gener, i dagens trekkhunder i det Nordiske miljøet. Jeg har ikke hatt så god kontakt med miljøet de seneste årene, men tror ikke det er mange i eliten som benytter Greystere for tiden. Hvis du har bruk for en Vorsteh, så har du to fordeler. 1) Du kan noe kjennskap til rasen. (men kun en tispe, hannhunder krever nok noe mer). 2) Rasen er lettdressert og kan brukes til det meste. Men det krever nok God og konsekvent dressur, spesielt for hann hundene! Personlig så har jeg startet med en gang, en hann hund valp er kommet i hus og jeg ser den er rolig og trygg. Detter mine meninger, så får andre ha sine. Ditt valg.

Eller når en kommer over noe i løpet av turen, en ikke hadde forventet, eller har lyst til å se mer på, enn tidligere planlagt. Da kan en stoppe og ta frem kartet og vurdere nye muligheter for dagen. Et papirkart (e.l.) gir en helt annen oversikt, enn å zoome ut og inn, samt scrolle hit og dit på en tlf./gps. Det er ikke feil å bruke, eller ha med gps/tlf, men etter min mening er papirkart alltid godt å ha med, enten en bruker det aktivt, eller kun ved behov. Aktivt bruk av papirkart både hjemme før en tur og under turen gir også en langt bedre forståelse for kart/terreng, enn å se på en duppeditt. Min gps, ligger normalt i sekken, som en sikkerhet. Men god å ha i tåke/tett snøvær, ellers går det mest på kompass ved behov. Min smart telefon er testet for moro skyld i skogen, men den ligger normalt hjemme, eller i bilen. Har ikke bruk for den, da jeg klarer meg bra uten og er jeg på jakt, eller tur har jeg heller ikke behov for kontakt med deg hjemme. Men, det er meg.

Nå kan jeg ikke si at jeg har sett Grayhaund løs der det er noe å jakte på, men jeg har sett de i fritt løp. De jeg har sett jakter ikke, men kan løpe ette andre og annet som beveger seg. Samme med en nabos mynder. Han er en av nestorene innen Norsk Myndeklubb og har brukt å ha 10 - 14 mynder fra smått, de ca. 25 årene han har bodd i nabolaget. Både jeg og ande bekjente har truffet på han og koblet med løste hunder i nærliggende skogsområde. Men løpe etter, det kan de fleste hunder. Til og med etter sykler, biler, m.m., hvis de er udresserte. Har litt mer erfaring med noen få Graystere, da noen bekjente har hatt dem og en venn har hatt et per. Ja - de kan også løpe etter, men det er et jage-innstinkt. Det er ikke det samme som å jakte! Å jakte, da brurker hunder nesa (og syn) for å finne vilt. De få Greystere jeg har sett i terreng løse, jakter ikke. Men, det er min erfaring. TS er hundmann selv, så dette er opp til han. Jeg har bare godt å si, om bastard hunder. Da spesielt etter engangs parring, mellom to forskjellige raser. De var det mange av da jeg vokst opp på bygda og de fleste hunder løp løse året rundt. Bare tispe eirene passet på ved løpetid, men det hjelp jo ikke så mye da hand hundene fulgt med. Vi hadde selv en blanding, av renraset elghund og renraset Norsk Buhund. Strålende gemytt. Og jeg har ikke merket noe dårlig gemytt på Greyster, selv om en bekjent måtte avlive sin. Men det hadde nok mer med dårlig dressur og hundehold å gjøre. Samme kar har oppgitt et par andre hunder også bl.a. fin Strihåret Vorsteh, jeg kunne tenkt meg å overtatt. Jeg fikk forespørsel om jeg kunne dressere den, men jeg ville ikke da hunden ville endret holdning, når den kom tilbake til eier og hans hundehold. Jeg kjente hunden rimelig bra, etter flere besøk og det var den eneste av hans hunder jeg kunne tenkt meg. Den var lydhør ovenfor meg, skapte ikke noe problem med mine KV hunder. Men den ble gitt bort til en annen av hans venner, som fikk god kontroll. Men ikke ukritisk avl av bastarder og som du er inne på feil avlsdyr. Kjenner til noen slike, bl.a. en bekjent i området drev slik avl i drøyt 20 år. Og det var om å gjøre å produsere mest mulig valper for salg. Tisper ble tidvis også brukt ved hver løpetid og avl kunne vedkommende lite om. Og da vedkommende heller ikke kunne det minste om gemytt, hundesignaler (godt og vondt) og hva som ikke burde vært brukt i avl, endte det opp med både nervøse avkom, aggressive avkom og avkom med misdannelser. Dette gjaldt småhunder bl.a. Mops og et par andre slag. For ca. 12 år siden vet jeg vedkommende solgte bastardene for ca. 12 tusen og de få såkalt renrasede (ukritisk linjeavl), for 15 - 16 tusen. Men dette er mine erfaringer og observasjoner av bastarder. Angående løs Greyster, så uttalte jeg min mening greit nok i første kommentar til TS. Så jeg kommer ikke til å fortsette denne diskusjonen, verken om jaktinstinkt, eller bastarder.

Jeg har ingen personlig erfaring med Greyster, men er litt kjent med det Nordiske trekkhundmiljøet (og Barmark) og som tidligere brukte mye av dem. Men jeg har hatt en del Vorsteh hunder opp i mellom årene. Og har mange bekjente som har Vorsteh. Jeg har brukt mine Vorsteh hunder som jakthunder, men de har vært trent året rundt med sykling om sommeren og snørekjøring om vinteren i tillegg til jakt, jaktprøver og jakthund trening. Kommer med noen tanker og synspunker på dine spørsmål. Men du hadde sikkert fått bedre svar hvis du tok kontakt med det Nordiske forbundet, som bruker slike Greystere. De fleste hunder vil trekke i kobbel, uten dressur. Værst er nok de med bra jaktinstinkt! Hvis du ikke klarer å få en vorsteh til å gå pent i bånd, som er en av de jakthundrasene som er lettest å dressere, så er min påstand at en "dum" Greyster" vil bli ennå værre! En må vel over på "sauehunder", for å få mer lettdresserte hunder enn vorsteh! Selv om mynder opprinnelig at brukt til å løpe inn småvilt, er det nok lite jaktinstinkt igjen i Greyhaund hundene, som blir brukt til denne form for avel. Så med lite jaktinstinkt, er det ikke sikkert den er like oppsatt på å jakte på egenhånd, som normale vorsteh hunder og kanskje holder seg i nærheten med bra dressur. Men dette varierer mye, så en skal kanskje ikke tenke så mye på det. Jeg har tillgode å se en løs, bra/brukbar vorsteh "dasse" rundt eier på luftetur, tross god dressur ellers. De kan på "på plass" (fot, som brukshund folket sier), gå bak, men ikke løs forran. Det går ann å dressere inn, det å ikke trekke i kobbel. Men skal du også bruke hunden til trekking, tror jeg du må konsekvent må bruke sele i begge situasjoner. (lettere å nekte en slik hund trekking, hvis den ikke skal bli brukt til trekking). En type Nome sele for trekk og en annen (eks. for spor søk) for å gå i bånd. Det bør gå greit. Men jeg har aldri brydd meg med dette, kun korrigert hvis de forran har trukket for mye. Tror ikke Greyster er værre til å bjeffe, enn vorsteh. (Dressur løser dette) Bastarder bruker å ha bra nærver og jeg har ikke inntrykk av at de er nærvøse. Hvordan hunder er mot andre hunder, kommer som regel mest ann på eieren, dernest sosialisering med andre hunder. God dressur løser det meste, fra valp kommer i hus og så holde det vedlike opp gjennom livet. Personlig så tror jeg du bør fortsette med vorsteh, da du har erfaring med en KV. Og skal du ikke jakte, så skaff deg en KV fra det Nordiske miljøet, der er ofte jaktinstinktet noe labrere. Eller en pointer fra det svensk-/norske trekkhundmiljøet.

Dette er standard ammo (ligger i navnet), dv.s. standard hastighet. Så de er overlydshastighet. Har du en brukbar demper, så demper det jo noe av smellen. Men du trenger vel helst sub-ammo. Disse er utgått av produksjonen og jeg har ingen erfaring med dem, så eksakt hastighet vet jeg ikke. Men, det skal stå på esken.

For interesserte så er dette SK ammo, produsert av Lapua, under typenavnet Standard Pluss. Patroner som selges i "bulk" (patronene ligger løst i esken, ikke i egen holder), er en billig ammo. De er ikke vært stort og mengden er liten, så kjenner du noen med lovlige 22 LR våpen, så er det vel bare å gi det bort til dem. Vet ikke om noen ville betalt mer enn 50 øre/stykket for dem. Selv har jeg aldri giddet å kjøpe slikt, selv om jeg har kjøpt en del rimelig ammo for trening oppgjennom årene. Ellers er det jo fremvisning av god legitimasjon og gyldig våpenkort! NB! Det er nok få i Norge som har "Bæretillatelse", selv om de har Våpenkort.

Som andre har nevnt, så er det en vanlig rådyrbukk. Størrelsen er det vanskelig å ha noe formening om, da det ikke er noe å sammenligne med. Men de veier ikke mer, enn dagens lette settere de fleste av dem, Vanlig vekt på voksne bukker, ligger vel mellom 18 og 22 kg og få over 25 kg her i landet. Men, i Sverige er de større. Er nok bare lange bein og lang hals som får dem til å virke store og større en de egentlig er. Det er helt annen kroppsfasong på en voksen hjort.

Jeg aner heller ikke hva dette er. Men at det skal være en røykovn, tviler jeg på! Til varmrøyking av fisk/kjøtt, er høyden alt for liten. Det kunne vært brennkammeret til en ovn for kaldrøyking, men da må det være en form sjakt (el. et rør) som skrår svakt oppover, mot kammeret en henger opp/legger det som skal røkes. Kammeret må være så langt og tett, at røyken som driver oppover er kald, når den kommer til kjøttet/fisken. Da TS ikke har avbildet noe bak og høyere oppover og heller ikke nevnt det i tråden, tviler jeg på om det kan være en del av kaldrøykings ovn. Men, spent på hva dette kan være.

Da burde de vel ikke kjøpt F35.

Det finnes Standarder på "alt" av materialer, som benyttes til bygg og konstruksjoner. Også egne for div. wireklemmer, samme med div. wire og og div. monteringer. Men dimensjonering for last (vekt) og ytre påvirkinger gjøres på tradisjonell måte.

Ja - det er en riktig måte å montere en wireklemme og en gal. Ved bruk av de vanligste wireklemmer (u-bolt klemme), skal som du viser "brua" sitte mot den delen som har størst belastning og u-bolten på den delen som er enden på wiren - "død enden". Men det har sikkert liten betydning på de belastninger, som oppstår på små hengebruer beregnet for folk her i fjellet/landet. En del eldre hengebruer er nok ikke konstruert med tanke på turister, med tunge sekker og dyr, men for lokalbefolkningens behov på dagsturer. Det var vel ikke noen wireklemmer som var problemet, da H.I. skled ned fra fjellet. Men et bergningsselskap som ikke kunne jobben sin og hadde boret for grunne og dårlige hull i fjellet, så fjellet og boltene ga etter. Forsvaret burde nok benyttet det dyre bergningsselskapet, isteden for et på tilbud. Vet det var noen fester (i alle fall i front), som skule hindre båten i å bevege seg i lengderetningen, der klemmene var montert begge veier. Men det var vel ikke problemet med klemmene og wirene, som skulle holde båten oppe av vannet. Nok en tabbe av selskapet. Uansett, en avsporing.

Glemte å nevne det, men slike prosjekt er nok Søknadspliktige og krever godkjente firmaer, både for Utførelse og for Prosjektering. Vedlikehold/rep., skal da også utføres av slike firmaer! Men, har du varslet, så blir det nok fulgt opp. Ja - det finnes både lover (viktigste er jo P.B.L.), forskrifter, norske standarder, m.m., som ingeniører benytter og skal følge. Men uten bygningsteknisk kompetanse, får du lite ut av dette materialet.

Byggforsk serien har aldri hatt noe om hengebruer tidligere og jeg tviler på om det er kommet noe de siste årene. Jeg benyttet kompendiummet i ca 12 år, både som ansatt og i eget firma (i tillegg til skolebruk), har også en eldre versjon hjemme, som jeg sjekket nå. Tror ikke konkurrenten har noe heller. Skal du lage en hengebru, må du nok kontakte et Rådgivende ingeniørfirma, så dimensjonerer de brua for deg.

Tror du bør glemme fisking fra kano i Finnemarka og den delen av Finnemarka, som kalles Drammensmarka. Usikker på lovligheten med bruk av båt/kano, men det er IKKE lov til å fiske fra dem! All fisking er fra land og kun en stang/snøre per fiskekort. Det er mange fiskevann ca. 160 stk. men de aller fleste må en bruke "appostenes hester", eller sykkel får å komme til. Fjorda, eller Femunden hadde vel vært et bedre alternativ, men sikker mye folk på begge steder i ferien. Er mye info om Finnemarka her, selv om den ikke er oppdatert. Finnemarka.com

Nytt program med kjendiser på TV2. Lasse har med gjester på div. jakt turer. Korte episoder, med hoved forkus på jakta. Kunne nok vert med noe mer, både jaktmessig og ellers. Men helt greit program. I første del, er det Thomas Alsgaard som er med på rypejakt. Nydelig fjellterreng de jaktet i og det med lånt hund. Hunden søkte ok, men det ble mye bomskudd, da spesielt kjusern. Han burde vel trent litt mer på leirduer, før han jaktet med hagle. Men nyskutt rype, ble det til middagen. Andre del (i kveld), var mye bedre, denne gangen reinsjakt, med Tonje Blomseth. Igjen fint fjellterreng. Her fremsto Blomseth på en helt annen måte, enn jeg har sett tidligere og ga et veldig bra inntrykk. Ikke noe hyling og skriking, eller humør svingninger. Hun ble mobbet litt av Lasse i begynnelsen, men taklet det bra. Det var dyr i terrenget første dag, men de var på langt hold og tilslutt så trakk dyra ut av terrenget. Andre dag gikk bedre og begge fikk felt dyr. Må si det var vellykket reinsjakt etter kun to dager i fjellet. Andre ganger kan jegere vente på dyra i dager, til og med uker. Følte programmet burde nevnes, også den positive måten Blomseth fremsto på her, etter mye kritikk. Har selv hatt blandede følelser angående dama tidligere, selv om hun var en "frisk pust", blant de mer de mer garvede og trauste.

He..he.. Det er det jeg har beskrevet! Kan føye til at de klasiske har lite, eller ingen oppsving i bau og hekk. Motsatt på klasiske elvekanoer. Elvekanoer er da mindre retnings stabile, men de skal jo kunne svinge raskere, enn det er behov for på en fjordkano. Og en elvekano, er mer utsatt for vind, grunnet oppsvinget i bau og hekk. Lett å se forskjellen fra siden og mye lettere å kjenne forskjellen når en padler. Tenker nå kun på turkanoer.

Det florerer av kart, mer eller mindre gode. Er kartet riktig, så er det jo bare å bruke det. Jeg ville ikke stolt på andre sjøkart enn de Statens kartverk, har utarbeider grunnlaget for. Og det var årsaken til, at jeg ikke trodde dette var et bra sjøkart. Navida, eller kartutskrift.no har vel ingen avtale med Kartverket, så det var årsaken til at jeg var tvilsom. Vet ikke om alle fjorder har skipsleier, eller er inntegnet. Men de mest trafikkerte har det og er inntegnet på gode kart. Så er ikke skipsleia i bl.a. Sognefjorden inntegnet, så er kartet for dårlig.