mausteen

Forøvrig kan det leses en mer detaljert og bilderik rapport fra turen her: http://overtheice.com/?page_id=606

Vi brukte steintavlebrød på en tur nå nylig som lunsj. Vi gikk rundt to og ei halv mil dagen i rundt 5 dager med 40-50kg pulk. Det ga mer enn nok energi! Fritt fra hukommelsen gir steintavlebrødet godt over 5kcal pr gram, noe som er ganske bra

Hva var det dere fikset på disse fikseturene?

Skal du gå på bortoverski så er lærsko å foretrekke. Mye større bevegelsesfrihet i forhold til plastsko. Plastsko er imidlertid mye bedre å kjøre nedover på. Uansett, vurderer du plastsko så vil binding- og skialternativene endre seg mer mot "nedoversegmentet". På Svalbard i over to uker ville jeg helt klart gått for et par lærstøvler (så fremt dere ikke skal bare gå toppturer med en nærliggende leir).

Dette er mye en smakssak, spesielt hva angår sko siden mange har forskjellig lest og tolererer lærstivhet og skoens form noe ulikt. Av støvler kan det uansett være verdt å prøve Alfa Skarvet, en solid støvel som er varm og vanntett. Denne krever en BC binding, som for eksempel Rottefella BC Manuell og er mye brukt blant annet over Grønland og andre polare ekspedisjoner. Det er verdt å merke seg at flere rapporterer om gnagsår ved bruk av Alfa Skarvet. Dette har nok sammenheng med fotens oppbygning, som nevnt tidligere. Av ski vil jeg sterkt anbefale Åsnes av den enkle grunn at de tilbyr en god kortfellepatent. Kortfeller er utrolig kjekt når man går mye på ski utenfor løypenett. Kortfeller gir deg meget godt feste og relativt grei glid. Av Åsnes ski det kan være verdt å titte nærmere på, kan jeg nevne Åsnes Amundsen og Åsnes Nansen (Nansen skia er noe bredere). Lykke til!

Sikkert ikke så dumt det! Hadde vi brukt tørrfisk ser jeg for meg at resultatet hadde blitt bedre. Istedet tørket vi allerede kokt torsk i en lufttørker. Bitene ble dessverre steinharde.

Aha, min feil. Tok utgangspunkt i den bananen jeg tørker selv. Angående høy GI så vil uansett dette gjelde fortsatt. Jeg mener man bør ha en karbohydratkilde som gir jevnere næringstilførsel.

Heisann! Det er rundt 390 kcal i rundt hundre gram tørket banan, dermed vil det være det samme for Bananchips. Banan inneholder en god del "raske" karbohydrater med såkalt høy GI. Det betyr at man tar opp energien raskt - og bruker den (eller lagrer den) like raskt. Skal du ut på tur vil jeg gjerne anbefale at Bananchips inngår som en del av noe mer. For eksempel kan du ha bananchips i en "mulepose" sammen med mandler, rosiner, sukkerstekt havregryn og lignende. Da har du noen elementer som har lavere GI også, og som vil gi deg en jevnere energitilførsel. Bananchips smaker forresten veldig godt i frokostblandinger med tørrmelk, sammen med tørket eple og tørket jordbær + selve frokostblandingen.

Takk, takk! En kikkert som ser forskjell på rein og jerv hadde absolutt vært på sin plass. Kanskje, og bare kanskje, burde kikkeren lese seg opp på sin artsbestemmelse også

Steintavlebrød anbefales! Veldig god kcal til vekt ratio, samt at det smaker fortreffelig!

Nå vet jeg ikke hvordan Fjellheimen teltet arter seg i forhold til Svalbard teltet, men vi var nettopp to stykk på tur med et Helsport Svalbard 3manns. Det ble enkelt og greit for lite for en lengre vintertur. Godt fortelt, men for lite innertelt.

Den 29. januar kjørte min turkamerat og jeg opp til Røros og videre til Synnervika: vi skulle gå Femunden på langs og tilbake igjen. Turen i seg selv høres kanskje ikke ut som noen ideell rute, men den var planlagt som en testtur for utstyr og mat. Vi skulle bygge erfaringer fram mot vårt mål om å krysse Grønland i 2012. Lørdagen 29. januar ble for det meste en transportdag opp til Synnervika. Vi pakket pulkene (to stykk hver) med nødvendigheter (og unødvendigheter), gikk rundt 200 meter og etablerte leir for kvelden. Vi hadde med to telt på denne turen, og innredet det minste for vår første natt på isen; Helsport Svalbard 3 camp. Vi ble raskt enige om at dette teltet er for lite etter vår smak. Forteltet har stor plass, men innerteltet er for lite. Vi sovnet til lyden av isens drønn. Søndag 30. januar brøt vi leir og kom avsted litt over ni. Målet for dagen var Jonasvollen, en etappe på circa 23 kilometer. Føret var godt og vi gikk store deler av dagen i traséen til Femundløpet. Godt å komme igang å jobbe litt med kroppen! Vi ble enige om å kjøre 50 minutters gangtid og 10 minutters pause. Dagen gikk fort og vi kom fram til en passende leirplass noe sørøst for Jonasvollen i 4 tida. Denne gangen slo vi opp det andre teltet vi hadde med, Helsports Rundhø Expedition 4 mann, et telt som forøvrig ikke er i produksjon lenger. Dette teltet er vi fornøyde med, tross små fortelt, og det ble brukt resten av turen. Vi snakket litt om rutiner og fordeling av arbeidsoppgaver når vi var kommet i soveposen, noe finpussing må til, det er tross alt en treningstur Mandag 31. januar sto vi opp til strålende vær. Nesten skyfri himmel og rundt 5 minusgrader! Herlig. Dagens mål var noe udefinert, men planen var å krysse over til østsiden forbi Buvika og tilbake til vestsiden etter det. Det var helt herlig føre og pulkene gled utmerket godt over skareføret, til tross for rundt 40 kilo pulkvekt. Lunsjen ble fortært noe nord-øst for Sollerøya i herlig vær! Vi ankom vår leirplass litt over 16:00, like øst for Bjørnberget. Dagens etappe ble klokket inn til rundt 24 kilometer. Tirsdag 1. februar. Vi våknet til mildvær og en grå himmel. Vi bestemte oss for å gå inn til Femundsenden uten så mye oppakning og lot derfor leiren stå. Vi tok med oss en pulk hver og satte ivei. Det vi trodde skulle bli turens letteste etappe, skulle vise seg å bli den tyngste... Lokale vindforhold, nysnø og nattens mildvær hadde lagt grunnlaget for en heller strabasiøs affære. Vi hadde kontinuerlig gjennomslagsføre hele veien til Femundsenden, og sank ned under sålelaget rundt 30-40 centimeter for hvert skritt. Det var bare å godta at svetten silte, og at pausene, tross mildvær, ble en heller hustrig affære. På tilbaketuren forventet vi at det skulle gå mye lettere, men vi fortsatte slitet med mye gjennomslag og lav marsfart, tross allerede oppgått spor. Det var godt å komme tilbake til en ferdig etablert leir da vi ankom rundt 1700. Onsdag 2. februar våknet vi til finvær nok en gang. Vi brøt leir og kom oss av gårde; vi skulle tilbake til vår gamle leirplass sør for Jonasvollen. I dag hadde vi mye bedre føre en dagen før, nattens kulde hadde gjort jobben betraktelig lettere for oss! Noe sør for Tjønnodden så vi noe som lignet på Jerv i kikkerten like utenfor odden, men sporene kunne senere avsløre at det var en enslig rein ute på villspor. Både briller og kikkert fikk passet påskrevet, men bomturen kostet ikke mange kalorier . Vi fortsatte videre til leirplassen sør for Jonasvollen, fikk opp teltet og gledet oss til neste dag. Vi hadde planlagt det slik at vi skulle passere alle kjørerne i F600 klassen i Femundløpet! Torsdag 3. februar. Tross gode utsikter til finvær ifølge værmeldingen, våknet vi til et nedsnødd telt og whiteout ved ca 100 meter. Før jeg skulle smelte vann måtte jeg rive "igloen" og få fram teltduken bak et tungt lag nysnø. Været skulle vise seg å bli bedre utover dagen og ferden mot Synnervika ble en kjempeavsluttning på turen. Sola tittet etterhvert fram og la grunnlaget for et fantastisk lys og en fin ramme rundt Femundløpet og hundekjørerne vi passerte på turen. Det ble mye småstopp for å hilse på løperne og ønske de god tur på ferden, og dermed mindre effektiv gåing. Ganske morsomt var det da Lars Monsen passerte oss, der han utbryter i ren turglede: "Herlig gutter! J*** godt å se det er noen der ute!" Det skal kanskje ikke så mye til for å engasjere en gammel villmarking. Vi ankom Synnervika og bilen noe sent, men fornøyd med turen generelt og dagen spesielt. Erfaringer fra turen: - Av våre to telt foretrekker vi det noe større, og spesielt høyere, Rundhø Expedition forran Svalbard 3-camp. Vi har videre tenkt at kanskje kan Helsport Spitzbergen være av interesse med sitt store fortelt. Dette må vi sjekke ut. - Alfas skistøvel Gaiter BC GTX har noen svakheter i gamasjen. Spesielt problemer med å slippe ut kondens, samt at gamasjens glidelås har en tendens til å ise. For min del synes jeg imidlertid at skoen er meget god å gå med. - Selvtørket turmat smaker og fungerer svært godt. Det er imidlertid ikke å anbefale selvtørket torsk - den blir for hard! (jeg mistet en plombe...) - Fjelltavlebrød fungerer utmerket som lunsj, metter og gir masse energi. Best med pålegg. - Rutiner fungerer, men vi skal sette oss ned og detaljskrive rutiner for etablering og riving av leir, snøsmelting, utstyrsansvar og så videre. - Paris sklibrett fungerer godt, men har en tendens til å tippe hvis det er mye gjennomslag. Dette har jo såklart noe å gjøre med toppvekt og fraværet av fast drag. - Turkameratens bukse: integrert snøgamasj på en turbukse er noe pjatt - kondens og klamt - helt unødvendig. Klippe den av om det er mulig. ++ diverse småting som er notert og skal utbedres til neste testtur!

Fin turbeskrivelse! Må si det så bra "hustrig" ut i det slapset. Dere isfiskere har en spesiell form for utholdenhet må jeg si Mange blå og vind gjør meg ingenting, men når det blir vått og slapsete, da beveger underleppa seg framover gitt...

Okei... Nevermind. Løsningen var så innlysende, eller burde ha vært, at jeg nesten ikke tør si det. "Justerte" feil skrue på undersiden av lighteren. Når jeg imidlertid skrudde på den riktige, ble det andre boller gitt.

Har kjøpt meg en Primus stormlighter og fyllingsadapter til denne. Da jeg fikk lighteren forsøkte jeg å fylle gass fra en Coleman gassboks med standard gjenger. Det gikk ikke. Etter litt feilsøking fant jeg ut at "pinnen" som åpner kuleventilen ikke rakk langt nok inn, og skiftet derfor ut O-ringen med en tynnere ring med samme ytre diameter. Da gikk fyllingen greit. Det som imidlertid ikke gikk så greit var bruken av lighteren etterpå. Jeg får så vidt fyr på gassen, og flammen brenner ut etter et lite sekund. Jeg har justert og tweaket gasstilførselen i snart to timer uten nytte, jeg har forsøkt og holde den i alle verdens mulige vinkler, men uansett hva jeg gjør vil den ikke tenne skikkelig. Jeg har fått den til å brenne relativt stabilt to ganger, men da bare med en puslete flamme, som lett blåses ut om man blunker litt for kraftig... Det jeg lurer på nå, er om gassblandingen kanskje ikke er helt optimal? Coleman boksen har en butan/propan blanding. Noen som vet om dette har betydning for lighterens brennegenskaper?