Elisabeth-81

Jeg har en Highgear axis-xt, har ikke hatt den så lenge og har bare testet den på to fjellturer. Altimeteret viste til en hver tid likt som gpsen. Har vært mange høydemetre på kort tid. Har ingen rutine på kalibrering, men jeg gjør det før tur. Kalibrerer da altimeteret og ikke barometeret, fordi jeg vet hvilken høyde jeg er på når jeg er hjemme og gidder ikke finne ut hva lufttrykket er. Klokken har også en "værmelding", den har også, så langt, fungert bra. Det jeg sliter mer med er kompasset. Skal veldig lite vinkling til før sør og nord nesten har byttet plass, så jeg går fortsatt for et godt gammeldags kompass.

Jeg er helt enig i at det er mye bedre å ha en hund som går pent fordi den venter på belønning enn en som venter på kjeft. Men noen hunder er litt flinke til å gi litt faen og har på mystisk vis lært at om man bare skrur på sjarmen så trenger man ikke være så lydig hele tiden for det er vanskelig å være veldig sint på en hund som titter på deg med dådyrøyne og logrer forsiktig. Uansett så er det værste jeg ser hunder som komer slukøra og krypende mot eieren når den blir innkalt, akkurat som den venter på juling. Etter å ha lest bortimot alle innleggene her merker jeg at jeg er veldig glad jeg har en gjeterhund, han kan godt møte på en reinsdyrflokk og syns at det er veldig interessant, men han avslører i god tid at han har radaren på dem, lenge før du ser dem selv og han jager dem ikke. Møter han elg kan han jage til de er sånn passe langt unna oss og det syns jeg egentlig er helt greit. Det ligger i instinktene hans å gjete og å holde rovdyr unna og det er i grunnen egenskaper jeg setter pris på.

Noen ganger må jeg rope strengt på bikkja mi for å få han til å komme, selvom alle sier at navnet kun skal være positivt så hjelper ikke det når han ikke gidder komme før han skjønner at jeg virkelig mener det. Å rope hyggelig funker nesten bare i trening, når han vet at han vil få beskjed om å komme og egentlig ikke har så mye annet å ta seg til. Men har han funnet en busk som lukter fortreffelig så hører han ikke. Jeg har kommet fram til konklusjonen at hunders nese og ører ikke fungerer samtidig Jeg har også tatt tak i nakken hans og dratt han ut av en situasjon når han har fått sjansen til å høre men valgt å gi faen. Jeg har aldri og skal heller aldri utsette hunden min for smerte. Men spør du han blir han torturert hver gang han må klippe klør, men klørne må klippes og jeg kan ikke dope han ned hver gang fordi man aldri skal bruke litt makt. Men da jeg en gang så ei jente (rundt 10 år tipper jeg) løfte hunden etter halsbåndet (riktig nok en ganske liten hund, men det er ingen unnskyldning) var det like før jeg gikk bort og løftet ungen etter halsen og spurte hva hun syns om det. Hadde kanskje gjort det om dette ikke var i Barcelona og jeg sikkert hadde skapt en hel masse problemer for meg selv og hun uansett ikke hadde skjønt hva jeg sa. Men jeg angret lenge på at jeg ikke gjorde det, nettopp fordi jeg mener dyr er relativt uskyldige sett i sammenheng med mennesker, og at de ikke er i stand til å forsvare seg selv mot oss. Så at strømhalsbånd ble nevnt her, og der tror jeg vi er så enige som vi får blitt. Jeg er egentlig sterkt motstander av det, men ser at det i enkelte tilfeller kan være nødvendig. Strøm er ikke så ille vondt (kan være jeg er yrkesskada) men dyr er mye mer ømfintlige på det enn oss. Det er også nok av tilfeller hvor hunden har forbundet støtet med helt andre ting enn sauen (om det er saueren den skal bli). Så har man plutselig en hund som ikke tør f.eks å gå på gresset. Det er generelt et problem ved irettesettelse, at man rett og slett er for treg og hunden forveksler irettesettelsen med feil ting. Skal man irettesette, så må det skje momentant ellerså får man la være.

Vanlige sokker holder fint en mil ihvertfall, utover det har jeg ikke grunnlag for å uttale meg. Selvfølgelig er det forskjell på hunder og jakt og vanlig tur, men jeg er fortsatt imponert over folk som fikser å sy bikkja. Og jada...jeg ba om forslag, men nå lurer jeg på om jeg heller burde ha med ei venninne (som er veterinær) på tur

Får høre her nå av en som kjenner forholdene på Norefjell godt, han mener at det er snøfritt der i Juni. Så mye som det regner og smelter nå så tror jeg nok det stemmer. Kan ikke huske det har vært nevneverdig mye snø der før i Juni ihvertfall og i slutten av Juni er det garantert fritt.

Leker har jeg hørt er den beste belønning, jeg har desverre en som ikke bryr seg om leker og er tidvis kun moderat opptatt av pølsebiter, men har merket at han får motivasjon og gjør det faktisk bedre når han trener sammen med andre hunder, enn når vi trener alene. Strider litt imot normalen har jeg hørt. Han er også så skuddredd at da jeg testet en klikker i stua løp han rett inn i dusjkabinettet og gjemte seg. Så mye for den belønninga men prinsippet og ideen bak det er jo fornuftig nok.

Dette kan være et godt råd om andre triks ikke fungerer. Men det finnes bedre måter som ikke innebærer makt, man kan lede hunden til å gjøre den ønskede handlingen for så å belønne. Venter man til hunden gjør det du ønsker får du fort en hund som går for en sitt-dekk-stå-på plass gjentatte ganger fordi det har fungert før for å få en godbit. Min hund har en tendens til å legge seg om han syns han har sitti for lenge på plass uten å få belønning. Jeg måtte bruke teknikken du forklarer for å lære han dekk fordi jeg ikke klarte lure han på andre måter. Han plukket fort opp at å legge seg førte til godbit og det slo litt feil vei, noe som igjen førte til at jeg måtte bruke mye tid på å lære han å bli sittende inntil han fikk en ny kommando, selvom han syns det var lenge å sitte i 5 min uten å få godbit. Foring betyr stryk og rett ut på konkurranser og det kan være lurt å minimere godbitbruken etterhvert som man faktisk kan forlange at hunden gjør det du ber den om.

Mulig jeg tar feil, men jeg får et inntrykk av at du må ha en teori på alt, noen ting må man bare klare å se. Det er ingen fasitsvar på hundedressur, på samme måte som det ikke er noen fasitsvar på barneoppdragelse, selvom endel førskolelærere mener det er noe galt med barnet om det ikke oppfører seg som boka sier. Vel, min hund kan ikke lese og har ikke den minste ide om hva boka sier om hundedressur eller hvordan mennesket mener en hund skal oppføre seg. Det er derfor viktig at man som eier klarer å finne fram til hva som fungerer på sin hunden og ikke. Er man ikke i stand til å se sånt bør man kanskje ikke ha hund. Altfor mange ganger fikk jeg beskjed om å være mer "klovn" på innkalling for å få hunden til å komme raskt. Og hver gang måtte jeg vise at det ikke funker på min hund. Som valp syns han det var fryktelig skummelt når mor var klovn, men kom gjerne bort om jeg ropte på han med en hyggelig stemme, satte meg ned på huk og klødde han forsiktig på brystet da han kom. En gang har jeg vært borti en instruktør som klarte å se at det er forskjell på dyra. På innkalling på bronsemerket sa dommeren bare "det var jo en bra fart for å være Bajas, og han hadde ihvertfall et jevnt tempo". Han visste at min skeptiske og bedagelige hund ikke kunne sammenlignes med en Border Collie på stereoider. Men selvom jeg har en skeptisk hund hadde han vært enda mer skeptisk om jeg aldri hadde sagt ifra når han gjorde noe galt. Han vil ikke ta sånne avgjørelser selv, men syns det er helt greit at jeg forteller han det.

Trygg ledelse kan ikke defineres fordi ingen hunder er like. Jeg har ikke hatt to hunder som har trengt den samme type ledelse. Noen trenger det litt mer bestemt, som da jeg som 13 år fortalte Dobbermannen veldig tydelig at du faen ikke knurrer til meg. Han knurret aldri til meg igjen og det var aldri noe mer tull etter det. Hadde jeg gjort det samme med hunden jeg har nå hadde han daua (ikke bokstavlig) han blir jo satt ut bare det flyr en veps forbi, den kan jo tross alt stikke. Men når han gir meg finger'n (om du har hund skjønner du hva jeg mener) så sørger jeg for å fortelle han at det ikke er akseptert. Jeg gir ikke en hund juling eller biter de i øret fordi jeg har blitt oppdratt til at man ikke løser konflikter med vold og fordi jeg ikke har noe ønske, nytte eller glede av å skade andre. Som du nå kanskje har forstått så er ikke min hund av tøffeste sort. Jeg må tvinge han gjennom alt jeg vet er trygt men som han tror er farlig. Startet som valp med at jeg måtte dra han med på tur, gå mellom biler, se på gravemaskiner, ha han med inn på jobben, lage litt bråk. Tror ikke noe av dette så spes positivt ut, men nå kan han gå midt i Oslo, sove mens jeg setter igang med Hilti'n, stå midt i veien når det kommer en bil o.s.v. Hadde jeg ikke gjort alle disse tilsynelatende stemme tingene hadde han hatt det jævlig nå fordi han hadde vært redd for alt. Istede blir han stadig mer trygg på seg selv og meg.

Ser ut på avstand som at det er rimelig snødekt nå ihvertfall. Kommer vel litt an på når i Juni du tenkte? Kan ihvertfall gi deg et godt råd. Det hjelper ikke å ringe hotellet ved Bøseter og spørre. 17. mai i fjor fikk jeg beskjed om at det bare var noen flekker igjen. Lykkelig dro jeg avgårde til fots. For å si det sånn, det var en snøflekk, og den dekket hele fjellet

Jeg sier ikke at man skal sluke rått alt som sto i artikkelen, eller at det var særlig bra skrevet. Men har du lest hva du selv har skrevet? Det er angrep fra første setning, så hvem er det egentlig som frykter noe her? Dessuten er det vel ikke bare straff/belønning som utgjør hvor lydig hunden blir. En hund som har en tydelig leder er i de aller fleste tilfeller en mye tryggere hund enn en som er litt usikker på om den selv må ta ledelsen noen ganger. En hund som er trygg på deg og stoler på deg vil også være lettere å få til å gjøre ting for deg. Et godt sammspill og en trygg ledelse er viktig for at hunden skal trives og for at den skal bli lydig. Du må til en hver tid sørge for å være mer interessant enn alt annet, klarer du det får du lett en hund som gjør det du ber den om.

Potesokker er en smal sak å improvisere, f.eks Ulvang sokker funker perfekt. Prednisolon kan jo kanskje være lurt, men har jo kun effekt om hunden blir bitt i hoderegion og hovner opp så det klemmer sammen luftveiene. Prednisolon har ingen helbredende effekt. På lengre turer har man noe man kan bære hunden i, f.eks en sekk, men en varm sommerdag i skogen kan det nok være lurt å ha noe så du slipper bære hunden i armene om den skulle bli bitt. Det kan fort bli veldig tungt. Er ikke plaget med flått der jeg bor eller går tur. Drar helst ikke til flåttområder siden man ikke ser flåtten på hunden min. Han har altfor mye pels. Og så...nål og trå. Har du noen gang sydd hunden din uten noen som helst form for bedøvelse? Min hund veier bare 18 kg, men skal love deg at du ikke hadde klart å holde han rolig nok til å få sydd og du hadde nok fått endel sy-jobb på deg selv etterpå om du ikke i tillegg hadde hatt med snutebånd. Helst måtte nok hunden blitt slått i svime. Dessuten skal man være bra tøff og kald for å sy hunden sin.

Om du skal tørke mat som er ment å få tilbake i normal konsistens, så prøv det hjemme først. Jeg får det ikke til og skal være dausulten for å klare å spise noe som er i nærheten av nok mat på tur om jeg må spise tørket mat. Tørket frukt som er kjøpt i butikk er som regel stappet med sukker, men å tørke frukt selv er ikke noe problem, det skal jo ikke bløtes opp igjen. Mango og fersken er mine favoritter. Ellers steker jeg opp kjøtt hjemme som jeg vakuumpakker. Trenger ikke en dyr maskin for dette. http://www.amfibi.no/display.aspx?menuid=0&prodid=31074 Jeg har ikke testet mer enn 5 dager, men det har vært på sommeren og maten har ikke blitt dårlig. Pakker det i sekken i frossen tilstand, men vet ikke om det har noen betydning. Står ikke at din tante kan spise korn, så er vel en mulighet for at hun ikke kan det. Jeg pleier ha med "boil-in-bag" ris og potetmos til kjøttet. Spekemat og bacon holder også lenge selv på sommeren. Om hun kan spise glutenfritt har toro noen brødblandingsposer som man bare kan blande med vann og steke i panna som erstatning til brød, knekkebrød eller havregrøt. Jeg pleier lage sjokolade selv siden jeg ikke skal ha så mye sukker, ikke akkurat mat, men energibomber. Kom gjerne med en oppdatering om hva hun faktisk spiste, etter turen. Jeg leter stadig etter alternativer, både som er letter å bære og å tilbrede når havregrøt og real turmat ikke er et alternativ.

Vet jeg på et eller annet tidspunkt lærte dette, men klarer ikke grave det fram nå. Lyst til å komme med et lite grunnleggende "kurs"? Hva i naturen kan man bruke til å f.eks stoppe en blødning? Er nesten hva som helst greit? Om det ikke er andre alternativer skal man jo stappe hånda inn i et voldsomt kutt for å stoppe blødningen, og få ting er vel mer møkkete enn hender. Kan man bruke mose, eller vil såret da bli fullt av dritt man ikke får ut igjen?

Jeg har med: Div plaster Strips "Sterile" kompress (sikkert gått ut på dato) Coolgel Desinfiserende servietter Ibux (antall varierer avhengig av turens lengde) Allergimedisin (mest fordi jeg går på de hele året, men tror uansett det er kjekt å ha) Rinexin (ikke noe folk flest trenger) 2 små flasker med saltvann (om jeg skulle få noe på øyet) Antiseptisk salve Litt gasbind Sikkerhetsnål Vannrensetabletter (fordi de fulgte med i pakka) Kinesiotape ev. sportstape(kan brukes til alt) Har gjennom x antall førstehjelpskurs lært å bruke det man har tilgjengelig så bandasjer av alle slag blir igjen hjemme. Har som regel med gaffa og det som ikke kan fikses med gaffa kan ikke fikses Skjeldent jeg får brukt for noe av førstehjelpsutstyret, men tør ikke la det ligge igjen hjemme. Har med redningsteppe de gangene jeg finner det nødvendig. Mest på dagsturer hvor jeg ikke har sovepose, liggeunderlag, telt og masse varme og vanntette klær med meg. Det jeg kanskje er litt dårlig på er å ha med førstehjelpsutstyr til hund, vet ikke helt hva de skulle trenge av ting jeg ikke allerede har med. Det måtte være paracet da, tror ikke hunder skal ha Ibux. Men jeg er bortskjemt med en hund som tar risikovurdering før han gjør noe som helst og har en veldig god motorikk så det har enda ikke skjedd han noe, ikke litt blod eller såre poter engang. Kanskje værre med Tolleren som plutselig kom inn i familien, hun er hakket mer gal og tung på poten.

Siden yr lovet flom, jord-ras og altfor mye regn valgte jeg å holde meg hjemme denne helgen. Ser ut til at regnet stadig blir utsatt. I dag var det jo ganske så varmt og nesten bare opphold. Ble en tur i 100-meter skogen utenfor huset. Kan faktisk gå rundt der i en time uten å gå på samme sted Dro på jakt etter et vann som skulle ligge i skogen. Fant vannet, som viste seg å være mindre enn endel "snø-smelting, altfor mye regn" vann som ikke er merket på kartet. Vel...blir ikke bading der til sommeren ihvertfall. Men vi fant vannet, nok en ting utforsket i den nye skogen ved mitt "nye" hus. I morgen blir det en skikkelig skummel tur, har litt blandede følelser når det kommer til den. Tror ikke hundene vil sette særlig pris på turen heller. Må inn til Oslo :S

Må rette litt på den. Havre inneholder proteiner og det er gjerne proteiner man reagerer på. Havre er bl.a en av kryssallergiene til timotei (gress). Om man har cøliaki kan man fort reagere på havre fordi den ofte er forrurenset av andre kornsorter, men man får kjøpt glutenfri havre om det er gluten som er problemet.

Interessant artikkel, men føler kanskje den er litt overdreven. Jeg har vært med i noen hundeklubber, alle med den oppfatningen om at positiv påvirkning er best, men man skal da fortelle hunden hvem som er sjefen og det er lov å si nei til hunden. Man kan jo bare se hvordan tispa oppdrar valpene. Er ingen "kjære mor" der. Har også vært borti ei som "kjeftet" på meg fordi jeg sa nei til hunden min og løftet han ut da han 6 mnd gammel tisset på stuegulvet hennes. Man skulle ikke si nei til dem. Merkelig da, at det eneste stedet han fortsatt tisset inne var hos henne. Man må fortelle hunden det når den gjør noe galt, ellerså kan den jo ikke vite at oppførselen ikke er akseptert. Man kan ikke trekke en linje mellom riktig og gal hundedressur. De har forskjellige personligheter som trenger forskjellig oppdragelse. Jeg kan f.eks ikke være like hard mot min Finske Lapphund som jeg var mot Dobbermann-hannen jeg hadde før, Dobbermann-tispa måtte tas på en annen måte enn hannen, Mallen faren min hadde levde for å gjøre deg fornøyd mens terrieren helst ville være sin egen sjef. Så det viktigste mener jeg er at man klarer å lese hunden og se hva slags "behandling" akkurat den hunden trenger og responderer på

Noen som vil ha vidda for seg selv?

Haha...det lurer jeg på også. Bedre å bli i teltet enn å prøve å fomle i blinde til en bil du uansett ikke kan kjøre.

Jeg driver og hardt vurderer Fjellreven akka dome 3. Veier litt og er ikke gratis, men det skårer godt på tester. Har et Fjellreven-telt fra før og det er jeg veldig fornøyd med, men vil ha et selvstående også. Ikke for det, kjøpte snø/sand-ankere som egentlig er en slags pose du kan putte stein eller snø eller hva enn du måtte finne i istedefor å bruke plugger, noe som er tilnærmet umulig når man kommer litt for høyt opp på fjellet. Men det var litt off topic. For Hardangervidda tror jeg at jeg heller ville gått for et tunneltelt, de har ofte litt større fortelt og veier mindre.

Nøtter, tørka frukt og selvlaget sjokolade (kokosfett, kakaopulver, honning, vanilje, kanel og puffa ris eller knuste nøtter).

Jeg har et Fjellreven akka r/s 3. Er god plass til 2 voksne og 2 hunder (lapphund og malle, så ingen veskehunder) i innerteltet, forteltet er romslig og det er nok plass til bagasje og matlaging. Teltet er enkelt å sette opp, vindstabilt og vanntett, det er stor plass mellom inner- og yttertelt så man slipper problemet med å komme borti duken. Har lyst på et Akka dome 3, er veldig fornøyd med kvaliteten på fjellreven generelt.

Jeg har Salomon Caliber gtx og er veldig fornøyd med de. De får du lett til under 1000kr. Mener jeg ga 500 for mine på tilbud. Alfa har også noen gtx sko som ofte ligger på rundt 600 kr på Magasinet. De er litt tyngre, men veldig gode å gå med, men det er fordi de passer foten min perfekt. Er ikke så imponert over vanntettheten, men det er et generelt problem med stoffsko og gtx, de er ikke så glad i kvister og rask i skogen, går lett hull på membranen. Salomon skoa mine er for ferske til at jeg kan uttale meg for mye om vanntettheten, alle lite brukte gtx sko holder tett. Hvordan snøresystem er det på disse? Klarte ikke helt å se det på bildet. Verneskoa mine har et genialt snøresystem. Et hjul som strammer en wire så du får en jevn stramming oppover. så kan man bare dra opp hjulet så slakker snøringa seg. Dette er fantastisk enkelt og behagelig, helt til noe ryker, da blir det brått en ganske ubehagelig sko og du kan ikke bare sette i en ny lisse. Har hørt folk ha det samme systemet på snowboardstøvler og er superfornøyde, men det er et svakt pkt og når det ryker må hele støvelen byttes.

Det gjør faktisk litt vondt når jeg ikke har brillene mine her. Derfor hadde jeg satt pris på om noen, med få ord, kunne fortalt meg akkurat dette.