Langbein Rise

God Jul og Godt Nytt Turår! Har noen spennende planer på lista. Gleder meg til å realisere dem.

Kommer an på hvor man er fra om man kaller T-Banen for "trikken" eller "banen". Egenlig skal Trikken være blå og og Banen rød.

Alle membraner slutter å puste bare det blir kaldt nok. Dermizax er noe bedre enn GoreTex, men når det er beinkaldt og ikke fare for våt nedbør vil jeg heller brukt bomull. Membranene rimer på innsiden og bråker forholdsvis mye mer i kuldegrader.

Prisene er stigende uansett hvor i byen man vil for tiden, men Tonsenhagen kan anbefales. 20 min med bussen til sentrum og 5 min å gå til du er i Marka. Lysløyper, stier og skiløyper går på kryss og tvers i variert og kupert terreng. Det er også en liten slalombakke på Grefsenkollen som slett ikke er så værst. Klatrefelt i gangavstand er det også. Det er også noen hyggelige markastuer som er fine turmål, sommer som vinter.

Ikønn, hønn og kønn heter det også der jeg er fra, men jeg vil si heia, knatten, nås, nibben, køllen, nuten, netten om åser og fjell.

Javel? Og hva skjedde/skjer med Vassfaret. Man gikk til slutt inn for minimumsløsningen. Dette er saker av internasjonal betydning og dermed er det viktig å få dette opp på høyeste nivå. Jeg kan også leke linkeleken: http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1531472.ece

Enkleste argument for vern av Trillemarka er bare å se på hva som har skjedd med Vassfaret. Vi har forpliktet oss internasjonalt å ta våre på viktige naturverdier, det blir ikke riktig at vi da skal gjøre oss avhengige av forskjellige grunneieres mening om saken. Jeg kjenner også til argumentene fra grunneiersiden, da vi også har en eiendom i ett presset område, men uten vern: på Gautefallheia, bygges og bygges det - "min perle" slipes fra kantene...

Beerenberg er absolutt en av toppene jeg har lyst til å få med meg og bør absolutt være gjennomførbart i løpet av en sommerferie. Det gjelder bare å treffe med været... Norske biland er Bouvetøya, Peter 1.s øy og Dronning Maud Land. Svalbard og Jan Mayen er en del av Kongeriket Norge og er ikke biland. Dermed hører Berensberg med på en liste over 2k toppene med pf = 2267 m. Fjellet er Norges eneste aktive vulkan. Om man setter Beerenberg opp på sin toppturliste er en annen sak.

Det var ikke noen god appelsinsmak på denne. Det smakte som om kvikklønsjen var dynket i appelsinolje.

Her er fler bilder fra turen: http://www.mitandi.com/sitefiles/3048/dokumenter/Rondane06.pps

Jeg har en Garmin Vista C+. Har ikke hatt mulighet til å kalibrere høydemeterplottinga, men sjekket mot andre GPS'er med høydemåling. De ser ut til å være relativt enige. Har prøvd å løfte GPS'en opp og ned 20 ganger (fra bakken og så høyt jeg rekker dvs ca 2,4 m) og fått mellom 45 og 50 høydemeter - uten at det er noen form for kalibrering.

Vi hadde med oss fler GPS'er. Høydekurven som ligger ute er min og jeg var ikke med helt ned i Verkilsdalsbotn, de fleste andre fikk ca 200 høydemeter ekstra. Min GPS stoppet på ca 1800 høydemeter. Det blir fort litt ekstra høydemeter enn man skal tro. GPS'en vår teller alle oppadgående meter. Har særlig fått overraskelser i Lillomarka. Der er det ganske kupert og høyemeterenene blir svært mange fra Tonsenhagen til Sinober og tilbake igjen. Den vanlige runden jeg går der gir over 1000 høydemeter! Feilkalibreringer ser man som bratte trappetrinn i høydekurven. Det kan minimeres ved at man gir GPS'en ett par minutter å kalibrere seg på ved start.

Nei, men de var så billige og selger'n var villig... Tenkte jeg skulle gi de en sjangs, men det ble med forsøket. Fikk jo igjen pengene og har kjøpt meg kvalitet (tror jeg).

http://www.sportiva.com/products/prod/259 Noe for de spesielt ingeresserte?

Fre hjemmesida til Raichle: "Mountaineering boots are used in extreme conditions, often with a very heavy pack. Combined tours in rock and ice demand the utmost of both the person and the gear (crampon compatible). It is important that the boot is as light as possible, sits close to the foot, and that its performance can be trusted, as well as providing a maximum of comfort and a perfect fit. Med andre ord er dette ment som extremsko, men de lever ikke opp til makedsføringa. En turkamerat har også hatt samme problem og skal også bytte skoa til noe annet. Raichle er en del av Mammut Sports group, som også har Ajungilak under sine vinger og profilerer seg mot fjellsport - sommer og vinter. De burde vært bedre på det her.

For 1 måned siden kjøpte jeg Raichle All Degree High på Oslo Sportslager for 1099 kr (listepris ca 2500). Skoene såfine ut i butikken jeg anså det for å være ett bra tilbud. Skoa var gode å gå i, men etter 3 dager i felten var diverse sømmer begynt å gå opp og de så ut som om de hadde vært gjennom krigen. Gummikappene over tærene og skinnforsterkningen på helkappene hadde fått flere dype kutt. Greit nok at jeg går lange turer, men bruker normalt 2 sommersessonger på å slite ut ett par gode fjellstøvler. Heldigvis var det ikke noe problem å få levert de tilbake og skaffe meg ett annet merke.

Her er rute og løypeprofil

http://www.gautefall.no/home/default.asp?sec=1&ch=0&app=3&page=2&view=2&cat=&id=88 Spennende tur det og det er godt de holder den nær hotellet hvor det er mye inngrep allerede.

Jeg har kommet hjem og kikket på bildene mine. Her er det litt minneforskyving. Varden var visst like liten i fjor. Det var luftig og spennende å stå utpå tuppen, så det virket som det var værre å være der selv.

Varden har krympet betraktlig i løpet av året. I fjor høst rakk den meg til livet.

Jeg har trukket fra Breheimen, men det ligger endel i randsonen av Jotunheimen. Jeg har ikke noe i mot hytter i fjellet og jeg er uenig med de som skyter på DnT. Det er de private aktørene som ivrer for utbygging og kommersialiering. En ting er at folk "bare skal gå Besseggen og Galdhøpiggen", men det er massemedias skyld og ikke Dnt. Pluss at i år har det blitt så forferdelig inn å gå i fjellet (les: Besseggen, Galdhøpiggen og Bukkelegeret, evt enkelte topper med føring).

Appropos: Turistforeningen med lokallag har 430 hytter, hvorav 9,8 % er betjente. 14 ligger i Jotunhemen og 42,9 % er betjente. Private har 297 hytter, hvorav 76,8% er betjente. 25 ligger i Jotunheimen og samtlige (100%) er betjente. Kilde: www.turistforeningen.no Kanskje man bør gjøre undersøkelser før man skyter?

+

Lørdag: Uranosbreen rundt Fjellsportgruppa i Storebrand kom opp til Koldedalen fredag kveld med regnbyger, men værmeldingene for lørdag virket lovende med oppklarning. Regnbygene vekket oss flere ganger i løpet av natten og om morgenen var det tåke på toppene. Gjengen gikk via Uradalsvatnet mot Uranosbreen. Ved myra på ca 1390 moh gikk en utbrytergruppe på 4 mot eggen over Uranostind. Det ble Blondi som kjentmann og AG, Kokken og meg som optimistiske medløpere. Tåka kom og gikk mens vi trakk oss oppover ryggen mot Søre Uranostind. Innimellom hadde vi hadde vi øyekontakt med bregjengen. Øverste del av ryggen var artig med lit småklatring. Det hadde allerede tørket opp så det var ikke så glatt som vi hadde fryktet. Vi tok oss bare tid til litt kjeks- og sjokoladepauser. Været ble bedre og bedre utover dagen og det var flott å gå over eggen. Siste kneika opp til Uranostind kom de store utfordringene med litt mer krevende klyving og tidvis svært luftige partier. Vi tok oss god tid og tok mange spennende bilder. Det ble kravling og aking over den skarpe eggen. Ingen av oss følte behov for tau, så det fikk ligge i sekken. Det var godt å stå på toppen av Uranostind med adrenalingkick og kjenne at dagens utfordinger var over. Vi skyntet oss ned til bandet mellom Uranostind og Slingsbytind for å vente på bregjengen. Sulten gnog så vi tok en velfortjent lunsj her, mens de andre passerte for å gå på toppene. Vi løp også opp på Slingsbytind før vi samlet oss på bandet sammen med de ivrigste fra bregjengen som ville være med på Langskavltind. Nå var været blitt virkelig fint og Hurrungane begynte også å lette på tåkehatten sin. Uranosbreen var helt blå, så vi gikk ikke i taulag – bare med stegjern og isøkser. Det gikk greit å krysse over siden det var lite sprekker, men en stor bregleppe ved foten av Langskalvltind kunne lagd problemer hvis den ikke hadde hatt en bru akkurat ved innsteget til nordryggen. Ryggen var artig å kravle seg opp. Det er første gang jeg har hatt fint utsiktsvær på Langskavltind og kan bare konstatere at det er mye man ser selv fra en såpass lav topp. Vi koste oss i ettermiddagssola på toppen og ventet på at de siste skulle komme ned på breen fra Uranostind. Så gikk vi ned ryggen igjen og travet mellom bresprekkene ned Uranosbreen. Hele gruppa ble samlet igjen ved breelva. Vel nede ved lavvoen ble primusene fyrt opp for matlagning og bål tent. Middagen ble kombigryterett med rein- og elgkjøtt. Til dessert stilte Rødtopp med ripskake. Søndag: Slettmarkfjellet Værmeldingene før helgen var noe dårligere for søndag. Vi dro ned til Fondsbu for å sjekke værmelding og proviantere mer sjokolade. Gruppa startet optimistisk langsetter Bygdin selv om det var tåkete på toppene og noen mørke skyer truet i horisonten. Det gikk raskt innover den T-merkede stien mot Gjendebu forbi Høystakka. Deretter tok vi av og gikk ett stykke innover Oksdalen. Det kommer en bekk ned fra Slettmarkfjellet og vi tok opp på vestsiden av denne. Der gikk det gressbakker helt opp til over 1700 moh. Midt i bakken kom en hissig og relativt langvarig regnbyge. Videre oppover var det mye blanke sva som heldigvis ikke ble glatte i regnet. Det ble tåkete fra ca 1800 moh og vi tok frem GPS’ene for sikkerhetsskyld. Oppe på toppen av Slettmarkkanmpen var de fleste av oss våte og kalde. Det virket ikke som noe blivende sted, så de fleste snudde nesa nedover igjen. Uansett så det ut til at bygen gikk mot slutten, derfor ble Bamse Brakar, Rødtopp og jeg ble igjen og kledde på oss mye tøy og spiste lunsj. Regnet stoppet og tåka kom og gikk. Vi som var igjen ville prøve oss på Slettmarkpiggen. Det var vått ved hammeren ned fra Slettmarkkampen, men fjellet tørket fort og vi hadde en slynge og 10 m tau med oss. Bamse Brakar og jeg klarte å liste oss ned, mens Rødtopp sto igjen. Vi to gjenværende småløp mot Piggen. Tåka slapp akkurat taket på toppen, så vi fikk med oss utsikten! Vi gikk raskt tilbake samme vei som vi kom og plukket med oss Rødtopp. Nede i Oksdalen fikk vi ett voldsomt regnskyll som satte regntøyet vårt virkelig på prøve. Ved høystakka klarnet det opp igjen, men det meste vi hadde med oss var nå vått. Det gikk raskt videre for å holde varmen. På Fondsbu ble det rømmegrøt til middag før avreise til Oslo.

Bedre værmeldinger igjen og optimismen var tilbake. Vi fikk låne hytta til Bamse Brakar og Blondi i Herredalen. Falketind / Stølsnostindane – torsdag 03.08.2006 Litt skyer fra morgenen, men ellers en solrik dag. Vi kjørte inn anleggsveien i Koldedalen. Det var vardet sti videre innover og det gikk raskt inn til Andrevannet. Fonna ved Førstevannet var smeltet nesten helt bort. Vi traff flere hyggelige turfolk, og en gjeng på 3 som vi stadig gikk sammen med. Opp langs breelva var det bratte sva, men ved å følge vardingen og holde inn mot elva var det ikke noe problem å komme opp når føret var helt tørt. Breen var snøfri i sørsiden, så vi gikk med isøkser og stegjern, men uten tau. Det gikk greit til topps av Falketind (2067 moh) med litt klyving for å komme helt opp. Dette ble Rødtopps 2k m nummer 100. Vi tok igjen et taulag fra Breopplevingar som ble ført av Tshering fra Nepal. De skulle bare til Falketind og vi så ikke noe mer til dem. Videre gikk vi eggen over Midtre Stølsnostind (2001 moh) til Stølsnostind (2074 moh). Mellom de to Stølsnostindene var det litt småutfordringer med noen glatte sva, men det lot seg grei omgå. På toppen av Stølsnostind traff vi igjen 2 av den tidligere nevnte gjengen på 3. Vi diskuterte returveivalg med dem og fant ut at vi kunne gå i ett taulag på 5 over ett stort snøfelt innunder Midtre Stølsnostind. Det ble mye hyggelig småprat nedover mot bilene i Koldedalen og vi fant ut at det var flere som har vært på topptur i Rwenzori i Uganda. Uranostind / Slingsbytind – fredag 04.08.2006 En skikkelig knallfin dag. Planen var å gå på Uranostind (2157 moh) og Slingsbytind (2026 moh) via Uranosbreen. Vi parkerte litt sør for Raudehaugen i Koldedalen. Vi gikk opp mot stien langs Kvitevatnet og krysset elva ved vadestedet. Videre gikk mot nordøst og forbi vann 1461. Holdt ryggen inn mot breen og breelva ble krysset lett nord for vann 1506. Her tok vi igjen to taulag fra Breopplevingar, hvorav det ene ble ledet av Tshering. Vi gikk litt bak dem og fulgte etter over breen. Det var veldig lite årssnø, kun litt over det høyeste fra ca 1800 moh. Lunsjet på en stor stein akkurat der vi kom av Uranosbreen. Her satte vi også igjen sekkene og gikk raskt til topps. Fikk følge av Tshering og pratet litt med ham. Det ble folksomt på toppen av Uranostind med to store taulag og så kom en gjeng klatrende langs søreggen. Vi gikk raskt over til Slingsbytind. Havnet bak de store taulagene ned over breen. Breelva var blitt mye større og vi måtte av med fjellskoa for å komme over – en kald opplevelse. Returen gikk vi den vanlige veien ned mot Urdadalsvatnet og stien ned til Raudehaugen. Kjørte bortom Eidsbugarden for å se hvordan det sto til på Vinjerock. Mye festivalmennesker og lite fjellfolk. Belganosi – lørdag 05.08.2006 Nok en dag med deilig turvær. Nå følte vi oss litt ferdige med toppturer og ville besøke litt familie, men først en liten tur før vi dro ned i lavlandet. Belganosi (1605 moh) så ut til å ha fin utsikt på kartet og lå i passe avstand fra hytta. Vi gikk rett opp lia og kom opp på Sandhornet. Fant en bekk med godt vann og tok det med ro. Videre gikk vi litt vestover før vi dreide opp mot Belganosi. På ca 1440 moh rett sør for toppen fant vi gamle fangstanlegg. Vi fikk den utsikten vi trodde måtte være der. Mugnetind skygget litt for Torfinnstindane, men ellers hadde vi flott rundskue. Kom i prat med en Valdris som var godt kjent i området og pekte ut mange andre spennende topper for oss, slik som Rundemellen, Skaget, Heimdalshøe, Hugakollen, Grindane, med mer. Så var det å starte hjemturen ned samme vei til hytta og bilen.