Langbein Rise

Rettet! Vi samler ikke på "småtopper" (pf < 30 m) og jeg har en tendens til å gå flere ganger på fine topper så mulighetene er der for en senere tur. Har vært på Vesttoppen før, uten å komme til Stortoppen. Nå fikk jeg huket av den også.

Bilder Kvitingskjølen

Bilder Hestbrepiggane

Etter å ha observert svært bra værmeldinger for Sør-Norge dro vi optimistiske til fjells. Denne gangen ble det telting ved Netosetre. Nede i Bøverdalen var snøen hard og isete. Jeg antar den var bløt og sørpete midt på dagen, men det fikk ikke vi oppleve siden vi var høyt oppe i fjellet på den tiden av dagen. Det hadde smeltet mye siden sist vi var her. Se https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=62671 * Hestbrepiggane 31.03.2007 Vi våknet til tynt høy skydekke og sola så ut som om den skinte gjennom matt glass. Det hadde lagt seg mye rim på teltet i løpet av natten, noe som smeltet når vi kokte varmt vann til frokost. Jeg har fått ny favoritt når det gjelder turpålegg jalapeñosost med spekeskinke oppå. Smakfullt og lett å få i seg. Så var det å labbe oppover bakkene mot Høgset (Heksete). Det tok sin tid, men var absolutt verd slitet. Skyene som gjorde at vi fikk litt kjøligere oppstigning forsvant og utsikten var vid og flott. Det ble liggende igjen en blåhvit dis nede i dalene. Vi rastet like innunder Høgset. Oppe på platået var det bare å plukke topper. Fra Høgset (Ø2) til Østtoppen (Ø1) og videre til midttoppen (M1) var føret isete og humpete med en god del fokksnø imellom. Vi tok av fellene og smurte med rød ekstra. Det gå greit feste, men måtte smøre med jevne mellomrom. Mellom midttoppen (M1) og Store Hestbrepigg er det en luftig egg. Denne var dekket med marengsaktig snøglasur: vakkert å se på, men ikke noe særlig å ferdes over. Vi hadde med oss stegjern og isøkser for å forsere denne hindringen. Det viste seg å være greit å omgå problemene ved å trekke ned på østsiden av eggen og følge brekanten bortover. Eggen slutter ved nordtoppen (N) som ligger sør for stortoppen, videre var det bare å vasse i snøen ned i skaret og opp til varden. Dager som denne er til for å nytes, men tiden begynte å renne litt ifra oss. Vi returnerte tilbake til midttoppen (M1) skyndte oss mot den andre midttoppen (M2). Vi fant ut at vi ikke rakk de to siste Hestbrepiggene og Låven, siden vi ikke ønsket å gjøre den isete og harde nedkjøringen i mørke. Dermed skundet vi oss tilbake til Høgset (Ø2) og satte nedover mot Netosetre. Nedstigningen ble som vi trodde krevende, men krydret av en utrolig flott solnedgang. Disen hadde nå trukket over til Vestlandet og ga ett flott fargespill mens sola gikk ned og fullmånen kom opp. I lia ned Bøverdalen fant vi det best å ta av skiene å gå til fots. Skaren holdt stort sett bra. Real Turmat og en boks Aass Pils smakte godt etter 12 timer, 1950 høydemeter og 28 km. Vi så ikke ett eneste menneske hele dagen. * Kvitingskjølen 01.04.2007 Våknet i teltet ved Netosetre med skyfri himmel. Dagen skulle bringe Rødtopp's første tur på randoneèski. Vi valgte Kvitingskjølen siden vi ikke ville ha for bratt nedkjøring. Frokost be inntatt, teltet pakket og vi suste ned på isete snø ned til bilen. Vi kjørte opp bomvegen til Soleggen. Det var flere som ville nyte det fine været på ski i fjellet her. Oppturen var relativt begivenhetsløs. Det var varmt i sola, vi svettet og studerte fjellene rundt oss. Vi ville først opp på Vesttoppen (V) og gikk derfor opp ryggen sør for Kvitingsgjelet. Det var lite snø på ryggger og i sørhellingene var det mye som hadde smeltet bort. Mellom ca 1800 og 1900 moh var det svært avblåst og steinete og vi måtte bære skia. Randoneèski med feller blir mye labb labb, men man kommer da opp. Vinden begynte å blåse litt kaldt fra nordvest. Nedkjøringen blir mye mer interessant. Bakken ned mot skaret mellom stortoppen og vesttoppen var fin å kjøre om enn snøen var litt hard. Så var det på med feller igjen og opp på Stortoppen. Rundt varden var det veldig mye gul snø - ikke spesielt trivelig, men det er ikke mye ly å finne i nærheten. Vi gjorde i hvert fall ikke forholdene verre og løftet heller blikket for å studere heller Jotunheimen, Rondane og andre interessante fjell vi kunne se. Ned mot Nordtoppen (N) er det ganske flatt og mye staking siden vinden kom imot. Vi fant det best å holde litt på nordsiden av ryggen nedover, men det ble mye unngåelse av steiner og lite skikjøring til å begynne med. Først under ca 1600 moh ble det fine bakker å teste skia i. Rødtopp fikk lagd mange fine svinger og jeg hadde det moro nedover. Turen tok 9,5 timer og vi gikk 26 km.

Prinsipp for knepping av knappetelt: http://www.songdalen-fsk.org/felles/nedlast/knappetelt.htm Her er det mulig å få kjøpt: http://www.forsvarsbrukt.no/shopexd.asp?id=671

Enklest mulig = Real Turmat Uansett med 2 plater på en vedomn er det bare fantasien som setter grensene. Hva med en superrask gryterett? pastasløyfer/-skruer el 400-500 g karbonadedeig 1 stor løk (eller mange små) 1 stang stangseleri 1 paprika 1 fersk rød chili hvitløk og purreløk (etter smak og behag) 2 tomater (eller en boks herm tomat) (ost) (rømme el) salt, pepper og mye provancekrydder evt annet krydder etter behov Sett på vann til pasta og kok dem underveis. Start med å surre karbonadedeigen i en gryte, mens den andre hakker grønsaker. Når karbonadedeigen er stekt ha i løk og la surre litt. Sleng deretter i de "tørre" grønnsakene (dvs alt unntatt tomat). Surr dette videre sammen. Husk å krydre. Pastaen kan godt surres litt i gryta hvis det er plass. Kutt opp tomatene i småbiter og ha dem i. Tilslutt kan du godt ha i litt ost (jeg liker Jarlsberg) eller rømme for å runde av smaken. Dette går like fort som å lage den fra pose og er MYE sunnere og bedre.

Se film og turbilder tatt av Blondi her: http://www.mitandi.com/xdiversesider/film__vikerfjell07/

Rødtopp har skrevet rapport: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=7978

Lang tids lediggang i byen er roten til alle lange turer. Rødtopp, Mitandi, Bamse Brakar og jeg var klare for nok en topptur. Med lovende værmeldinger for områdene rundt Lom og sterk fjellfeber hadde vi tenkt å få med oss Storivilen (Lomsegga), Moldulhøe, Hesthøe og eventuelt andre topper som sto laglig til i rimelig nærhet. Overnattingen ble ordnet under bilturen og valget falt på Spiterstulen. *Lørdag 03.03.2007 Etter å ha fått i oss kraftfrokost var det å kjøre til Kvanndalsvollan. Værforholdene var ok med tynt, høyt skydekke og fint blåswixføre. Vi var klare til avgang 09:30 og superoptimister som vi var tenkte vi at vi var tilbake på Spiterstulen før 19:30. Det gikk skuterspor til Netosætre, så gjengen føk dit og smelte på feller. Jeg skulle teste kortfeller og hadde ingen backup annet enn armstyrken. Planen var først å gå mot Storivilen, men noen hadde tråkket spor opp mot Høgset, så vi fulgte det oppover og tok etter hvert av mot Hesthøe. Kortfellene viste seg raskt å være utilstrekkelige i brattbakkene og armene mine fikk kjørt seg skikkelig. Snøforholdene var bra, særlig oppe på snaufjellet. Hovedsakelig var det vindpresset snø med 5 cm løssnø oppå. 14:15 karet jeg meg som sistemann opp på Hesthøe og forbannet kortfillefellene. Jeg var helt pudding, men passet på å få i meg drikke og foring så resten av turen ikke skulle bli mislykket. Videre bortover mot Lomsegga var det en lang og seig travers. 16:10 passerte vi toppen av Moldulhøe og først 18:00 besteg vi Storivilen. Solnedgangen var flott å se, men tidsskjemaet sprakk fullstendig. GPS med kart er kjekt å ha og gjorde ting mye enklere med tanke på retur til bilen. Nedturen gikk stort sett greit og vi slapp unna med bare noen små, men dog etter forholdene tunge motbakker. Månen hjalp til å lyse opp, men det var bra å ha noen små hodelykter også. Vi styrte unna stup og bratte heng og alt gikk bra nedover, selv om det tok sin tid. I bakkene ned mot Netosætre traff vi gjengen fra tinderangling.no. Vel nede av bakkene, fikk vi en fin måneskinnstur mot bilen. Måneformørkelsen begynte og var spennende å følge med på. Først 22:30 kunne vi sette oss i bilen og vende nesa mot Spiterstulen. *Søndag 04.03.2007 Etter en god natts søvn og en enda større frokost begynte noen ønsker å krystallisere seg ut til turplaner. Været var omtrent det samme som dagen før med høye tynne skyer. Rødtopp og jeg ville på Spiterhøe, mens Mitandi ville ha med seg Bamse Brakar på Leirhøe. Jeg fikk kjøpt meg langfeller på Spiterstulen, så ikke skituren skulle bli forringet av slike banaliteter i dag også. Vi tok følge innover Visdalen og opp langs Leirgrove. Snøforholdene var dårligere enn på Lomsegga og mye stein stakk opp, men det var ikke problem å finne gode snørenner å følge. Vi skilte lag oppe i bakken og gikk mot hver vår topp. Spiterhøe var helt avblåst og steinete. På vei mot toppen ble vi omfavnet av en kald og sur tåkedott som stjal utsikten. Vi beholdt fellene på til vi var forbi Spiterhøe NØ (høyde 2009). Deretter rundet vi Skauthøe og rant ned til kvistløypa mellom Glitterheim og Spiterstulen. Derfra var det fort gjort å komme ned igjen. Mitandi og Bamse Brakar kom omtrent samtidig med oss til Spiterstulen.

Du prøver å tøye definisjoner for å finne ett sted å stå, men da må du lande flyet først. Seilfly er sikkert en fin og luftig hobby som jeg aldri har prøvd. Innfallsvinkelen ble kanskje litt feil og jeg måtte bare kommentere litt. Selv trives jeg best med å ferdes langs bakken og turene kan bli vel så luftige allikevel.

Det ble måneskinnstur på Lomsegga med begynnende månemørkelse på meg i helgen. Turrapport kommer snart på ett forum nær deg.

Og jeg som trodde det var noen som hadde eksepsjonelt godt øyemål...

Spennende tur, men hvordan har du beregnet skydekket - eller er det bare veldig nøyaktig synsing?

Du har fortsatt ikke kommet på toppen...

Kuzmin's avhandlinger er veldig interessante og mye kan som nevnt gjøres med en metallsikling på en plastsåle for å få god glid. Det handler egentlig om hydrofobisiteten til overflaten og at glider har en tendens til å samle skitt fra snøen. Glider varer noen mil, men sikling av sålen varer mye, mye lenger. For oss som går på langturer er altså ikke glider noe vits i. Tilbake til kortfeller: de fungerer greit som erstatning for smøring på vanskelig føre og man ikke er for opptatt av gli. Jeg opplevde at kortfellene til Åsnes ga mye glipptak og ikke ville sitte på skia når motbakkene ble for bratte (dvs topptur). På hytte-til-hyttetur i påsken er kortfeller mer enn bra nok, men skal man på ekstremtur MÅ man ha heldekkende feller i bakhånd.

Jeg kan ikke la være: - Nå vet ikke jeg helt hva seilfly har med fjellvandring å gjøre med mindre du har tenkt å kræsjlande.

Lekker filmsnutt! Slikt er som teasere for fjellturer.

Det er ulovlig med motorisert ferdsel utenfor opparbeiede bilveier med mindre det er gitt spesiell tilatelse: http://www.lovdata.no/all/hl-19770610-082.html

Kanskje jeg bør starte hjemmeside for å glede Tom? Det er en lykke i livet [Arnulf Øverland] Det er en lykke i livet som ikke kan vendes til lede: Det at du gleder en annen, det er den eneste glede. Det er en sorg i verden som ingen tårer kan lette: Det at det var for sent, da du skjønte dette. Ingen kan resten av tiden stå ved en grav og klage. Døgnet har mange timer. Året har mange dage.

Det går greit ann å gå langt og tungt på randoneutstyr. Har tatt 3 mil og 2000 høydemeter på en dag. Se her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5377

Tror du vil slite litt med å finne en dunjakke i bomull. De fleste har vannavvisende syntetiske ytterstoff for å beskytte dunet mot fukt. Her er ett lite utvalg: http://www.oslosportslager.no/subcategory/2680/2680.html

Selskinn m/pels kan man lage feller av. Hårene må ligge i gliretningen. Det må skjæres til etter skia (ca 1/2 cm innenfor stålkanten). Du må lage til ett øye til skituppen og ha fellelim under. De funker bedre enn syntetiske med hensyn på gli, men blir tunge i vått vær. Vil ikke tro du sparer all verden, men det er sikkert ett artig prosjekt. Greie kjøpefeller: http://www.sportsnett.no/m?/wsp/sportsnett/webon.cgi?func=show&table=PRODUCT&func_id=MON1&var_1=MON1%20-30&categorynu=W2&categorytxt=Skifeller/Diverse&produkt=Montana%20Nylonfeller

For noen år siden hadde jeg Rottefella NNN BC - disse var ustabile og av dårlig kvalitet, men skoa holdt (endte med at en plate i den ene bindingen knakk tvert av på vei til Snøhetta). Det førte selvsagt til at jeg er skeptisk til BC bindinger, men det er vanskelig å få tak i 75 mm skiski i skikkelig kvalitet lenger. De 4 siste årene har jeg måtte bytte sko 2 ganger pga at de knekker i "tåa". Nå har jeg gått over til Salomon BC bindinger. Disse er like stabile som mine gamle Rottefella 75 mm. Kobimbinert med sko fra Alfa, trives ihvertfall jeg og føttene mine.

Her er feller til alle typer ski. Må bare tilpasses innsvingen: http://www.oslosportslager.no/subcategory/4462/4462.html Hvis du ber pent og har med skia, kanskje de hjelper deg med tilpassingen også.

I følge bokmålsordboka: TILSLAGSORD ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving) buldring buldring -a el. -en fra eng., av boulder 'stor stein' soloklatring uten tau på store steinblokker Fantes ikke i nynorskordboka, men de har: buldrebasse ~basse person som buldrar; (bråkmakar)