Langbein Rise

Lørdag var en knalldag. Ikke noe stort problem å gå over til Tjønnholstind fra Høgdebråtet vinterstid. Jeg anbefaler isøks. Vi gjorde det forrige helg, se her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8263

Det er meldt at Valdresflya er stengt pga uvær idag: http://vegvesen.no/trafikk/vegmeldinger/rapport/index.jsp?report_id=10

Dere vet å lage fine turer og eaa er en god skribent. Ikke noe er mer inspirerende enn det. Føler på meg at det blir samme område jeg kommer til å besøke i morgen...

Det var lekre bilder. Jeg får fjellfeber. Som flere andre påpeker: kan vi få beskrivelse av turen også

Skal en kjøre telemark blir det ganske lange anmarsjer ved Fondsbu og en er avhengig av beltebil inn og ut. Finest rundt Fondsbu er antagelig Uraonstind og Galdeberget. Bessheim og Spiterstulen er også åpne for tiden. Området rundt Spiterstulen har nok best nedkjøringer av disse to. Galdhøpiggen og Leirhøe er opplagte kanidater. Det er heller ikke lange kjøreturen til Loftet. Du kan også dra med telt innover mot Leirvassbuområdet hvor det er mye fine nedkjøringer. Rundt Bessheim er det litt slakere bakker eller noe lange anmarsjer til de fineste nedkjøringene. Kan være litt lite snø enkelte steder - om det ikke er viktig med 2000m topper kan Heidalshøe (1843) anbefales. Der var det greit med snø forrige helg. Hvis Valdresflya åpner er det ett flott utgangspunkt til Rasletind. Rundt Turtagrø er nok de flotteste bakkene.

Det pleier å være 17. Mai-tog på Hardangerjøkelen, så det kan sikkert være mye folk på Finse da. bt.no har fint webkamra på på Finse stasjon: http://www.bt.no/kamera/article147.ece

Ja, det virker som man får endel høydemeter "gratis", særlig når man går store flyer. Så lenge tallene føles sammenlignbare er det greit for meg.

Tja, hvor nøyaktig teller GPS'en høydemeter? Sist jeg var i området, lå vi i Leirungsdalen i lavvo på flata innunder Raudhammern. Det var også på ski. Turen gikk da over Tjønnholsoksle, Nordre Skarvflytind, Skarvflyløyfttind, Østre Leirungstind, tilbake over Skarvflyløyfttind og til Tjønnholstind via Skarvflya nede på 1700 moh. Returen gikk over Tjønnholsoksle. Da sa GPS'en 2600 høydemeter totalt (det er foreløpig rekord på dagstur). Jeg vil tro det er sammenlignbart, men mulig den tar med husken i knea?

Svetter "litt" i motbakkene og da er litt vind velkommen, men når man skal lunsje er det tvert imot. Da blir en veldig for kald.

Det var veldig fine værmeldinger for helgen: varmt, lite skyer og vekslende bris. Dette lokket meg og Rødtopp til fjells igjen. Galdhøpiggrennet (http://www.galdhopiggrennet.com/) gikk denne helgen og vi fant det best å holde oss i andre enden av Jotunheimen. Randoskiene mine er til reparasjon, så det ga seg selv at det var fjellski vi skulle gå på. Bessheim med Kari og Ragnhild som hyggelige vertinner passet våre ønsker utmerket. Langtur over Tjønnholstind (2331) 14.04.2007 Vi våknet til det forventede finværet. Nede i Sjodalen var det nesten helt vindstille. Etter en god frokost kjørte vi de få kilometerne til bommen ved Maurvangen og parkerte bilen. Vi startet med å holde oss på flatene langs Mågahølen og Nedre Leirungen før vi la på feller og gikk opp kneika langs Varga. Det var ganske mye snø, men den hadde tendenser til å være råtten. På myrene inn mot Steinflybakkan var det av med feller for å få opp farten og så på igjen når de virkelige bakkene begynte. Det ble godt og varmt, så jeg kunne gå i t-skjorte og fortsatt svette som en tesil. På ca 1600 moh traff vi det første snøfrie partiet og prøvde å omgå det mest mulig, men vi måtte tilslutt krysse det og så var vi oppe på Steinflya. Her oppe kom det en sur vind fra sør som ikke ville gi seg. Vi siktet på østryggen av Høgdebrotet. På ca 1900 moh lunsjet vi blant noen steinknauser uten å finne noe god ly. Derfor gikk vi raskt videre. Det ble mindre og mindre snø desto høyere opp vi kom. Det gikk ikke å komme til topps uten å ta av skia. Vel oppe på Høgdebrotet (2226) ble utsikten flott og vi traverserte eggen videre mot Steinflytind (2318). Dit var det luftig og kilent å komme opp. Det er ikke lange eggen over til Tjønnholstind (2331), men vi fant det best å gå litt ned i sørflanken for å omgå denne. Utsikten fra toppen var en åpenbaring som var verd å nyte. Nedturen tok vi over Tjønnholsoksle (2145). Denne toppen var veldig avblåst og her måtte vi bære skia langt. Når vi først kunne ta av feller og sette utfor på helårsfonna under Tjønnholsoksle gikk det raskt nedover Leirungsdalen. Vi skremte opp en god del ryper. Under ca 1200 moh ble snøen noe råtten, men vi klarte allikevel å holde god fart ned til bilen. Etter ca 11 timer hadde vi unnagjort 36 km og 2200 høydemeter. Da smakte øl og middag godt på Bessheim. Søndagstur til Heidalshøe (1843) 15.04.2007 Søndag morgen kjørte vi inn til Besseggen Fjellpark ved Maurvangen og parkerte. Der fant vi påskeløypa opp langs Mola og siktet oss mot Heidalshøe (1843). Det var greit med snø i nordhellinga, men alle steder hvor vind og sol hadde fått god tak var det lite snø. Det gikk hardt, jevnt og etter forholdene raskt oppover. Når vi passerte ca 1500 moh begynte den samme sure sønnavinden som gårsdagen. Rundt toppen var det voldsomme kuler vinden tidligere hadde lagd i snøen, de var opptil ½-meteren høye. Varden på toppen var skuffende liten til å være et så flott utsiktspunkt, men det gikk an å få litt ly av den i hvert fall. Vi kunne se Dovre, Heidalsmuen, Rondane, Skaget, Bitihorn, resten av Valdresfjella og østre Jotunheimen. Det er ett vakkert land vi bor i. Under nedkjøringen fant vi en lun plass i sola på en bar rabbe hvor sommerfuglene flagret forbi. Kan man ha det bedre? Turen tok 4½ time og var 15 km.

Var på Bessheim i helga og gikk på Tjønnholstind og Heidalshøe. Det er veldig avblåst på toppene og utsatte steder. Særlig i sørvesthellingene er det veldig bart. Måtte bære skia flere steder. Tror ikke føret holder veldig lenge i Øst-Jotunheimen i år.

Det er nedkjøringene som er viktigst med randoutstyr, men det må jo testes hvordan det fungerer å gå langt bortover også. Trenger jo å vite hvor grensen går mellom rando- og fjellski.

Ski: Atomic Kongur Bindinger: Fritschi Diamir Freeride Sko: Scarpa Denali TT Thermo Staver: LifeLink Carbon Pro Skredsøker: Mammut Barryvox Opto 3000 Sekk: Osprey Exposure 50

Breen og søreegn er nok de fineste adkomstene. Vestlia av Uranostiden/Slingsbytinden er en god del ubehaglig løs ur, men det er endel som går opp der. Siden du har kontroll på høydeskrekken tror jeg ikke Søreggen vil være noe stort problem. Du kan jo også alliere deg med ett par personer og lage ett taulag over breen. Uranosbreen er ikke av de vanskeligste å krysse, men det krever stegjern, isøks, tau og er fordel med at en av personene i laget har breerfaring. De andre alternativene trenger ikke ekstrautstyr. Se f.eks denne turbesrivelsen hvor en gjeng gikk breen og en over eggen: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6240

Vi var der palmehelgen, se her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8147 Vegen er åpen til leirskolen(?). Det er greit med snø, særlig hvis du trekker litt ned i nordsiden på ryggen. Mellom 1800-1900 moh er det ganske avblåst oppe på ryggen og der må nok skiene bæres.

Hei ods. Det høres ut til at dere stort sett hadde en bra påske, selv om litt tåke prøvde å forsure ting. Jeg har inntrykk at det er normalt med mye folk på Leirvassbu i påskhelga og at disse er mer "bymenesker" enn jeg er vant til å treffe i fjellet. Partyfaktoren har tidligere virket høyere enn solfaktoren. Vi kom også over flere jervespor i områdene rundt Sota i påska, så den har nok funnet tilhold der.

Det snødde for mye til at vi fikk gleden av å se den omtalte isveggen. Etter alle nedfartene i Sotalia fant vi etterhvert ett område hvor skogen ikke var for tett og det egentlig var artig å bruke trærene som porter. 10-15 cm nysnø oppå steinhard snø i skogsløype gjør det lett å manøvrere. Vi så noen ryper og spor etter mange, mange fler. Det var også mye spor etter hare og rev. Ellers var det spor etter jerv, røyskatt og diverse mus i forskjellige størrelser.

Etter en helt topp Palmehelg var ikke værmeldingene så bra lenger og det passet bra at jeg og Rødtopp hadde booket oss plass på Sota Seter. Maten og servicen på denne turisthytta er helt topp. Vi balet oss opp og ned Sotalia mange ganger, men vi fikk da flere uforglemmelige opplevelser som er fine å tenke på når jeg sitter her og skriver mens Muse spiller i bakgrunnen. * Skjærtorsdag 05.04 Det var hard vind fra nordvest, men allikevel solgløtt. Vi dro frem randoskiene og trasket opp mot Sotahogget. Ved ca 1200 moh traff vinden oss med full tyngde og det var heftig snøfokk. Det var så hvitt vi kunne se hverandre på 10-15 m hold. Dermed fikk vi trening å få på oss stormbriller og håndtere flagrende feller. Over tregrensa gikk det fint nedover terrenget, men inne i skogen havnet vi i tette bjørkekjærr. Lunsjen fant vi det best å innta i peisestua på turisthytta. Etter rasten ble det omtrent reprise, ved at vi labbet opp Sotalia igjen og måtte snu omtrent på samme høyde. Heldigvis fant vi en litt bedre nedkjøring denne gangen. * Langfredag 06.04 Fortsatt blåste det fra nordvest, men ikke så kraftig som gårsdagen. Det var også ett værøye over Sota Seter, noe som ga mye sol nede i dalen. Også i dag ville vi prøve randoskiene og siktet oss inn mot Tverrådalen. Det ble mer og mer nysnø etter hvert som vi kom høyere og høyere. Vi så skyene stadig hektet seg fast i Tverrådalskyrkja. I Steindalen fant vi litt ly bak en diger stein og kunne innta litt lunsj. Etter hvilen trasket videre oppover Fortundalsbreen og siktet på skaret mellom Søre Tverrådalskyrkja og Steinkollen. Høyere opp på breen snødde det heftig. Nysnøen rakk etter hvert godt oppover leggene. Det var omtrent vindstille når vi sto oppe i skaret. Etter noen titalls meter mot Steinkollen fikk vinden tak igjen. Oppe på toppen kastet en skydott seg over oss og vi fikk tatt noen hustrige bilder. Solbrillene rimet igjen, så da ble det på med stormbriller denne dagen også. Vel nede i skaret var det omtrent vindstille fortsatt! Denne gangen satte vi igjen ski og sekker før vi ga oss i kast med Søre Tverrådalskyrkja. Utsikten var heller dårlig så vi gikk raskt ned fra toppen. På med skia og så kom den største oppturen: Sporene våre hadde snødd helt igjen og det var mer enn 30 cm pudder på øvre del av breen. Tungt, men herlig – snakk om gevinst. Steindalen er flat og kjip, men henget ned i Tverrådalen hadde også mye pudder om enn ikke fullt så urørt. Ned Sotalia fant vi en bedre vei gjennom skogen og unnslapp bjørkekratt. Litt glissen skog er også artig å renne gjennom. * Påskeaften 07.04 Været var det mest lovende vi hadde hatt hittil i Påsken, men det blåste fortsatt en del fra nordvest. Dette ble dagen for langtur og vi tok fjellski. Vi la optimistiske i vei opp Sotalia med Holåtindane i tankene. Ved Sottjørnin fikk vinden godt tak, men vi fant en lun krok bak en stor stein øverst i Tundradalen. Det var flott usikt mot Vestre Holåtinden fra rasteplassen. Vi så været tetnet til mens vi spiste lunsj og fant etter hvert det var best for oss å snu. Vi gikk på nordsiden av Tundradalskyrkja og ned i Tverrådalen via Steindalen. Det gikk greit gjennom skogen ned til Sota Seter. På kvelden dukket Christin og Bjørn opp. De hadde fått nok av Hellstugubreen og Spiterstulen. * 1. Påskedag 08.04 Med forsterkninger og fornyet optimisme var vi klare for en ny dag. Nå hadde vinden snudd og kom fra sør. Noe vi hadde forhåpninger til at skulle være bra for oss selv om sola skinte gjennom slørskyer. Derfor føk vi alle fire opp Sotalia og over Sottjørnin. Vi hadde Vestre Holåtinden godt i syne. Da vi tippet ned øverst i Tundradalen kom nedbøren i form av snø akkurat som slørskyene bar varsel om. Utsikten mot Vestre Holåtinden forvandt. Vi måtte snu – igjen. Klarte å finne oss en brukbar lunsjplass, men det var ikke spesielt koselig i snø og blåst. Vi tok retretten omtrent samme vei som vi kom opp. Det snødde tettere og tettere utover kvelden. Mange forlot fjellet og sklei heller rundt i ”overraskende” snøvær på Østlandet. April lurer mange. * 2. Påskedag 09.04 Det hadde kommet 10 cm nysnø i løpet av natten og hadde blitt oppholdsvær og vindstille. Skydekket hang fortsatt langt nede. Christin og Bjørn forlot oss, mens vi ville prøve en siste randotur. Nok en gang labbet vi opp Sotalia. Ved ca 1100 moh gikk vi inn i skydekket, men til vår store glede kunne vi skimte sola. Iveren tok over og etter å ha passert 1200 moh kom vi over skydekket. Det var vindstille og skyfri himmel – snakk om bonustur. Vi hadde fjellet helt for oss selv og gikk opp på Veslefjellhaugan for å nyte utsikten. Nedkjøringen ble også herlig i urørt nysnøpudder.

Vi var to på rando og to på fjellski. Meningen var å teste skiene i litt flatere terreng og det gikk greit. Jeg har ikke noe problem å holde bra tempo, selv om det er endel tyngre å gå på flatmark. I bratte motbakker synes jeg det er vel så lett å gå med randoski pga helløfterene som med fjellski. Det er flere fine nedkjøringer også i dette området. Ned fra Rasletind er det ett bra heng der mange kjører på rando og telemark. Nedkjøringene blir mye, mye artigere med kraftigere utstyr enn fjellski.

Skru av kompasset på GPS'en når du går. På Garmin Vista Cx er det bare å holde øverste høyre knapp inne i 5 s. Gjør det samme en gang til for å skru det på igjen.

Randi Skaug http://no.wikipedia.org/wiki/Randi_Skaug http://www.randiskaug.no/referanser

Her finner du en kommentar til kortfeller: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=7839 Min erfraring er at de er greie til hyttetilhyttetur og pulktrekking. De er veldig enkle å få av å på. Du får bedre gli enn med langfeller, men det går litt på bekosting av feste. Til tøffere bakker på topptur anbefaler jeg langfeller. Jeg har nå både lang- og kortfeller klar i sekken.

Jeg har anvendt speilrefleks før, men har funnet ut at lommekamera funker mye bedre for mitt bruk. Lettere å dra på, lettere å ta bilder. Har det alltid i brystlomma klar til bruk. Mange sitasjonsbilder i litt dårligere vær man går glipp av med speilrefleks. Kvaliteten på bildene er mer enn bra nok med > 5 Mpixel kamera og > 3x optisk zoom. Har for tiden Casio Exilim EX-Z750 som jeg er svært godt fornøyd med. Det har laang batterilevetid, noe som gjør at 3-400 bilder på en ukestur(+) ikke er noe problem, selv i kaldt vær. Nærmer meg totalt 10000 bilder med dette kameraet.

Når jeg ser slikt begynner jeg å tenke på "stakkars Ole-Jonny-Jonny"-vitsene... Andre topper som ikke gir kred lenger (?): Kilmanjaro, Elbrus, Mont Blanc, Galdhøpiggen Er det fler kanidater?

Høyfjellene i Sør-Norge har ofte brukbar snø godt ut i juni, men du må normalt over 1000-1200 moh. Jotunheimen og Hurrungane er flotte steder for toppturer med randoneè eller telemark i mai. Det er mange fine turbesrivelser her på forumet hvis du søker litt. Her er ett par eksempler: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5494 https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5334 Tenker du på slalombakker er ikke jeg den rette å spørre, men det finnes sommerskisentre ved Juvasshytta og ett på Strynefjellet.