Langbein Rise

Og vi bør rapportere inn flyene. Det bør være geit å få tak i nummeret på flyet når de er så lavt.

Flotte bilder. Jeg blir såååå missunnelig. Har vært på elgjakt de siste ukene og hatt bra vær, så jeg kan egentlig ikke klage. Synes bare det blir mye stillesitting selv om det er deilig å være ute i skogen.

Det er bare å tenke på hva en selv vil synes neste gang man kommer til samme sted, så gir svaret seg selv om hvor/hva man skal gjøre. Er man på populære steder er det tydligvis mange som prioriterer å stå i ly, akkurat samme kriterie man bruker for å raste...

Alle "diller" blir patetiske og uforståelige for utenforstående, det være seg jakt, 2000 m topper, frimerker, såpeopra, sex, religion, politikk, foto, vin, mat, bøker, ringenes herre, data, sjopping etc, etc. Hva som gir mening med livet må man prøve å finne ut av selv - det må være kjekt å ha en dille eller fler som gjør at en holder seg frisk, sprek og klar til sins.

Har hørt om bjørnehiet, men ikke sett det selv. På Steinlandsfjellet er det ett flott bjørnehi som jeg har sett på.

Skal du gå fra hytte til hytte er turplanleggeren til Turistforeningen ganske grei: http://www.turistforeningen.no/turplanlegger/

Nesoddtangen bør være blandt vinnerene av "synonymnavnene". For oss fjellvandrere finnes ett fjell i Drangedal som heter Fjellmannfjellet.

Her må det en grenseoppgang til: Dette er typisk terreng i sørvestre deler av Telemark. Gautefallheia er en perle som bør oppleves. Anderledes terreng enn hva toppentusiaster er vandt med. Her en en ny sti: http://www.turistforeningen.no/aot/article.php?ar_id=5091&action=egenskaper

Bilder

Pappa og jeg gikk en tur til den høyeste toppen i Drangedal. Turen starter helt øverst i Tørdal forbi brudesteinen og like ved Passet. Utgangspunktet ligger på ca 380 moh. Stien opp er merket med varder og blå malingflekker. Det er lettgått oppover lange bratte svåer. I finvær er dette en vanvittig flott tur, mens med litt duskregn blir det guffet og glatt. Vi fikk noen små regnskurer, mens det lå tåke på toppene over ca 800 moh rundt oss. Det er fin utsikt til nordenden av Nisservann og Hægefjell hele veien oppover. Etterhvert får man oversikt over Gautefallheia. Toppen er markert med en stor varde. Hele turen og varden er i Kvitseid kommune. Høyeste punktet i Drangedal ligger under 100 m fra fra varden og er omtrent like høyt. På toppen fikk vi trollstemning og sola skinte såvidt gjennom tåka. Det gikk greit ned igjen og regnet hadde stoppet helt opp, men tåka hadde trukket enda litt lavere.

Jeg var i Drangedal i helgen og fikk lagt inn en liten topptur. Rønnomnibben er en flott og spektakulær topp like ved Bø i Tørdal. Parkerte ved Spangkjerra, 65 moh. Turen herfra starter forsiktig nede i skogen stien er bra og lett å følge. Det er varder (eller ”prestær” som de også blir kalt i Drangedal) hele veien. Etterhvert som man kommer opp i høyden blir skogen tynnere og blir furuheier med mye svåer, noe er typisk for områdene rundt her. Når det blir færre trær er utsikten desto bedre og det er deilig å gå å drømme seg bort i solskinnet. Toppen er tredelt og stupet på over 200 høydemeter stien går opp kan man beskue lenge. Det er ett par svært luftige partier, men de er egentlig ikke vanskelige å passere. Stien går i en temmelig bratt renne i stupet. Det vokser barlind på 480 moh oppe i siden her. Oppe på toppen er det flott utsikt og på klare dager ser man langt ut i Kragerøskjærgården. Nesten rett nedunder ligger Bjårvann som ett sølvblankt glitrende bånd omgitt av gårder på vestsiden og skogkledde ”køllær” på østsiden. I nordenden ligger Bø som har gitt navnet på vannet. På vestsiden av toppen stuper det 400 m rett ned i Rønnomdalen. For de som ikke liker å gå så luftig er det fullt mulig å komme opp på toppen sørfra, men det er noe lengre turer fra Vrålstad eller Åse. Siden jeg hadde litt tid til overs etter å ha spist lunsj på toppen tenkte jeg å utforske nordeggen litt. Her er det masse småstup på 10-20 m. Det var skikkelig artig å klyve rundt på disse. Jeg kom nesten ned på de flate ”svåane” igjen, men gkk meg fast på toppen av ett ca 15 m høyt stup. Dermed var det bare å snu og gå tilbake til stien. Siden det var lettere å fire seg ned enn å finne tak for å klyve opp, sleit jeg med en passasje. Her måtte jeg finne en lang og tynn stein som jeg kilte ned i sprekk slik at jeg fikk ett ekstra tak. Tilbake på stien gikk det greit ned igjen. En spennende, lett tilgjengelig og artig tur.

Du må se på fartsretningen personen har. Det er naturlig at ett flagg på høyre arm peker bakover og ikke forover.

Det beste er sannsynligvis blondetruser, men jeg har litt problemer med størrelsene de kommer i...

At læret blir litt slitt under bruk er helt normalt. Jeg har gått ut mange par fjellsko (hovedsaklig Alfa) og problemet er normalt ikke at læret går først, men sømmer, såle, vanntette membran og lissehempene. Har slik gummikant på jaktstøvlene mine, men de blir ikke så mye brukt. Kan ikke se at det har stor praktisk betydning.

Jeg liker at langbuksene ligger godt nedpå skoa så ikke alt mulig bøss og dritt havner nedi skoa. Det virker som du er heldig å kan bruke standardlengder. Det er alltids lettere å legge opp buksene i etterkant (værre for slike som meg som helst skulle hatt ekstra lange bukser). Buksebeina bør ikke være så lange at du tråkker på dem.

Jeg er godt fornøyd med min Tyin Arctic (http://www.mammut.ch/ajungilak/katalog.asp?view=detail&did=31&dart=3&tid=4051&sid=3). Blir for varm for meg når temperaturen er over -5°C. Kjekt å ha ett yttertrekk som Anjungilak Grevling eller lignende (pass på at det ikke er goretex eller annen membran - de puster ikke bra nok og dermed blir soveposen våt) som gir noen grader ekstra hvis du er frøsen eller vil ligge under åpen himmel. Ett liggeunderlag som Anjunkgilak Bamse Expedition (<http://www.mammut.ch/ajungilak/katalog.asp?view=detail&did=35&dart=3&tid=4095&sid=3) eller lignende er greit. Å ha en god dunjakke på vintertur gir veldig god komfort også om natten, da den kan stappes ned i soveposen og tulles rundt føttene og/eller hoftene).

Begynn å se på værmeldingene og kom deg ut på tur istedet for å sitte å surne i byen.

Om du trenger tau spørs vel hvor høydesterk du er. Jeg ville definitivt tatt med tau. Du kan jo sjekke ut det her: http://www.etojm.com/Norsk/Topper/Toppbeskrivelser/Topperover2200/Leirungstindan.htm#Turartikkel http://www.etojm.com/Norsk/Topper/Toppbeskrivelser/Topperover2200/Knutsholstind.htm http://www.bergtatt.net/turer/2000m/020814_knutsholstindtraversen/knutsholstindtraversen2.htm

KNT har som prisipp at alle hyttene skal være ulåste, mens Reinheim som drives av DNT OA er låst med DNT's nøkkel.

Mer bilder!

Her kommer bilder!

Forholdene har endret seg i forhold til en uke siden når jeg var på Austabotntind (jeg har litt identitensproblemer og het Vestmar forrige helg). Vi måtte snu på Memurutindane denne helga pga snø, is og rim selv om det var mye mindre enn på Store Austabotntind. Tydelig at fottursesongen går mot slutten i høyfjellet.

For Rødtopp og meg begynte helgen allerede tidlig fredag morgen. Vi dro fra Oslo 05:30 for å rekke båten 09:45 over Gjende. Det vi ikke visste var at det hadde vært storm i Jotunheimen og det sørget for at Gjendebåtene var ca 1 t forsinket. Det var plagsomt lite informasjon å få mens vi ventet. I hvert fall kom vi oss til Memurubu, fikk tak i sekkene og la oppover Memurudalen på østsiden av Muru. Vinden løyet mer og mer jo høyere opp i dalen vi kom. Det danset tåkeskyer mellom toppene, men Vestre Memurutindane som var vårt mål holdt seg klar. Vi hadde tenkt å overnatte på Memurutindeggen under åpen himmel. Av og til kom noen snøfnugg seilene. Når stien forlot Surtingsubekken tok vi å fylte vannflaskene og siktet mot vann 1686. Her ble det mye morene, men den var overaskende lettgått. Det vanskeligste var å krysse 3 elver hvor det var isete på steinene, men ved hjelp av isøksene gikk det greit. Vi passerte vannet og tok opp langs Østre Memurubre og dro opp mot Memurutind V6 / 2049. Opp lia var det endel løs ur. Inne i kvelven mellom V6, V5 og V5-N ligger det en fonn som ikke er merket av på kartet. Fulgte kanten av denne nesten til topps. Oppe på V6 fulgte vi eggen videre mot V5. Målte primærfaktoren på V6 til 33 m. Oppe på eggen kom noen hammere hvor det begynte å bli vanskelig. Her var det også litt snø, rim og is på steinene. Dette ble for utfordrende for oss, så vi bestemte oss for å snu og gikk ned igjen til vann 1686. Her fant vi en flat tørr sandbanke som var ett perfekt sted å overnatte. Natten var stjerneklar og vindstille med nordlys. Lørdagen kom med like fint vær som det var spådd. Vi spiste frokost mens solen fikk Memurutindane og Gjendealpene til å rødme. Planla dagens tur mens vi satt i soveposene. Kom frem til at vi ville gå mot Sørvestre Styggehøbreatind og traversere Blåbreahøene til Surtingsue. Vi visste at Fjellsportgruppa i Storebrand var ute på tur med Surtingsue som mål. Tenkte vi kunne treffe dem på toppen. Som tenkt så gjort. Vi lurte oss over breen innunder Styggehøbreaskardet og opp på dagens første topp. Sørvestre Styggehøbreatind var noe luftig de siste 5 metrene, men siden vi var vandt til Store Austabotntind fra forrige helg gikk det lett. Traversering sørover av Blåbreahøene var enkelt i lettgått terreng. Vi var ikke de første på Surtingsue denne dagen, men ingen Storebrand'ere var å se enda. Etter en halv time kom de første. Totalt ble vi 20 personer på toppen inkludert oss, deriblandt Bamse Brakar som med dette fikk sin 2000 m topp nummer 150. Gratulerer! Utsikten var utrolig flott i det fine været. Store Austabotntind ser dødsrå ut fra denne siden. Noen gikk turen om Sørtoppen på Surtingsue. “Indianeren” på sørtoppen sees nede i skaret mellom toppene. Nysnøen hadde allerede begynt å legge seg inne i steinbua på 2229. Vi gikk Memurudalen ned til Memurubu. Nålene på Knutsholsryggen er flotte å se fra dalen. Etter dusj og øl på Memurubu fikk Rødtopp og jeg ligge i lavvoen sammen med de mest hardbarka fra Fjellsportgruppa. Søndag morgen hadde det begynt å blåse opp, men været ellers var ok. Dermed ble det Besseggen som ble veien til bilen. Det er en fin tur med mye fjellglade, men kanskje ikke så fjellvante folk. Den siste kilometeren studerte vi steinsettingsprosjektet. Mesteparten av steinene lå fortsatt i hvite presenninger. Eneste stedet hvor alt så klart ut var rundt steinen til meitemarkminister Hareid. Mottoet for helgen må være: Turen blir til på veien.

Nei, men det ikke lov å flytte stein og lage murer. Sitat fra Naturvernloven: "I nasjonalparker skal naturmiljøet vernes. Landskapet med planter, dyreliv og natur- og kulturminner skal vernes mot utbygging, anlegg, forurensninger og andre inngrep."

På etojm.com og noen andre steder er det oppgitt primærfaktor ca 25 m på denne. I helgen hadde jeg med min GPS med høydemåler og sjekket. Jeg fant 33 m fra toppen og ned til det laveste på eggen over til V5. Hadde også med en klokke som har høydemåler, som viser bare hver 5 m og ga 35 m i høydeforskjell. Kom ikke lenger enn til eggen ca 2060 moh pga snø og rim, så jeg ser gjerne at denne teller med pf>30 m. Noen som har kontrollert mer nøyaktig?