Langbein Rise

Objektivt å vurdere hva som er fineste tur blir helt umulig. Jeg synes områdene rundt Leirungsdalen er de fineste i Jotunheimen. Å legge seg til der med telt er flott uansett sesong. Her er noen tips: Det viktigste er å planelegge bra og ha noen alternativer. Pakke sekken så lett som mulig (alt som er "kjekt å ha" SKAL legges igjen). Følg med værmeldingene og merk hvordan fremherskende vindretning ligger an til å bli. Legg turen til området som er mest skjermet fra den vindretningen.

Flott sted for vårskiturer. Kjenner ikke snøforholdene i år, men jeg ville ventet litt lenger ut i mai til snøen har satt seg og kanskje veien mot Årdal er åpnetb - slik at en ikke trenger å gå helt fra Turtagrø. Har i år har jeg planer om å prøve i himmelsprett-helgen 25-28 mai.

Bilder

Det har etter hvert blitt tradisjon å ta toget opp til en vårskitur i Skarvheimen. Dette er 6 året. Jeg og Rødtopp fikk med oss 4 andre turglade folk. Etter å ha kontaktet Finsehytta skremte de oss bort med at Skarverennet skulle gå samme helg vi skulle dit. Dermed ble det Hallingskeid og Geiterygghytta som fikk besøk i år. Steder vi enda ikke har vært på, men det er også fine og trivelige hytter. Lørdag 22.04 Våknet til stålende vær på Hallingskeid og bra skiføre. Gledet meg til å sette i gang under hele frokosten. Jeg hadde som mål å komme opp på Såta (1558 moh) - en markant topp midt i Såtedalen. Det ble bare meg som kom til topps, det viste seg å være vrient å finne vei opp vinterstid. Østsiden er den slakeste, men den var det mye fokksnø i og dermed vurdert som rasfarlig. Østsiden og nordflanken ble vurdert til å være for bratte. Dermed var det sørflanken toppstøtet måtte gå opp. Det var tynt snødekke og greit å komme til ca 10-15 høydemeter under toppen. Der var det ett usatt punkt som krevde klyving, men jeg klarte å svinge meg rundt. Det var flott utsikt som toppet dagen. På ettermiddagen begynte det å blåse opp og det var ganske frisk vind når vi kom frem til Geiterygghytta. Søndag 23.04 Ble veldig preget av sterk motvind, snødrev, dårlig sikt og ett par varmegrader. Vi valgte å gå Kyrkjedøra alikevel. Det ble stående lunsjbuffé på Kyrkjedørsvannet. Vinden begynte å løye og snøværet roe seg ned når vi nærmet oss Finse, dermed stoppet vi i lia 500 m unna stasjonen, koste oss og drakk kakao.

Diskusjonen har feil utgangspunkt. Stedsnavn blir til ved at mange nok bruker det slik at man kan kommunisere hvor man skal. Etter logikken til noen debatanter her burde vi fjerne stredsnavn som ikke har mening på moderne norsk, dvs vi må stryke stedsnavn som Oslo, Drammen, Alta, Svolvær, Hvaler, Kragerø, Kautokeino, Bærum, Banak, Bryne, Fauske, Skien, Voss, Rauma, etc... Vi har to offisielle språk i Norge: Bokmål og Nynorsk. I tillegg har 6 kommuner samisk som offisielt språk og 1 kommune har finsk.

Alt er relativt, du får lese fler av turrapportene her på forumet, f.eks: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=4946 https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5146

Jeg tror jeg liker dårlig vær bedre enn andre, - det er det dårlige været som gjør det gode helt topp!

Jeg trodde det var Tig(g)er'n som var fattigst.

Ingen bilnøkkel, det var tross alt ett lite snødekke. Det var greit å ha brede feller under skia på Austnubben, ja. Det var lite snø andre steder også, så skia fikk endel nye riper. Det var verre med ripa i bilruta, så den må byttes.

Fler bilder

Her er min påskeopplevelse 2006. Ser at andre har forbannet været, men det kan man jo ikke gjøre noe med alikevel, det er bare å tilpasse seg. Fasiten i år ble 6 2000m topper og en lekker brunfarge i ansiktet. Lørdag 8: Bessheim – Glitterheim Jeg og Rødtopp dro opp fredag kveld til Bessheim. Det var endel kø ut av Oslo, men ikke værre enn forventet og vi koste oss i vår nye bil. Lørdag våknet vi opp til snøvær og vanskelig føre. Det ble mye brøyting selv om flere var på samme løypa, så snødde og fokket den igjen svært raskt. Vi fikk en fin rast ved Russvannet, hvor sola brøt igjennom og ga oss håp. På Glitterheim møtte vi Blondi og Bamse Brakar. Med beltebilen kom også Tom Extremaspirant. Til kvelds var det rømmegrøt, spekemat og Nordlandspils – jumm, jumm. Palmesøndag: Veobreatinden Det samme været som dagen før, men med mer snø på bakken som måtte brøytes. Vi var fem så det gikk relativt greit innover Veodalen. Opp Veobreen fikk vi hjelp av en annen fjellkar som skulle over Veoskardet til å bryte vei. Selve toppstøtet gikk i ufyslig snøføyke. Vi kom opp, men gikk glipp av utsikten. Ned igjen var det hærlig pudderføre om enn noe dyp. Sola gjorde etterhvert iherdige forsøk på å trenge gjennom skydekket og gikk tilslutt seirende ut. Kveldsmaten var ørret med tilbehør – hærlig. Mandag 10: Styggehøbreaskardet Dagen kom med skikkelig toppvær, men mye snø i løpene. Ut fra Glitterheim ble det kamp om å ikke bryte løype. Etter en stor gjeng raskt ble brutt ned, gikk vi og noen andre seriøse fjellfolk først opp mot Styggehøbreen. Det var tungt, men belønningen verd det. Det ble lunsj på toppen av Sør-Austre Stygghøbreatind. Det var vindstille og spektakulær utsikt, bare avbrutt av en hissig snøbyge som passerte raskt. Etter hvilen suste vi ned på breen igjen og gjennom Styggehøbreaskardet. Deretter gikk det raskt opp på Søre Veotinden. Nedturen ble også en flott opptur med nyting av vær, føre og utsikt. Tirsdag 11: Styggehøbreen Tom Extremaspirant måtte forlate oss for å rekke bussen fra Gjendesheim. Været var lovende om morgenen, men var meldt å bli dårligere ut over dagen. Vi andre prøvde oss opp igjen mot Styggehøbreen, mens været tyknet til. Vel oppe på breen ble vi bokstavlig talt blåst ned igjen. De planlagte toppene fikk stå til en senere anledning. Det ble lunsj ved noen store steiner på Styggehø-platået og tross alt en fin tur allikevel. Onsdag 12: Glitterheim – Spiterstulen Endel vind, men mye sol likevel. Lett og avslappende tur med mye fin utsikt. Blondi og Bamse Brakar skulle til andre fjell og kjørte meg og Rødtopp til Bessheim. Til lunsj kjøpte vi oss megaboller i Lom. Bilen vår sto der å ventet på oss, men en knøl hadde lagd riper i frontruta (at noen ikke klarer å la være a skade andres ting når de er nye er meg en gåte – den forrige bilen vi hadde ble ripet opp i hekkspoileren med kniv når den var ny). Skjærtorsdag: Austnubben Dagen så værmessig lovende ut med ett solvindu over Sjodalen. Vi parkerte ved Russtangen og gikk rett opp Russlie mot Austnubben. Avblåst og lite snø. Langdrygt og møysommelig. Været tetnet til etter hvert som vi kom høyere og høyere. Uten GPS hadde vi antaglig snudd ved Steinhøe. Terrenget er avrundet og gjevnt uten overaskende stup, så med kart på GPS’en og ekstra batterier følte jeg meg rimelig trygg. Rett før toppen av Austnubben ble været skikkelig dårlig med kraftig vind og riming på alt mulig. Planen var egentlig å fortsette mot Stornubben og Austre Nautgardstind. Vi fant ut at det var best å snu her. Det ble en lang utforbakke nedover og vi kom etterhvert ut av skyen nede i Sjodalen. Langfredag: Stornubben Dagen kom med det fineste været man kan tenke seg. Ved frokosten planla vi å kjøre opp på Valdresflya og gå til Kalvehøgda, men når vi kom så langt var vegen stengt. Dermed ble det til at vi kjørte ned til Hindvangen og parkerte der. Siktet GPS’en mot Stornubben og labbet opp bakkene igjen. Turen opp ble en nytelse i fint vær og flott utsikt. På toppen ble det en god lunsj inntil plutselig været slo om og vinden økte brått. Vi pakket sammen og hastet over til Austre Nautgardstind. Ned derfra hadde vi medvind og suste raskt ned i dalen igjen. Det var mye mindre vind nede i Sjodalen. Nå hadde vi fått nok fjellpåske for i år og kjørte ned i lavlandet.

Påskeværet var varienrende, men vi klarte å klore oss opp på 6 topper i Jotunheimen allikevel. Vi så ikke noe til skredfaren som tydeligvis har rammet andre deler av landet. Full turrapport kommer snart.

Skal du bruke den på ski eller gå med staver er det greit om sekken er smal og ikke har digre sidelommer.

Blomsten på bildet er snøsøte. Blomstene er en av grunnene til at jeg begynte å gå i fjellet. Startet på Dovrefjell med Kongsvoll/Knutsø-området og Grøvudalen. Siden har det blitt mer motbakker og mindre blomster.

Vi skal holde oss i Glitterheim-området i Påska fra Palmehelga og utover, men kanskje ikke på hytta alle nettene (kommer an på været). Vi er to par i tredveårene - jeg er sammen med Rødtopp - Blondi og Bamse Brakar er også med.

Skal du gå på ski med sekken er det viktig at den er smal nok til at du får brukt armene/stavene skikkelig utten å slå borti den. Selv har jeg flere størrelser av Arc'teryx RT. Disse liker jeg godt og er fine på ski når jeg går dagsturer, toppturer eller fra hytte til hytte. Har også en Norrøna Stetind 90L som er smal og god å bære tunge bører også på ski.

Nå trener jeg ganske mye, men det siste jeg ville spare på er treningsskoa. - Bruk heller litt sjabby klær. Unngå såler med luftputer, de er gode med en gang, men varer ikke så lenge som gel og andre løsninger. Jeg sverger til Asics gelputer de varer mer enn dobbelt så lenge som Nike's luftputer.

Her er noen tips: http://www.wingevapen.no/fjellduken/jerven_info.htm Vask skal foregå i lunkent vann, ca.30ºC. Ikke bruk vaskemaskin og tørketrommel. Impregner etterpå.

Har også inntrykk av at de har mest mot hunder, barn, saktegående personer og andre hindere i løypa.

Skiinfo.no har statistikk. Her er den for Røldal: http://www.skiinfo.no/destinations/snowhistory.jsp?product.skiinfo.DESTID=ENOROLDA&product.skiinfo.CHANGE_USER_TLD=NO&tp=1y&season=2006&report_type=mh

Trollheimen er ett flott område både for lange og korte turer. Det er mangetopper det er verdt å bestige som som Innerdalstårnet, Snota og Trollhetta. Hvis du vil opp på de virkelig store 2000 m toppene så er Snøhetta og Svånåtindande ett flott område.

Cecilie Skog måtte snu på vei til Carstenz Pyramide. http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/02/09/457294.html

Jeg har en Norrøna Stetind 90 med Synkron bæresystem. Jeg synes den er god å ha på ryggen og bærer greit unge bører (20+ kg) med den. Synkron-systemet er svært smidig. Er så smal at det går greit på skiturer og under klyving. Har hatt den med på tøffe turer i 15 år. Modellen har utgått og det nærmeste nå er vel Norrøna Synkron 100. Hvis du ikke skal på telttur er det ikke nødvendig med så stor sekk, da ville jeg heller ha tatt en på 40-50 L. Det er viktig å begrense seg slik at turen blir trivelig.

Hva med en av trekantene i Trollheimen: Gjevilvasshytta-Jøldalshytta-Trollheimshytta-Gjevilvasshytta eller Bårdsgården/Storlidalen-Kårvatn-Renndølsetra/Innerdalen-Bårdsgården/Storlidalen.

Det finnes flere vernetiltak avhengig av hva man ønsker og oppnå. Ikke noe problem å værne kulturlandskap, men det krever oppfølging og fortsatt drift noe som ofte utløser behov for pengestøtte. Når det gjelder Jotunheimen Nasjonalpark synes de mennesklige inngrepene går svært langt inn i det som burde være nasjonalpark. Å sitte på en topp å plukke ut dalene hvor kraftværkene har fått lov til å sette sine tydelige spor gjør meg trist. Det er tydelig at mange lokalpolitikere ikke klarer å båndlegge seg når det er snakk om store økonomiske gevinster ved å ofre flott natur. Kap. II. Vern av spesielle naturområder og naturforekomster. Nasjonalparker. § 3. For å bevare større urørte eller i det vesentlige urørte eller egenartede eller vakre naturområder kan arealer av statens grunn legges ut som nasjonalpark. Grunn av samme art som ikke er i statens eie, og som ligger i eller grenser inntil arealer som nevnt i første punktum, kan legges ut som nasjonalpark sammen med statens grunn. I nasjonalparker skal naturmiljøet vernes. Landskapet med planter, dyreliv og natur- og kulturminner skal vernes mot utbygging, anlegg, forurensninger og andre inngrep. § 4. Vedtak om å legge ut et område til nasjonalpark treffes av Kongen som gir nærmere bestemmelser om området og dets skjøtsel, herunder om fredning av plante- og dyrelivet. Landskapsvernområder. § 5. For å bevare egenartet eller vakkert natur- eller kulturlandskap kan arealer legges ut som landskapsvernområde. I landskapsvernområde må det ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfelle om et tiltak må anses å ville endre landskapets art eller karakter vesentlig. § 6. Vedtak om å legge ut et areal som landskapsvernområde treffes av Kongen, som kan fastsette nærmere bestemmelser om området, dets skjøtsel og bruken av det. § 7. Bestemmelsene i §§ 5 og 6 gjelder ikke områder som omfattes av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Naturreservater. § 8. Område som har urørt, eller tilnærmet urørt natur eller utgjør spesiell naturtype og som har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk betydning eller som skiller seg ut ved sin egenart, kan fredes som naturreservat. Et område kan totalfredes eller fredes for bestemte formål som skogreservat, myrreservat, fuglereservat eller liknende. § 9. I område som har vesentlig betydning for planter eller dyr som blir fredet i medhold av § 13 eller § 14, kan utbygging, anlegg, forurensninger og andre inngrep forbys for å bevare deres livsmiljø. Det samme gjelder område for planter eller dyr som er eller blir fredet i eller i medhold av annen lovgivning. § 10. Vedtak i medhold av §§ 8, og 9 treffes av Kongen som kan fastsette nærmere bestemmelser om områdene og deres skjøtsel. Naturminne. § 11. Geologiske, botaniske og zoologiske forekomster som har vitenskapelig eller historisk interesse eller som er særpregede, kan fredes som naturminne. Arealer omkring forekomsten kan fredes sammen med den som naturminne når det anses nødvendig for å verne den. Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende for fosser og andre deler av vassdrag. § 11a. Kongen kan treffe vedtak om vern etter loven her av et vassdrag som er vernet mot kraftutbygging, jf vannressursloven § 32, eller del av det med den nærmeste strandsonen. I vedtaket fastsettes nærmere bestemmelser om vernet og om skjøtsel av vassdraget. § 12. Vedtak i medhold av § 11 treffes av Kongen som fastsetter nærmere bestemmelser om gjennomføring av fredningen og naturminnets skjøtsel.